For en tid siden, fortalte en venninne meg at hun hadde funnet en genial sovemedisin. Medisinen hun hadde sett seg ut, var boken "VED," lest på Storytel. Tanken var at det er sønvndyssende å lytte til en mennesksestemme, men da må innholdet være slik at det ikke fenger. En bok om Ved tenkte hun måtte være så totalt uinteressant for henne, en kvinne midt i livet, at DET måtte passe perfekt. Mobilen på, lyset av, justert volum til passe lavt, og klar, ferdig, sov.

Problemet var bare at denne medisinen virket helt annerledes enn hun hadde tenkt. I starten klarte hun å bare lytte til stemmen, uten å legge noe særlig merke til innholdet. Det hadde hun jo på forhånd dømt til å være noe som ikke kunne fenge. Men etter hvert som stemmen fortsatte, ble det mer og mer umulig å ikke legge merke til ordene. De gjorde det motsatte av det de var tenkt å gjøre. De skapte interesse. De pirret nysgjerrigheten, og gjorde henne etter hvert mer våken enn søvnig.

En dag vi gikk tur sammen, fikk jeg en hel leksjon om ved. Vet du at... Jeg har lært at... Nå må jeg få tak i... og - det er bare sååå spennende! Vi lo både hjertelig og godt begge to over hennes iver over boken VED. Er det mulig?

Når jeg nå skal fortelle deg om livet her på Centro Sarepta, kan det hende at du tenker det samme om det som hun gjorde med den gode sovemedisinen hun hadde funnet. At dette med måltider og bibeltimer og andakter bare er noen søvndyssende fakta som kan få deg til å sove. Ja, om du bare leser det jeg skriver her, kan det meget godt stemme, men om du var her og fikk sitte og lytte til det som blir sagt, og om du fikk delta i samtalene rundt middagsbordet og delekveldene, - da er jeg ganske sikker på at du hadde skiftet mening. Jeg håper uansett at du tar deg tid til å lese videre, enten du nå leser deg i søvn, eller til inspirasjon....

Sleve temaene kan virke fengende på noen, og kjedelig for andre, men temaene i seg selv er bare et tynt innpakningspapir. Det er det som er inni når du åpner opp som er spennende.

Dagen starter med frokost kl. 08:30. Akkurat nå er det såpass kaldt at vi sitter inne i spisesalen, men det meste av året går vi gjerne ut og setter oss. Det pleier å være ganske vennlige frokosttemperaturer ute, og det er deilig å starte dagen med god mat i frisk luft.

Klokka 09:10 har vi en liten felles andaktsstund for både ansatte og gjester. Et andaktsstykke blir da lest både på norsk og spansk, vi synger et vers sammen, og avslutter med en kort bønnestund. Hvilket språk som dominerer disse ti minuttene, kommer an på hvem det er mest av. Selv om det blir mest spansk, og de fleste ordene seiler langt over hodet på meg, er det likevel noe fredfullt og godt å få være med på.

De fleste ukene blir det holdt tre 45 minutters bibeltimer her på huset (på norsk, eller med tolk), med start kl. 09:30, 10:30 og 11:30, med 15min pause mellom hver. Det varierer fra uke til uke hvem som har disse timene. Da jeg var her i oktober, hadde Odd Sverre Hove alle bibeltimene (hele 15 stk!!) over temaet "Israel og landløftene." Jeg kom midt i uken, og fikk ikke med meg alle, men det var svært spennende og interessant, og jeg skulle gjerne hatt med meg alle sammen. Denne uken har Egil Reindal to timer hver dag over temaet "Bergpreken," og Audun Hjelvik har den tredje timen med temaet: Glimt frå kongetida. I dag har jeg fått lyttet til dem begge to, og det er både litt skummelt og veldig spennende å oppdage hvor mye det er jeg ikke kan fra før. De små detaljene, sammenhengen med andre ting, historisk perspektiv, ulike nyanser i språket... Ja, det er så mange ulike innfallsvinkler som gjør det hele spennende.

Etter bibeltimene er det lunsj. Da er det ofte noe varmt, - gjerne rester fra gårsdagens middag, gryn og brødmat. Ikke overdådig, men alltid rikelig, og smakfullt.

Det er ikke tilfeldig hvilke talere som kommer hit. De er håndplukket. De er alle dyktige forkynnere, med ulik utdannelse og bakgrunn. Dermed blir det et ganske stort spekter i både tema og formidlingsmåter, men alle har det til felles at de formidler Guds ord som en autoritær sannhet, og at veien til frelse er ene og alene i Jesus Kristus.

Nå er det tre norske studenter her dette halvåret, i tillegg til to volontører som har vært her hele skoleåret. Ut over det varierer det mye hvor mange og hvem som kommer på bibeltimene. De som ellers er gjester på huset, står fritt til å følge bibeltimene, eller bruke dagen til andre ting. Det er ofte ektepar, venner, eller noen som reiser alene, som er her noen uker for å feriere, for å komme litt bort fra en kald vinter hjemme, eller de bare kommer fordi de ønsker å ta del i undervisningen for en stund. Nordiske som bor i området, eller som har leiligheter de kommer til med jevne mellomrom, kommer også innom i blant.

Noen uker reiser studentene, lærerne og volontørene på utflukter til andre steder i landet. Da besøker de gjerne andre menigheter, og deltar på ulike måter der, eller de bare er der som gjester. Disse ukene er det ikke bibeltimer på huset.

