•

Jeg var innom Rema 1000 i Knarvik for å handle. Da jeg kom til kassen, så jeg at det var ledig hos Tone, - butikksjefen. Hun er alltid så trivelig å prate litt med, så jeg fortet meg dit. Som vanlig ble jeg møtte med både smil og hyggelig prat. I korgen hadde jeg blant annet en firepakning med melkesjokolade.

"Jeg har et viktig spørsmål til deg," sa jeg til Tone da sjokoladen kom på rullebåndet. "Hva da?" spurte hun nysgjerrig. "Jo, - hva må til for å vinne den flotte sykkelen som henger over sjokoladen. Jeg har sett på den hver gang jeg er her, og den er så stilig."

Mens jeg snakket fisket Tone opp mobilen fra lommen. "Jeg skal høre med han som har ordnet med dette," sa hun til meg, - og da hun fikk kontakt i andre enden forløp samtalen omtrent som så: "Jeg har en dame her som har så lyst på Freiasykkelen. Har du noen planer for den, eller kan hun få den?" Så sa hun ja og ha et par ganger og la på.

De skulle hatt en kampanje på sykkelen, men de hadde aldri kommet så langt. "Vi kan si at du er den heldige vinner," sa hun med et smil, og vips - så var sykkelen min! Fantastisk! Og ikke bare den, men også en flott bag og to store badehåndkle. Gule og kule. 

Hun fant en bruskasse til å stå på, og så fikk vi skåret av båndene den hang etter og fikk den ned. Og der stod jeg! Minst like strålende glad som sykkelen var gul. Med et glimt i øyet fikk jeg beskjed om å handle hos dem sånn cirka en gang i uken i et år eller noe slikt :). "Du vet jeg er trofast kunde her," svarte jeg tilbake med et smil. Jeg liker meg på Rema 1000. Betjeningen der er så hyggelige. De smiler og hilser og er alltid hjelpsomme. Ikke at de ikke er det andre steder...

Sykkelen fikk så vidt plass i bilen. Jeg hadde glemt noe, og måtte inn i butikken igjen. Da jeg gikk forbi Tone igjen lo hun til meg og sa at jeg ikke måtte handle fire ganger om dagen for sykkelen 🙂

Vel hjemme syklet jeg i full fres ned til Olav. Jeg følte meg skikkelig kry. Han flirte godt av meg, og mente det var mer enn sykkelen som så litt rar ut... Jeg måtte en svingom bort til farmor også og vise frem nyervervelsen min. Tenk at jeg bare fikk den! Det er jo helt utrolig. 

Det er ikke noen ekstra dubeditter på sykkelen, som gear, lys eller ringeklokke. Men den går godt, og bremsene virker som de skal. Jeg kommer nok ikke til å sykle så veldig langt på den, men den skal få trille mange ganger mellom husene her på garden. Er den ikke fin vel?

Stor og romslig bag, og myke, deilige håndkle. 

Nei, - nå må jeg ut litt. Jeg bare MÅ ha meg en liten sykkeltur. Alt annet får vente! Riktig god helg alle sammen 🙂

FB-gruppen min finner du her. Velkommen som medlem du også 🙂

•

Det var med trist hjerte jeg gikk og la meg tirsdagskveld. Jeg kunne bare ikke forstå hvor alle kattungene var blitt av. "Det er bare dyr..." tenker noen. Ja. Sant nok, men en blir glad i dem, og vil jo at de skal ha det bra. Det verste var å ikke vite...

Men da jeg kom ut i går morges, var to kommet tilbake. Enda mer rart! Hvorfor bare to? Og hvor hadde de vært? Nye leterunder, men uten resultat.

I dag gikk jeg ned til løa for å hente en stige. Da plutselig kommer fire små nøster springende mot meg. Etter tre døgn!! Dette er bare helt merkelig! Sikkert er det i alle fall at de ikke har vært der hele tiden - så mye som jeg har vært der og lett og ropt på dem. Men hvor har de vært? Og hvordan har de kommet dit?

Irriterende at katter ikke kan snakke!

Nemi gjesper fornøyd etter et godt måltid. De var ivrige etter å få mat da vi hadde fått dem hjem igjen, men de var ikke utsultet. Jeg har fulgt med på katttemammene disse dagene, og de har vært rundt huset hele tiden. Tenkte at om de visste hvor de var, så ville de oppsøke dem, - men det har ikke sett slik ut.

Vi har tre igjen - av totalt 11 - som ikke har fått nye hjem. De er nå leveringsklare, så si gjerne ifra om du vil ha en liten pus, skjønt du må bo i nærheten - ellers blir det litt styr med transport 🙂

Nå våger jeg ikke å slippe dem ut uten at vi er sammen med dem, så når de ikke er inne og får kos, bor de for tiden i vindfanget.

Jeg forsøkte å få tatt et bilde av hele gjengen, men de var ikke særlig samarbeidsvillige. De to sorte og hvite, og den stripete nærmest døren er fremdeles på vent etter nye hjem. De er vandt til både barn og hund, og har fått mye kos. Alle er også stuerene.

Jeg er glad for at kattungene er tilbake, men undres fremdeles.... Liker ikke gåter uten svar.

Følg gjerne saken videre på FB her 🙂

•

For to måneder siden fikk begge kattene våre unger. Hele 5 + 6 små firbente nøster har sullet rundt føttene våre, og vi har storkost oss. Litt i meste laget kanskje men her er god plass, så det har gått fint. Helt frem til i går...

Her er hele gjengen samlet, - i alle farger og fasonger.

De har stort sett holdt seg på fremsiden av huset, rundt uteboden der de får mat. Den siste uken har de våget seg helt frem til hagen, hvor de har lekt under verandaen, men når jeg har gått ut med mat til dem, har de sprunget etter meg. Litt av et syn ja!

De fleste var nå lovet bort, men da vi i går satt ute i hagen og grillet, fant vi bare seks kattunger. De fem andre var sporløst forsvunnet. Fire av dem ble gitt bort, og de to andre tatt med på fremsiden. Jeg tenkte at de andre nok også var i nærheten, og satte ut mat til dem.

Men da jeg kom ut i dag morges, var maten ikke spist opp. Da ante jeg uråd. I hele dag har jeg speidet og lett etter 7 bortkomne kattunger. Merkverdig... Hva i all verden har skjedd?

Rev? Ja, - det er nok rev i nærheten, men om den hadde kommet om natten, ville Lady, hunden vår, gitt lyd fra seg. Hun sover ute i boden rett ved siden av der kattene er. Om det var rev, kunne den kanskje tatt en eller to, men ikke noe mer. Nei! Reven er det ikke! Også andre rovdyr ville Lady reagert på og gitt beskjed om, så det er nok ikke det som har skjedd. Ikke med 7 stykk.

Rømt? Kan de ha gått seg bort? De er nå så store at de har begynt å utforske området rundt seg, men de har aldri gått mer en rundt huset, så at de plutselig skulle ha gått langt av sted - alle 7 - er helt utenkelig. Jeg har dessuten vært rundt på hele garden og lett, uten det minste spor etter dem.

Flyttet av kattemamma? Nei. De er for store til det. Begge kattene har gått her rundt huset i hele dag og sett undrende ut. Hadde de flyttet dem, ville de gått til dem. Så nei. De er helt sikkert ikke flyttet. Dette er Nemi. En av de som har forsvunnet.

Innestengt ett eller annet sted? Jeg har gått rundt i alle hus på hele garden flere ganger. Ropt og lett, - så nei. Det er de nok ikke.

Rovfugl? Det fløy en flokk med kråker her i går. Kan de ha tatt dem? Lite trolig. Om de var mindre så kanskje... Men nå er de så pass store.... Tvilsomt.

Tatt av mennesker? Jeg har lagt ut et innlegg på en salgsgruppe på FB. Kan det være noen som har sett den som har kommet hit og bare tatt alle kattungene? Eller noen andre som har visst om dem, eller noen som har sett dem fra vegen?? Nei. Det tror jeg virkelig ikke. Så stygt får jeg meg ikke til å tro om noen. Det er dessuten helt ulogisk at noe slikt skulle kunne skje.

I kveld har også to venner vært med meg på leterunde. Den ene kattemammaen ble også med på turen, samt tre hunder. Hodelykter hadde vi også. Katteøyne lyser ganske så godt i kveldsskumringen. Både naboer og forbigående har blitt varslet, men nei. Ikke så mye som en ørlite pip har vært å oppdrive.

Etter så lang tid, skulle de vært skikkelig sultne nå, - og sultne kattunger jamrer, - og kattejammer høres på lang avstand.... men vi har ikke hørt noe jamring i hele dag...

Dette er virkelig et mysterium! Uansett hvordan jeg snur og vender på tingene, finner jeg ingen naturlig forklaring på hvordan så mange kattunger har klart å forsvinne på en gang. Og nå har de vært borte i over ett døgn, så nå begynner jeg å tvile på at de kommer tilbake også. Vi ville jo gjerne bli kvitt alle kattungene, men ikke på DENNE måten. Vi hadde fått nye hjem til de fleste, og jeg var klar for å legge ut nytt innlegg om de siste. Trist å miste dem på denne måten. Å ikke vite... 

Dette er Charlie. Han er en av de heldige som er trygt plassert i et nytt hjem. Det blir trist å måtte meddele de andre som venter på å få en lite pus hjem, at de ikke får en likevel.

Nei, - dette var bare trist. Men hva i all verden har skjedd??? Kanskje morgendagen vil gi et svar.

FB-gruppen min finner du her. Kanskje kommer det et svar på mysteriet..

•

I dag fikk vi storfint besøk i fjøset. Ordføreren vår Astrid Byrknes, ble kidnappet av Frøydis Haugen, leder i Hordaland Bondelag, og  Asgeir Nøttveit, leder i Radøy Bondelag og 2.vara til fylkesstyret - og tatt med til oss for å være med på et fjøsstell. Det var en både smilende og lattermild Astrid som kom til gards, og tok heldigvis det hele med godt humør.

Første post på programmet var å gi vesle Iris melk. .Både den to- og den firbente virket svært så fornøyde med dette oppdraget.

Så var det tid for nedbørsmåling. Her ble det vist og forklart hvordan dette gjøres. Det hele ble skikkelig dokumentert av Strilens utsending.Så var det kyrnes tur, og Astrid utførte alle typer arbeid med både letthet og glede. Litt kraftforsnadder til kyrne først.... Astrid både vasket, tørket og klemte ut noen dråper melk for å klargjøre for melking.Her er det Olav som viser hvordan maskinen skal settes på.Litt forklaring til avisa måtte til: På grunn av bruddet i jordbruksforhandlingene  på trisdag, markerer bøndene seg i hele landet for å vise hva det er vi gjør, og for å sette den norskproduserte maten på dagsorden.

Her på bondelaget.no finner du informasjon om jordbruksforhandlingene

 

Her er en fornøyd gjeng etter morgenens innsats 🙂 

Møkkagreipa tok Astrid tak i uoppfordret og fikk unna litt skitt i korridoren 🙂 

Jeg vil oppfordre alle mine lesere til å følge med på det som skjer med bøndene i disse dager. Dersom en vil ha norskprodusert mat på bordet, og et åpent kulturlandskap må en gi de små og mellomstore bøndene også vilkår som gjør det økonomisk mulig å stå i det arbeidet vi driver.

