... men like fullt en vakker perle i vårt langstrakte land, - og dit er jeg på veg nå! Mitt barndoms paradis!
For første gang skal vi ha søskenbarntreff på farssiden, og jeg gleder meg som et barn til julaften til å møte alle sammen. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å ikke reise, siden det har blitt mye farting i sommer, - men svigermor fikk overtalt meg. En slik mulighet måtte jeg ikke gå glipp av, - så takket være henne sitter jeg nå på flyet, både spent og glad!!
Når avstanden blir stor, blir også kontakten mindre. Slik er det bare. Men selv om vi sjelden møtes, og selv om vi er ulike som dag og natt, så har vi likevel noe som binder oss sammen når vi møtes og som gir en følelse av både tilhørighet, fellesskap og glede, nemlig blodsbåndet.
Å komme til Nord Norge er som å komme til en annen verden. Ikke så rart når en tenker på at avstanden fra sør til nord er like lang som fra sør til Italia. Og der er det også et helt annet landskap enn her! Snart har jeg en tre timers busstur foran meg, og jeg har tenkt å nyte hvert minutt! Fjell, kyst, hav, brusende elver, åker og eng, geiteflokker med ringende bjeller, hvite bjørkestammer, frodige daler og det særpregede Nordnorske folkelynne venter.
Er det rart om jeg gleder meg?
Tromsø, here I come!!
Senere skal jeg vise deg vakre bilder, så følg med....
Følg Bondekonen på facebook her 🙂