I går fikk jeg en telefon fra politiet. Heldigvis får jeg ikke det hver dag, men gårsdagens oppringing var en gledelig overraskelse. Fru Somlehue hadde nemlig lagt fra seg regnkåpa si ett eller annet sted i løpet av høsten. Jeg har lett høyt og lavt etter den, og fundert veldig på hvor jeg kunne ha gjort av den. Akkurat det mysteriet har jeg ikke funnet ut av, men kåpa var blitt funnet og levert inn på hittegodsen til politiet. En kvittering fra kiropraktorklinikken i lomma førte heldigvis til at de fant fram til meg.
Det er godt det ikke skjer så mye galt i bygdene for tiden at at de har tid til litt forfallende oppryddingsarbeid. Noe som kom meg til gode. Det var en særdeles hyggelig damestemme i andre enden av tråden som forklarte at de hadde en grå, pen regnkåpe liggende på kontoret som muligens tilhørte meg. 
Jeg tok turen bort for å ta en kikk. En dame, like vakker som stemmen hadde vært hyggelig, fant frem kåpen. Og joda - den var min. Kåpen ble kvittert ut, og jeg fikk den med meg. Nå kan bare regnværet komme. Jeg er klar! Og allerede i dag fikk jeg bruk for den. En liten luftetur med Lady gjorde godt, selv om det hang noen dråper over oss i luften. 
Bakken er fremdeles frossen, så Olav fikk kjørt ut siste del av skjellsanden.
Bøene har fått et brunt teppe over seg. Ikke like hvitt og vakkert som for et par dager siden, men vi får glede oss over at det gjør godt. 
Ønsker dere alle en riktig god lørdag 🙂