Reisebrev dag 10 Corazòn Exprès

Dette er en eventyrlig historie om noe som har gått fra et lite frø, til en stor plante. Magdalena, som dere ser i midten på bildet, jobbet som hushjelp og personlig assistent for en eldre norsk dame. En dag spurte hun Magdalena; Hva er det du ønsker å gjøre i livet, annet enn å være hushjelp og personlig assistent her hos meg. Da svarte Magdalena, at drømmen hennes var å hjelpe mennesker i nød. Det er så mange her som lider nød, og som trenger øyeblikkelig hjelp. "Jeg skal hjelpe deg med startkapital slik at du kommer i gang” sa den eldre kvinnen.

Og slik startet Corazón Exprés! Hun gikk i gang med et par medarbeidere, en liten bil, og i en garasje, med å samle inn ulike ting som Corazón Exprés kunne dele ut igjen til personer og familier i en nødsituasjon. Snart ble garasjen for liten, og hun måtte se seg om etter nye lokaler. Dette er nå snart 9 år siden, og i dag har Corazón Exprés et stort lagerbygg, med både ansatte og mange voluntører, som hjelper til med å samle inn, og å dele ut. Det er først og fremst mat og grunnleggende husholdningsartikler, men også klær, møbler og annet utstyr.

Det er også ulike hjelpemidler som Corazón Exprés har til utlån i en nødsituasjon, som krykker, gåstoler, rullestoler og ortopediske senger. Soveposer, varme tepper og dyner deles ut til mange som fryser.....

Elevene her på Centro Sarepta er med på å pakke matkasser hver fredag, men siden de har reist på tur, ble det Ole, Egil og jeg som steppet inn.

I dag hadde de fått mye mat fra Matsentralen. Tone Dysjaland, som er utserndt som misjonær fra Ebeneser i Verdalen (samme bygd som jeg selv kommer fra!!), kom med varebilen fullastet av mat. Vi gikk som en godt opplært maurkoloni på marsj, frem og tilbake med store matkasser. Brød, ris, mel, melk, deodoranter, bananer, kiwi, poteter, Pepsi, chips, makaroni, paprika.... Kasse etter kasse ble trillet på plass.

Alle som jobber, får uniformen på seg. Selv om vi bare er på huset og bærer på varer, er de røde vestene med på å få oss til å føle at vi er en del av teamet. Det løfter arbeidet på en underlig måte.

Lageret er stort. Det er mange slike reoler, fulle av tørrvarer og mye annet.

Jeg fikk i oppdrag å sortere mel etter dato. Det ble gjort på denne måten her.

Blant klærne fant jeg denne gøyale jakken, med innebygd, ekte kjæledyr. Den vekket litt latter mellom alle reolene før jeg tok den av og la den pent på plass igjen, undrende over hvem som kan tenke seg å faktisk BRUKE noe slikt.

Før vi reiste, stod rekke på rekke med matkasser klar til utlevering. Noen kom for å hente selv, og noen ville bli kjørt ut og levert på døren.

Mye av maten får de fra Matsentralen - som igjen får fra ulike butikker. Dette er mat som holder på å gå ut på dato, eller som ikke har er så visuelt vakre. De får også fra butikker i nærområdet. I tillegg får de pengegaver som går med til innkjøp. For disse pengene kjøpes det gjerne husholdningsartikler som såpe og bleier.

Det er helt fantastisk å se hvor mye de har klart å få til på så kort tid, og hvor mange det er som støtter opp om dette og hjelper til. Denne videoen viser litt av historien deres:

Ja, dette er virkelig en eventyrlig historie om hvordan noe lite kan vokse og bli stort. Hele tiden har det vært mange med bak i kulissene og jobbet, på en måte som har vært med å få prosjektet til å lykkes, og det er alle forbederne. Med Gud på laget, er alt mulig!

Jeg er så glad for at jeg har fått vært med på ulike oppdrag de gangene jeg har vært her. Det er virkelig til inspirasjon og oppmuntring. Lykke, lykke til videre, og så sees vi snart, håper jeg 🙂