takknemlig

Det er utrolig kjekt å stelle i stand til fest - til andre, - vel å merke. Da storkoser jeg meg med all tillaging og planlegging, og selvsagt også gjennomføring. Den siste helgen har jeg fått høstet en ny erfaring, - nemlig å feire meg selv. I forkant visste jeg ikke helt om jeg skulle glede eller grue meg. Litt utfordrende og skummelt å være den som skulle være i sentrum, men det har gått bra. Mye bedre enn jeg kunne drømme om. Og det var heller ikke så farlig som jeg hadde fryktet.

Siden jeg har familien min på Jæren, ble det til at feiringen ble lagt dit. Utrolig kjekt å få være sammen med både familie og venner der. Det er noe eget med barne- og ungdomsvenner. En kontakt og tilhørighet som alltid er der når vi møtes igjen, om det går aldri så lang tid mellom hver gang.

Her er kaka som Ingrid, lillesøster, laget til meg. Fantastisk vakker!! Og like god som den var fin. Jeg stod med kakespaden i hendene i ganske lang tid før jeg fikk meg til å ødelegge dette vakre kunstverket.

I går - på selve dagen - hadde jeg åpent hus hjemme. Folk kom og gikk fra tidlig ettermiddag til sene kvelden. Også en ny erfaring. Og også veldig kjekt.

Noe av det mest overraskende og gøye jeg fikk, var denne soveposen som kan nyttes utendørs i ganske mange minusgrader. Noe av det kjekkeste jeg vet, er å ligge ute under åpen himmel, og med en slik pose i huset, var vegen kort fra tanke til handling. Da de andre var gått til ro, listet jeg meg opp etter den sammenleggbare gjestesengen og installerte meg ute på verandaen.

Litt kald vind, og etter hvert litt lett nedbør, - men det var så koselig å ligge ute igjen at jeg fikk meg ikke til å gå inn. Heldigvis har jeg hatt en rolig dag i dag, med mulighet for litt ekstra hvile.

Det jeg sitter igjen med etter disse dagene, er først og fremst en umåtelig stor takknemlighet. Jeg føler meg så ufattelig rik. Disse dagene skal huskes, med stor glede og takk; for all god hjelp, for gode ord, for latter og smil, for varme klemmer, til alle som kom og gjorde dagene minnerike og spesielle, til de som har sendt meg varme tanker og for alle gavene jeg har fått.

Å bli 50 er en fin ting. Eller? Det føles i alle fall slik 🙂 Jeg har heldigvis aldri ønsket meg yngre enn det jeg er. Hvert år har sin glede, sin sjarm og sine utfordringer. Jeg tror det kalles : LIVET

Og jeg LEVER. I alle gledene, i alle smilene, i hyggen og solskinnet og i latteren, - men også i uroen, stormen, nedturene og smerten. Og jeg nyter hver dag. Jeg er femti. Midt mellom ung og gammel. I en tid med tilbakeblikk som rører ved hjertet, og en tid med gleder å se frem til.

Og midt i alt dette, kjenner jeg aller mest på at jeg er så umåtelig

TAKKNEMLIG

FB-gruppen min finner du her 🙂

Vi har to små, men mektige ord, i språket vårt, og det er de tvillingene MÅ og FÅ. Og større forskjell mellom søsken enn det er mellom disse to, tror jeg knapt at det finnes. Hør bare her:

Jeg MÅ forlate den gode varme sengen min om morgenen.
Jeg skal FÅ LOV TIL å gå ut av den gode, varme sengen jeg er så heldig å få sove trygt og godt i hver eneste natt.

Jeg MÅ gå på arbeid for å tjene penger slik at jeg kan betale for det jeg trenger.
Jeg har et arbeid som jeg skal FÅ LOV TIL å gå til, og slik tjene penger til det jeg trenger.

Jeg MÅ lage middag hver eneste dag.
Jeg er så heldig at jeg har all den maten jeg trenger, og dermed kan jeg FÅ LOV TIL å lage middag hver eneste dag.

Et ordtak sier: "Det viktigste er ikke hvordan man HAR DET, men hvordan man TAR DET."

Forsøk, om så bare for èn dag, å bytt ut alle dine tunge MÅ tanker med at det er noe du skal FÅ. Særlig du som er frisk! Du som kan stå opp og stelle deg selv. Du som har føtter som kan føre deg dit du skal. Du som har hender som kan gjøre det du vil. Alt dette er goder som du er så heldig å FÅ LOV TIL å gjøre! Vær takknemlig og gled deg over det - alt sammen!

_____________________________________________

Det er snart lørdagskveld. I dag har jeg vært på tur med Miriam rundt i bygden og solgt godteposer til inntekt for fotballaget hun er med i. Flere timer var vi ute og koste oss sammen, og mange hyggelige mennesker åpnet både dørene og lommebøkene sine for henne. Men så var det alt som skulle vært hjort her hjemme da...

Fordelen med husarbeidet, er at en kan forlate det når en selv ønsker. Ulempen er at rot og skitt ikke forsvinner av seg selv. Nå er det noen ting igjen som MÅ gjøres for at jeg skal komme i rett trivselhumør i hjemmet til helgen:

Brette sammen og legge på plass klær.
Rydde soverommet.
Stelle alle blomstene.
Litt smårydding rundt omkring.
Se over gulvene at de ikke er helt ille.
Lage lørdagspizza

En kollega spurte meg hvor jeg fikk energien min i fra - etter å ha spilt teaterstykket mitt om Ester. Jeg har tenkt en del på det etterpå, og kommet til at jeg tror hemmeligheten ligger i takknemlighetens energigivende kraft. Når jeg nå skal gå i gang med dagens siste arbeidsoppgavene, VELGER jeg å gjøre det i takknemlighet over at jeg har et hus og hjem å stelle med. At jeg har mennesker rundt meg som er glad i meg, og som arbeidet mitt betyr noe for. Da får jeg også energi til å utføre jobben, selv om jeg i utgangspunktet er både litt trett og sliten. Huset vårt er langt fra perfekt. Det ligger som regel alltid noe rot både her og der. Men noen minstemål har jeg for hvordan jeg vil det skal være til helgen.