Her ser dere bakken som skal tas. Gresset er slått, så nå er det bare å samle det sammen.
Bak siloen er det en ganske bratt bakke. Der kan vi ikke kjøre med forhøsteren, dermed blir det skrapslått der. Først gikk Olav med slåmaskinen, deretter med ryddesagen inntil steiner, mur og gjerde. Så var det bare å brette opp armene og gå i gang med rakingen. Også et par småstykker på bøen fikk vi tatt. Når vi alle hjelper til, går arbeidet ganske greitt unna. Litt stive nakker, og støle armer og rygger, men ikke verre enn at det går greitt.
Her er jentene i full sving. Dette er det tyngste arbeidet for dem nå i slåtten. De er flinke til å hjelpe til, og er virkelig til god hjelp for oss.Her tar Olav de siste stråene langs kanten med ryddesagen.Noen steder er det litt mye ugress. Det samler vi sammen og kjører vekk. Av to grunner: Det har ikke den samme ernæringsverdien til dyrene som gresset har, og fordi frøene overlever både kumagen og vinteren i møkkakjelleren, og spirer på nytt når det blir spredd ut året etter under møkkakjøringen.Min fantastiske svigermor hjelper fremdeles til med rakingen. Vi prøver å få tatt slike gresstuster som står igjen. At det ser fint ut har mye å si for vår egen trivsel.Her er jeg i sving med ryddesagen.Og slik ser det ut etterpå. Nå er det bare å rake sammen litt.
Mona Breivik
Flotte bilder og jeg får det nært med bildene og hvrdan du beskriver livet på gården
Vi er rike..