I dag har jeg grunn til å være stolt av både meg selv og resten av familien, - vi har nemlig gått den 2 mil lange Aurlandsdalen. Og for en fantastisk tur!! Vilt og umåtelig vakkert. Vi startet fra Østerbø Fjellstove og gikk ned til Vassbygdi. Vi kom ned en hel time før bussen, så vi hadde god tid. Vi brukte ca 6,5 time på turen, inklusiv en times pause, og det var mye letter å gå enn jeg hadde fryktet. Både hofter, lår, legger og knær holdt ut. Jeg tror vi fikk gått på årets vakreste dag. Høstprakten hadde startet med sine vakre farger, lettskyet og nesten 20 grader. Virkelig et eventyr!! Her har jeg tatt med en del bilder som viser litt av den vakre naturen vi har gått gjennom. Det var spesielt to følgesvenner vi møtte under hele turen, og det var gode fru Bringebær og sure herr Brennenesle. Det var mange som var ute og gikk i dag. Det var ekstra trivelig å gå i fjellet når en møtte på så mange hyggelige folk. Ett sted møtte vi også noen bygdefolk. Det var ekstra trivelig. Når JEG klarte turen betyr det at de fleste, som ikke har et spesielt fysisk handikapp, kan klare den. Bli gjerne med på en liten vandring her 🙂
Da var vi vel hjemme igjen fra en vakker og trivelig helg i Kvamskogen. Selv om det nok var ekstra stas for vår tyske US (utvekslingsstudent), var det minst like kjekt for oss andre også. Fredagskvelden var det et nydelig vær å være inne i. Denne ble brukt til spill, mat, snop, drøs - og døs ved peisen. Både to- og firbeinte syntes det var godt å ta livet litt med ro.Lørdag trodde vi at vi skulle få en fin dag, men den gang ei. Joda - dagen ble fin den på mange måter, men solen holdt seg for det meste i skjul bak sine mer og mindre lystette gardiner. Det hindret oss heldigvis ikke fra å få en super dag. Etter frokost ble jentene sendt ut på båttur. De hadde det veldig koselig i sånn ca 5 minutt - til regnet sipet ned igjen. Først litt vann i båten som måtte ut. (Det er lov å gå med kosedress på hytta!)Det var en våt, men likevel sprudlende og blid gjeng som kom tilbake til hytta igjen en stund senere. Det ble i stedet mer Rummy, Ligretto, Yatzy og sying. Og mat. Det er underlig hvor godt mat smaker i trivelig lag. Jeg er sikker på at det skjer noe med smaksløkene våre når vi koser oss, slik at de tar opp mer av smaken i maten. Til og med noe så enkelt som grøt smakte som et herremåltid. Selv om jeg har sett Steinsdalsfossen mange ganger, så er det et syn det ikke går an å bli lei av. Med èn bil, èn motorsykkel og fire hyttebuere, måtte en bli med Maren på sykkelen. Og den heldige vinneren ble MEG!! Er jeg ikke stilig vel?Ut fra flere vitners beskrivelse, satt (les låg) jeg bak Maren som en annen ryggsekk. Ja ja. Gøy var det likevel.Og fossen var et syn etter alt regnet!Her kan dere høre bulderet:
Noe av det gøyeste med å få sitte på med motorsykkelen, var at jeg da kunne sprade rundt området ved fossen og være litt kul i de stilige klærne 🙂
Det norskeste som finnes må visst være elg. I suvenirsjappa nedenfor var det elgespor overalt - selv om det ikke er en eneste elg å finne ellers på vestlandet.Og troll. Her fikk vi vist fram noe annet "Typisk Norsk" til Sarah, nemlig Mariusmønsteret. Jeg vet ikke helt om jeg er så begeistret for alle vikingene som blir fremstilt som helter med tanke på hvordan mange plyndret og herjet. Er det noe vi skal være stolte av? Hva om tyskerne, om noen hundre år, lager pyntefigurer av Hitler sammen med et gevær...Nytt flott parkeringsanlegg var laget til siden sist jeg var der, og en flott mur langs elven. På tilbaketuren satt jeg som en dronning på sykkelen. Helt rak og fin! Søndag strålte solen mot oss fra en klar og blå himmel. Vi fikk tre små fisker i garnet som Elida, Miriam og jeg hadde satt kvelden før. Vi fikk en flott tur i fjellet. Vindstille og varmt. Dagens middag: Pannekaker og flesk.Og til slutt - hyttebokskriving og utvask.Utrolig hvor mye bagasje som trengs for 7 damer på tur 🙂 🙂Døren låses for denne gang. Tusen takk for kjekke dager sammen, og takk for lånet av en skikkelig Norsk hytte!! Vi kommer gjerne igjen - om vi får lov 🙂