Både Strilen og avisa Nordhordland har med en reportasje fra dagens stell. Har du + abonement kan du lese de her:

Innlegget i Strilen

Avisa Nordhordland

Frøydis laget en liten film fra stellet. Den ser du her 🙂

nRK P1 ringte mens Astrid var i fjøset. Her kan dere høre intervjuet de hadde med henne.

NRK P1 hordaland - Distriktsprogram

FB-gruppen min finner du her 🙂

•

Da har jeg laget en bingo til med 17.mai ord. Den skal jeg bruke både på skolen og på festen på bedehuset på kvelden.  Det tok litt tid å finne 75 ord som kunne passe - og å fylle ut 38 bingobrett. Elevene vil få hver sitt, men på festen må de gå flere sammen om ett brett. Har laget til oversikten slik at det kan spilles som vanlig bingo - med trekking av nummer - og at en leser opp ordet som står ved nummeret, - eller at en klipper ut ordene og trekker. 

Legger bingoen ved både som PDF og Word fil. Når jobben først er gjort, er det bare kjekt om andre også vil bruke.

Lykke til, og håper dagen blir god for dere alle 🙂

17.mai bingo word fil

17.mai bingo PDF fil

Facebookgruppen min finner du her 🙂

 

•

Det er noen år siden denne sykkelen var i bruk. Nå har den stått nedstøvet, punktert, rusten og stygg i løa i lang tid. Ubrukelig. Men en gang i tiden var den faktisk flittig i bruk. Jeg brukte den faktisk ganske ofte til å sykle på jobb med i mine yngre dager. Og da jentene var små, var vi ofte på sykkeltur sammen. Det var stas. Men nå.... akk for et syn!Selv etter en grundig vask, var den ikke noe særlig tess. Fristet ikke å sykle på tur med dette vraket. Bare boss? Neida! Jeg har lenge ønsket meg noe nede ved vegen som kunne være et lite landemerke til huset vårt. Noe som gjorde det lett å forklare hvor vi bor.

Sykkelen ble vasket og demontert...Og så var det bare å spraye i vegFørst tenkte jeg å ha alt rødt, men tenkte det kunne live opp med to farger, så da ble dekkene gule. Et par lyslenker fra IKEA som jeg hadde liggende ble surret på, og vips så var landemerket mitt klart. Jeg synes den ble riktig flott jeg, og når været blir litt bedre, skal den få seg en fin blomst i kurven. 

Livet kan også føles litt slik som med sykkelen. En er først aktiv. Er med på alt som skjer. Fyker fra det ene til det andre. Så kommer det stille perioder der en blir parkert i skuret, der en kjenner seg både ubrukelig og udugelig. Men om en ikke kan få tilbake sin gamle rolle, så finnes det alltid andre muligheter. Denne sykkelen har verken bremser eller gear lenger. Likevel er den nesten til større glede nå enn den var, - og det bare ved å stå der. Bare ved å være til, være en vegviser, et mål.

Så om du lurer på hvor jeg bor, er det bare å se etter en strålende rød og gul sykkel ved vegkanten. Der er det 🙂

Vil minne om disse ordene i Efeserne 2. Her fortelles det også om en forandring. På samme måte som sykkelen ikke forandret seg selv, er det heller ikke vi som skal forandre oss for å få del i Guds nåde og hans plan med vårt liv.

 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

FB-gruppen min finner du her 🙂

 

•

Det er rart hvordan ting ofte skjer i serier. "En ulykke kommer sjelden alene...." På tirsdag var det farmor sin tur. Denne gangen med brudd på begge sider i venstre ankel. Først bar det inn til den nye, flotte legevakten i Bergen. Der konstanterte røntgenbilde brudd, - og foten ble pent pakket inn i gips. Så til ortopedisk avdeling på Haukeland.

Operasjon? Nei, - heldigvis ikke. Bruddet var fint, og tenger bare tid på å få gro. Men så var det å komme seg rundt i huset på egen hånd da. Ikke så enkelt, selv ikke for en ungdommelig og sprek farmor.

Hjelpemiddelsentralen ble løsningen, - og makan til hyggelige og hjelpsomme folk! Rune Berland og Nils Hjelmtvedt (sistnevnte har faktisk vært avløser her på garden for leeeenge side) fant fram, demonstrerte og forklarte - og fylte opp bilen for meg. Der var det stoler i alle slags varianter. Gå stoler, rullestoler, do stoler, dusj stoler... Fantastisk å komme til et slikt sted! Så var det hjem og få alt i hus. Og i går kom også farmor hjem. Superfornøyd med alle remediene som stod og ventet.Johanne er enestående! Blid og fornøyd, og med et optimistisk syn på tilværelsen. Har jeg beundret henne før, gjør jeg det - om mulig - enda mer nå 🙂 Så håper vi at foten får gro, og at hun får komme i gang igjen med rusleturene sine en gang ut på våren.

Akkurat nå må jeg si at jeg er veldig glad for å bo i Lindås kommune!! At det står både utstyr og hyggelige folk klar til å hjelpe til når vi trenger det. Og både sykehus og legevakt har også vært enestående. Nei, - vi kan ikke si annet enn at vi er heldige som har et godt hjelpeapparat rundt oss når vi virkelig trenger det.

God helg til dere alle 🙂

Ta en titt på fb-gruppen min her 🙂

PS: her er en litt stygg vits - men jeg synes den er så morsom....

Hva er det eneste på en grønnsak kannibalen ikke spiser?

Svar: Rullestolen

•

Har du lagt merke til at når du skal kjøre til et nytt sted, virker ofte vegen veldig lang første gangen du reiser dit. Etter hvert blir liksom vegen kortere og kortere for hver gang, - skjønt den er jo akkurat like lang hele tiden. Underlig.

Slik er det også med livet. Det kommer alltid tider da vi vil stå foran nye og ukjente veger. Noen ganger er det turer vi gleder oss til å dra ut på, andre ganger kan det være vi blir plassert på stier vi helst vil slippe å gå på. Og det som er spennende for en, kan være en byrde for en annen. Som å måtte flytte, begynne på ny skole eller i ny jobb, eller reise til et ukjent feriested...

Da veslejenta - helt uforskyldt - brakk foten i vinterferien, ble hun tvunget til å gå på en ny veg hun ikke hadde valgt selv. En veg uten rom for fotball, trening og jobb. En veg hun er nødt til å oppholde seg på i en ganske lang stund fremover. Men det er også en veg med nye opplevelser, oppdagelser og utsiktsmuligheter, - og kanskje når en kommer til et nytt vegskille og ser seg tilbake, at en vil kunne oppdager gledene og lærdommen en har hatt undervegs som noe som tross alt er godt å ha med seg videre i livet.

Det viktige i livet er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det - sies det i et ordtak, - og det er helt sant. Men kunsten å finne gledene i livets utfordringer er ikke alltid like lett, - men jeg tror det er mulig. Som oftest. 

Når jeg skal rette et skrivearbeid til en elev, er det viktig å ha fokus på en ting om gangen. Dersom jeg retter alt på en gang, - tegnsetting, doble konsonanter, stor bokstav, feilskrevne ord, feil bruk av då og når, å og og osv, - er det å ta motet fra eleven. Men ved å fokusere på èn ting om gangen, og å lære det grundig før en går videre til neste utfordring, da blir oppgaven overkommelig, og en gir barnet mulighet til å oppleve mestring undervegs. Og en underlig ting, er at når en har fokus på bare èn ting, retter gjerne flere av de andre problemene seg selv i kjølvannet av det ene, - uten at en har fokus på det.

Når en står foran livets motbakker, kan også alt virke håpløst. Vegen er for bratt, for ujevn, for mange svinger, for smal, for dype grøftekanter, for store hindringer, for lang, for uoversiktlig... En mister motet, og vil bare legge seg seg ned. Men kan en da lære seg å glede seg over at det er nok med ett skritt om gangen, at selv om det bare er ett skritt, så er det et skritt i rett retning, - og at det vesle skrittet fører en videre på vegen mot målet, da er den største og viktigste jobben gjort.

De ukjente vegene er der. For oss alle. Både de vi velger selv, og de vi blir tvunget til å gå. Hvor vi er, er ikke det viktigste, men at vi evner å oppdage gledene som er rundt oss akkurat der vi er. For de er der de også. Noen ganger som en enkel stjerne i mørket, andre ganger som solstråler som blinker mot oss fra snøkrystaller.

Lykke til med dagens skritt, både de store og de små 🙂

FB-gruppen min finner du her 🙂

•

Det hender at jeg ser på et eller annet talentprogram. Så mange håpefulle stiller opp, vil vise seg frem, og håper å få en plass i solen. Og for de som kommer videre, er alltid den store spenningen rundt det øyeblikket da konvolutten skal åpnes og resultatet leses opp.

Vinn eller forsvinn. Her gjelder ikke noe annet. For noen er alt håp knyttet til dette ene svaret. Men er det så viktig? Kanskje i et øyeblikk, men hvor lenge kan en leve på den rusen? Vil den holde?

For tiden går det i diktskriving, og i dag skrev jeg et dikt som omhandler noe av dette, det å søke og lengte etter noe som ligger foran. Ofte lengter vi etter det uoppnåelige. Men lykken er oftest ikke der. Den er oss nærmere enn vi tror. Det gjelder bare å få opp øynene å se. Se det en allerede har. 

Jeg trenger ikke de store øyeblikk i alles glans. Jeg trenger bare deg. Du som smiler mot meg. Du som ser meg. Du som kommer. Du som ringer. Du som lyser opp i et smil når du ser meg. Du som er min venn. Du som er her. Du som jeg får være noe for tilbake. Du som venter på meg. Du som sier ja.

Det er det som gjør meg virkelig rik på gleder. De mange, gode øyeblikk vi får dele sammen. Takk til alle dere som er min dyrebare DU.

FB-gruppen min finner du her

•

Skippertaksfruen, - ja, det er nok meg det, men når jeg så først går i gang, da gjør jeg det til gjengjeld skikkelig. I dag har både kjølerom og vaskerom fått gjennomgå, og der dukket det opp mange overraskelser undervegs :). Ikke visste jeg at jeg hadde 6 pakker melis, 4 pakker lasagneplater, 3 bokser natron, hele 8 glass tacosaus.... dsc_0237

Det har visst blitt litt for mye "Kjekt å ha" handling. Nå får jeg forsøke å sette opp en menyliste slik at vi får spist opp av det vi har. En ting er sikkert: Jeg våger IKKE å gjøre det samme med fryseboksen! dsc_0236Du verden så godt det føles å være ferdig. Nå kan vi ta helg med god samvittighet, - og om litt er pizza`n klar 🙂

God lørdag.

