Jeg tror aldri vi har vært på tur til Stølen før i vakrere høstvær enn det vi hadde i helgen! Det var til å miste pusten av! Vakkert, vakkert, vakkert!! Sol fra en HELT blå himmel, og ikke et vindpust. Gjenspeilet av himmel og natur i vannene var fullkomment. Vi skulle egentlig vært både store og små på turen, men så datt de av den ene etter den andre - av ulike grunner, - så det endte opp med at vi ble to ungdommelige jenter på tur. Vi brukte god tid opp, slik at vi kunne stanse og nyte alt det vakre som var rundt oss, og ikke bare haste av sted for å komme frem. Etter et godt måltid på hytta, rigget vi oss til ute og kikket på stjernehimmelen. Månen nikket så blidt til oss, og i det fjerne kunne vi høre hjorten som burte. Morgenen etter våknet jeg tidlig. Her kan dere få noen glimt av hvor vakkert det var ute mens frostrimet fremdeles lå på bakken. Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle hente en stor steinplate jeg hadde sett meg ut til bålplassen. Jeg drasset med meg en stige bort til eleven, som jeg bant stenen fast til, men den klarte å smette av da jeg skulle dra den over elven.Vel. Stein var jeg helt bestemt på at jeg skulle ha, så jeg gikk oppover elven til jeg fant en annen. Til slutt fant jeg en flott en blant disse steinene her: Og på denne måten kom jeg tilbake til Stølen:Da var også solen kommet over fjellet, og kastet sin vakre glans over naturen:Etter en solid pannekake-og-bacon-frokost, tok vi oss en liten rusletur ut. Bort til fossen, og opp til Flådalsvannet.Olav og Sarah - vår tyske utviklingsstudent - kom også opp til oss. Det var hennes første tur i den norske fjellheimen - og dessuten den første fjellturen hennes noen sinne. "Her er det veldig fine!" utbrøt hun begeistret da hun kom opp i høyden og fikk sett utover det vakre landskapet. Etter noen avslappende timer sammen ved hytta, og mer god mat, - pakket vi sammen og ruslet tilbake. Ikke til å rikke - eller.... 🙂 En siste rast ved Kvilesteinen før nedstigningen. Nesten fremme, og solen er i ferd med å gå ned. På veg hjem igjen var vi enige om at vi har hatt verdens triveligste hyttetur: Verdens vakreste natur, god mat, en varm og lun hytte, og trivelig lag. Da er alle ingrediensene som virkelig betyr noe med! Hadde det ikke vært for alt arbeidet som venter hjemme, skulle jeg gjerne vert på hytta hele høstferien. Kanskje det blir tid til enda en tur før vinteren kommer. Håper jeg 🙂