Da jeg fikk besøk av Anne-Lise Nordpoll fra Strilen, var jeg absolutt ikke forberedt på at det skulle bli fremsidestoff. Jeg ble intervjuet i forbindelse med at jeg har vært åpen på bloggen om at jeg har vært sykemeldt, både helt og delvis, en stund nå, - og hvorfor. Litt før høyt tempo i hverdagen. Litt for mange mangler i kroppen, og alt for lite søvn. Innlegget i Strilen finner du her...

De to første punktene har jeg fått gjort mye med. Nå er jeg i gang med det siste. Som jeg fortalte i intervjuet, har jeg nå vært i kontakt med Bergen Søvnsenter. Siden jeg hadde lest litt på nettet først, var det ikke særlig overraskende verken hvilken diagnose jeg fikk - og hvilken behandling de ville anbefale.

Insomni er visstnok svært vanlig. Så mye som en tredel opplever problem med søvn i større eller mindre grad. Jeg er med andre ord ikke alene. For meg er det heldigvis bare innsovningen som er problemet. Når jeg først har sovnet, så sover jeg. Den ikke-medikamentelle behandlingen går ut på å endre både tanke-mønster og adferd. Dersom jeg legger meg klokken ti om kvelden, gjør jeg det med den (ubevisste) tanken at jeg skal legge meg for å hvile, ikke for å sove. Dermed blir jeg også liggende ganske lenge i hvilemodus før søvnen får overtaket.

Hvordan skal så dette endres? Mine regler er som følgende:

• Ikke legg deg før du er klart for å sove.
• Ikke ligg lenger enn ca 15 minutt i sengen uten å sove.

Men hva i all verden skal jeg holde på med utover i de små nattetimer da? Jo, det må være noe som ikke er så kjedelig at jeg sovner (noe jeg ikke gjør uansett...), og heller ikke noe som er så kjekt at jeg har lyst til å sitte oppe. Lese, strikke, SUDOKU...

I går var jeg på butikken og fant meg et nytt puslespill. DET er noe for meg! Hver gang jentene har fått et puslespill i gave, er det jeg som har endt opp med å pusle dem. Og dette er helt topp! Her er det mulig å finne ut hvor hver enkelt brikke skal ligge, så jeg kan legge dem ut som punkter i et koordinatsystem. Dette er en fin kveldsaktivitet å roe ned med: kroppen får være i ro, og tankevirksomheten blir skrudd av. Etter en uke med leggetid langt uti nattens mulm og mørke, merker jeg godt at når hodet endelig treffer hodeputen, da er det KUN ønsket om å få sove som er igjen mellom ørene. Det er ikke plass til noe som helst annet, og da sovner jeg faktisk også. Den kommende uken har jeg fått et fast klokkeslett jeg skal gå til ro - så sant jeg er trett nok da - for å få kroppen til å stille seg inn på en bestemt frekvens for innsovning. Når denne er godt etablert, kan en legge seg et kvarter tidligere om gangen til en kommer dit hen at seng og søvn er koblet sammen.

70 -80 % har nytte av denne behandlingsformen, og da er det jo temmelig god sjanse for at jeg skal være èn av dem. Det koster, og jeg vet at det ligger en del trøtte og slitsomme dager foran meg, men nå er motivasjonen på plass: Dette både VIL og SKAL jeg klare.

"All atferd er tillært, og kan derfor også avlæres," er en påstand jeg holder fast ved nå, og jeg tror det skal gå bra... God natt til dere alle, - og pusletid for meg...

Ta gjerne en titt på FB-siden min her 🙂