FB-gruppen min finner du her 🙂

•

Å ha utvekslingsstudent i huset byr på mange både morsomheter og gleder. Her en dag hadde vi oss en skikkelig fight på kjøkkengulvet. Til slutt ropte hun lattermild: "It`s enough!" Du må si det på norsk, beordret jeg henne. "Vent," ropte hun, - og mens jeg stod som et monster over henne, grep hun fatt i den tysk/norske ordboken som alltid ligger på kjøkkenbordet. Etter en rask blaing så hun triumferende mot meg og sa: "Jeg er tilfreds!"

Jeg trodde jeg skulle dø av latter - (som ungdommen sier), - og vi har flirt mange ganger av kommentaren etterpå. Så nå har det blitt et ord her hjemme hos oss: Jeg er tilfreds!

Og i dag er jeg virkelig tilfreds! Med meg selv faktisk. Jeg har hatt et seminar for 1.års studentene på lærerhøyskolen om klasseledelse. Det surret mange sommerfugler rundt i magen i dag morges, men så gikk det bra! Det var fantastisk å få være sammen med alle de flotte studentene. En inspirerende og givende gjeng 🙂 Og nå er jeg tilfreds!

En liten deilig relaxtid i pysjen før neste oppgave som venter 🙂 20161026_172635

•

Så var basarhøsten i gang. Høstens første for min del, og da går det jo an. Når høstmørket kommer krypende, da er det koselig med basar: masse god mat, møte venner og bare glede seg over det å være sammen med alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med etter at jeg kom hit.

I dag fikk jeg dessuten et ord fra biskop Ole D. Hagesæther som gjorde meg veldig godt. Kanskje det også kan være til glede for deg:

___________

Han skulle bli med på en brevandring, - en rolle han ikke følte seg helt komfortabel i. Gjengen han skulle gå med, så heller ikke særlige spreke ut. En dame hadde endatil møtt opp i lakksko. "Dette kommer aldri til å gå bra," tenkte han noe molefonkent. Så kom føreren. Instrukser ble gitt, og alle fikk en solid karabinkrok i beltet, og etterpå ble de lenket sammen i et langt tau.

"Dere trenger ikke å være redde," sa føreren. "Jeg kjenner vegen, og vil føre dere trygt frem." Og så begav de seg på veg. Hun med lakkskoene også. Selv kjente han seg en smule småirritert på henne. Tenk å møte i lakksko på en slik tur, men sa ingen ting, og følget beveget seg bortover breen.

Så kom de til en bresprekk, og hvem var det som havnet nedi den? Selvfølgelig var det hun med lakkskoene! Men føreren var rolig og trygg. Nye instruksjoner ble gitt, og snart var alle kommet velberget over. Da så han at hun ikke lenger hadde lakkskoene på seg. Hun hadde fått skikkelige sko av føreren. Han hadde gitt henne det hun trengte for turen. Likevel hadde det gått galt, - hun falt ned i sprekken og måtte reddes opp igjen.

_________________________________

Slik er den gode føreren min også. Stadig dukker jeg opp med feil utstyr. Så får jeg av ham det jeg trenger. Likevel havner jeg gang på gang ned i sprekkene. Men jeg er ikke alene. Han er der med meg. Jeg er bundet fast til ham, og han til meg. Om jeg ikke ser det, eller kjenner det selv, så er han der og holder meg fast.

I tillegg til at han er der selv, har jeg også fått et solid reisefølge med på turen, som også strammer til i tauet når det trengs.

Frykt ikke, for jeg er med deg,
vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
og holder deg oppe
med min rettferds høyre hånd.

Jesaja 41:10

Min favoritt på basar er alltid fruktkorgen - dersom det er sjokolade i den vel å merke.... Vant ikke noe selv denne gang, men fikk et par varme ullsokker med litt lørdagsgodt oppi, av min gode svigermor. Dermed er resten av kvelden reddet 🙂

20161022_173529

God helg 🙂

FB-gruppen min finner du her 🙂

•

Denne uken har jeg fersket meg selv mange ganger med et smil om munnen, og det har vært mange grunner til det. Men èn spesiell grunn, er et sjeldent besøk jeg fikk sist uke. Det var forrige onsdag. Etter påkjørselen (da en annen bil kjørte inn i førerdøren på bilen min). Jeg var en rask tur innom butikken og skulle skyndte meg av sted til foreldremøte jeg selv skulle ha på barneskolen. I det jeg var i ferd med å start bilen, kom en annen bil susende opp på siden av meg. Det var en kollega som vinker og geistikulerer vilt at jeg måtte stoppe. "Jeg har Vidar i bilen," ropte hun begeistret.

Foreldremøte fikk være foreledremøte! Jeg stanset bilen, og kom meg ut i en fart, og fikk en varm gjensynsklem av Vidar. Men før jeg går videre må jeg ta dere med litt tilbake i tid.

For noen få år siden skulle vi ha en Kahoot på skolen. Vi i personalet - for å se hva det var for noe. Det er noe som kan brukes som et læringsspill på nettet. Alle som er med lager seg et kallenavn, og dette kommer opp på storskjermen. Jeg brukte Petra Polo, som var et kallenavn jeg fikk det året jeg gikk på Tryggheim videregående skole. Da var det en av kollegaene mine som sperret opp øynene og kikket undrende rundt seg, - og for å gjøre en lang historie kort, - så viste det seg at hun er lillesøsteren til en av guttene som var med i "gjengen min" det året på Tryggheim, - nemlig Vidar.

Det ble mye latter og glede, og vi mimret om "den gang..." Og så fikk jeg telefonnummeret til storebroren. "Hei, - det er Petra Polo her. Husker du meg?" Og det gjorde han! Vi fikk en lang og god prat på telefonen, og løfte om at han nok skulle komme innom en gang han kom på besøk til søsteren. Og på onsdag møttes vi altså for første gang på nesten 30 år. Dagen etter kom han med familien sin, og selvsagt lillesøster - med to små - på besøk. 20161006_141437

Det ble et besøk med dobbel glede. Først og fremst var det fantastisk kjekt å få møtes igjen, få prate om gode minner og å få høre hvordan det har gått i årene som ligger mellom. Men den andre gleden er at den første førte med seg at den store duftflasken min som det står "Tryggheim" på ble åpnet, og i dagene etter har jeg vært omgitt av luktene av disse gode minnene. Plutselig kjenner jeg aromaen fra turer vi hadde sammen, fra stundene vi satt ved pianoet i dagligstuen og spilte og sang, eller fra en av de mange spilloppene vi fant på.... Og så må jeg bare smile!

Det er liv i gode minner! De er dyrebare skatter for hjertet. I morgen kommer en familiedelegasjon fra Jæren på besøk, så da blir nok korken satt på igjen litt for denne gang. Men den står ikke langt unna, og jeg vet at i tiden som kommer skal jeg hente den frem igjen rett som det er og bare glede meg og smile!

Tusen takk for at dere kom og gav meg denne gleden 🙂 20161006_1415130

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

•

Jeg tror aldri vi har vært på tur til Stølen før i vakrere høstvær enn det vi hadde i helgen! Det var til å miste pusten av! Vakkert, vakkert, vakkert!! Sol fra en HELT blå himmel, og ikke et vindpust. Gjenspeilet av himmel og natur i vannene var fullkomment. Vi skulle egentlig vært både store og små på turen, men så datt de av den ene etter den andre - av ulike grunner, - så det endte opp med at vi ble to ungdommelige jenter på tur. dsc02173Vi brukte god tid opp, slik at vi kunne stanse og nyte alt det vakre som var rundt oss, og ikke bare haste av sted for å komme frem. Etter et godt måltid på hytta, rigget vi oss til ute og kikket på stjernehimmelen. Månen nikket så blidt til oss, og i det fjerne kunne vi høre hjorten som burte. dsc02185Morgenen etter våknet jeg tidlig. Her kan dere få noen glimt av hvor vakkert det var ute mens frostrimet fremdeles lå på bakken. dsc02222dsc02217dsc02215dsc02219dsc02221dsc02211Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle hente en stor steinplate jeg hadde sett meg ut til bålplassen. Jeg drasset med meg en stige bort til eleven, som jeg bant stenen fast til, men den klarte å smette av da jeg skulle dra den over elven.dsc02227Vel. Stein var jeg helt bestemt på at jeg skulle ha, så jeg gikk oppover elven til jeg fant en annen. dsc02229Til slutt fant jeg en flott en blant disse steinene her: dsc02232Og på denne måten kom jeg tilbake til Stølen:dsc02269Da var også solen kommet over fjellet, og kastet sin vakre glans over naturen:dsc02261dsc02258dsc02254dsc02253dsc02250dsc02252dsc02248Etter en solid pannekake-og-bacon-frokost, tok vi oss en liten rusletur ut. Bort til fossen, og opp til Flådalsvannet.dsc02300Olav og Sarah - vår tyske utviklingsstudent - kom også opp til oss. Det var hennes første tur i den norske fjellheimen - og dessuten den første fjellturen hennes noen sinne. "Her er det veldig fine!" utbrøt hun begeistret da hun kom opp i høyden og fikk sett utover det vakre landskapet. dsc_0186Etter noen avslappende timer sammen ved hytta, og mer god mat, - pakket vi sammen og ruslet tilbake. Ikke til å rikke - eller.... 🙂 dsc_0210En siste rast ved Kvilesteinen før nedstigningen. dsc02353Nesten fremme, og solen er i ferd med å gå ned. dsc02357dsc02360dsc_0224På veg hjem igjen var vi enige om at vi har hatt verdens triveligste hyttetur: Verdens vakreste natur, god mat, en varm og lun hytte, og trivelig lag. Da er alle ingrediensene som virkelig betyr noe med! Hadde det ikke vært for alt arbeidet som venter hjemme, skulle jeg gjerne vert på hytta hele høstferien. Kanskje det blir tid til enda en tur før vinteren kommer. Håper jeg 🙂

Se FB-gruppen min her 🙂

•

I dag bestemte jeg meg for å ta en etterlengtet tur ut i skogen for å lete etter skogens gull: Kantarell. Den kunne da ikke være så vanskelig å finne? Jeg fikk med meg tre spreke jenter på leiteturen. Det er mye som går bare en får kjøre litt traktor 🙂   De gav ganske snart opp gulletingen, og endte opp med å plukke kløver, som de gikk hjem og laget smoothie av - blandet med blåbær ++. Det smakte litt skog, men var ellers godt, mente de. 20161006_181029

Selv kom jeg lenger og lenger inn i skogen, fast bestemt på at jeg ikke skulle gi meg før jeg hadde funnet denne vakre delikatessen. Med mitt mest intense og granskende blikk, saumfarte jeg skogbunnen etter denne lysende skapningen, men neida. Ingen Kantarell! Andre sopper derimot fant jeg rikelig av.20161006_183028 20161006_183728 Hva dette var, forstod jeg ikke helt... Noen som vet?20161006_184042Brune snegler og sorte snegler har jeg sett mange av, men at det fantes hvite, - det var jeg ikke klar over. Et lite søk på google avdekket raskt at hvite snegler er i nær slekt med de sorte sneglene, og helt ufarlige. Så ble jeg den kunnskapen riker i dag. 20161006_190819Jeg gikk og gikk, og ble mer og mer irritert over å ikke finne Kantarell.  Med nesen i bakken enset jeg ikke så mye annet av verden rundt meg. Heller ikke at mørket begynte å falle på. Og plutselig så var den der! Vakre, lysende prikker strødd utover et mykt moseteppe under gamle, majestetiske furutrær. Endelig fikk jeg noe oppi det store spannet jeg hadde drasset med meg. 20161006_192007Det var vakkert i skogen i kveld. Fuglene sang så vakkert for meg i skumringstimen mens jeg plukket de siste Kantarellene jeg klarte å få øye på. 20161006_192144Heldigvis har jeg gått denne stien mange ganger, så selv om mørket falt på visste jeg hvor jeg skulle trå. Da jeg var kommet ut av skogen og var på veg bortover beitet, hørte jeg hjorten bure inni skogen. Selv om jeg ikke er redd den, så har jeg stor respekt for de store kronhjortene når de er i brunst. Vil helst ikke trå dem for nær da. Lyden kom fra skogsholtet jeg hadde lagt bak meg, så jeg undret meg på om jeg var blitt iakttatt under sanketuren min.

