Det har blitt in i tiden å skulle være viktig. Det er så mange som drømmer om å få være den som blir lagt merke til på ett eller annet vis; som sanger, musiker, danser, politiker, komiker.... Listen kan gjøres veldig lang. Også vi som er bloggere skriver fordi vi ønsker å ha en stemme som skal bli hørt. Jeg vet at når jeg har postet dette innlegget, vil jeg være litt spent på hvor mange som vil lese det, hvor mange som vil dele videre, - og hver kommentar jeg får betyr noe for meg.
Noen oppnår drømmene sine. Noen få blir morgendagens idoler og helter. Men hva med resten? Hva med alle drømmene som blir lagt i grus? Alle de som trodde de skulle vinne seg et navn, men som aldri kom ut i lyset, - hvordan skal det gå med dem?
Til alle som lengter etter noe annet vil jeg si: GÅ HJEM! Med det mener jeg:
- Gå hjem der du hører til, og let etter gledene du allerede HAR rundt deg! Der er lov å drømme. Det å lengte etter noe mer og noe annet enn det en har er med på å skape fremdrift i samfunnet. Men når drømmene blir viktigere enn det livet en står plantet oppi, har en lett for å miste fotfeste. Gledene glir forbi uten at en oppdager dem.
- Gå hjem og vis at du DER kan fylle dine oppgaver på en god måte FØRST. Jeg har to tenåringsdøtre som gjerne har lyst på både det ene og det andre. Da vi i går var til byen og skulle handle litt kom de stadig og sa: Mamma, se på denne... Til sist måtte jeg si: Det er mye dere har lyst til å kjøpe, men dere har ikke like mye lyst til å jobbe for å tjene penger til det dere vil ha! Det må først komme noe inn før det kan gå noe ut! Slik er det ofte også når det gjelder det å ha en viktig rolle ute i samfunnet. Vis først hjemme at du gjør oppgavene dine på en god måte og at du er til å stole på. Først da vil du være en som er verdt å stige i gradene ellers i samfunnet! Dette gjelder like mye for voksne som for unge.
- Gå hjem og hvil deg og la verden seile sin egen sjø! I går var første dagen siden jeg begynte å skrive blogg at jeg ikke postet et innlegg. Foreldrene mine har vært på besøk her i helgen, og jeg har prioritert å være sammen med dem istedet for å skrive. Heldigvis er jeg ikke en så viktig blogger at jeg MÅ skrive. Jeg kan gjøre som det passer meg. Jeg leste et innlegg fra en annen som skrev at i bloggerverden gjelder "Vinn eller forsvinn" regelen. Dersom det ikke ble skrevet helst flere innlegg hver dag så ville en bli borte. En slik blogger vil i alle fall ikke jeg være. Jeg skriver fordi jeg har lyst og fordi jeg er glad i å skrive. Så er det ditt valg om du vil lese det eller ikke. Så enkelt er det! Og så enkelt er det med mange andre ting også. Du er heller ikke uunnværlig! Enten kan noen andre gjøre jobben din, du får droppe den helt, eller så får du ta igjen senere det du ikke har fått gjort, - men sørg for at du får hvilt deg! Ellers er det garantert at du på ett eller annet tidspunkt går på en smell. Og hvem vil tjene på det?
Men hvor er så hjem? Jeg tenker det kan være mange steder:
- Hjemme kan være stedet der du bor. Det er viktig å ha et sted å kunne kaller for sitt. Et sted å dra hjem til, - et sted hvor en hører til. Om det er stort eller lite er av mindre betydning, - men det å kunne si "Jeg skal hjem," er viktig for alle mennesker. De som ikke har denne muligheten er samfunnet forpliktet til å stille opp for på ett eller annet vis.
- Hjemme kan også bety å være sammen med dem som står en nærmest. Når Olav og jeg er på tur og jeg får sette meg ned i armkroken hans, da er jeg hjemme uansett hvor i verden jeg befinner meg. Ordtaket sier: Det er bedre med èn fugl i hånden enn ti på taket. Det er bedre med èn god venn en kan høre hjemme sammen med, enn en hel skare med beundrere bak sperretråden!
- Hjemme kan også bety å være i sitt eget selskap. Det er stor forskjell på å være ensom og å være alene. Dersom de to ovenfornevnte punktene ikke blir innfridd, kan lett det å være enslig bli synonymt med ensomhet. Vi trenger ett sted å kalle hjemme, og vi trenger mennesker å være hjemme sammen med, og når vi har det, da er det også godt å få være alene. Jeg elsker disse stundene jeg får sitte helt for meg selv og skrive. Andre leser, strikker, løser kryssord, ser på TV.... Uansett hva det er, så er det godt å få kjenne på gleden over å være kun i sitt eget selskap uten å måtte være noe for noen andre.
Jeg vil slutte der jeg begynte, med å oppfordre deg som leser til dette ene, - dette som er så lett at det blir vanskelig: