Alle mennesker er både unike og ulike. Elevene synes alltid det er spennende når vi gransker fingeravtrykk, hårfeste, øyenfarge og mønster, og når vi lytter etter ulikheter i hverandres stemmer. Det er både fantastisk og facinerende!
Men det er ikke bare på utsiden vi er ulike. Selvfølgelig! Det vet jo alle. Jeg skal derfor ikke komme med en lang tirade om alt som gjør oss ulike som mennesker, jeg skal bare påpeke det innlysende fakta at dette også gjelder elevene våre. Ingen er like!
Det betyr også at de må behandles ulikt! De SKAL forskjellsbehandles! Det er både nyttig og godt!
Selvfølgelig kommer spørsmålet: "Hvorfor får hun lov og ikke jeg?" - når vi behandler elevene ulikt. Og da er det viktig at vi svarer dem. En trenger ikke å måtte utlevere noen. Dette kan en gjøre ved å snakke om generelle ting. Hva er egentlig rettferdig og hva er urettferdig? Elevene skjønner veldig raskt at forskjellsbehandling = rettferdig.
En gang var det et par gutter som fikk slippe å ha ukeprøve. I stede fikk de gå inn på et annet rom og spille spill. Jeg og de to guttene visste hva som lå bak denne avgjørelsen, ikke de andre elevene. Likevel var det ingen som reagerte. Selv om jeg ikke sa noe til dem, visste de at dette var rettferdig mot dem. Derfor aksepterte de også at dette ble gjort uten å protestere.
En gang jeg gjorde noe som gikk på akkurat dette, var det tilfeldigvis noen elever fra en annen klasse innom hos oss. De sperret opp øynene og ble ganske forskrekket. Da sa en av elevene mine så fint:
"Ja, slik er det! Livet er urettferdig, - og det er egentlig ganske rettferdig!"
Dersom en elev til stadighet kommer for sent til skolen, og grunnen er at han somler med å komme seg av sted til rett tid, - da vil en reagere på èn måte på dette.
Dersom en annen elev til stadighet kommer for sent til skolen, på grunn av at han er redd for å møte på noen andre som plager ham på skolevegen, - da vil en reagere på en helt annen måte.
Slik også med ulike ting som skjer på skolen og i klasserommet.
God klasseledelse handler altså MYE om å være flink til å forskjellsbehandle. Rettferdig forskjellsbehandling. For å kunne klare dette må vi bli flinke til å LESE! Lese elevenes behov. Lese både de direkte og de skjulte signalene de kommer med! Lese spenninger mellom dem. Lese frykter, frustrasjoner og gleder. Lese forskjellen på sutring og alvor.
Vi snakker om at 1.klassingene må knekke lesekoden. Vi lærer må også knekke denne viktige lesekoden: Å kunne lese elevene våre. Og på samme måte som de små barna trenger mengdetrening for å bli en god leser, så trenger også vi mye erfaring for å få dette til. Men det hadde kanskje vært litt lettere for unge lærere om vi var flinkere på erfaringsdeling i skolen. Da hadde en kanskje knekt denne koden litt raskere...
__________________________
Når disse fire tingene er på plass:
...da kan en også drive GOD undervisning.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.