I dag så jeg sort! Bokstavelig talt. Etter å ha lempet av Miriam i Knarvik, litt forsinket til oppvarming før dagens fotballkamp, skulle jeg bare ha meg en snartur inn på senteret for å få tak i klær jeg kunne bruke under uniformsvesten til koret. Sort og fotsitt, -kjole, skjørt eller bukse, samt en overdel med lange armer, ikke gjennomsiktige og helst med V-hals. Vi har et trekantet tøysmykke i samme stoff som vesten, og da er det finest med V-hals til.
Sort er året mote. Det har jeg fått med meg i dag. Butikkene var fulle av alle slags sorte klær. Bluser, skjorter, kjoler, topper, skjørt og bukser, men min enkle bestilling var ikke lett å få tak i. Jeg startet på oppsiden, og arbeidet meg nedover - butikk for butikk. Den ene ekspeditøren mer hyggelig og hjelpsom enn den andre. Stativ ble endevendt og lagerbeholdning sjekket. Ikke en gang Cubus eller Lindex, som er kjent for sitt rikholdige utvalg av basisgarderobe, hadde noe så enkelt som en sort V-genser i sitt sortiment. En etter en måtte de erkjenne seg slått av mitt urimelige, ja rett og slett uoverkommelige krav til en topp.
Det eneste kjekke med denne butikkvandringen var alle de hyggelige samtalene jeg fikk. Èn butikkdame fortalte om et kor med irrgrønne gelekjoler. De var så forstyrrende å se på at det hadde vært umulig å få med seg noe av hva de sang. En annen snakket om en halvnaken dirigent, som med sin bekledning (eller rettere sagt mangel på dette) sugde til seg så mye oppmerksomhet at lyden fra koret forsvant innen den nådde dennes legeme.
Mitt siste håp var More Woman, - helt nede ved utgangsdøren. Der ble det også lett høyt og lavt av en meget hyggelig og ung ekspeditrise. Etter at vi egentlig hadde gitt opp alt håp, og jeg stod bøyd over et tilbudsstativ for å se om jeg kunne finne noe å trøste meg med, kom hun bort til meg med en sort tøybylt i hånden. "Jeg har denne," sa hun, "men den er kanskje litt for liten?"
Der var den! Min etterlengtede sorte topp! Med både lange armer, ingen blonder, ingen paljetter eller andre forstyrrende elementer, og med passe stor utringning til V-smykket. Størrelse M. LITEN M. Vi visste begge to FØR jeg gikk inn på prøverommet at et forsøk på å tre den nedover MITT legeme ikke ville falle særlig heldig ut. Jeg prøvde likevel, og selvsagt satt den som et pølseskinn inntil valkene mine. Ikke noe hyggelig syn, og i alle fall ikke noe jeg kunne vist meg frem i til offentlig beskuelse. Det var heller ingen vits i å gi den skjønne, unge jenta bak disken muligheten til å telle bilringene mine, så jeg vrengte den av meg igjen og la den vemodig ifra meg på disken. "Håpløst," sukket jeg.
Hun så medlidende på meg. "Jeg kan se etter om det er en annen butikk som har den inne i en annen størrelse," smilte hun spørrende mot meg. "Kan du det," spurte jeg glad. Håpets stjerne ble tent igjen. Dataskjermen glimret til med hele to treff; ett i Haugesund og ett i Volda. Sjefen ble ringt, og hun la fram problemet mitt på en utmerket måte. Om bakgrunnskommentarene mine som: "Si at jeg kan betale frakt, si at jeg er desperat, si at jeg har trålt alle butikker, si at jeg blir en meget fornøyd kunde dersom..." spilte en viktig rolle eller ikke, skal være usagt, men telefonnummeret mitt ble skrevet ned, med løfte om at de skulle forfølge saken videre den påfølgende dag.
Så var de to timene på senteret ikke helt forgjeves! Litt KORRIDORSNAKK fikk jeg også flettet inn innimellom - i bokstavelig forstand! Hyggelig å møte venner og bekjente å slå av en liten prat med.
Har lyst til å rette en hjertelig takk til alle de fantastiske, hyggelige, hjelpsomme og imøtekommende ekspeditrisene jeg møtte på ferden min i dag. Det var som å gå sporløp med hyggelige overraskelser på hver post, - og til sist gikk jeg av med seieren også! Håper jeg....