Ta meg med – Velkommen…

I kveld har hodet mitt vært fylt opp av radioaktiv stråling! BOK-stavelig talt!! Jeg blir så glad når jentene mine kommer og vil ha meg med i lekse, og prøveverden sin. I kveld har vi pugget om protoner, nøytroner, elektroner, ioner, ulike strålinger og doser og alt mulig. Faktisk både interessant og spennende. Jeg pleier å si til dem følgende: "Alt er egentlig kjekt når du får det til. Det er det vi ikke forstår eller ikke får til som er kjedelig. Da gjelder det bare å komme seg over bøygen, så blir også det kjekt!" Og i kveld har vi virkelig drevet med høydehopping!! Sammen 🙂

____________________

Elevene mine syntes det hørtes veldig spennende ut med helikoptersimulatoren. Vi måtte se noen bilder av hvordan den ser ut, - og jeg forklarte så godt jeg kunne hvordan den virker. Dersom du skal forsøke å lette fra en plattform, og ikke får det til, - da går du på hodet ned i sjøen, og slik føles det virkelig også når denne klossen beveger på seg slik som det ville ha gjort i virkeligheten. Nesten da...

Nå har jeg bare to ting igjen å skrive om: Opptreden som de skal ha, - og utflukten. Jeg tar den første i kveld:

_______________________

Gymsalen var full. Foreldre og småsøsken satt på rekke og rad. Spente elever stod ute på gangen eller i garderobene og ventet på tur. De som var ferdige hadde funnet seg plasser inne sammen med resten av publikum. Det hadde vært mange flotte fremføringer; Diktlesing, små skuespill, sang og musikk...

Henriette var redd, men det var en redsel blandet med spenning, forventning og glede. De hadde øvd så mye sammen de siste dagene at hun var trygg på hva hun skulle gjøre, men ville hun klare det med så mange ansikt foran seg? De skulle hatt generalprøve for hverandre tidligere i dag, men så sviktet utstyret i tillegg til at brannalarmen gikk. Dermed ble det ikke noe av den prøven. Ikke en gang Gerd hadde hørt dem, og nå stod hun her sammen med guttene og ventet. Neste gang var det deres tur....

Applausen nådde ut til dem. Døren gikk opp og Frank vinket dem inn. Mens de gikk frem og gjorde seg klar, introduserte Ingrid dem: "Nå skal dere få høre sangen: "Ta meg med." Tekst er skrevet av Henriette, og melodi er laget av Alex. Henriette og Henrik vil synge, Alex spille piano, og Sivert kornett. Gled dere til å høre en helt ny og vakker sang." Ny applaus.

Alex satt seg ved pianoet, Sivert stilte seg opp ved siden av med kornetten, og Henriette og Henrik fikk hver sin mikrofon. Heldigvis lyste lyskasterne mot dem slik at det ble vanskelig å se publikum som annet enn en silhuettmasse nedenfor scenekanten. Alex startet med et lite forspill. Nå var de i gang. Henriette og Henrik sang. De to stemmene blandet seg vakkert sammen, men den ene hadde en varhet og skjønnhet i seg som tok pusten fra forsamlingen.

Etter det første verset, hadde Sivert en kornettsolo, og før han var ferdig hadde Henrik skrudd av sin egen mikrofon. Da de begynte å synge igjen, stod han så nært Henriette som han kunne og sang slik at hun skulle høre ham uten helt å forstå hva han hadde gjort. Det var tid for Henriette å skinne.

Henriette glemte alt annet. Tonene og ordene fylte henne og løftet henne. Hun fløy sammen med fuglen inn i julens mysterium, og den lyse, vakre stemmen hennes nådde inn til hvert hjerte i salen:

De siste tonene dirret i luften og forsvant i et øyeblikks stillhet før en øredøvende applaus brøt løs. Henrik tok tak i Henriettes hånd, og løftet den høyt i været. Alex og Sivet kom bort og tok tak i den andre. De strålte alle fire, og Henriette grep seg selv i å kjenne på lykken. Den boblet i henne, og banet seg veg ut i et strålende smil.

På første rad satt bestemor sammen med resten av familien. Det var umulig å ikke kjenne igjen den vesle hatten som satt litt på snei oppå de viltre krøllene hennes. Hun hadde reist seg opp, og klappet nå så ivrig at en skulle tro det gjaldt liv eller død. Resten av forsamlingen fulgte etter, og de ble stående og klappe helt til kvartetten hadde forlatt rommet.

"Du nailet det," jublet Alex til Henriette da de var kommet ut på gangen. "Du er bare helt rå!" istemte Sivert. Henrik kunne ikke annet enn å se på henne og smile....

______________________

Et enkelt piano-opptak av melodien til "Ta meg med," kommer...