I kveld var jeg og en venninne med på fakkeltoget i Bergen i regi av Åpne Dører og Stefanusalliansen, med temaet: I fangenskap for sin tro. Først ble det holdt en appell på Torgalmenningen, der vi fikk høre om både enkeltskjebner og generell forfølgelse i ulike deler av verden.
Over 300 000 000 - trehundremillioner - blir forfulgt for sin tro. Det første jeg tenker da: Er det mulig?? I vår moderne, opplyste verden! I en tid hvor vi har så mye kunnskap, - hvordan kan slike ondsinnede, grusomme ting skje?
Mennesker blir sperret inne i containere i ørkenen. Både menn, kvinner og barn blir holdt fanget i egne hjem, lenket fast, låst inne i ubeboelige skur, tvangssultet og mishandlet - av sin egen familie. Fordi de tror på Jesus Kristus. Fordi de ikke er villige til å fornekte ham.
Å eie en bibel blir straffet med fengsel. Å snakke om Jesus, eller møtes i et kristent fellesskap, straffes med tortur og fengsel - uten rettslig dom. Unge jenter blir kidnappet fra kristne familier og tvangsgiftet.
I mange land frykter de kristne for både styresmakter og rettssystem. De er uten sikkerhet om de bekjenner seg som kristne. Vi har tillit til at politiet er en sikkerhetsinstans som har som mål å hjelpe og beskytte. Vi har lover og regler som er til for å verne og hjelpe oss. Vi har styresmakter som vi har tiltro til - selv om vi kan være uenige i ulike saker. Vi har et system som sikrer liv og helse. Vi er trygge i vår vesle boble. Og slik vil vi helst tro at resten av verden også er, men slik er det ikke!!
Som barn fikk jeg barnebøker fra en i familien som jobbet i det som da het Misjon bak jernteppe. Det var bøker som handlet om barn som levde i land der det var forbudt å tro på Jesus, og hvor stor risiko de tok ved å eie en bibel, eller holde et møte. Jeg fikk også være med på møter der det ble fortalt om forfulgte kristne, om deres kamper og lidelser. Dette gjorde mektig inntrykk på meg, og jeg har hele livet båret i meg en særskilt bønn for de som blir forfulgt for sin tro.
I kveld fikk vi både høre om enkeltmenneskers historier, og møte en som fortalte fra eget liv, om forfølgelse, fengsling, tortur og flukt. Slikt gir inntrykk. Jeg kjenner en dyp smerte i hjertet mitt over denne lidelsen.
Min kvise på nesen blir liten mot disses vansirede ansikter.
Mitt gnagsår på helen blir lite mot disses istykkerslåtte bein.
Min flis i fingeren blir liten mot disses avkappede hender.
Min munn blir lukket, men for disse vil jeg tale!
Men hva kan jeg da si? Hva kan jeg gjøre? Jeg er jo så liten. Det er lett å bli tatt til fange av den tanken at ens eget bidrag er så lite at det ikke har noe å si. Det er en både unnvikende, simpel og egoistisk tanke. Hver for oss er vi små, men SAMMEN ER VI STERKE! Sammen KAN vi påvirke. Sammen kan vi utgjøre en forskjell.
Jeg anbefaler deg å gå inn på Åpne Dører og Stefanusalliansen sine hjemmesider for å få informasjon om hva som skjer med de som blir forfulgt for sin tro, om arbeidet de gjør og hvordan DU kan være med å bidra.
Åpne Dører - Tjener verdens forfulgte kristne (opendoors.no)
Stefanusalliansen kjemper for trosfriheten og driver misjon der trosfriheten krenkes.
Dette kan vi få være med på:
Trehundremillioner er ikke bare et tall. Det er navn. Det er barn, kvinner og menn. Det er mennesker som trenger at du og jeg står opp for dem. Og de trenger oss nå.
Bli med i fakkeltoget - både i hjertet og handling.
For trosfrihet og for rettferdighet!
