For å klare seg økonomisk som bonde, bør en kunne mer enn bare å "være bonde" - skjønt DET ikke er bare bare!! Å ha tilleggsutdannelse som tømrer eller mekaniker - eller aller helst en blanding av begge - er nesten helt nødvendig.
Skulle en brukt mekaniker for å skru på hver minste ting på maskinparken, hadde en fort blitt ruinert. Det blir brukt mange timer i løpet av et år til vedlikehold og stell av maskiner. I dag var det en vaier som skulle løs - og noen kranglevorne muttere som ikke ville gi seg. Firling og lirking måtte til - og noen litt slanke konehender som kommer litt bedre til enn store kraftige arbeidsnever. Så vant vi til slutt en liten seier i dag også!
Svarte hender er ikke farlig. Det gir bare en god følelse av å ha gjort et godt og nyttig arbeid. Og om alt ikke går av i første vask, - hva så?
De fleste yrker er preget av rutinearbeid. Selv om bøndene også har oppgaver som ofte må gjøres daglig, tror jeg likevel at bøndene er blant dem som har størst variasjon i arbeidsdagen sin. I sommersesongen er det å kjøre møkk og gjødning, sprøyte ugress og høste, se etter og stelle med dyrene ute, arbeide med vedlikehold .... Om vinteren er det tømmerhogst, reparasjoner, fjøsstell ...
Å være bonde er ikke bare et yrke, men en livsstil. Det blir ikke rare timebetalingen om en skulle regnet med alle arbeidstimene som blir brukt i løpet av et år. Det nytter ikke å si at grensen for minstelønn er nådd når dyrene står og venter på mat og stell. Det nytter heller ikke å si at en bare vil jobbe fem dager i uken.
Det er mange arbeidsoppgaver å skjøte som bonde, og mange, mange arbeidstimer som går med i løpet av et år. Mye mer enn det folk flest er klar over. Men vi holder ut fordi dette livet også GIR mye glede.
Dersom du har lest noen av de tidligere innleggene mine fra gardslivet, tror jeg nok du kjenner på gleden i det jeg uttrykker i det jeg forteller. De følelsene jeg kjenner mest på ved å få være en del av dette livet, må være opplevelsen av skjønnhet og harmoni.
Men det er også med litt vemod jeg skriver om livet her på garden, og det er fordi jeg vet at dersom loven om forbud mot båsfjøs fra og med 2024 blir opprettholdt, da blir det kroken på døren for oss - og MANGE med oss.
Jeg skriver blogg om livet på garden for å gjøre kjent hva det vil si å være bonde. Det handler om så mye, mye mer enn å melke kyr og å slå gress. Vi melkebønder som ikke hører til blant de store samdriftene, er en utrydningstruet art. Vi vil så gjerne leve! Vi vil så gjerne få lov til å fortsette med det vi er flinke til; nemlig å stelle fint med både dyr og landskap.
Dersom du som leser bloggen min er med på å dele innleggene mine videre, så kanskje vi sammen kan vise Ola og Kari Nordmann hva en bonde er og hva som går tapt dersom vi forsvinner....
Takk for oppmerksomheten, og så vil jeg ønske deg alt godt i det livet du lever. Måtte det være like fylt av glede, skjønnhet og harmoni som det vi får ha her hos oss.