Da vi som barn var på besøk hos familie i Nord-Norge, fikk vi være med på å hesje. Som liten var dette bare moro. Vi barna sprang nok mer i vegen enn hva vi gjorde nytte for oss.

Et vennepar, som har noen villsauer som pusser beitene for seg, har noen små, kuperte bøer hvor de har sett opp hesjer. Da vi besøkte dem, måtte vi også ta en liten inspeksjonsrunde rundt på bøene  for å se til hesjene deres. En runde som vekket til live gode barndomsminner! Særlig lukten! Lukten av tørt gress.

Her er en ny hesje satt klar. Første og siste staur blir først slått ned i bakken, og nederste streng satt på. Dermed får en en rett linje å slå de andre staurene ned etter.

Einer-staurer kan brukes i over en mannsalder! Vi har også en hel ladning liggende på skuten i vedskjulet, men de har ikke vært i bruk så lenge jeg har hørt til på garden. Solide saker med andre ord!

Nytt gress, - klart til tørk!

Dette gresset er nesten klart til å samles i løa. Det henger så fint - og LUKTER så godt!!

Høyvognen står klar! Heldige er de barna som skal få ligge på toppen der og kjenne stråene kile i nakken mens de ser opp på en blå himmel!!