Jeg gleder meg til å ta et kurbad og bli nyskurt i den store kulpen. Der kan jeg sitte og kukelure, mens kusinene mine står i kulissene og koser seg. Jeg fikk et lite kutt i det ene kubeinet mitt, og på skulderen har jeg en liten kul. Men når jeg først får okkupert kummen, da tenker jeg både kuttet og kulen vil kunne bli kurert.
Kusine Kutrine fra Skudesnes er et unikum av en skuespiller. Hun kan ta en mirakuløs kuvending fra en skummel Drakula til en kul kunstner på få sekunder, som en ekte tryllekunstner! Men da hun fokuserte på å stå som en skulptur fikk hun dessverre nakkeskudd og får dermed ikke komme inn på sirkus.
På fakultetet fikk jeg kurant kunnskap om hvordan jeg kunne kurtisere. Akkurat nå prøver jeg å skaffe meg kunder som jeg kan hode kurs for selv, men da roper bare de andre kuene: «Ta det kuli, vi blir jo bare kunstig befruktet! Det er ukurant å kunne » Selv om kulturarven vår om hvordan vi gjør kur til en moskus har blitt en kuriositet, bør vi kunne dokumentere den. Det er skuffende at de alle er så kultne at de skulker unna. Hele kullet er en flokk med utspekulerte ukrutt og kujoner! Ingen maskulinitet å skue her nei! Vel, - det er ikke mer å diskutere. Jeg er underkuet og har fått munnkurv, og får legge hele kursplanen i en skuff.
Nå kommer jeg på etterskudd om jeg spekulere mer. Jeg får heller fokusere på hvor mange kubikk av de kulinariske godsakene, som er i alle slags kulører, det er plass til i kuvomma mi. Jeg får sirkulere rundt og beskue hvor jeg skal la startskuddet gå til å fylle matkurven med. Så får kulepennen fly om kull.
(Se gjerne mer på bloggen min. Mye forskjellig her...)