Selv etter en grundig vask, var den ikke noe særlig tess. Fristet ikke å sykle på tur med dette vraket. Bare boss? Neida! Jeg har lenge ønsket meg noe nede ved vegen som kunne være et lite landemerke til huset vårt. Noe som gjorde det lett å forklare hvor vi bor.
Sykkelen ble vasket og demontert...
Og så var det bare å spraye i veg
Først tenkte jeg å ha alt rødt, men tenkte det kunne live opp med to farger, så da ble dekkene gule. 
Et par lyslenker fra IKEA som jeg hadde liggende ble surret på, og vips så var landemerket mitt klart. Jeg synes den ble riktig flott jeg, og når været blir litt bedre, skal den få seg en fin blomst i kurven. 
Livet kan også føles litt slik som med sykkelen. En er først aktiv. Er med på alt som skjer. Fyker fra det ene til det andre. Så kommer det stille perioder der en blir parkert i skuret, der en kjenner seg både ubrukelig og udugelig. Men om en ikke kan få tilbake sin gamle rolle, så finnes det alltid andre muligheter. Denne sykkelen har verken bremser eller gear lenger. Likevel er den nesten til større glede nå enn den var, - og det bare ved å stå der. Bare ved å være til, være en vegviser, et mål.
Så om du lurer på hvor jeg bor, er det bare å se etter en strålende rød og gul sykkel ved vegkanten. Der er det 🙂
Vil minne om disse ordene i Efeserne 2. Her fortelles det også om en forandring. På samme måte som sykkelen ikke forandret seg selv, er det heller ikke vi som skal forandre oss for å få del i Guds nåde og hans plan med vårt liv.
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
FB-gruppen min finner du her 🙂