I dag vil jeg gjerne få gi en liten blomst til deg som på ett eller annet vis har kommentert innlegget mitt fra i går: Hos psykologen. Både kommentarer på fb., telefoner og små samtaler på butikken. De både gleder og varmer. Jeg føler meg rik som får ha dere i livet mitt, enten det er nær familie, venner, kollegaer, eller mine trofaste bloggfølgere. Takk for alle oppmuntringer og gode ord dere har gitt meg. Dere er alle viktige snøristere i livet mitt.
Om du ikke forstår hva jeg mener med snørister, kan du lese innlegget mitt her:
En ekstra takk til alle dere som i løpet av den siste tiden også har fortalt meg om egne erfaringer i forhold til det å ha en utbrent kropp. Selv om jeg ikke ønsker at andre skal være så nedkjørt som jeg er nå, så gjør det likevel godt å få vite at jeg ikke er alene.
Det er naturlig at jeg får spørsmålet "Hvordan går det?" K.R.Oppen og jeg er ikke bestevenner for tiden. Jeg skal sette meg ned og fortelle mer om dette litt senere. Å få skrive er mitt livs friminuttsaktivitet. Jeg skriver aldri fordi jeg må, men fordi det gir meg selv glede. Jeg blir også inspirerer til å dele ved at jeg får vite at andre setter pris på det jeg skriver. Så igjen: Tusen takk alle sammen!