I dag bestemte jeg meg for å ta en etterlengtet tur ut i skogen for å lete etter skogens gull: Kantarell. Den kunne da ikke være så vanskelig å finne? Jeg fikk med meg tre spreke jenter på leiteturen. Det er mye som går bare en får kjøre litt traktor 🙂 De gav ganske snart opp gulletingen, og endte opp med å plukke kløver, som de gikk hjem og laget smoothie av - blandet med blåbær ++. Det smakte litt skog, men var ellers godt, mente de. 
Selv kom jeg lenger og lenger inn i skogen, fast bestemt på at jeg ikke skulle gi meg før jeg hadde funnet denne vakre delikatessen. Med mitt mest intense og granskende blikk, saumfarte jeg skogbunnen etter denne lysende skapningen, men neida. Ingen Kantarell! Andre sopper derimot fant jeg rikelig av.
Hva dette var, forstod jeg ikke helt... Noen som vet?
Brune snegler og sorte snegler har jeg sett mange av, men at det fantes hvite, - det var jeg ikke klar over. Et lite søk på google avdekket raskt at hvite snegler er i nær slekt med de sorte sneglene, og helt ufarlige. Så ble jeg den kunnskapen riker i dag. 
Jeg gikk og gikk, og ble mer og mer irritert over å ikke finne Kantarell. Med nesen i bakken enset jeg ikke så mye annet av verden rundt meg. Heller ikke at mørket begynte å falle på. Og plutselig så var den der! Vakre, lysende prikker strødd utover et mykt moseteppe under gamle, majestetiske furutrær. Endelig fikk jeg noe oppi det store spannet jeg hadde drasset med meg. 
Det var vakkert i skogen i kveld. Fuglene sang så vakkert for meg i skumringstimen mens jeg plukket de siste Kantarellene jeg klarte å få øye på. 
Heldigvis har jeg gått denne stien mange ganger, så selv om mørket falt på visste jeg hvor jeg skulle trå. Da jeg var kommet ut av skogen og var på veg bortover beitet, hørte jeg hjorten bure inni skogen. Selv om jeg ikke er redd den, så har jeg stor respekt for de store kronhjortene når de er i brunst. Vil helst ikke trå dem for nær da. Lyden kom fra skogsholtet jeg hadde lagt bak meg, så jeg undret meg på om jeg var blitt iakttatt under sanketuren min.
Månen lyste så vakkert for meg da jeg kom opp på toppen. Det ble ikke så mye sopp på meg, men jeg fikk meg en nydelig høsttur i skogen. Ikke å forakte det heller 🙂 
I morgen skal vi kose oss med en god middag med kremet soppstuing til. Gleder meg 🙂 