Det er tid for fiskemiddag, og i dag var det hjertekaker fra kjøledisken på Rema 1000 som fant vegen opp i handlekurven. Poteter, raspet gulrot med litt sitronvann, sukkererter og ruccola fra egen hage, finhakket løk, rørt tyttebær og en klatt rømme, gjorde det hele til en delikat og smakfull opplevelse.
Mens jeg spiste, tenkte jeg på alle som på ulike måter har bidratt til dette måltidet. Jeg startet med hjertekakene. Noen har vært ute med fiskebåt og fisket. Noen har tatt imot fisken. Noen har renset fisken. Noen har tatt seg av avfallet. Noen har dyrket de ulike krydderne som er tilsatt. Noen har produsert melken som også er tilsatt. Noen har stått for emballasje til alle disse ulike ingrediensene. Noen andre igjen har stått for transport. Noen har tatt seg av utstansing av hjertene, og noen har stått for stekingen. Atter noen har tatt seg av innpakkingen, - først i plast, så i kartonger, så på paller. Noen har tatt seg av merking. Noen har ansvar for lagring, noen for å ta imot bestilling, noen for å få varene transportert ut til grossister, noen for å få dem videre til butikkene, noen for å få dem på plass i kjølediskene, og noen til å ta imot betaling i kassen.
I neste omgang kommer alle som ikke har vært i direkte kontakt med produktet; Alle som har deltatt i produksjon av båter, maskiner, kjøretøy, utstyr, klær osv. til de som har jobbet med maten. I tillegg kommer de som sørger for drivstoff, elektrisitet og vedlikehold. Og slik baller det på seg....
Å skulle telle alle som har bidratt til at jeg har en hjertekake på middagstallerken min, er like umulig som å telle stjernene på himmelen. Jeg får et glimt av en fullsatt fotballtribune bare ved den ène vesle fiskekaken. Jeg blir så overveldet av mengden at jeg videre har nok med å la syltetøy, rømme og det andre tilbehøret nå smaksløkene mine, for en videre vandring inn i verdens mest finurlige maskineri, uten flere funderinger om hvem, hva, hvor og hvordan.
Jeg ser på fatet mitt, hvor mønsteret på tallerken kommer mer og mer til syne, og sitter med en underlig fornemmelse av hvordan hele verden kommer meg i møte i dette enkle måltidet, og jeg ønsker å si takk. Men hvem kan jeg takke? Tankene spoler bakover til den som satt i kassen, den som la varen i kjøledisken, den som transporterte den dit, den som pakket den, de som foredlet, alle de andre mellomleddene, og de som fisket...
Da kommer jeg til siste ledd: nemlig selve fisken. Saltet. Melken. Hvor kommer det fra? Øynene mine ser ned på det som ligger foran meg på bordet, men hjertet mitt veder seg opp til ham som også i dag har gitt meg "mitt daglige brød." Men ikke bare gir han det som kroppen trenger, men også den næring som styrker hjertet og sinn, slik som det står i Salme 103. "Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen."
Takk for maten, til alle dere - uendelig mange - som har bidratt til maten på bordet mitt. Og så stemmer jeg i bordverset mitt, med takk og glede til Ham som gir, og gir, og gir....
PS: Ordet "arbeidet gå" kan byttes ut med f.eks: skolen få gå, virke få gå, natten få gå, hvilen få gå....
Først må en spørre seg: Hva er en god dag for meg? For den som er syk, kan det være å ikke ha så mye smerte. For den som er ensom, kan det være å føle seg sett. For den som sliter med angst, kan det være å slippe å kjenne på frykt. Selv om opplevelsen av hva som er "En god dag" kan være ulik fra den ene til den andre, tror jeg likevel vi kan enes i at det lille ordet "fred" er et nøkkelord for oss alle. Å kjenne at vi har fred med oss selv, - fred med menneskene vi møter gjennom dagen, og fred med Gud.
I dag vil jeg gi deg min oppskrift på en vellykket dag. Skulle du tenke at "dette er bare tull," vil jeg be deg om å forsøke før du dømmer. Forsøk i litt mer enn bare èn dag. Gi det èn uke, - og jeg er overbevist om at det vil gi deg noe, - noe godt! Her kommer det:
1. Start hver morgen med navnet Jesus.
Jeg er ingen morgenfugl! Det verste jeg gjør i løpet av en dag - er å stå opp! Men før jeg kommer meg på bena, må jeg alltid ha litt tid sammen med Jesus. Noen ganger er jeg for trett til å gjøre noe annet enn å tenke på navnet hans. Da sier jeg bare "Jesus, Jesus," inni meg. Han som kjenner meg, og vet alt, - vet også hva jeg trenger til uten de mange ord.
Andre ganger ber jeg, eller synger jeg - inni meg vel å merke! Sanger med navnet Jesus i : Jesus det eneste, Helligste reneste, - Jeg kjenner et navn med så deilig en klang, - Navnet Jesus blekner aldri.... Når en ikke klarer å formulere sine egne ord, gjør det godt å låne andres, - enten det er bønner fra Guds ord, eller bønner andre har skrevet.