Lørdag bar det av sted til Stølen - for første gang i år! Vi våknet til at regnet plasket ned, og jeg kjente humøret dale noen hakk. Heldigvis seiret optimistene i oss, og vi pakket og gjorde oss klar. Jentene hadde fått venninnebesøk fra Jæren som ble med. Det gjorde også tre familiemedlemmer fra Evje. Godt inntullet i Norges nasjonalplagg nr 1: Regntøy - startet vi turen.Ungdommen tok ganske snart ledelsen.Litt sjokolade ved Kvileberget hører alltid med. Etter å ha kommet litt opp i høyden kunne vi heldigvis pakke ned regntøyet. Det var mye vakker natur å glede seg over selv om solen holdt seg i skjul. Siden vi var så mange, hadde jeg stekt pannekakene og flesket ferdig hjemme på forhånd. For pannekaker og flesk MÅ vi ha når vi kommer til Stølen! Noen tradisjoner tukler man bare ikke med!Nytt av året er et flunkende nytt gasskjøleskap og en skuffeseksjon på kjøkkenet. I begynnelsen på juni fikk vi opp en ladning med litt forskjellig med et helikopterhiv, og vaktmesteren vår har allerede fått på plass både det ene og det andre. Jeg strevde lenge før jeg fikk kjøleskapet til å fungere. Bruksanvisningen ble lest og studert opp og i mente - og til slutt fant jeg ut at hele problemet munnet i at det var satt inn et oppbrukt batteri - som styrer tenneren. Etter et lite skift fungerte det helt som det skulle 🙂 Store problem har ofte enkle løsninger... Litt søppelbrenning ute var ingen risiko i regnværet! Tomemballasje og en musespist dyne ble flammenes rov denne gangen. Som vanlig ble det MYE kortspill. INGEN får komme til Stølen uten å lære seg Amerikaneren! Det er også en tradisjon en absolutt ikke tukler med. I tillegg ble det en alvorlig lang UNO turnering på jenterommet. Etter hvert som timene rullet av sted, og øyenlokkene begynte å bli tunge, ble tretthetsproblemene løst på denne måten: Å klarne hodet med en dupp i det kalde vannet 🙂Vi var 7 som overnattet denne gangen. På det store rommet lå Olav og jeg, og på jenterommet stuet ungdommen seg sammen... Etter en laaang, avslappende og deilig formiddag, sein frokost, mer avslapping, middag og utvask, var det tid for hjemturen. Det buldret godt i fossen nedenfor Stølen. En bøtte med hull i er ikke noe å ha på, så den fikk bli med tilbake for å resirkuleres. Å gå på tur i fjellet når det er gjørmete, vått, sleipt og glatt, er MYE BEDRE enn å IKKE komme seg ut på fjelltur. Noen småbyger, litt duskregn og et vått underlag klarte absolutt ikke å ødelegge stemningen verken på veg opp eller ned. På noen av de verste stedene var det lagt ut slike trebroer. En siste rast for å vente på tursneglen - meg. Da jentene var noe yngre kunne jeg bruke dem som skalkeskjul for å ta det litt med ro...Noen måtte nøye seg med å SE på at andre koste seg med sjokolade... Ikke så godt for en firbeint å forstå at "Det er til ditt eget beste..."Den siste energiininnsprøytningen: en halv Troika. NAM!Hvite bjørker, stille vann, og med lukten av regn i gresset - kan det bli bedre?Veldig kjekt at det er satt opp skikkelig kart ved parkeringen til Bjørn West hytta.Vel hjemme igjen - etter dusjing og litt baking - var det tid for VM finale, - og slik så stuebordet ut etter Portugals seier over Frankrike. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge før neste tur til Stølen. Jeg gleder meg allerede 🙂 🙂
Fra lørdag til søndag var vi på Stølen, Olav og jeg og vår yngste datter sammen med to venninner. Dette er vårt vesle paradis. Det er fantastisk å få gå i fjellet, og så er det så godt å få være i den gode roen som naturen gir. Jeg inviterer deg her til å bli med meg på en bildesafari. Håper du vil kose deg 🙂
Gjennom Passet...
Da var vi på veg – til Stølen vår!!
Etter et lite stykke kommer vi til Broen. Her er det fremdeles en god del sauer som blir jaget over om våren, og hjem igjen om høsten.
Det er lett å følge stien, – det er bare å gå etter de små vardene.
Det stiger ganske mye i starten.
Her er “Hvileberget.” Vi må alltid ha oss en rast her etter en bratt brekke opp hit.
Gjennom Passet…
Det er så mange vakre detaljer i naturen. Plutselig ligger det en hvit, vakker stein og skinner foran meg.
