Det finnes mange typer før og etter. Noen er svært kortvarige, og andre varer hele livet. Å luke bort ugress i en gjengrodd hellegang, er et arbeid som fort gir et synlig og godt resultat, men det varer ikke så lenge før nye strå finner vegen opp gjennom sprekkene igjen.
Skrubbing av grønske som over lang tid har fått etablert seg på fliser, er litt mer strevsomt og tidkrevende, men så blir resultatet fint, og det holder seg godt lenger enn førstnevnte eksempel.
Det tar ikke lang tid fra før og etter, og til før igjen når en går til frisøren og får klippet ny frisyre.
Mange før og etter, handler om valg en tar. Valg av utdanning og valg av jobb er to store viktige valg som preger resten av livene våre. Selv om utdanningen tar slutt, er den med på å forme oss, og selv om vi bytter jobb, vil de ulike arbeidsstedene vi er innom, også påvirke hvem vi blir, og hvordan vi utvikler oss.
Ett av de største valgene vi tar, er valget av ektefelle. Å velge å leve sammen med et annet menneske, å gå inn i det å skulle definere hele ens eksistens sammen med en annen person, det er et virkelig stort Før og Etter. I ekteskapet blir jeg bundet til min mann, men vi er likevel to voksne som kan ta vare på oss selv. Å få et hjelpeløst barn lagt i hendene, medfører en helt annen forpliktelse og et stort ansvar. Dette bærer en med seg resten av livet, selv inn i alderdommen. Et større Før og Etter å få barn, tror jeg ikke livet kan gi.
Jeg kan glemme det jeg lærte da jeg tok utdannelse, jeg kan få minnene fra arbeid jeg har hatt på avstand, ja jeg kan til og med skille meg fra mannen min og få ham ut av hjertet mitt (noe som absolutt ikke er aktuelt!!), men jeg kan ALDRI komme tilbake til den jeg var før jeg ble mamma. DET er umulig!
Det er også mange Før og Etter hvor vi ikke kan velge selv. Livet etter en ulykke, etter å ha blitt rammet av sykdom, eller etter å ha mistet noen av dem en var glad i. Vi velger ikke smerte, tap, uro, angst, sorg og lidelse. Noen får dem som hyppige, påtrengende gjester, mens andre får leve mer i fred for dem.
Da vi kjørte på motorvegen i går, stanset trafikken nesten helt opp. Vi brukte lang tid på å komme oss forbi et ulykkessted. Da vi passerte, var to bilvrak kommet oppå hver sin bergingsbil, og glassbiter ble blåst bort fra vegbanen med en kraftig løvblåser. Begge bilene var helt smadret, men særlig den ene var så ødelagt at vi tenkte at personen(e) inni den umulig kunne ha overlevd. På et øyeblikk var livet over. Jeg tenkte da på de som skulle få sørgebudskapet... På veg hjem fra jobb... Skulle bare på butikken etter.... Og så kom han aldri mer hjem. For noen vil det den dagen bli et stort, dystert og alvorlig Etter. Så hardt og brutalt revet bort.
Det er ett til Før og Etter. Det aller største, og like fullt det minst synlige. Det er livet Før og Etter en har tatt imot Jesus som sin frelser. Å leve som en kristen, betyr ikke at det bare vil komme gode ting Etter. Livets realiteter følger oss alle, både godt og vondt. Likevel er det en storhet og trygghet i å få være i Guds hånd, som ikke finnes i noe annet. Det er et liv i HÅP.
Når jeg ligger på alle fire og skjærer med kniven ned mellom steinhellene for å få opp gresstustene, da vet jeg at de vil komme tilbake igjen ganske snart. Når jeg skrubber på flisene til jeg får gangsperr i armene, vet jeg at det bare vil være rent og pent for en tid. Naturen vil ta over igjen og bre grønsken utover, sakte men sikkert. Men når jeg er under Guds nåde, da er jeg som en stein på bunnen av en elv som ALLTID er omsluttet av vann. Alltid er jeg også i Guds mektige hånd, under hans omsorg, villet, ønsket, elsket, tilgitt og renset.
Et bedre Etter finnes ikke. Det har jeg erfart, og det erfarer jeg også på ny, hver eneste dag, - både de hvor prøvelsene er store og vonde, og de hvor latteren og gledene står i kø.
Livet Etter ligger åpent for deg også.