2. Ta deg tid til Guds ord.
Vi lever i stressalderen sin tid! Dagene er ofte overfylt med aktiviteter og oppgaver. "Jeg har ikke tid," er et omkved vi ofte møter, - men er det egentlig sant? Handler det ikke mer om hva vi velger å bruke tiden vår på? Vel - jeg ønsker ikke å starte en debatt om dette nå, men tid til Guds ord - hver dag - det har vi om vi vil! Så lenge vi har tid til å spise, pusse tenner, lese i avisen.... - har vi også tid til et ord fra Gud!
På siden bibel.no finnder du "Dagens bibelord" i venstremargen. Start gjerne med det. Det tar deg bare noen sekunder å lese. Det viktigste er ikke at en leser så mye, men at en leser! At en gir Gud muligheten til å møte oss gjennom sitt ord. La de ordene du leser få plass i hjertet ditt. Gjem dem, og grunn på dem gjennom dagen.
3. Gjør arbeidsoppgavene dine med glede.
Når vi står ovenfor en oppgave vi må utføre, om det er skolearbeid, husarbeid eller arbeid vi gjør gjennom den jobben vi har, - så har vi alltid dette valget; at vi kan gjøre det med glede! Da jeg som student satt over skolebøkene og strevde med et fag jeg syntes var tungt og vanskelig, - og dermed også kjedelig, - begynte jeg å diskutere høyt med meg selv, omtrent som så:
"Dette arbeidet MÅ gjøres! Jeg har ikke noe valg! Det hører med til utdannelsen jeg har valgt. Hvordan skal disse årene bli dersom dette faget skal fylle meg med så mye irritasjon og kjedsomhet som det gjør nå? Nei, slik vil jeg ikke ha det! Hva kan jeg så gjøre? Kan jeg gjøre faget lettere? Kanskje ikke, - men jeg kan gjøre det kjekkere!! Det er alltid noe som er spennende, noe som kjennes meningsfylt å lære. Dersom jeg fokuserer på det, og leter etter alt jeg kan glede meg over, så gjør jeg studiet lettere for meg selv!
Og det fungerte!! Det er ofte slik i livet, at når en leter etter det som er godt, så finner en det! Jeg begynte å lete etter det som kunne være interessant og spennende i faget, og jeg ble overrasket over hvor mye jeg fant, - og faktisk også overrasket over at jeg ikke hadde sett det før!
Denne teknikken har jeg brukt mange ganger gjennom livet! Og jeg anbefaler den på det varmeste! Det er som å løfte på stener for å se etter skrukketroll og andre insekter. Du finner dem garantert!
4. Ikke irriter deg over ting som ikke angår deg selv!
Jeg hadde en god kollega jeg samarbeidet mye med. Vi hadde et godt og nært arbeidsfellesskap, og vi trivdes godt sammen Men denne kollegaen samarbeidet også med en annen, - en person som ofte irriterte vedkommende. Frustrasjonen ble gjerne luftet for meg, - noe som førte til at også jeg begynte å irritere meg over denne umulige personen.
Revebjelle - til glede eller irritasjon. Er det bare et giftig ugress, eller en vakker blomst en kan glede seg over?
På ny måtte jeg ta en alvorsprat med meg selv: Hadde denne personen gjort noe galt mot meg? Ble mine arbeidsoppgaver påvirket? Svaret var nei til begge deler. Hadde jeg grunn til å være irritert? Overhodet ikke! Hva var så min rolle? Jeg kunne være en lytter, - og kanskje også en hjelper og en demper for min kollega.
5. Søk tilgivelse!
Vi både sier og gjør ting som vi ikke burde. Slik er det med oss alle. Men hva gjør vi når vi har forurettet noen? Feier vi det bare under teppet og går videre? Det virker kanskje som den lette løsningen, men i lengden vinner vi så mye, mye mer på å bruke ordene: "Beklager" og "Unnskyld!"
6. Vær snar med å tilgi andre!
Du verden hvor mye sinne jeg har møtt hos mennesker som har følt seg forurettet! Og oftest er det bagateller det er snakk om. Å, - hvor mye unødvendig sinne vi fyller oss med!! Og hvem andre enn oss selv er det som taper på at vi fyller oss med bitterhet og sinne over hva andre har gjort mot oss?
Å tilgi andre, selv også når det ikke er fortjent, - handler kanskje mest om å gjøre noe godt mot seg selv!
7. Be uavlatelig
I Guds ord lærer vi at vi skal få be uavlatelig - altså alltid, og om alle ting. Det er så mye velsignelse i det å be. Gud gir på så mange måter. Bønn er også med på å flytte fokuset vårt fra en side av saken til en annen. Når jeg skal arbeide med utfordrende elever, ber jeg for både dem og meg selv. Dermed får jeg fokus på hva jeg kan gjøre for at de skal få en god dag, og ikke på hvor vanskelige de er.
8. Avslutt dagen med takk
På samme måte som en finner gleder i alle ting når en leter etter de, så vil en også finne ting å takke for når en leter etter det. Og til mer en leter, til mer finner en! Vi har så lett for å tenke på godene vi omgir oss med som selvfølgeligheter. Det er selvfølgelig at jeg får spise meg mett hver dag. Det er selvfølgelig at jeg er frisk til å gå på arbeid.... Alle disse selvfølgelighetene (som kanskje ikke er det...) blir uendelig mye mer verdifulle for oss når vi starter å takke for dem. Samtidig som det i større grad åpner øynene våre for verden rundt oss, - og kanskje også viser oss hvordan vi kan være til hjelp for dem som ikke er like heldige som oss selv.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.