Og ser en etter, er det mange vakre blomster…
…og planter som karrer seg fast.
Fjellet har selv laget veg til oss.
Grønt og frodig.
Nå er vi ved Utsiktssteinen. Herfra kan vi se ned på Stølen.
Den ligger der som en liten prikk omtrent midt i bildet.
Fremdeles noen småpytter…
…og bekker som skal passeres.
Nesten fremme. Bare siste bakken igjen.
Og her er den; vår vesle, vakre Støl!!
Vinduene er godt beskyttet med skodder. De må av.
Litt avislesing og kryssordløsing i benken.
Og selvfølgelig litt kaffe – til Olav!
Tradisjoner er viktig, og på stølen er det standard med pannekaker og bacon til kvelds.
Nam, – gjett om vi koser oss 🙂
Tid for kortspill. Alle som er med oss hit må lære å spille Amerikaneren – enten de vil eller ikke!!
Jeg slapper av med sudoku.
Olav måtte gå ned før oss søndagsmorgen for å hente Maria.
Snaddermat!
Kakao med sjokladedipp..
Og nugatti og syltetøy… God frokost 🙂
Tannpussing i bekken.
Også på Stølen har IKEA gjort sitt inntog, men så er de jo flinke på det som handler om oppevaring!
Kjøkkenkroken.
Denne tørkeristen bar vi opp i fjor.
I denne benken er det plass til to, og under har vi kasser til sengetøyet. Dit kommer ikke musene til!
En solcelledrevet lampe er OK å ha på lur om lyset skulle svikte.
Praktiske kroker til klærne henger på døren.
Mer IKEA!
Litt ludo før hjemreis.
Og jeg har koooost meg med dette 🙂
Så var kroken på igjen for denne gang…
…og skoddene tatt for vinduene.
Vi kommer nok snart igjen.
Jeg gikk over myra…
For å se Veslefossen som har sunget for meg i natt.
Det var ikke mange blåbærene å se!
Men MYE einerbær.
Vann er alltid vakkert!
Her på toppen møtte jeg jentene igjen.
Velkomstporten
Vi passerer mange slike småvann på turen vår.
Stadig nye varder jeg ikke har lagt merke til tidligere.
Være kan godt være stygt når du sitter inne i stuen, men kommer du deg ut så er det ofte ikke så ille som en trodde!
Det vakreste bunadsbelte kan ikke måle seg med naturens kunstverk.
Herr Luster står fremdeles! Han har stått som et minnesmerke så lenge jeg har gått her.
Så var vi ved Bekkefossen ved Merkesgjelet igjen. Det er her fjellet vårt begynner.
Enda en diamant!
Mat smaker alltid god ute.
Lady måtte settes fast, men hun fikk litt hun også.
Det går fint å bruke en kvist som kniv.
Litt ekstra drivstoff…
Vi koste oss med mat på Hvilestenen før den siste nedturen.
Vi liker å se nye plasser og å oppleve nye ting, men det er likevel to ting vi aldri bli lei av, og det er å gå til Stølen og å være på fjorden med båten. Det er alltid like vakkert! I går fikk gikk vi opp til Stølen for å gjøre alt klart for vinteren. Det ble en spesielt vakker tur. Solen viste seg i små glimt innimellom på veg opp, og med 11 grader og vindstille, var det bare å nyte turen i fulle drag.
Her kan dere få bli med meg på en liten bildesafari til fjells. Kos dere sammen med meg:
Så var vi her igjen: på veg til Stølen.
Trillebåren har også fått høstfarger.
Et nytt og flott infoskilt var satt opp siden sist
Også Lady måtte ha seg en liten rast da vi kom til Hvilesteinen.
Fantastisk å gå på fjellet i disse vakre fargene.
Her ser vi ned på Stølen
En liten rød prikk.
Pizza fra i går, varmet på stekepanna. Nam!
Det var så kaldt inne i hytta, at jeg måtte pakke meg inn i en sovepose.
Olav har lært seg hvordan han skal soome på mobilen.
Oppvasken ble tatt ute i dag, – så slapp vi å grise til inne.
Musefella er satt opp: en bøtte med vann med litt frostveske oppi. Musa vil søke til vann når den er tørst.
Lukket og klart for vinteren.
Det var mye vann i fossen i dag.
En solid og god bro!
Her kommer vi inn på stien som går til Kalvedalshytten.
Forbi Padøysetra…
Godt merket løype hele vegen.
Endelig kommet opp den siste, tunge bakken…
Vardene viser veg.
En båt som leker gjemmeleken bak et tre.
Godt skoene tåler litt av hvert.
Noe av det kjekkeste var å komme hjem til ferdig middag som jentene hadde laget til 🙂
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.