På det området har vi noe til felles med dyrene!

Da vi kom hjem fra ferien, var det ikke så mye igjen for sauene på beite de gikk på. Jeg syntes så synd på dem at jeg lukket opp porten slik at de skulle få komme til et bedre sted så fort som mulig. Jeg tenkte at det var så mye gress der at de ville roe seg til jeg fikk satt opp strømgjerde. Men neida! Selvfølgelig gikk blikket over vegen - til det grønne, saftige gresset på bøen der, - og selvfølgelig fristet det mye mer enn det jeg hadde å tilby i første omgang!

Det tok ikke mange minuttene før hele gjengen hadde kommet seg over vegen, og nesten ble usynlige i det høye gresset. Gjerde kom opp i en fart, og snille som de er, kom de lydig springende etter mjølbøtta da jeg raslet med den, - om enn litt motvillig.

Dersom de hadde blitt værende i det gode gresset, kunne de spist seg syke! Overgangen fra en type mat til en annen blir for stor. Det vet de ikke selv, men jeg vet det, - og dermed er det også mitt ansvar å passe på at de kommer dit de har det best, ikke der de TROR de har det best!

Slik er det ofte med oss mennesker også. Lykke er ikke alltid å få i seg mest mulig av det "saftige, fristende gresset," men å være fornøyd med det en har. Å komme lett til rikdom tror jeg kan skade oss mer enn gjøre oss godt.

Å få "skifte beite" innimellom kan derimot være både sunt og godt,  men vi må ikke få i oss annet eller mer enn at vi klarer å fordøye det.

Min oppfordring til deg i dag er: Nyt livet, og gled deg over det du har!