I dag har vært en spesiell dag på garden. En særdeles underlig og uforklarlig hendelse har funnet sted. Jeg skulle ta meg en tur bort til sauene for å se etter at de hadde det bra og at alle var der. Å telle en flokk sauer med lam kan i seg selv være temmelig utfordrende, og det gikk en god stund før samme tall krystalliserte seg: 28! Men det skulle vært 29.... Far selv var borte!
Som den gode hyrde, la jeg ut på leting. Først en runde langs hele gjerdet for å sjekke om det var hull eller spor etter en rømning. Men neida - ingenting! Deretter var det å saumfare hele området for å se om han lå skadet eller død ett eller annet sted, men neida... Helt tomt.
Mystisk! Det var altså ingen steder han kunne ha kommet seg over gjerdet, men han var heller ikke noen steder. Tyveri?? Mange spor på kryss og tvers på bøen kunne tyde på at noe hadde spesielt hadde foregått der. Hjort? Eller bare spor etter at Olav hadde gått og dratt opp Høymoler? Merkelig... 
Da jeg kom til enden av strømgjerdet, la jeg merke til at endepålen stod i en litt spesiell stilling. Den stod ikke slik i bue i går. Et nytt tegn på at noen hadde vært og gjort noe? 
Jeg gikk bort til Olav for å diskutere saken. Han ble med tilbake, og da oppdaget vi begge at strømtråden som gikk over bøen og bort til strømapparatet i garasjen, lå i en helt feil retning. Vi fulgte tråden, vel vitende om at det trolig ventet oss et mindre hyggelig syn i det høye gresset. Og der lå han. Steindød, men fremdeles varm. Hadde vi bare kommet litt før... 
To underlige spørsmål meldte seg:
1. Hvor og hvordan har han kommet på bøen? Som dere kan se på det andre bildet, har vi en strømtråd som går over gjerdet for å sikre at de ikke skal hoppe over. Det var kanskje en liten halvmeter uten denne overtråden helt i hjørnet. Har han klart å hoppe over der? Lite sannsynlig, men forstår ikke at det kan være andre alternativ heller...
2. Hvordan har han klart å få hornet fast i strømtråden? Tråden var festet på høye pinner, så han kunne fint gått under den...
Vel, skjedd er skjedd og vi kan ikke gjøre noe med det. Vår produktive, småskumle og påpasselige flokkleder har altså avgått ved døden - på en heller ublid måte. Slikt gjør vondt. Selv om det bare er et dyr, så vil vi at de skal ha det godt så lenge de lever, og at de skal dø på en så rask og smertefri måte som mulig når den tid kommer. Seigpining av denne typen her unner vi ingen å oppleve!! Men dessverre skjer det av og til ting vi ikke kan forutse eller forhindre.
Helt borte blir han heldigvis ikke. Det fantastiske hornet har blitt hentet og skal få bli til veggpryd - om enn ikke i vår stue...