Endelig har julen begynt sin innmarsj i hjemmet vårt også. Adventsstaken har kommet frem, julestjernen henger i vinduet, og den første julebaksten står i ovnen. En stemning av glede fyller huset. Men hva med hjertet? Alt dette er "utenpå-ting." Alle kan henge opp en stjerne i vinduet. Alle kan tenne et adventslys. Alle kan få frem den gode lukten i huset med et brett pepperkaker i stekeovnen. Og vi liker å omgi oss med deilige dufter, skinnende lys og vakre ting. Men er ikke julen mer enn det?

For meg er julen to ting: Frelse og Fred. To ord som for meg både ER liv, og som GIR liv. "Er du sånn skikkelig kristen du?" er et underlig spørsmål jeg har fått ganske mange ganger. Eller om jeg er "gammeldags kristen, konservativ kristen, kjedelig kristen..." For meg er slike spørsmål like dumme som om de spurte meg om jeg var en skikkelig dame, en gammeldags dame, en konservativ eller kjedelig dame. Er du født som kvinne, så er det det du er. Ikke mer å diskutere. Er du kristen, så er du kristen. Heller ikke mer å diskutere.

Men at det er mye forvirring ute og går, det kan jeg også forstå, - for det er så mye rart som går under kristennavnet. Hitler påberopet seg at han ryddet ut Jødene i Jesus navn. Korstogene ble gjort i Jesu navn. Olav den hellige slaktet ned for fote de som ikke ville la seg døpe, - i Jesu navn. På samme måte ser vi nå noen muslimer misbruker koranen for å utføre de grusomste handlinger -  i Allahs navn. Den ene er ikke bedre enn den andre. Også i dag er det mye underlig og galt som blir gjort i alle religioner.

Likevel er jeg en kristen, - uten noe adjektiiv foran.

• Jeg tror på Gud Fader, den allmetige...
• Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn...
• Jeg tror på Den Hellige Ånd...

Å si at en er kristen går stort sett greit. Det blir akseptert. Men å si at en tror på Jesus er mye vanskeligere. Å være kristen i den forstand at en tror på noe godt i livet, at vi har engler som passer på oss, og at Gud bare vil oss godt - (om han skulle finnes) det er helt i orden. At en synger vakre, stemningsfulle sanger om barnet som ble født i stallen ved Betlehem, - det er jo også bare koselig, - men det går likevel en sylskarp grense der.

Vi går alle rundt juletreet og synger av hjertets lyst: "Et barn er født i Betlehem..." Men si bare ikke at du tror på det! Annet enn som en legende, - et koselig eventyr, - eller en fortelling om at det er noen gode makter som vil oss mennesker vel!

Men jeg tror på dette vesle barnet som kom naken til verden i stallen ved Betlehem. Jeg tror at han, før verden ble skapt, sa seg villig til å bli en av oss, leve, lide og dø - for å kunne gi meg, - vesle meg - det julen ønske å bringe til et hvert menneske: nemlig FRELSE og FRED!

Jeg har hatt mange samtaler med både ukjente, bekjente og venner, der jeg har følt meg både verdsatt og respektert, og endatil sett opp til, - inntil jeg har tilkjennegitt min tro. Jeg opplever stadig at det i vårt inkluderende, tolerante og åpne samfunn ikke er plass for meg som en kristen.

Hva med deg? Er det rom for meg i livet ditt? For meg som kristen? Jeg har plass for deg. I min tro er vi alle like høyt elsket av Gud. Og når han elsker deg, skulle ikke da jeg også gjøre det?

Jeg respekterer deg, din tro og din religion, eller også din manglende tro på at det finnes en Gud. Da jeg i går oppdaget priskrigen mellom Rema 1000 og Kiwi, ringte jeg til en venninne som jeg tenkte ville ha godt av å få kjøpe litt på tilbud. Hvorfor? Fordi jeg ville at også hun skulle få del i de godene jeg selv hadde fått del i. På samme måte ønsker jeg at du også skal finne det jeg har funnet ved krybben i Betlehem: Frelse og Fred! En større julegave enn dette kan du ikke få.

Er du fremdeles min venn??

Følg meg gjerne på facebookgruppen min her 🙂