Månen lyste så vakkert for meg da jeg kom opp på toppen. Det ble ikke så mye sopp på meg, men jeg fikk meg en nydelig høsttur i skogen. Ikke å forakte det heller 🙂 20161006_194245I morgen skal vi kose oss med en god middag med kremet soppstuing til. Gleder meg 🙂 20161006_192355

Her kan du ta en titt på FB-gruppen min 😉

•

Da vi for noen år siden skulle kjøpe bil, falt valget på Volvo på grunn av sikkerheten. Med stålbjelker i dørene i tillegg til alt annet, kom den på topp for oss. Det drog jeg nytte av i går.

På veg ned bakken til Knarvik kai, kom det veldig plutselig en bil ut fra parkeringsplassen og rett inn i døren min. Heldigvis hadde vi ikke noe særlig fart noen av oss. Jeg var i ferd med å stoppe for å hente Maria, og den andre sjåføren hadde akkurat satt bilen i gang, og så sa det plutselig pang...

Hell i uhell - det var KUN førerdøren som fikk seg en trøkk. Ingen ting annet - ikke som jeg kan se i alle fall - og ingen personskader.20161006_151834

Det er i slike stunder jeg føler meg veldig priviligert, som får bo i et land med gode ordninger på det aller meste, - også forsikringer. Ikke mange timer etter uhellet, var sted og tid for takst ordnet. Vi får leiebil. Skaden blir fikset, og siden jeg var uten skyld, blir alt dekket. Og før jeg får tenkt meg om er bilen i orden igjen.

Det er ikke lenge siden jeg så et lite innslag på TV om en ung mann i et afrikansk land som var blitt frastjålet sykkelen sin. Dermed stoppet hele arbeidsvirksomheten hans opp, og han visste ikke lenger hvordan han skulle klare å forsørge den vesle familien sin. Livet er sviende urettferdig!

Jeg er født på solsiden, - noe jeg er både takknemlig og glad for... men...

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

•

Når en starter med noe nytt, tar det alltid litt tid å finne ut hva og hvordan en skal gjøre ting på beste måte. Vi startet i år med at elevene våre kun skal ha èn skrivebok til alt skriftlig arbeid - både på skolen og hjemme. De har fått en ringpermblokk, slik at de kan sette løse ark inn i en større perm etter hvert. Dette var i utgangspunktet en god idè, men jeg fikk litt problem med alle leksearkene og hvordan jeg skulle få gitt en god tilbakemelding på arbeidet - uten at det skulle ta alt for lang tid for meg selv, - og at tilbakemeldingene ville bli lest og reflektert over. Etter noen uker med en del forvirring, har jeg endt opp med en løsning som ble veldig god for meg, og som også elevene likte godt. Jeg laget til et skjema hvor jeg kunne føre inn ALT som skulle gis tilbakemelding på i løpet av uken. Men for å ta det i rekkefølge:

Elevene får utdelt en lekseplan med mål for de ulike fagene på baksiden.
mal39I en klasse vil det alltid være forskjeller i elevgruppen, på hvor raskt en lærer. De som trenger litt ekstra får utlevert målkort med forklaring til. Der er det aller viktigste tatt med. Da kan de konsentrere seg spesielt om å lære dette.  Her ser dere et eksempel:ovingskort39På ukeprøven er det alltid målene som blir omformulert til spørsmål. De to siste spørsmålene er litt mer frie og utfordrende til de som arbeider raskest.

ukeprove39Og her ser dere hvordan jeg har løst problemet med tilbakemelding. Det ser kanskje mye ut, men det er faktisk ikke det. Når denne ligger klar på dataen, og jeg har leksebunken foran meg, så er det bare å skrive en setning eller to til hver lekse. Både eleven selv, og foreldrene skal skrive under. Dermed sikrer jeg at også de hjemme har sett hvor vidt arbeidet har blitt gjort eller ikke, og om de har gjort det på en god måte, eller slurvet seg ifra det.  Ikolonnen "Til hjemmet" vil jeg bruke spesielt til å fremheve det som har vært positivt i løpet av uken.tilbakemelding-39

Her kan du laste det ned i Word og se mer på den, eller bruke ideen selv om du ønsker det:

uke-39-bm

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

•

Så var årets første kalv kommet, og vi er i gang igjen med dyr i fjøset. Det er et sikkert tegn på at sommeren er over, og at høsten og vinteren står for døren. Kyrne har fått hatt en lang og god ferie ute på beite, og nå var de glade for å få komme inn igjen. Og de var ikke vanskelige å be. Til tross for det fine været, småjogget de helt frem til døren, og så riktig så fornøyde ut da de stod på plassene sine og fikk maten ferdig servert. 20160924_170059Denne flotte krabaten fikk se dagens lys ute i det fri. Heldigvis var det varmt og godt, så han klarte seg fint. 20160924_173703Hentet med taxi...20160924_174922 20160924_175006Det vil ikke gå mange dagene før han får lag med mange flere. Det er trivelig med dyr 🙂 20160924_180128

Her finner du fb-gruppen min 🙂

 

•

Det ble en rask tur innom brannstasjonen i dag i forbindelse med åpen dag.  Det første som møtte oss, var en utbrent buss. Håper jeg slipper å bli innestengt i en slik under brann. Dette var ikke noe hyggelig syn. 20160924_12230820160924_125205 20160924_122320 Forunderlig nok lå det et hefte framme som ikke hadde brent opp.20160924_125235Vi var så heldige at vi kom akkurat da de skulle ha en oppvisning over hva som kan skje på en utrykning ved en bilulykke. En bil på hodet, med to skadde passasjerer (dukker). Både brannbil og ambulanse kom inn på plassen med både blålys og sirene. 20160924_123404Vi ble guidet gjennom hendelsen skitt for skritt av en "forteller." Alle visste nøyaktig hva de skulle gjøre. 20160924_123444Fem stykk klarte å snu bilen. Det var tydelig at de var drillet i dette, for bilen ble vippet elegant sidelengs, og deretter satt pent og pyntelig ned på bakken. 20160924_124004Så var det til med livreddende førstehjelp.20160924_123959Kjekt at det var så godt oppmøte under arrangementet. Så får vi også håpe at forestillingen kan virke forebyggende. 20160924_124352Og hus dette: Uten sikkerhetsbelte kan du veie like mye som en voksen elefant om du krasjer i 80km/t. Les mer om det her:

http://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/uten-belte-blir-du-elefanten-i-bussen

Ellers kunne vi se oss rundt, både inne på brannstasjonen og i bilene.

20160924_122535En brannmann må tydeligvis kunne mer enn å slukke brann ser det ut som på denne veggen.20160924_124948God mat var det også å få tak i til en billig penge. Vi skulle hjem til grøtgryten, så vi stod over i dag, - men både øye og nese ble godt fristet. 20160924_124929Eget sporløp var også laget til. Dette kan vi godt gjøre alle sammen, - enten vi har vært på brannstasjonen eller ikke 🙂20160924_124524Ønsker dere alle en riktig god lørdagskveld 🙂 Nå skal jeg gå i gang med den vanlige pizzabakingen. Det hører med 🙂 🙂

Bli gjerne medlem av fb-gruppen min du også 🙂

•

Jeg fikk opp dette innlegget på FB-siden min i dag. Vanligvis klikker jeg meg ikke inn på slikt siden jeg regner med at det er svindel, men fingeren kom borti i det jeg bladde nedover - og vips - så var jeg inne på siden likevel. iphone3Dette var neste side som dukket opp. Det første jeg la merke til var selvsagt logoen til VG. Dersom dette er publisert i VG, så må det jo være sant.... eller hva? Og med 2,4 MILL Lesere....iphone4Men det ringte noen bjeller. Det som er for godt til å være sant, ER for godt til å være sant i omtrent i 100% av tilfellene. Det ville vært mindre enn èn promille sannsynlighet for at dette skulle stemme, så jeg sjekket litt til. Jeg gikk først inn på VG sin side for å se om jeg fant igjen artikkelen der, men det gjord jeg ikke. Så søkte jeg etter Ole Finstad. Heller ikke der fant jeg noen treff. Til sist sendte jeg linken som en melding til VG - for å gjøre oppmerksom på at deres navn har blitt brukt til dette, - og fikk denne bekreftelsen tilbake:

Hei Siv-Merethe

Takk for melding! Vi setter veldig pris på at folk forteller oss om disse svindelforsøkene. Send gjerne igjen om du finner. Se ellers under og i denne saken fra juli 2016:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/svindel/pass-deg-for-falske-vg-artikler/a/23739228/

Vi skrev også om svindelsider i 2015:

http://www.vg.no/forbruker/helse/teknologi/ikke-la-deg-lure-av-denne/a/23439439/

Firmaet bak er anmeldt til politiet i både Danmark og Norge, og vi anmelder alle som forsøker lure folk med våre merkevarer.

Det er fint om du varsler venner ved å dele saken om svindelen (ikke del svindelsidene, da får de lurt enda flere folk). Det er mange som henvender seg til oss om dette for tiden.

Om du har betalt inn noe, må du ta kontakt med banken din for å rapportere svindel. Be banken din sperre for betalinger til disse folkene, og vis til VG og Forbrukerombudets saker.

Forbrukerombudets sak om nettsvindel: http://www.forbrukerombudet.no/2015/07/11043937.0

Send oss gjerne en melding til 2200@vg.no om saken, både om hvor du fant sidene, en lenke, kopi av hva du har betalt (ikke send oss kredittkortnummeret ditt, det må du ta vekk), og skjermbilder av siden du ble lurt på.

Meld det også inn til Forbrukerrådet. Det finnes skjema for klage her: https://eskjema.forbrukerradet.no/skjema/FRA0061/

Det er viktig at alle som blir lurt klager det inn, slik at det kan kjøres sak på dette.

