Jeg er så heldig at jeg får jobbe med verdens beste yrke: nemlig å få være lærer! Og da tenker jeg IKKE på de lange feriene vi får, men alt som gir glede og mening i arbeidet. Her er noen av gledene våre:
Sosialt: Å være lærer betyr å omgi seg med mennesker, både i et kollegafellesskap og sammen med elever. Mange yrker kan være veldig ensomme. Det er ikke vi. Som bonde gjør mannen min de fleste oppgavene på garden alene. Selv når vi arbeider sammen, må vi ofte gjøre oppgavene våre alene, - som i slåtten: Olav slår inn gresset og jeg jamner i siloen. Slik er det ikke for læreren. Vi er en del av et fellesskap hele tiden, og har mulighet til å diskutere, samarbeide, utvikle oss sammen, legge planer, hjelpe hverandre, gi tips, råd og støtte... Det er godt å få være en del av en helhet, og ikke måtte være en helhet helt alene.
Utviklende: En lærer kan aldri slå seg til ro med frasen: "Dette kan jeg!" Jo mer en lærer, jo mer ser en at en ikke vet. Vi lærer ikke bare elevene noe, vi lærer også MED dem og AV dem. Vi er i bevegelse: stadig fremover - både når det gjelder innhold og metoder.
Varierende: Det er mye forskjellig som skjer i løpet av et skoleår. Selv om mye er preget av hverdagslige, grå rutiner, er det også stadig noe som bryter inn og gjør dagen fargerik og lys: Myk skolestart i begynnelsen av året, med ulike aktiviteter for å skape nye bånd mellom elevene og mellom elever og lærere, turer, ekskursjoner, fellessamlinger, adventstiden med sine mange aktiviteter og samlinger, skiturer, aketurer, matematikkens dag, dansens dager, bibliotekbesøk, forfatterbesøk, Den kulturelle skolesekken, fotballcup, foreldremøter, avslutningsfester... Og dette er heller ikke alt! Jo, - det skjer stadig noe spennende på en skole.
Skapende: Noe av det jeg liker best med læreryrket, er når jeg får bruke kreativiteten min på å finne gode løsninger på hvordan jeg skal lære elevene noe. Både i form av at jeg selv lager et undervisningsopplegg, og når jeg gjør noe som engasjerer elevene til selv å være med på å skape. Lærebøkene er et hjelpemiddel og ikke et mål i seg selv. Det å få gjøre noe på en litt annerledes måte innimellom, gjør godt for de fleste.
Løsningsorientert: Som lærer møter en stadig på utfordringer (og veldig, veldig sjelden på PROBLEM). Det gjelder både hvordan en skal takle ulike læringssituasjoner, ulike elever og ulike konflikter. Dette hører alltid med når en er i et samspill med andre mennesker. Mitt utgangspunkt er at alle utfordringer har en løsning. På samme måte som alle matteoppgaver kan settes inn i et system, så kan også alle utfordringer det. Det gjelder bare å finne den rette formelen. Å være en oppdagelsesreisende på let etter det beste og retteste svaret, kan nok være både frustrerende og slitsomt, men også veldig givende.
Samfunnsbyggende: Som lærer er jeg med på å forme samfunnet vi lever i. Det er både en stor oppgave og et stort ansvar. Vi skal ikke bare formidle kunnskap, men også holdninger, forståelse og ansvar for verden vi lever i - både lokalt, nasjonalt og globalt. Det er de som er små i dag som skal føre verdiene våre videre i morgen. Da må de være rustet til oppgavene som venter på dem.
For noen dager siden hadde jeg med meg en elevgruppe på en liten tur rundt Andedammen. Å få være ute og oppleve noe sammen, kan være et mål i seg selv.
Skjønnheten i naturen, luktene, lydene, farvespillet i fjærdrakten til endene, finne forskjellen på hannen og hunnen...
Vi stod fascinert og så på en andemor sammen med andungene sine. Ungene holdt seg hele tiden i skjul mellom vannliljer og strå mens moren passet på. Det er nok mange som har blitt middagsmat for måkene, så det var best å passe seg. Her var en annen som holdt vakt... Broen var på plass. Vi tok oss en rask tur over for å se om vi fant egg - og joda! De lå strødd rundt omkring på bakken. Noen flinke reirbyggere er ikke måkene. De hadde bare lagt eggene under en liten gren, eller i noe høyt gress. Vi gikk ikke så langt. Tenkte det var best å gi dem fred, så vi gikk raskt tilbake over broen igjen. "Gullfisker" så vi mye av. De var blitt satt ut for et par år siden, og nå var de blitt riktig så store. Det var spennende bare å stå og se på hvor elegant de svømte i vannet. Vakkert!Jeg føler meg priviligert som får være lærer - verdens beste yrke!
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.