Ta på meg lærer!!

En viktig debatt i den norske skolen er hvordan og hvor mye det er greitt at vi tar på elevene våre. For vi SKAL ta på dem!! Det må ikke bli slik at vi skal være redde for alle former for fysisk kontakt, men vi skal kjenne vår plass. Jeg er svært bevisst på hvordan jeg bruker fysisk kontakt i skolehverdagen, og her skal du få vite hva jeg gjør.

1. God morgen

Hver morgen står jeg i døråpningen og håndhilser på elevene når de kommer. Og vi har regler for hvordan det skal gjøres. De skal stå i ro når de hilser, håndtrykket skal være fast, de skal se meg i øynene og de skal svare tilbake når jeg hilser dem god morgen. Dette har jeg praktisert siden jeg startet som lærer, med både barne- og ungdomsskole elever.

Dette er mitt viktigste møte med elevene. På denne måten sikrer jeg at jeg har sett hver enkelt. Jeg sier oftest navnet til eleven og kommenterer gjerne ett eller annet. Dersom de har vært syke blir de ønsket ekstra velkommen tilbake. Har de klippet seg eller fått en ny genser sier jeg noe pent om det. Ser de triste ut vet jeg at jeg må ha dem litt ekstra i øyekroken den dagen. Dersom noen kommer for sent, stanser jeg undervisningen, går bort til dem og håndhilser og sier at jeg er glad for at de kom. Elevene mine vet at dersom jeg ikke har fått melding hjemmefra om at de ikke kommer den dagen, så går jeg både til vinduet og døren mange ganger den første timen for å se etter dem.

20150820_111258 — Jeg fikk låne to hender til illustrasjonsfoto 🙂

Det er vanskelig gjennom en travel skolehverdag å være sikker på at en har fått gitt hver enkelt elev oppmerksomhet, men ved å at vi hilser på hverandre om morgenen, har jeg sikret meg dette. Elever som ikke har vært vant til dette fra før synes ofte der er litt rart i starten, men de blir fort vant til det - og glad i det. Anbefaler dette på det STERKESTE!

2. Stakkars deg!

Når en elev kommer gråtende og vil ha trøst, da er det viktig at vi IKKE omfavner dem!! Å holde dem lett på skulderen er helt ok, men en tett "Stakkars deg," omfavnelse er ikke greitt!! Små barn tar vi gjerne på fanget, og det tenker jeg at må være helt ok, - men også da skal vi være forsiktige med å "knuge" dem inntil oss. En varlig hånd kjennes trygt og godt. Intimitet kjennes ubehagelig, - særlig når en er ekstra sårbar. Dette gjelder også for barn!

Da jeg selv var ungdomsskole-elev, var jeg en gang inne alene i klasserommet med en mannlig lærer. Jeg var lei meg, satt ved pulten min og gråt litt. Han hentet tørkepapir til meg, klappet meg lett på skulderen, satte seg ned ovenfor meg og sa stille: "Jeg har god tid." Jeg husker ikke hva det gjalt, kanskje en jenteintrige, - men jeg husker veldig godt den følelsen av respekt han gav meg ved å IKKE ta på meg.

3 Det kiler!

Å tulle med elevene ved å kile dem, er det greitt? Både ja og nei tenker jeg. Når elevene mine ikke gjør det de skal, går jeg gjerne bort til dem og prikker dem lett i ryggen med en finger to tre ganger mens jeg spør hva som skjer med en litt morsk stemme. Det at jeg kombinerer det morske med det morsomme gjør at elevene tar alvoret mitt, men skjønner at jeg ikke er sint - jeg bare korrigerer. Vi smiler til hverandre og så er de i gang igjen, men at en lærer kiler for å kile, - DET skal vi passe oss for!!

4. Kan du hjelpe meg litt?

Når en elev rekker opp hånden for å få hjelp, legger jeg alltid en hånd på skulderen hans/hennes aller først når jeg kommer bort, MEN jeg tar den fort bort!! Et lite klapp for å signalisere at nå er jeg her, jeg hører deg og jeg ser deg. Deretter setter jeg meg ned på huk, slik at jeg kommer i sammen høyde som eleven, lytter og hjelper. Slik berøring synes jeg er VIKTIG! Vi BØR ta på elevene våre i alle slike små anledninger hvor vi på denne måten kan signalisere vennlighet, men vi skal passe oss for å gjøre for mye ut av det.

5. Når det smeller.

Når en elev er til fare for seg selv eller andre, da er det vår PLIKT å gripe inn!! Da har vi ikke noe valg! Selv om vi utsetter oss selv for fare må vi gå inn og tåle det. Elevene MÅ skjermes for enhver pris! Unnavikelse her er rett og slett en skam!! Men hva skal vi gjøre?

Regel nr. 1 VÆR FORSIKTIG
Regel nr 2. GJØR DET DU MÅ, MEN IKKE MER!

Dette er grunnprinsippene jeg handler etter. En gang måtte jeg ta en elev ut av klasserommet. Det var helt nødvendig. Det ble ett basketak, men jeg fikk ham med meg. Noen andre elever ble sendt av sted for å hente en annen lærer som kunne overta og roe ned. Situasjonen kom fort under kontroll, men i etterkant ble JEG anklaget for å ha skadet denne eleven, noe jeg ikke hadde gjort. Det ble en tøff tid, men både rektor og kommunens skolestyre støttet meg som best de kunne.

Selv om episoden førte til problemer for meg, så vet jeg at jeg ville gjort akkurat det samme i en ny situasjon. Jeg kan ikke la det at jeg opplever problem hindre meg fra å gjøre jobben min. Jeg håper at de som utdanner seg i dag får opplæring i hvordan de skal takle slike situasjoner, for det kan være ganske tøft. Men å vike unna, det må vi ikke gjøre!!

6. Snakk med elevene!

Vær ikke redd for å snakke med elevene om dette med fysisk kontakt. Ta dem med i diskusjonen og la dem selv få si noe om hva de synes er greitt og ikke greitt. Fortell dem også hva du selv tenker og hvorfor du gjør som du gjør. Bruk gjerne rollespill. La også elevene få vite at det er LOV å si ifra, også til voksne, når de opplever at ting er ubehagelig.

Når guttene har klippet seg helt kort, stryker jeg dem mothårs bak i nakken en gang eller to, og kaller det "Kosenakke." De aller fleste liker det og synes det er morsomt. Men noen dukker seg. Da gjør jeg det selvfølgelig ikke på dem. Vi skal respektere den enkelte elevs grenser, men vi må ikke la det at noen verger seg hindre oss i all fysisk kontakt.