Hilsen VG

vg

Om du er en av dem som har gått i fella, så bruk rådene over. Jammen kan ulvene kle seg ut i særdeles troverdige fåreklær. Selvfølgelig vil de lure ifra deg kortopplysningene dine, - og da er det fort gjort å sitte i fella. STOPP HER!!iphone2

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

•

I dag har jeg grunn til å være stolt av både meg selv og resten av familien, - vi har nemlig gått den 2 mil lange Aurlandsdalen. Og for en fantastisk tur!! Vilt og umåtelig vakkert. Vi startet fra Østerbø Fjellstove og gikk ned til Vassbygdi. Vi kom ned en hel time før bussen, så vi hadde god tid. Vi brukte ca 6,5 time på turen, inklusiv en times pause, og det var mye letter å gå enn jeg hadde fryktet. Både hofter, lår, legger og knær holdt ut. Jeg tror vi fikk gått på årets vakreste dag. Høstprakten hadde startet med sine vakre farger, lettskyet og nesten 20 grader. Virkelig et eventyr!! Her har jeg tatt med en del bilder som viser litt av den vakre naturen vi har gått gjennom. Det var spesielt to følgesvenner vi møtte under hele turen, og det var gode fru Bringebær og sure herr Brennenesle. Det var mange som var ute og gikk i dag. Det var ekstra trivelig å gå i fjellet når en møtte på så mange hyggelige folk. Ett sted møtte vi også noen bygdefolk. Det var ekstra trivelig.  Når JEG klarte turen betyr det at de fleste, som ikke har et spesielt fysisk handikapp, kan klare den. Bli gjerne med på en liten vandring her 🙂20160917_084437 dsc_0727 20160917_084514 dsc_0759 dsc_0786 dsc_0789 dsc_0818 dsc_0796 dsc_0810 dsc_0831 dsc_0833 dsc_0836 dsc_0816 dsc_0855 dsc_0840 dsc_0842 dsc_0847 dsc_0848 dsc_0837 dsc_0827 dsc_0874 dsc_0862 dsc_0864 dsc_0902dsc_0903dsc_0977dsc_0976dsc_0962dsc_0958dsc_0941dsc_0938dsc_0936dsc_0916dsc_0912dsc_0909dsc_1002dsc_0882dsc_0050dsc_0979dsc_0885dsc_0997dsc_0989dsc_0983dsc_1005dsc_0005dsc_1006dsc_0014dsc_0023dsc_0015dsc_0029dsc_0154dsc_0152dsc_0144dsc_0141dsc_0131dsc_0128dsc_0164dsc_0894dsc_0049dsc_0043dsc_0041dsc_0031dsc_0125dsc_0135dsc_0140dsc_0256dsc_0166dsc_0174dsc_0205dsc_0197dsc_0192dsc_018020160917_164555dsc_0282dsc_0279dsc_0270dsc_0268dsc_0267dsc_0266dsc_0264dsc_0290dsc_0297dsc_030520160917_16364520160917_16432620160917_16455520160917_175448dsc_026320160917_18053920160917_18043120160917_18273320160917_182823

•

dsc_0316Endelig, endelig, endelig er konfirmasjonsbildene av Miriam tatt. Nå har vi tenkt på at vi må få tatt de bildene siden slutten av mai, så det tok sin tid. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves - heter det, og resultatet i dag er jeg godt fornøyd med. Jeg fikk låne et skikkelig godt Nikon kamera, og da er det ekstra moro å ta bilder. Og når motivet også er sprudlende, levende og vakkert, - da må det jo bare bli bra 🙂 Nå gleder jeg meg til utvelgelsen til takkekortet. DEN jobben skal ikke ta like lang tid - håper jeg. Her er to til av bildene jeg tok. Vi var ute på akkurat rett tid til å få en fin og naturlig lyssetting. Disse bildene er ikke redigert. dsc_0643 dsc_0040Jeg leste i avisen i dag om ekteparet som har startet eget fotostudio på Frekahug, og kjente jeg ble litt småmisunnelig. Tenk å kunne få leve av noe så kjekt som å ta bilder. Må være et fantastisk yrke. Vel, vel... Jeg får glede meg over at jeg fikk leke fotograf for en dag sammen med veslejenta mi.

En ekstra glede var det at jeg fant en stor koloni med kantareller like ved føttene våre. Jeg plukket med meg de jeg fant, så i morgen skal det bli god middag med soppstuing til. Gleder meg 🙂dsc_0139

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

•

I dag har vi vært på en skikkelig laaang spontantur til Dyrskuen i Seljord. Klokka 7:30 satt vi i bilen, og klokka 14:00 var vi framme. En litt trist kjøretur i regn og skodde, men med strikketøyet i fanget gikk tiden likevel fort. Det er første gang vi har fått til å komme hit på Dyrskuen, så det var jammen på tide. Landets største landbruksmesse er noe en bør ha fått med seg, særlig når en bor på gard. 20160910_140920Som vanlig på slike store messer, var også her alt mellom himmel og jord å få tak i - i tillegg til landbruksartikler og maskiner. De store doningene spaserte jeg stort sett bare rett forbi, - skjønt det var facinerende å se hvor diger en gravemaskin eller traktor kan være. Ikke noe for oss på myrjordene våre. Der skal det helst være så lett som mulig. 20160910_172532Men her var også små lilleputter å få tak i. Kanskje dette kunne vært noe for oss...20160910_172609Eller kanskje en ny høytrykksvasker?20160910_172538Verktøy, utstyr, arbeidsklær... Her er ALT!20160910_181932Noe av det jeg likte best, var å kikke på de ulike tingene som ble vist og demonstrert. Utskjæring av figur med motorsag:20160910_151111 En flott benk å ha stående i hagen - for spesielt interesserte.20160910_141829For mange år siden så jeg onkel sko en hest. Det var artig å få se det igjen.20160910_155731 Fletting av korger og figurer....20160910_155706 20160910_155702...og demonstrering av hvordan en selv kan lage en enkel vev til fine bånd. Dette skal jeg prøve ut med elevene mine.20160910_143852Da jeg var ung, hadde mor og far en smultringbod utenfor Kvadrat. Der har jeg jobbet i mange ferier og helger. Det var derfor litt nostalgisk å se denne smultringmaskinen i sving. Smultringene trykkes ut fra beholderen til venstre, og blir så ført bortover smultoljen av et bånd - som snur dem på halvvegen. Til slutt faller de ned på en liten rist. 20160910_142956En gruppe sangere stod midt på plassen og sang gode, kristne sanger. Jeg synes det var flott å se denne frimodige gjengen midt i all ståheien 🙂20160910_143601Mat var det mye av, i alle kulører og varianter. Både facinerende og fristende å se og lukte på.20160910_143436 20160910_144506 Vi endte opp med elgbiff med løk og sopp i pita. Det var skikkelig godt.20160910_165619Kunstferidg og vakkert. Men her var det visst noen kniver som først og fremst ble demonstrert, og ikke selve maten.20160910_160337Kunne godt tenkt meg dette fatet til å servere noen KUlinariske retter på 🙂 20160910_144905Eller denne som en julegave til.... Jeg smeltet litt for disse vakre kyrne.20160910_144843En annen ting som var spennende, var sædtømming av en okse. Selve handlingen - at oksen hoppet opp på bukken og at sæden ble tappet i en sylinder - gikk så raskt for seg at en rakk nesten ikke å blunke. Det interessante var å få fortalt hvordan hele prosessen gikk for seg, fra utvelgelse av okser, nedfrysing i flytende nitrogen, og ut til inseminørene - og så rundt om i hele landet til alle bøndene. Tenk at èn sæddose, som blir satt inn i ei ku, innholder ca 12millioner sædceller. Det er mye det!20160910_153103 Små rør, mindre enn sugerør, blir lagt inn i den grønne beholderen, og så satt ned i den store beholderen med flytende nitrogen. Dermed holder sæden seg fersk veldig lenge. 20160910_153246Det er 1000 ting til jeg kunne ha vist, men jeg skal nøye meg med noen få til. Hver gang jeg er på messe, ser jeg på disse flotte grillhyttene. Skulle gjerne hatt en slik hjemme i hagen. De er jo bare så utrolig flotte. Når jeg kommer hjem igjen er jeg glad og takknemlig for alt jeg har, men det må være lov å få drømme litt også 🙂20160910_181247 20160910_181357 20160910_181546 20160910_181616Vakre håndlagde lys - eller er de litt groteske?? 😉20160910_174032En slik teltparaply kunne vært grei å ha når en skal stå ute og se på fotballkamp, men 1100kr.... Litt i dyreste laget for meg.20160910_145811Sammen med denne karen, takker jeg for følget også denne gang. Dyrskuen fortsetter i morgen, og da ser det ut til at vi også skal få sol. Får håpe den vil følge oss på den lange turen hjem også. Nå er vi innlosjert på hotell og klar for natten. Håper jeg får gjort unna litt av julehandelen på messa i morgen. Skulle være gode muligheter for det med alt som er der. Kanskje vi sees? 20160910_141631

Følg meg gjerne videre på FB-gruppen min her 🙂

•

En leirskoleuke på Dyrkolbotn går mot slutten. Her har vi hatt noen supre dager sammen med elevene våre. Fantastisk å få betaling for å være med på noe så kjekt 🙂 Dyrkolbotn ligger et lite stykke forbi Romarheim, ikke langt fra E39. Når en kommer opp i fjellene her, og ser hvor vakkert alt er, da forstår en hvordan Vestlandet kan bli kåret til Verdens  Vakreste Reisemål. Her er huset vi har holdt til i den siste uken. Det oser ikke akkurat av nytt verken ute eller inne, men det har ikke lagt noen brems på gleden over alt som har skjedd her oppe. Elevene har vært i storform hele uken - og vi voksne også. 20160908_153003Her er noe av det vi har fått være med på: To hester har vært tilgjengelige for oss. Alle har fått prøve seg på hesteryggen, og de ivrigste har hatt noen ettermiddagsturer også.20160905_123237 Flere turer i kano har det også blitt. Tror vi voksne synes det er minst like gøy som de yngre.20160905_131301 Ett av høydepunktene var klatringen og rappelleringen. Fjellet var både glatt og vanskelig, så noen steder gav vi litt ekstra hjelp oppover. Det må være lov når en er nybegynner 🙂20160907_132131Utstyret er i orden. Spennende å få lære om både knuter og sikkerhet. 20160907_140807Vi har lært om orientering, med praktiske oppgaver både ute og inne. 20160906_095251 Vi har også fått et lite innføringskurs i hvilke sopper som er trygge å plukke, og hvilke vi må styre helt unna. Alle sopper som har pigger under kan vi ta med oss. Jeg tror likevel jeg holder meg til Kantarellen. Den er trygg.20160905_134221Det har blitt fisket med både garn og stang. 40 små ørreter kom i garnet på èn natt. Det ble det mye god grillmat av. Krydret med salt, pepper og litt einebærgreiner, - pakket i folie og stekt på bålet. Nam!20160907_125633Et annet høydepunkt var geitene. Det har kommet opp et lite sommerfjøs her som blir brukt til en fin geitebøling. 20160908_152525Elevene har fått være med hver sin kveld og prøvd seg på å sette på melkeorganet. Det var stor stas, - og litt skummelt. 20160908_174254Her er vi på veg tilbake til leirskolen etter en fantastisk dag i fjellet. 20160908_143904I dag har mange av elevene gått til toppen av fjellet dere ser i bakgrunnen. Det er totalt 600m stigning fra startpunktet og til toppen. En tur de kan være stolte av å ha gjennomført. 20160908_110722Jeg tenker nok det skal bli godt for de fleste å få komme hjem i morgen og hvile ut litt - selv om det er mange som har spurt hvorfor vi ikke kan være her helt til søndag 🙂 Kjekt å se hvordan de blomstrer og trives her 🙂

