Det er utrolig kjekt å stelle i stand til fest - til andre, - vel å merke. Da storkoser jeg meg med all tillaging og planlegging, og selvsagt også gjennomføring. Den siste helgen har jeg fått høstet en ny erfaring, - nemlig å feire meg selv. I forkant visste jeg ikke helt om jeg skulle glede eller grue meg. Litt utfordrende og skummelt å være den som skulle være i sentrum, men det har gått bra. Mye bedre enn jeg kunne drømme om. Og det var heller ikke så farlig som jeg hadde fryktet.
Siden jeg har familien min på Jæren, ble det til at feiringen ble lagt dit. Utrolig kjekt å få være sammen med både familie og venner der. Det er noe eget med barne- og ungdomsvenner. En kontakt og tilhørighet som alltid er der når vi møtes igjen, om det går aldri så lang tid mellom hver gang. 
Her er kaka som Ingrid, lillesøster, laget til meg. Fantastisk vakker!! Og like god som den var fin. Jeg stod med kakespaden i hendene i ganske lang tid før jeg fikk meg til å ødelegge dette vakre kunstverket.
I går - på selve dagen - hadde jeg åpent hus hjemme. Folk kom og gikk fra tidlig ettermiddag til sene kvelden. Også en ny erfaring. Og også veldig kjekt.
Noe av det mest overraskende og gøye jeg fikk, var denne soveposen som kan nyttes utendørs i ganske mange minusgrader. Noe av det kjekkeste jeg vet, er å ligge ute under åpen himmel, og med en slik pose i huset, var vegen kort fra tanke til handling. Da de andre var gått til ro, listet jeg meg opp etter den sammenleggbare gjestesengen og installerte meg ute på verandaen. 
Litt kald vind, og etter hvert litt lett nedbør, - men det var så koselig å ligge ute igjen at jeg fikk meg ikke til å gå inn. Heldigvis har jeg hatt en rolig dag i dag, med mulighet for litt ekstra hvile.
Det jeg sitter igjen med etter disse dagene, er først og fremst en umåtelig stor takknemlighet. Jeg føler meg så ufattelig rik. Disse dagene skal huskes, med stor glede og takk; for all god hjelp, for gode ord, for latter og smil, for varme klemmer, til alle som kom og gjorde dagene minnerike og spesielle, til de som har sendt meg varme tanker og for alle gavene jeg har fått.
Å bli 50 er en fin ting. Eller? Det føles i alle fall slik 🙂 Jeg har heldigvis aldri ønsket meg yngre enn det jeg er. Hvert år har sin glede, sin sjarm og sine utfordringer. Jeg tror det kalles : LIVET
Og jeg LEVER. I alle gledene, i alle smilene, i hyggen og solskinnet og i latteren, - men også i uroen, stormen, nedturene og smerten. Og jeg nyter hver dag. Jeg er femti. Midt mellom ung og gammel. I en tid med tilbakeblikk som rører ved hjertet, og en tid med gleder å se frem til.
Og midt i alt dette, kjenner jeg aller mest på at jeg er så umåtelig
TAKKNEMLIG