Høst og vår er det fjellvandringsleirer og sykkelleirer her. Det er utrolig mange flotte fjellturer å kunne gå her i området, - både lette og krevende. Flere landslag kommer hit for å trene på sykling før store konkurranser, så her er gode forhold for syklister også. Fjelleirene passer for de aller fleste. Sykkeleirene er nok mest for de som har erfaring med å sette seg på en racersykkel og gi litt pedal både oppover og nedover bratte bakker. På disse leirene er det gjerne en bibeltime om morgenen, og en samling om kvelden, og utflukt på dagtid. Også her er deltakerne frie til å være med på så mye som de selv kjenner de har kapasitet til.

Ett av dagens høydepunkt er middagen klokka 17:30. Måltidene skal få sin egen dag, så jeg sier ikke mer om det her.

Det er mange gode møter og bibeltimer å være med på hjemme også, så hvorfor reise helt hit for å være med på det? På det jevne er det i egne menigheter en skal ha sitt tilholdssted, men å komme hit en uke eller to (eller mer) er likevel noe jeg vil anbefale på det sterkeste og varmeste. Å få delta på slike bibeltimer i sammenheng over litt tid, løfter, fornyer, styrker og gleder på en måte som en ikke får ellers. Det må erfares for å vite verdien av det.

Nå tenker du kanskje at dette bare er for kristne, og ikke bare det, men at det er for kristne med ett bestemt syn. Det er det ikke. Det er for deg som er nysgjerrig på hva bibelen handler om. Det er for deg med mange spørsmål. Det er for deg som tviler. Det er for deg som ikke klarer å finne ut hvor du er i livet. Det er for deg som har bestemte tanker om mangt og meget og som vil sette Gud på prøve. Det er for deg som VIL tro, men som synes det er vanskelig. Det er for deg som IKKE vil tro, og som søker en bekreftelse på din egen oppfatning. Det er for deg som vil komme og se hvordan kristne har det sammen. Det er for deg som ønsker å feriere i et fellesskap med andre. Det er rett og slett for deg!

Derfor er min oppfordring til deg: KOM.

Har du sovnet, eller er du med fremdeles?

Endelig er dagen kommet til en ny tur til Centro Sarepta like utenfor Alicante i Spania. Denne gangen vil jeg ta deg med på en liten rundtur mens jeg her, og vise frem stedet for deg, både huset, området rundt, hva som foregår her, og folkene som er her. Kanskje det kan friste deg også til å komme en tur?

Da jeg reiste hit i november i fjor, fant jeg ut at det var både behagelig, billig og enkelt å komme seg til Flesland med buss og bybane. Riktignok måtte Olav kjøre meg til Knarvik først, men for at kyrne skulle slippe å måtte bli stående til langt ut på formiddagen før de ble melket, godtok jeg kollektivreise som en slags siste utvei, men etter den gode opplevelsen det var da, har det blitt et fullverdig alternativ. Jeg har aldri hatt noe imot kollektiv trafikken, det har bare aldri passet meg helt. Nå synes jeg det er helt topp!

Dermed ble det både buss og bybane i dag også. Å se på alle menneskene som kommer og går, er nok underholdning i seg selv på turen. Inne på Flesland ble forventningene til turen ytterligere forsterket ved denne glade hilsen:

I forberedelsene til flyturen hadde jeg lastet ned et par filmer jeg kunne slappe av med på flyet, og da fant jeg blant annet den gamle Pollyanna filmen. Den ble et trivelig reisefølge, selv om det var med propper i ørene, og bare på en liten mobilskjerm. Trivelig selskap fikk jeg også i sidemannen.

Det som er så fint når jeg skal til Centro Sarepta, er at reisen er så enkel. Når en har ankommet flyplassen, er det bare å følge strømmen - eller skilting - til bagasjeutleveringen. Der er det også godt opplyst hvilket bånd en finner egen bagasje på. Når en kommer til utgangen av bagasjehallen, er det bare noen få meter rett frem, så ser en en liten skranke med skiltet: Marianne Tours. Når du bestiller opphold på Centro Sarepta, ordner senteret med transport fra flyplassen, og det er som oftest med dette firmaet.

I luken sier, eller viser du frem navet ditt, og når aller passasjerene har kommet, blir du enten fulgt til bussen, eller forklart hvilket nummer du skal ta. Begge deler er like enkelt: Ned heisen, eller en rulletrapp, og ut til en perrong der det står nummerte skilt på rekke og rad. Gå til rett nummer, navnet ditt blir krysset av på en liste, og så er det bare å sette seg til rette i bussen og bli kjørt HELT til porten! Hvor lang tid bussen tar kommer litt an på hvor mange som skal av før deg. Det tar gjerne noen minutt ekstra, men det pleier ikke være problematisk mange avstikkere før bussen stanser utenfor senteret.

Fra dør til dør, har turen tatt meg ni timer. Det synes jeg ikke er så ille med tanke på hvor langt jeg faktisk har reist. Og nå er jeg altså her enda en gang! Selv om det også her er vinter, hilser hekken meg velkommen med fargesprakende blomster.

Og noe av det første som skjer etter at jeg har kommet i hus, er at jeg får spille billedbingo med ei lita tre års gammel tulle. Selv om både pappaen og jeg fikk bingo først, var ikke spillet ferdig før også veslejenta kunne rekke begge hendene jublende i været og triumferende rope BINGO! Men DA var spillet slutt!!

Nå kjenner jeg at det er slutt for meg også for i kveld. Men jeg satser på et snarlig gjensyn i morgen. Da skal jeg vise deg noe av det som skjer her på Bibel- og Misjonssenteret Centro Sarepta.