På veg hjem fra jobb i dag, lyttet jeg til en liten betraktning av Asbjørn Kvalbein på Kystradioen. Han har ofte med seg nye og spennende detaljer i det han forteller om. I dag fikk jeg lære noe nytt om det berømte Nattverdsmaleriet til Leonardo Da Vinci. Bruk gjerne selv også fire minutter på å lytte til hva han har å si her, eller du kan lese teksten selv. Da blir du en interessant kunnskap rikere.
Sinne og hat er følelser som har lett for å finne rot i hjertene våre, og det kan være vanskelig å gi slipp på dem. Ingen urettferdighet er så grusom som den som rammes meg. Ingen baktalelse eller spott så sårende som den som omhandler meg. Nei, ingen er så viktige i verden som jeg selv! Følelsene i oss vil alltid være sterkest når vi selv rammes. Verdens ondskap kan vi klare å stenge ute, men blir vi selv skjelt ut, forbigått, sett nedlatende på eller på annet vis behandlet simpelt, da koker det lett inni oss.
I går kom Miriam opp i naturfag i muntlig prøveeksamen. Jeg øvde sammen med henne på litt kjemi, blant annet om c-atomet. En regel er at alle c-atom kjeder brenner, men til flere c-atom det er i en kjede, til vanskeligere er det å tenne på. Dette er en naturlov.
Vi mennesker bærer også i oss vår egen naturlov: Vi står oss selv nærmest. Derfor er det også naturlig at vi reagerer mest på urett rettet mot oss selv. Men på samme vis som at en flamme kan tennes, så kan den også slukkes. Det er ofte vårt eget valg om vi lar den brenne eller ikke. Går vi ifra et levende lys som brenner i en adventsstake, kan den gjøre stor skade. Lar vi sinne og hat få næring, vil det også til slutt kunne fortære oss.
Det er lenge siden jeg kom til den konklusjonen at den som skades mest av mitt raseri er meg selv. Det tar gleden, motet, og styrken bort fra livet mitt. Det står i Matt. 22:39
"Elsk din neste som deg selv."
Vi skal få slippe å bære på sinne og hat nettopp fordi vi skal være gode mot oss selv. For mange er dette en tilnærmet umulig oppgave. Smerten en har blitt påført er så stor. Den lar seg ikke bare feie under teppet. Selv har jeg fått erfart at det som kan synes umulig for meg, ikke er det for Gud. I Matt. 11:28 gir Jesus oss en god oppskrift:
"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile."
Det er lett å tenke at dette bare er ord uten innhold. Det kan heller ikke forklares - bare erfares, - noe en utallig skare av mennesker har gjort opp gjennom historien. Og jeg er èn av dem.
La oss stelle fint med oss selv, slik at det blir rikelig plass til nestekjærlighet i hjertene våre 🙂
Asbjørn Kvalbein blir kalt for webpastoren. Han har lest inn mange små andaktstykker. Du finner dem samlet på Noreas side her. Der er det ca 250 små betraktninger som jeg gjerne vil anbefale deg å lytte til. 