Ja, det er litt av et syn, det kan jeg love deg!! Og i går hadde vi begge deler på beitet vårt. Men vet du egentlig hva en flygende ku er? Heng deg på her, så skal du få vite det.

På samme måte som vi kvinner påvirkes av hormonene som skilles ut når vi har "peroiden vår," får også kyrne en annen oppførsel når de er i brunst. De vandrer mer, rauter mer, småkrangler, skubber mer i de andre dyrene og kjekker seg. Og så prøver de  å hoppe opp på andre kyr. Vi sier da at kua flyr. Dersom den andre står i ro, betyr det at også hun er i brunst. Dette er et godt tegn for bonden på at det er tid for inseminering, - og det må gjøres fort! Normalt har en bare inntil 24 timer på seg til å få dette gjort før det vil være for sent.

I går kom naboens kvige over på vårt beite, kåt og yr. Når de er i det humøret, kan fort et gjerde bli et særdeles lett overkommelig hinder. Hun spratt over som en hjort, og i sin schizofrene tilstand må hun ha innbilt seg at hun var hest, for hun galopperte så elegant over både stokk og stein. Og våre kyr var ikke noe bedre! De sprang og kjekket seg sammen, og trakket opp beitet slik at det så ut som en potetåker etterpå!

Heldigvis har ikke kyr heller ubegrenset med krefter, så de fikk etter hvert roet seg ned. Etter en runde med sniffing og småknuffing var det tid for å fly! Å se en ku som forsøker seg på en annen ku, kan være et ganske så morsomt syn, men en skal vite å passe seg! En brunstig ku skiller ikke alltid mellom folk og fe, og er du i nærheten da kan det være at hun vil forsøke å hoppe på deg. Hun trenger ikke å være verken mannegal eller ond fordi om hun gjør det. Hun er rett og slett bare kåt!

Bilde er lånt fra denne siden her.

Som kjent er ofte ungdommer mer ustyrlige enn voksne, og på samme vis med unge kviger, noe naboens kvige var et godt bevis på. Vi fikk samlet oss oppe på beite og diskutert hva vi skulle gjøre. Å forsøke å få henne tilbake samme veg som hun var kommet var dømt til å mislykkes. Å måtte lage hull i gjerde for å jage henne tilbake var også en dårlig løsning. Heldigvis hadde hun kommet over til kyrne våre og ikke til kvigene. De er vant til å gå inn og ut av fjøset, så vi bestemte oss for å forsøke å jage henne inn i vårt fjøs sammen med de andre.

Å gå på nye veier, i en ny flokk for en spretten og yr kvige kan være som å sette en propell i et vannglass. Nå var det min tur til å forsøke å komme i hestemodus - og flakse over stokk og stein - for å komme først slik at strømgjerder og grinder ble åpnet og lukket på rette steder før bølingen kom.

Det gikk heldigvis bra, i alle fall til de var kommet inn. Et nytt fjøs var tydeligvis ett skummelt sted for nykommeren. Schizofrenien gav seg denne gangen utslag som tiger i bur. Vill i blikket, sirkle rundt, angripe ... Men vi har vært i en stormsjø tidligere og visste hvordan villskapen skulle temmes. Noen minutter senere var hun tjoret fast. Vi lot noen av våre kyr bli værende igjen inne med henne slik at hun ikke skulle bli stående helt alene. Det gir trygghet i det å være flere sammen, - også for dyr!

Nabokona var med på det hele, men mannen var på arbeid et annet sted. Siden vår transportboks ikke var tilgjengelig, ble han tilkalt. Han kom hjem, og vi fikk kvigen inn i boksen uten flere forviklinger.

Så gikk det bra denne gangen også. Og ingen kan klandres! At en halvskrullete kvige i brunst stikker av kan skje for hvem som helst. Denne gangen var det naboens. En annen gang kan det være vår. Da er det godt vi kan være der og hjelpe hverandre når det trengs.

Etter en dag eller to inne, rir de det av seg. Da kan de få tusle ut igjen til sol og vind og regn og åpne beiter med sine mange deilige retter.

Takk for følge i dag også, og vil du bli med videre kan du...

...følge Bondekonen på facebook her 🙂

(I dag er det min tur til å FLY!! Men ikke i den forstand at jeg har tenkt å hoppe på en ku!! Jeg gleder meg som et barn til julaften. Hvor og hva jeg skal, vil jeg fortelle deg i morgen.)