Jeg har gledet meg spesielt til denne turen fordi jeg visste at det var en Emissær her, og hans frue, som jeg kjenner hjemmefra, nemlig Audun og Signe Hjellvik.

Selve ordet Emissær betyr utsending, og er en yrkestittel som i Norge brukes om legmanns predikanter innenfor misjonsorganisasjonene. Audun har i store deler av sitt yrkesaktive liv vært emissær. Han har reist rundt og holdt møter både i eget område, og i fjernere strøk - stort sett innfor Norges grenser vel å merke. Nå som han har blitt pensjonist, holder han fremdeles møter for flere organisasjoner, deriblant Sarepta. "Det fine er at nå som jeg er pensjonist er det ingen som kan sparke meg," sier han med et flir.

I kveld fikk jeg en koselig samtale med dem begge inne på biblioteket. Der fikk jeg spurt dem litt om deres kontakt med Sarepta, tiden her på senteret, og litt av hvert ellers. De siste fire årene har de vært med på noen av Sareptas sommerstevner, i tillegg til litt reisevirksomhet ulike steder i landet. I 2019 kom de hit for første gang, og på grunn av Mr Korona har det ikke blitt flere turer før nå i februar.

"Glimt frå Kongetida" har vært temaet for to uker med bibeltimer her, til sammen 15 timer. (Oppdatert fra 10, etter korrigering fra sensoren selv 🙂 )Det skulle en tro var nok til å få et godt innblikk i emnet, men det er litt som når en får smaken på noe godt: En vil ha mer. Helst mye mer. Det er noe rart med kunnskap og innsikt, nemlig at den som vet lite, gjerne er fornøyd med det fordi han tror han vet mye. Men den som lærer mye, ser hvor lite han egentlig vet, og vil derfor gjerne lære enda mer.

Jeg noterte ned litt under bibeltimen i dag. Jeg tar med her et lite utdrag fra slutten av timen:

Det finnes ikke en rettferdig skriver Paulus. Når vi ser hvordan det folket ble som fikk så mye nåde, og så mye hjelp, og likevel ble så elendige… Hva med oss andre da? (I løpet av bibeltimene har Audun vist til hvordan Gud gang på gang hadde reddet Israelfolket, og hvordan han førte dem ut av fangenskap og elendighet. Likevel snudde de ryggen til ham. Igjen og igjen.)

Når jeg leser om kongene, ser jeg at de trenger Jesus. De trenger Gud. Det hjelper ikke om de er omskåret, har prester og profeter i mengder. Det hjelper ingen ting annet enn at Gud får overta. At Gud blir deres Gud, og at Jesus blir dere frelser. Detter er viktig å ta med seg fra en ugudelig tid. Dette var redningen deres, det som Gud gjorde: han advarte, han talte, han korrigerte, han viste dem løsningen, og han tente lys etter lys etter lys. I tillegg til de 12 profetene er det mange det ikke er oppgitt navn på. Det viser oss at GUD IKKE GAV OPP FOLKET. Da hadde han ikke oppreist profetene.

Ordet, løftene, og håpet gav han tilbake gang på gang. Det står flere ganger i denne tiden her slik som i Jeremia 4:1

Dersom du vil vende om, Israel, så vend tilbake til meg, sier Herren. Og dersom du tar dine styggedommer bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om.

De fortjente ikke annet enn å bli stengt ute og forlatt av Gud, men han kaller dem tilbake. Når han kunne si det til dem som var falt så dypt, da kan han si "Kom tilbake" til oss alle, i alle situasjoner.

"Tidlig og sent", står 11 ganger hos Jeremia, i tillegg til at det en gang står "sent og tidlig."

Jeremia 7:25-27

Fra den tid da fedrene deres dro ut av Egypt og helt til denne dag har jeg sendt alle mine tjenere profetene til dem, sent og tidlig. Men de ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og var verre enn fedrene sine. Når du sier alle disse ordene til dem, kommer de ikke til å høre på deg. Når du roper til dem, kommer de ikke til å svare. 

Gud visste at de ikke ville høre, likevel taler han til dem. For en tålmodighet. Gud vil ha tak i disse, derfor fortsetter han å tale. Gud gir miskunn og forbarmer seg over dem som kommer!!

Det jeg sitter igjen med etter å ha hørt på Audun, er at det er HÅP. Det er håp for meg, og det er håp for deg, og der er håp for vårt folk, fordi Gud, på tross av - og ikke på grunn av hva og hvem vi er, - vil ha tak i oss. Han står fremdeles med utstrakte hender og sier "Kom."

Han vil vi skal komme til Ham fordi han vil gi oss DET som er godt. Og Han vil vi skal komme til Ham fordi han vil redde oss fra DET som er ondt.

Audun avsluttet sin undervisning for denne gang med å vise frem for oss listen han har laget seg over det som gjør at han, til tross for at vi lever i en vanskelig verden, IKKE får panikk. Det var en ganske oversiktlig liste. Den inneholdt bare ett punkt, og det ene punktet bestod av bare ett eneste ord:

JESUS

Jeg spurte Audun om han hadde noen vers som hadde fulgt ham spesielt gjennom livet. Da siterte han to steder:

Romerne 15:4

Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det

2 Timoteus 3:16-17

Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning.

Audun er en mann som tar Guds ord på alvor, og jeg har stor respekt for hans mot når det gjelder å sette søkelys på ulike ting som skjer i både samfunn, kirke og forkynnelse, med Ordet som rettesnor. Se gjerne det han deler på fb siden sin. Men selv om Audun kan være en særdeles alvorlig mann, ligger aldri smilet langt unna. Han er også en festlig skrue, med mye humor, og med sans for litt ablegøyer, noe bildet over er et tydelig eksempel på.

Nå har vi sagt takk for denne gang til hverandre, og lukket oss inne på våre egne rom som ligger vegg i vegg. Det er en solid murvegg mellom oss, så heldigvis bærer ikke lydene særlig godt gjennom, men litt dempet snorking har likevel funnet en trasè inn til meg de to siste nettene. Heldigvis ikke verre enn at jeg bare får et lite flir med meg inn i drømmeland. Om det er Herr eller Fru som står for lyden vet jeg ikke, skjønt jeg har en sterk mistanke mot den ene, uten at jeg her røper hvem....

Tusen takk for denne gang til dere begge, og forhåpentligvis også på snarlig gjensyn.