Se gjerne mer på FB-gruppen min her 🙂

•

Da var vi vel hjemme igjen fra en vakker og trivelig helg i Kvamskogen. Selv om det nok var ekstra stas for vår tyske US (utvekslingsstudent), var det minst like kjekt for oss andre også. Fredagskvelden var det et nydelig vær å være inne i. Denne ble brukt til spill, mat, snop, drøs - og døs ved peisen. Både to- og firbeinte syntes det var godt å ta livet litt med ro.20160902_200218Lørdag trodde vi at vi skulle få en fin dag, men den gang ei. Joda - dagen ble fin den på mange måter, men solen holdt seg for det meste i skjul bak sine mer og mindre lystette gardiner. Det hindret oss heldigvis ikke fra å få en super dag. Etter frokost ble jentene sendt ut på båttur. De hadde det veldig koselig i sånn ca 5 minutt - til regnet sipet ned igjen. Først litt vann i båten som måtte ut. (Det er lov å gå med kosedress på hytta!)20160903_11462420160903_115338Det var en våt, men likevel sprudlende og blid gjeng som kom tilbake til hytta igjen en stund senere. Det ble i stedet mer Rummy, Ligretto, Yatzy og sying. Og mat. Det er underlig hvor godt mat smaker i trivelig lag. Jeg er sikker på at det skjer noe med smaksløkene våre når vi koser oss, slik at de tar opp mer av smaken i maten. Til og med noe så enkelt som grøt smakte som et herremåltid. 20160903_140744Selv om jeg har sett Steinsdalsfossen mange ganger, så er det et syn det ikke går an å bli lei av. Med èn bil, èn motorsykkel og fire hyttebuere, måtte en bli med Maren på sykkelen. Og den heldige vinneren ble MEG!! Er jeg ikke stilig vel?20160903_163655Ut fra flere vitners beskrivelse, satt (les låg) jeg bak Maren som en annen ryggsekk. Ja ja. Gøy var det likevel.20160904_181707Og fossen var et syn etter alt regnet!20160903_17131020160903_17262720160903_17170920160903_17180020160903_171555Her kan dere høre bulderet:

Noe av det gøyeste med å få sitte på med motorsykkelen, var at jeg da kunne sprade rundt området ved fossen og være litt kul i de stilige klærne 🙂

20160903_172822 - Kopi

Det norskeste som finnes må visst være elg. I suvenirsjappa nedenfor var det elgespor overalt - selv om det ikke er en eneste elg å finne ellers på vestlandet.20160903_17060120160903_170544Og troll. Her fikk vi vist fram noe annet "Typisk Norsk" til Sarah, nemlig Mariusmønsteret. 20160903_170553Jeg vet ikke helt om jeg er så begeistret for alle vikingene som blir fremstilt som helter med tanke på hvordan mange plyndret og herjet. Er det noe vi skal være stolte av? Hva om tyskerne, om noen hundre år, lager pyntefigurer av Hitler sammen med et gevær...20160903_173554Nytt flott parkeringsanlegg var laget til siden sist jeg var der, og en flott mur langs elven. 20160903_17411320160903_174058På tilbaketuren satt jeg som en dronning på sykkelen. Helt rak og fin!
20160903_174746Søndag strålte solen mot oss fra en klar og blå himmel. Vi fikk tre små fisker i garnet som Elida, Miriam og jeg hadde satt kvelden før. Anne5Anne7Anne820160904_10320020160904_100828Vi fikk en flott tur i fjellet. Vindstille og varmt. 20160904_13510220160904_13513520160904_13415820160904_131315Dagens middag: Pannekaker og flesk.20160904_15595320160904_160001Og til slutt - hyttebokskriving og utvask.20160904_17352220160904_151348Utrolig hvor mye bagasje som trengs for 7 damer på tur 🙂 🙂20160904_175549Døren låses for denne gang.  Tusen takk for kjekke dager sammen, og takk for lånet av en skikkelig Norsk hytte!! Vi kommer gjerne igjen - om vi får lov 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

•

Teltmøteaksjonen ble avsluttet med en fantastisk familiedag. Mange har stått på både dag og natt - bokstavelig talt - for alt som skulle skje denne uken. Likevel synes jeg at denne flotte trekløveren fortjener ekstra honnør! Astrid Sande, Liv Iren Romarheim og Ingunn Hellem har hatt hovedansvaret for alle aktivitetene ute, og det var ikke lite de hadde stelt i stand. 20160828_145158Først var det minikonsert med Bjarte Leithaug. Er det en ting Bjarte er flink til, så er det å engasjere både små og store med sangene sine. Latter, glede, vennskap - men også ord til ettertanke. Disse sporty barna stilte opp tidlig i formiddag for å øve sammen med Bjarte. De hadde en flott opptreden sammen. 20160828_120917Etterpå gikk hele forsamlingen ut, og der var det MYE å finne på: Knøtteland for de aller minste med eget hoppeslott...20160828_145753... og masse utstyr til å grave og bygge med.20160828_142612

Lykkehjul med fine premier, hvor alle fikk en omgang gratis. 20160828_141240Også i fiskedammen fikk alle et gratis kast. De som ville ha mer, måtte ut med en tier. 20160828_141928Såpebobler er gøy! Det syntes mange både store og små. Her var skikkelig såpeboblevann, og mye artig utstyr å lage både store og små bobler med. 20160825_20310520160828_143059 20160828_14304720160828_150536Mange - i alle aldre - fant veien inn til Skumland. 20160828_14162620160828_143923Med en egen skumkanon tok det ikke lange tiden før hele partyteltet var fullt.20160828_145227 Godt med gode hjelpere som kunne tørke bort det verste fra øynene. Etterpå var det inn igjen 🙂20160828_145213Glade folk:20160828_14505320160828_14161620160828_16142320160828_14460520160828_142518To store hoppeslott var også satt opp på plassen. 20160828_141658Litt etterstramming innimellom måtte til. Godt med våkne medhjelpere som passer på.20160828_150103Et annet populært tiltak var ansiktsmaling. Flittige kunstnere arbeidet i ett med penselen i flere timer. 20160828_15275620160828_142033Også Roger Hosøy ble utsmykket etter alle kunstens regler 🙂 Denne vakre utsmykkingen stilte han med også på kveldsmøtet. 20160828_141159Mitt første møte med promillebriller hadde jeg i dag. Vi skulle få med oss en ball gjennom en liten bane, og skyte den i mål - mens vi hadde på oss et par briller som forvrengte virkeligheten.
20160828_141453Ikke lett å gi en "High five" med disse på - selv om en hadde tunga rett i munnen. 20160828_14144320160828_141730Dette var ikke lett!! Men skikkelig moro 🙂 🙂 20160828_142339Banen så veldig enkel ut - før en hadde fått på seg brillene...20160828_141645Gratis tipping. Den som tippet nærmest riktig resultat, vant premien. Det ble ikke noe på meg... 20160828_141413Mange familier tok i dag både søndagsmiddagen og kaffekosen ute på plassen. Dagens meny: Grillmat med selvforsynt tilbehør...20160828_141856 20160828_14185020160828_141908Varme, nystekte, deilige lapper20160828_141351 20160828_141359Slush...20160828_141347Sukkerspinn...20160828_14181620160828_150848og popcorn...20160828_152911 20160828_141311Det var godt å få sette seg ned litt og drøse med venner innimellom.20160828_141316 20160828_141417Alt som er kjekt må også ha en ende. Da klokka passerte fire, ble tippevinnerne kåret, og det var tid for å pakke sammen. Det gikk kjapt og effektivt med så mange velvillige hender. 20160828_160709 Det må være lov å kombinere nedpakking med en liten hvil etter en travel dag...20160828_160721 20160828_161402 20160828_161428 Noen unner seg å ta livet med ro 🙂20160828_161526Takk til alle som har gitt oss disse flotte dagene 🙂 Det er mange som fortjener en ekstra oppmerksomhet etter disse dagene, men kanskje aller mest Cecilie Skår. Denne smilende, sprudlende, humørfylte og glade jenta har trekt i mange tråder. Vel blåst Cecilie!! Du har vært bare HELT ENESTÅENDE! Og da også særlig med den varmen og det gode humøret du alltid smitter oss med. Tusen hjertelig takk!!Bildet er hentet fra Cecilies fb-side.

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her med det samme 🙂

•

Men nå... To små, men likevel mektige ord! Ord som varsler en forandring. Hva har vært, og hva er det som kommer? Er det noe verre, eller noe bedre? Disse to ordene ble sagt i en åpningshilsen på teltmøtet på onsdag, der fortsettelsen var:

Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde. 1Kor 15:20

Disse ordene rommer hele kjernen i den kristne tro. Uten oppstandelsen hadde ikke kristendommen eksistert. Det er denne som gir alt mening og håp. Oppstandelsen vitner om seier, makt og myndighet. Tåpeligheter for noen. Livsnerven for andre. Det siste for meg.

I dag var artisten Morten Gjerløw Larsen med på teltmøtet. Jeg fikk sikret meg en selfie sammen med ham etter at møtet var slutt. Litt uklare kanskje, men joda - det ER oss 🙂20160825_210226Han hadde et sterkt og personlig vitnesbyrd i kveld om hvordan det var å gå fra å være alkoholiker, til å bli en kristen og å bli løst fra båndene som bandt ham fast. Han snakket fra hjertet om hvordan Jesus hadde møtt ham. Ordene fra Salme 40 v.3-4  beskriver dette møtet:

Han dro meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og gjorde skrittene faste.
          
  4 Han la en ny sang i min munn,
en lovsang til vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.

Gud er ikke noe som hører fortiden til. Han ER også i dag den som kan både hjelpe og frelse den som vender seg til ham.

