I dag fikk jeg lov til å lese i dagboken etter farmor. For det meste stod det litt om vær og vind, bursdager, fødsler, slåttearbeid og litt ulikt annet arbeid på garden, - men bakerst i boken hadde hun skrevet fra evakueringen under krigen. Jeg gjengir her både i bilder og ord det hun har skrevet:
Vi blev tvangsevakuert den 12-11- en søndag. Vi reiste med Nordlys III. Var jo en bra stor båt. Det var folk fra Rotsundelv, Rotsund og Ravelseid. Det var helt fullt ombord, både under dekk og oppå dekk lå det folk.
Var innom Tromsø på turen sørover til Sortland. Vi kom til Reinsnes den 17-11. En liten plass med 4 - 5 hus. Vi fikk hus hos en som het Lysnes. Huset var stort men i dårlig stand. Vi var der i 8 månder. Til vi reiste hjem.
Reiste fra Reinsnes den 11 - 6 - 1945 om kvelden. Kom hjem til Rotsundelv den 14 - 6 en torsdags morgen. Vi hadde fint vær på turen hjem. Det var grønt over alt. Vi hadde en Ku kalv med oss hjem som vi kjøpe hos Sigvart Lysnes der vi bodde.
Da vi kom opp til dalen drakk vi kaffe hos Petra. De var kommet hjem før oss. Vi satt ute på marka. Båten vi kom hjem med het Ørnes. Skipper Eleseus Jensen fra Maurnes. På den båten hadde vi god plass. Vi var vel en 25 stykk om bord med dem som eide båten.
____________________
1944
Da vi reiste måtte vi leie kyrne og sauene ned til barnehjemmet - Rotsund. Tyskerne slaktet dem men hestene skulle dem ha. Vi fikk jo ikke ta med oss mere enn det vi kunne bære i en ryggsekk eller koffert.
Jeg og pappa grov et stort hull i en bakke som vi gjemte forskjellige ting. Det var 3 stk symaskiner, 3 stk rokker vevstoler og mange andre småting som kokekar, kopper, bøtter, seperatorer og sånne ting. Vi fant alt igjen av det.
Husene var det mye ødelagt. Vinduene var knust. Alt inne var borte. I fjøsen og bua var gulvene revet ut. Det var mest bare veggene som stod igjen. Så vi måtte jo lete etter stoler og ovner og senger. Fant jo noe, men det var jo mest bare sånt gammelt.
Mamma reiste til Ulsfjorden til onkel Hans og fikk to lam. Pappa var og hentet en hest og en sau. Alle her omkring som hadde hester for jo opp til Setermoen for å se om dem fant hestene sine igjen. Men dem fant dem jo ikke.
Pappa kom med en stor hest. Det var en traver. Gikk ikke an å bruke den på slåmaskinen, men den var snill og god å kjøre ellers med. Hadde den ikke så lenge. Bytta den i en fjording hos Lefdal. Han reiste jo rundt med hester som han solgte. Har nå prøvd å fått med det meste, men det er jo mye mere som jeg skulle ha skrevet. Det var jo mye som hendte høsten 44 til våren 45.
En hest, to kyr og tre sauer var levert til tyskerne. Vi slaktet lam og sau og salta i en tønne som vi gjemte sammen med de andre i det hullet. Ellers var det jo slakta og solgt bort tidligere på høsten.
Fant igjen det som vi gjemte i det hullet.
Frida Othelia Hansen
Selv om hun her gjengir hendelsen som ren faktatekst, så kjenner jeg likevel på mye av den spenningen, smerten og fortvilelsen hun opplevde i dette. Selv om dette er farmors historie, så er det også litt av vår norske historie som vi skal minnes og bære med oss.
Vi skal gå videre, men vi skal heller ikke glemme!!