Beklager, men nå lyver jeg godt! Sannheten er at ingen ting vil bli forandret. Dette er faktisk ikke viktig i det hele tatt! Bare noen ord på en skjerm som du kan crolle raskt forbi! Selv om du leser hele innlegget, vil du mest sannsynlig ha glemt det meste etter å ha lest tre nye.

Det er så mange overskifter av denne typen: Dette vil garantert gjøre dagen din god, - Dette ville du aldri trodd..., - Dette er helt utrolig... - og så videre... Men det er sjelden de lever opp til det de lover. De fleste gangene jeg har trykket meg inn på noe slikt har jeg følt meg direkte lurt.

Men jeg har noe jeg ønsker å si deg. Ikke noe revolusjonerende. Bare noen tanker.... Undersøkelser viser at de fleste bare bruker ca 30 sekund på en side. Jeg vil trenge deg her litt lenger. Kanskje hele to minutt. Har du tid til det?

Det er bare èn uke siden jeg startet å skrive blogg. Det begynte egentlig med facebook. De fleste kveldene bladde jeg nedover siden for å se om det var noe interessant å lese. Det var forsåvidt det, men det aller meste var ting som vennene mine hadde likt eller delt: Nyheter, visdomsord, viktige saker, videoer av noen som tabbet seg ut eller av dyr som gjorde noe spesielt. Ikke noe galt med dette, men alt var så lite personlig. Jeg ble ikke kjent med "vennene mine" der. Det som ble publisert av privat karakter, handlet stort sett om positive ting, som for eksempel hvor en hadde vert på tur.

Vel, jeg var ikke noe bedre selv. Det var sjelden jeg la ut noe som helst på fb. Men jeg har lært noe viktig: jeg kan ikke forandre på andre mennesker, bare meg selv! Jeg bestemte meg derfor for å dele mer av hverdagen min på fb, - være personlig rett og slett! Pluss en del humoristiske innslag. Og jeg fikk masse positiv respons. Særlig kjekt var det med alle som stanset og slo av en prat når vi møttes. Mennesker jeg ellers bare hadde nikket hei til - og hastet forbi.

Etter hvert følte jeg at fb ikke var den rette arenaen for meg. Jeg følte at jeg ble litt påtrengende der, - at alle vennene mine "måtte" lese det jeg skrev. Når en skriver blogg er det på en måte mer frivillig om en vil lese eller ikke. Dessuten ble innleggene så lange at de også av den grunn ikke egnet seg på fb. Dermed ble det altså blogg!

Til nå har du sikkert snart brukt et helt minutt på å lese. Blir du med videre? Jeg håper det, for nå kommer jeg snart til poenget.

Innlegget mitt: Les og del, vær så snill... - tok helt av! Jeg er veldig glad for det, for det er virkelig et viktig budskap i det!! (Se på bloggen min om du ikke har lest det allerede). Innlegget har til nå blitt lest 168 395 ganger, i over 100 land - i alle verdensdeler.  Det er faktisk HELT ENORMT!

Lokalavisen har skrevet om bloggen min. BT (Bergens Tidende) delte innlegget til Strilen på sin hjemmeside også. Dessuten kom BT hit i går for å lage en video til innlegget mitt: Ku "galskap." Dette blir publisert i kveld eller i morgen. TV 2 nyheter delte innlegget på fb siden sin....

"Mamma, du har blitt verdenskjent," sa ene datteren til meg.

Eller kanskje ikke....

Faktisk så kjennes det litt ensomt å ha blitt lest så mange ganger. Kjent, men ikke sett. Lest, men ikke oppdaget. Av alle de 168 432 som har lest innlegget mitt så langt, er det bare en liten prosent som  har tatt seg tid til å kikke på noe av det andre jeg har på blogge min, og helt sikkert bare en håndfull som har lagt merke til navnet mitt.

Det er HELT greitt!! For alt i verden!  Men det har fått meg til å tenke! Hva er det vi holder på med? Hvordan er det livene våre har blitt? Av alt det vi leser i løpet av en dag, en uke, en måned.... tenker vi noen gang over at det er mennesker som står bak disse tingene? Hvem er de? Hvem er jeg?

Vi vil følge med, vite hva som rører seg, få med oss "siste nytt" hele tiden. Vi klikker oss videre og videre på de ulike sidene. Etter en halv time har hele verden sust forbi oss, men etter den tilmålte tiden på netthinnen, eksisterer det ikke lenger. Bildet av det sultende barnet gir inntrykk, men ikke nok til at vi åpner lommebøkene våre. Vi kan strekke oss til et "liker" klikk eller "del," - men da ha vi også gjort vårt!

Kjære leser, jeg skulle ønske jeg hadde hatt en fasit på spørsmålet "Hvordan bli et varmere samfunn?" - men det har jeg ikke. Bloggen min er mitt lille bidrag til verden på å være åpen og personlig.

Når bølgen har lagt seg etter "Les og del" innlegget mitt, håper jeg det vil være noen igjen som vil følge meg videre. For at jeg skal finne leserne mine, - de som er interessert i en hverdagsblogg om hvordan det er å bo på en gard, og forskjellige tanker om livet, - trenger jeg noen som er med og deler.

Ekstra kjekt er det også å få kommentarer til det jeg skriver, eller spørsmål. Er det noe du lurer på, eller vil jeg skal skrive om? Kom gjerne med forslag.

Nå skal jeg gå i gang med dagens mange gjøremål: Rydde kjøkkenet, betale regninger, slå litt med ryddesagen, klippe plenen, vaske klær, lage middag og viktigst av alt: Glede meg over livet!

Tusen takk for tiden du har brukt på dette innlegget, - og for at du ble med "helt til mål."

Vil til slutt ønske deg alt godt over dagen din!