Aud Karin Ringvoll er med som taler. For det første så synes jo jeg at det er ekstra kjekt å få høre på den flotte Jærdialekten hennes. Hun er lett å følge, engasjert, med glimt av humor og samtidig inderlig og med dybde i det hun sier. Hun bruker både brede og tynne pensler i det hun maler Jesus Kristus for øynene våre. Hun viser oss hvem han er, hva han har gjort, og hva han vil med oss i våre liv. Enda en selfie.... 🙂 20160825_211512

Musikerne stiller også kveld etter kveld. En flott bukett som er trommet sammen for anledningen. 20160825_202822Det er ikke bare inni teltet det foregår ting. Også på utsiden er det full aktivitet. Litt lek og moro for de minste, salg av grillmat og popcorn, og en quiz for de litt eldre barna. Det er så trivelig å ha litt tid til å stoppe opp og få slå av en drøs. At ikke folk bare haster hjem. 20160825_203216 20160825_203322Det bulder godt oppi popcorngryta. 20160825_203149 20160825_203421 20160825_210353Litt for de mindre barna hører med 🙂20160825_203105En teltmøteuke gjør seg ikke av seg selv. Det er mange frivillige som har vært med på å få dette i stand. Rigging av telt og utstyr, musikerne, teknikerne, planleggerne, forbederne, pynterne.... Det er en lang, lang liste over mange ulike oppgaver som har blitt fylt av velvillige hender. 20160825_21160720160825_21153720160825_203855På et bord bakerst i salen, ligger det foldere fra de ulike bedehusene i regionen. Der er det bare å forsyne seg og se hva som skjer rundt om kring. Kanskje er det noe for deg også der??20160825_203654Her ser dere programmet for resten av uken: 20160825_203624Konsert med Michael English på fredag!! ... sammen med Arne Pareli og vår egen Sara Helen Romarheim. 20160825_203639Det er noe eget med teltmøter. For meg er det barndomsminner. Lukten av telt, trebenkene, varmepumpen, bønnerommet, felleskapsfølelsen, sangen, ordet, vitnesbyrdene...  Det vekker til live så mange gode minner, og så er det godt å få være med på å skape nye.

Ja, det er virkelig noe helt eget med teltmøter. Kom og bli med du også 🙂 I morgen skal jeg stå ved grillen, så kom gjerne bort og hils på om du dukker opp 🙂 🙂20160825_184912

Se mer på FB-gruppen min her 🙂

•

Det som er selvfølgelig for èn, er ikke nødvendigvis det for en annen. Dersom en elektriker snakker om jobben sin - og bruker sine faguttrykk, er det for meg som å høre på en som snakker et helt uforståelig språk. På samme måte opplever jeg at mange ikke vet hva som skjer på en gard, og hva de ulike arbeidsoppgavene består av. Ord som silo, forhøster, avlesservogn, silojevner er for mange uforståelige begrep. Vi som bor på gard rister gjerne litt på hodet over hvor uvitende mange er som ikke vet så "enkle" ting, men sannheten er at det faktisk ikke er så rart. På samme måte som jeg har null erfaring med elektrikerarbeid, er det også mange som har null erfaring med gardsliv. Hvordan skal en da forvente at de kan noe om det,  - annet enn hva de ulike dyreartene heter og at bonden må skaffe dem mat.

Her vil jeg enkelt fortelle litt om hvordan det går for seg hos oss.

Vi gjør det på gamlemåten, - nemlig at vi kjører gresset inn i silo. En silo er stor, rund og dyp, og som oftest laget av betong. I bunnen ligger det noen paller. Der ligger det også et plastrøyr som går fra bunnen og opp langs silokanten et stykke og ut en liten luke. Det er mye vann i gresset. Dette vannet blir presset ut av gresset på samme måte som fra andre frukter og bær når de blir presset sammen. Vannet må ut fra siloen. Det står en pumpe på utsiden som pumper vannet ut og oppi store kar. Dette blir så kjørt opp til dyrene og gitt som drikkevann, - som en slags "gressjuice." Kyrne elsker dette vannet.

Vi har to siloer. I den ene har vi en silojevner. Det er en maskin med tre armer med stålskåler som kaster gresset ut. Maskinen går automatisk høyere og høyere opp etter hvert som siloen fylles med gress. 20160613_195017Her ser dere hele maskinen etter at vi var ferdige med 1.slåtten og presenningen var lagt på.20160615_115959En arm har taggete skåler. Den kaster gresset utover. De to andre er glatte og kaster gresset innover. Sammen får de lagt gresset jevnt i siloen. 20160615_112102Fra hver arm går det en stålvaier som  blir tredd innpå disse snellene etter hvert som maskinen skal høyere opp. 20160615_112055Dette er en avlesservogn. Når den er full, blir den rygget bak mot siloen, og gresset blir kastet inn. 20150821_192420På toppen bak er det en kastevals som går rundt i full fart. Dermed blir gresset kastet innover i siloen, og vil slipper at alt faller rett ned på en plass. Bildet er lånt fra denne siden.

Nederst i vognen er det et slags belte som går sakte bakover. På skråplanet bakerst er det også et belte med tagger på, som går hurtig rundt. Disse to beltene sørger for at gresset kommer både bakover og oppover. 20150821_192644Her ser dere gresset som blir kastet innover i siloen.

20150820_200723Vi har to siloer. De står inne i dette bygget. Siloene er ca 9 meter dype. Den ene er 6 meter i diameter, og den andre 5. Silojevneren står i den bredeste siloen. I den andre må vi jevne selv på gamlemåten.

Inn i siloen med gresset.
Inn i siloen med gresset.

Her er ikke så mye gress enda, men det fylles fort opp.20160818_165011

Og her er min plass.
Og her er min plass.
Det blir muskler av slikt :)
Det blir muskler av slikt 🙂

Hele gjengen må hjelpe til.20160820_105945Godt med en liten pause mellom lassene.20160820_103716Farmor går fremdeles med ljåen og tar småtustene som står igjen.20160820_142214Første stripe slått på dette feltet....20160818_145108For å få siloen enda litt høyere, setter vi på slike kassetter på slutten. Dermed får vi inn noen ekstra lass. 20160613_194959Vel, - da vet dere litt om hva som har skjedd her hos oss de siste dagene. Nå har vi bare ett stykke igjen å slå, og èn fin dag igjen å gjøre det på. Men det skal gå bra...

Følg bloggen min på FB-her 🙂

•

Da var årets første skoledag over for denne gang. Det er kjekt med ferie, men også kjekt å komme i gang med den vanlige hverdagen igjen. Torsdagen er min fridag, men jeg måtte innom og hilse på elevene. Det var kjekt å se dem igjen, - og rart å se hvor mye de har forandret seg på de to sommermånedene. Det skal bli kjekt å få være sammen med dem det siste året på barneskolen.

Etterpå fikk jeg gått meg en god tur, sammen med en venninne, rundt Fossevannet. Der var det både vått og vakkert. 20160818_115933Alltid ekstra kjekt å få gå på nye stier.20160818_115649 20160818_115707 Fascinerende å se på alle de vakre spindelvevene som lå fulle av duggdråper. 20160818_115756Det beste i dag er likevel at vi nå endelig er i gang med slåtten. Så dårlig slåttevær har vi ikke hatt på garden i manns minne. En må visst gå tilbake til 1880 tallet for å finne dårligere sommervær. Men nå er vi heldigvis i gang!! Måtte det bare vare, slik at vi får alt i hus! 20160818_145108

Det fylles fort opp. I morgen kan vi hoppe fra kanten. Det kiler fremdeles i magen når jeg står på silokanten og hopper ned i gresset to-tre meter lenger nede 🙂 20160818_165011Jeg fikk også tid til å ligge ute i hagestolen min og nyte solvarmen på kroppen. Åååå så deilig det var å få både se og kjenne solen igjen. Vi er nok alle einge i at den godt kan få lov til å bli værende der en stund: synlig, varm og god! Her var to som kom og holdt meg med selskap under middagshvilen 🙂20160818_144433

Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 

•

Da var vi klar til å at imot elevene til enda et nytt skoleår. To dager med intens planlegging og forbereding er over. Nå skal jeg slappe av og bare gled meg til i morgen 🙂 Her er det siste jeg har laget klart, - en Underskriftsmaraton.u2Den er så enkel, at den forklarer seg nesten selv - og alle kan være med, uansett hva de har gjort og ikke gjort i sommer. En blir enig om hvor lang tid en har på å samle underskrifter. På gitt signal setter en i gang. Det skal bare èn underskrift til hvert punkt, og samme elev kan bare gi tre underskfirter til samme person. Har en få elever kan en selvsagt endre dette til et høyere tall. Det er til sammen 50 utsagn.

Her den som word-dokument. Underskriftsmaraton

Lykke til med nytt skoleår til dere alle: lærere, elever, studenter, foreldre, besteforeldre... Håper dere får et både godt og nyttig år 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

•

Endelig var været slik at vi kunne lage til hageselskap, og i dag var det Maria sin tur til å feire overstått dag sammen med venninner. Like før skolestart er en tid de fleste har satt kursen hjemover igjen og det går an å samles. 20160816_183614

I går var jeg hos en venninne og fikk smake deilig, hjemmebakt Nanbrød. Selvfølgelig måtte jeg få med meg oppskriften, og ved siden av den var det oppskrift på en spennende Indisk kyllingsuppe. Jeg fikk knipset et bilde av den også. På veg hjem stoppet jeg like godt på butikken og handlet inn alt som trengtes, og sendte melding til Maria med beskjeden: "Jeg har kjøpt inn til middagen i morgen. Hemmelig!!"

Litt spent på hvordan dette skulle gå, med så mange ukjente smaker, ble det til at jeg laget den ferdig i går kveld. Bare sånn i tilfelle den ikke skulle være god... men det hadde jeg ikke behøvd å bekymre meg for. Suppen var både spennende og deilig! Og Nanbrødet var bare nyyydelig!! Til tross for at det ble litt mørkt på toppen noen steder.

Her får du oppskriften - så er det bare å prøve seg 🙂

Annes Nanbrød:20160816_181340

  • 1 pk tørrgjær
  • 4 ss lunken melk
  • 2 ss sukker
  • __________
  • Bland dette sammen, og la det stå til det begynner å skumme.
  • __________
  • 450 gr hvetemel
  • 1/2 ss bakepulver
  • 1/2 ts salt
  • __________
  • Blandes sammen. Lag grop
  • __________
  • 2 dl yoghurt naturell
  • 1 dl melk
  • 1 egg
  • 2 ss smeltet smør
  • __________
  • Bland godt sammen.
  • Ha alt det våte i det tørre.
  • Eltes i maskin i ca 10min.
  • Heves i 1 time.
  • Deles i 4 deler som klappes/kjevles ut to og to på bakepapir.
  • Kost ut litt mel på toppen.20160816_180117
  • Sett grillelementet på fullt, med stekebrettet inni.
  • Når ovnen er varm, tar du ut stekebrettet, drar bakepapiret oppå, og setter det inn på øverste rille i ca 2 min. Brødet skal tas ut når det er blitt gyllent på toppen.

Nanbrød passer til alle supper og gryteretter.

Indisk Ann(d)e-suppe (3-4 porsjoner) ...kyllingsuppe 🙂

20160816_180210

  • 1 liten løk - finhakket
  • Fres løken i stekepannen
  • 1 fedd hvitløk finhakket
  • 1/2 rød chilli finhakket
  • 1 ss revet frisk ingefær
  • Bland i det andre og stek sammen i noen minutt.
  • __________
  • 2 gulerøtter - grovrevet
  • 1 syrlig eple - grovrevet
  • 2 ss Karri
  • Freses sammen med det andre i et par minutt.
  • __________
  • 2 terninger kyllingbuljong
  • 1 liter vann
  • Kok opp og ha alt sammen oppi.
  • La suppen koke i ca 15 min.
  • __________
  • 3-4 kyllingfileter - skjæres i småbiter og stekes.
  • 2 dl kokosmelk
  • Ha kylling og kokosmelk i suppen og gi et oppkok.

