I dag drog hele familien til Ekneskaien på juleåpningen der, og det var det ingen som angret på! Bok-kafèen var åpen for siste gang i år. Neste samling blir ikke før rundt påsketider. Men det var mye er der en bok-kafè i dag. MYE mer! Inne i selve "Biblioteket" var det laget til julesteming med både egen Ullby og pepperkakeby. Om ikke så store byene, så iallefall noen småbygder. Julenisser, engler, stjerner, lys og julekrybben var også hentet frem. 
Perle og Bruse har fått selskap av alle nissefruene. 
God stemning rundt bordet i det store bokrommet. 
Nissefar passer seg for å gå OPPÅ vekta. Skjønner jeg godt. Sliter med det jeg også ....
Kaker, kanelboller, grøt og julegløgg kunne kjøpes her inne i dag. 
Denne karen ser ut til å ta livet med ro. 
Så var det tid for dagens program, som startet med en hilsen fra ordføreren vår. Hun minnet oss om hvor viktig det er at vi viser varme og omsorg til hverandre og til alle som kommer til oss nå i denne vanskelige tiden. Etterpå ble det duettsang, - eller kanskje rettere: spontansang med Astrid og Alf, der de også der i ord og toner formidlet det samme budskapet.
Det var mye folk samlet på kaien i dag. 
Else stilte med sangglade jenter fra kulturskolen i Masfjorden.
Det er godt å ha en venn å legge armen rundt, - særlig når en lytter til "Everyone needs a friend sometimes..."
Det var noen minusgrader nede på kaien, og da var det godt å få noe varmt i hendene til å varme seg på. Pølsesalget gikk unna. 
Tombola med flotte hjemmelagde gevinster var det også.
Jeg var ikke alene om å trekke bortom bålpanna noen turer. Kaffelars hang der så blidt og putret og sang hele tiden. 
Avisen var også til stede. Må si jeg var litt misunnelig på det flotte kameraet hennes. Blir liksom ikke så proffe bilder på mobilen min, - men, men. En får være glad og takknemlig for det en har 🙂 
Salgsboder hører med, og nissejentene var på plass bak disken. Her kunne en få tak i både stort og smått. Selv likte jeg ekstra godt "Julen i et nøtteskall." En fin idè til formingsaktivitet på skolen også....
Kanskje litt vanskelig å få solgt sommerkjoler i vinterkulden, - men husk at det snart er jul! Med bluse og strømpebukse til blir det vakre prinsesser oppi disse håndlagde kjolene til Marny!!
Smikker, suttekluter og vanter var bare litt av utvalgt....
Hva er vel advent og jul uten lys?
Synes båten oppå bjelkene var flott jeg.
Nissemor hadde med seg mye lekkert for salg, - noe det vesle nurket i magen foreløbig er uvitende om. Enda en stund kan han/hun få nyte roen og varmen der inne. 
Så var det tid for å tenne juletreet. Som seg hør og bør, må det være noen små tekniske problemer med på et slikt arrangement. Dagens var da Astrid skulle få på lysene. Store og små måtte stå i spenning og vente noen ekstra sekund før lyslenkene strålte som de skulle. 
Astrid og Alf holdt koken på scenen med glade julesanger til årets første juletregang. 
Og jeg tar bilde av at Sølvi tar bilde av Astrid og Alf. Det er godt det er flere enn meg som går og vifter med mobilen!
"Jeg hører hjemme i LØFTE land, i LØFTE land..... " Den var ny for meg, men gjorde nok godt i kulden.
Etter noen runder rundt treet begynte barna å lure på hvor nissen ble av. De måtte rope mange ganger. Kanskje det var det vanlige problemet som skapte forsinkelse: Stor mage og trange piper, - men han kom til slutt. Og med seg hadde han en hel kipe full av snopeposer. 
Astrid fikk seg en velfortjent blomst, men det var det nok ikke så mange som så i jubelen og trengselen om å komme til nissen. Men som dere ser, så smiler hun likevel. Denne samlingen har blitt en tradisjon. Etter det Bondekonen erfarer (for å bruke et litt fint medieuttrykk) er det åttende året de har dette arrangementet på Eknes kaien. Det er en skam å si, men det var min første. Om jeg lever og får ha helse til det, (som de gamle sier) så skal det ikke bli den siste. Kanskje møter jeg deg også der neste år. Det hadde vært hyggelig det.