Jeg skulle lage mat til 12 personer, så jeg tredoblet alt. For å være sikker på at det skulle bli nok, kokte jeg litt ris også som jeg hadde ved siden av. Det ble rikelig med mat, så risen kunne jeg visst spart. Ble mer som en gryterett enn suppe, men det var godt det også.

Litt spent på smaken måtte vi prøvesmake i går, og vi var alle enige om at dette kunne vi servere. Ekstra kjekt å lage alt fra bunnen selv, og jeg tror alle jentene likte maten 🙂 Alt smaker dessuten ekstra godt når en kan sitte ute 🙂20160816_182837

Følg meg gjerne vider på FB-gruppen min her 🙂

•

Den følelsen: når du går veeeldig lenge og venter på noe, og det så skjer... Nå har i alle fall denne dagen også kommet; dagen da utviklingsstudenten vi skal huse i ett helt skoleår - har ankommet. Hvem er hun? Hvordan er hun? Hvordan får vi det sammen? Vil hun passe her sammen med oss? Mange spørsmål vi både har grunnet på og ikke grunnet på har fått ett gryende svar i dag.

Selv om vi har har skrevet mange e-poster til hverandre den siste tiden, så er det likevel noe helt annet å møtes. Og ja. Vi var veldig spente! Og nå går vi alle til ro med en god følelse inni oss om at dette skal gå bra 🙂 Vi har fått en trivelig, utadvent, hyggelig og blid jente i huset.  20160813_111501Det skumle når en skal gjøre noe nytt - er det å ikke vite. Men så har jeg tenkt som så, at VI er innstilt på å ta imot og gjøre dette til et trivelig år, og HUN er innstilt på det samme - da skal det mye til for at det IKKE skal gå bra!

Heldigvis tok regnet en pause i ettermiddag slik at det ble mulig å ta en liten rusletur ut. Godt å få strekke litt på beina sammen. Sammenlignet med gardene i Tyskland, er vi en Lilleputt. Likevel er vi glad i og stolt over det vi har. 20160813_165729Et fast innslag lørdagskvelden, er min egen spesielle hjemmebakte pizza. Her slapper vi av med god mat og trivelig drøs på både norsk, tysk og engelsk. 20160813_195656Jeg gleder meg til året som ligger foran 🙂

Følg med på FB-gruppen min her 🙂

•

ENDELIG! Da var alt arbeidet med å pusse opp TV-stua ferdig. Slik så det ut før jeg gikk i gang: Veldig fin tapet, men det vesle rommet ble veldig mørkt. Det var med stort vemod den ble revet ned, men nå er det altså gjort...f2 ...og slik ser det ut nå: Vinduskarmer og lister er malt, og ny hvit tapet på veggene. 20160805_192904TV-benk og glasskap fikk jeg kjøpt via Finn. Rimelig og pent. Demontert fikk jeg plass til alt i bilen.20160804_193737 20160804_193741Og så har TV-en kommet. Tenke seg til - helt gratis! Det var stas å vinne noe så STORT 🙂 Litt vel stor kanskje til det vesle rommet, men du verden så flott bilde det ble! Og TV-benken passet akkurat. 20160805_192931_1Både TV og lydplank ble levert på døren. TV-en var så stor at den måtte sendes med adskillig større bil 🙂 20160804_093009Vitrineskapet fikk jeg "på kjøpet." Kjekt å få ha de fine servisene på utstilling.
20160805_19295520160805_193129Noe av det jeg er mest fornøyd med, er vinduskarmene. De ble totalt annerledes. Så lyse og pene. 20160805_19294420160805_192911 Bare oppryddingen av resten igjen...20160805_193024Nå kan jeg krysse av for "Arbeid utført" på listen min. Godt med alt som er ferdig 🙂

FB-gruppen min finner du her 🙂

•

Da var ungdommene i huset vel anbrakt på Randaberg - i en garasjeleilighet i kort avstand fra arenane, - og vi seniorene er vel hjemme igjen - for gamle til å bli med ungdommen. Sukk...

Men helt utestengt er vi ikke i disse digitale tider, for nå blir formiddagsmøtet og kveldsmøtet sendt live. Dermed kan vi ta en tur innom vi også - fra sofakroken.

Lurer du på hva UL (UngLandsmøte arr. indremisjonen) er, kan du finne det ut her

ulOg for å komme til live sendingen deres klokken 11 og 20, klikker du her. Møtene som allerede er holdt kan du også se i linken øverst.

Nå skal jeg til med litt tapetsering...

Ønsker dere alle en riktig god sommerdag - i regnet !

Ta gjerne en titt på fb-fruppen min her 🙂

•

Å få være med på en gullbryllupsfeiring er i seg selv en begivenhet, men å få feier den i Paradis må sies å være ekstra spesielt. I dag har hele familien vært samlet i Bakerens Paradis og feiret at mor og far har holdt sammen "I gode og onde dager..." i hele femti - 50 - år! Det er lenge det! Det ble en flott fest, der vi klarte å samle alle: mor og far med barn, svigerbarn og barnebarn, - en gjeng på 15 stk.

Det føles rikt og godt å være velsignet med en slik familie. Å få ha foreldre å komme hjem til der en alltid blir tatt godt imot og blir vartet opp. Å få ha søsken en kan hygge seg sammen med, og tantebarn en får se vokse fra hylende spedbarn til selvstendige ungdommer. At vi kan være samlet alle og få ha det godt sammen er en rikdom en kanskje ikke helt vet å sette pris på før en ikke har det lenger. I dag har vi hatt en spesielt flott dag i lag, med masse god mat og god drøs.

Tusen takk, kjære mor og far, for at dere gjorde dette for oss. En dag jeg skal minnes med glede og takknemlighet så lenge jeg er i stand til å minnes noe - forhåpentligvis så lenge jeg lever 🙂20160731_134420 20160731_134436 20160731_134443

Og et flottere sted enn dette kunne vi ikke hatt! Maten var fantastisk, området rundt idyllisk, lokalene harmonisk og lekkert dekorert, betjeningen hyggelig og imøtekommende - og med det historiske preget til stedet ble alt bare helt perfekt. Som vanlig hadde jeg med meg min gode kompis Foto på en rundtur. Kos dere med en titt i billedserien under.

Det var mange små hus på området, og i tillegg et kjempestort telt og flere små. Her har de stor buffet hver søndag fra mai til og med august.

20160731_130031 20160731_130023

En del av kjøkkenet var på utsiden ved siden av inngangspartiet. Der kunne vi se på tilberedingen av maten. 20160731_130045 20160731_130034"Teltet" var godt bardunert i solide betongblokker.
20160731_130112Og her får dere et glimt fra innsiden. Vi var noen av de første som kom, men hele lokalet ble etter hvert fullt.

20160731_125850 Det var gassovner som brant rundt omkring i lokalet. Likevel var det godt med et lite pledd på knærne for oss strømpebukseløse damer. 20160731_130209 Trær stappet ned i bøtter med betong var en del av dekorasjone. Et artig innslag. 20160731_130223 20160731_130239Varmretten ble servert fra en gammel båt.20160731_130733 20160731_125840Her var kokte poteter, fløtegratinerte poteter, grønnsaker, pølser, kylling, lammekjøtt, svinekjøtt og laks. Og alt var NYYYYdelig godt!!20160731_130715 20160731_130730I tillegg var det et stort bord med annen mat som både kunne brukes som tilbehør til varmrettene, eller for seg selv.20160731_130413 20160731_130406 20160731_130401 20160731_130307 20160731_125937 Jeg synes lappene var så fine - plassert i et spor i bjørkepinner. En god idè til bordkort også.20160731_125946Jeg hadde tenkt å ta fiskesuppen som forrett, men det glemte jeg dessverre. Tenker den holdt samme høye kvalitet som alt det andre. Vakkert var det i alle fall å SE til.20160731_125823 20160731_125828Og så desserten da! Også den var fortreffelig med godt utvalg. 20160731_130829 20160731_130823 20160731_130818 Et festlig innslag med rammene uten bilde 🙂20160731_130811Det var også mange andre hus på området. I et hus var det kafèdrift alle dagene, samt salg av forskjellig krims krams. 20160731_150502 20160731_150513 20160731_150518 20160731_150534 20160731_150609 20160731_150615 20160731_150646 20160731_150650 20160731_150706 20160731_150736 Dette er altså "Koneforlengere." Historien var at når fiskerne dro til sjøs, brukte konene disse krakkene for å få tak i utstyr som stod høyt oppe i hyller og skap. 20160731_150749 20160731_150759 20160731_150815 20160731_150841 20160731_150856 Mye forskjellig av hjemmelaget saft, syltetøy, honning og andre ting var det også. 20160731_150904 20160731_150907 20160731_150918 20160731_150942 20160731_150945 20160731_150957 20160731_151003 20160731_151020 20160731_151038 20160731_151513Og her er noen glimt fra resten av stedet.20160731_151549 20160731_151555 20160731_151600 20160731_151604 20160731_151613 20160731_151623 20160731_151638 20160731_151646 20160731_151649 20160731_151704 20160731_151717 Her ser dere fergen, som går mellom Lauvik og Oanes. Den har jeg tatt mange ganger som barn og ungdom - mens besteforeldrene mine fremdeles levde inne på Idsø. Nå er det lenge siden sist jeg var der, men håper det ikke blir så alt for lenge til jeg får tatt turen igjen. Det er også en vakker perle i vår mangfoldige land. 20160731_151741Nede ved fjorden lå det forskjellig utstyr som kunne lånes. Her var det bare å prøve fiskelykken. 20160731_153056 20160731_153041 20160731_153029Det kom noen skikkelig gode regnbyger innimellom, men utstyrt med en god paraply kunne vi våge oss utendørs likevel.

20160731_153233

Plutselig åpnet himlens sluser seg, og regnet BØTTET ned. Heldigvis varte det ikke så lenge. 20160731_153410 20160731_153459 20160731_153513...og vi kunne rusle videre på inspeksjonsrunden vår. 20160731_153627 20160731_153606 I dette huset, hvor kafeteriaen var, bodde det i sin tid 6 familier. Tre leiligheter oppe og tre ned. I den ene leiligheten oppe hadde ene familien 11 barn. 20160731_153816 Toaletthuset... 20160731_153852

... med mulighet for å lage kikkehull for spesielt nysgjerrige 🙂
20160731_153901 20160731_153558Etter flere timer på dette vakre stedet, kjørte vi hjem til mor og far. Etter at mat og inntrykk hadde fått synket ned litt - og noen hadde fått lurt til seg en liten blund - ble kakematen satt fram. Det var godt jeg hadde på meg klær med vokseplass 🙂

Hjemmesiden til Bakernes Paradis finner du her

http://bakernesparadis.no/

 

 

 

 

 

 

 

Og facebookgruppen min finner du her 🙂