Kroatia

Reisebrev fra Tucepi – stranden

Bondekona • 22. juli 2016

Blåere, renere og vakrere hav enn det du finner langs kysten ved Tucepi skal du lete lenge etter. Ingen vannplanter, alger, maneter, skjell, alger var å se langs kysten. Bare små, runde steiner. Vannet var krystallrent - og SALT. Veldig salt sammenlignet med vannet i fjordene her hjemme. Det svei i øynene etter en dukkert, men det var også eneste problemet. Strandkanten bestod av småstein, ikke sand. Den var vond å gå på barbeint. Det var mange boder langs strandpromenaden der en kunne få kjøpt badesko eller slippers til en rimelig penge. Olav og jeg kjøpte oss badesko. De kunne vi også ha på under en svømmetur. Da var ikke steinene lenger et problem. Det var dessuten en stor fordel å slippe den innpåslitne sanden, som har en tendens til å klistre seg fast over alt. En annen fordel med stranden her, var at det var et bredt felt med Pinjetrær, en slektning til furua. De hadde store, brede greiner, som gav god skygge. Dersom det ble for varmt, kunne en bare legge seg i skyggen til trærne. Selv om det var varmt, var det også gjerne et lett vinddrag som gjorde at varmen ikke ble så helt intens. Særlig på formiddagene var det en lett bris. Flere av kveldene vi var der blåste det ganske godt. Det var flere enn jeg som likte å ta bilder...

Slike omkledningskabinett stod med jevne mellomrom mellom trærne.......og ved siden av var det gjerne en dusj. Det var greitt å få skylle av seg saltvannet innimellom.Det kostet 40 kn å leige en slik solseng for en dag. Det tilsvarer ca 50 norske kroner. Det var bare å forsyne seg, og så kom de etter hvert og tok imot betaling. Vi lot en handduk ligge igjen mens vi gikk til lunch. Dermed kunne vi ha dem hele dagen. Jentene kjøpte seg oppblåsbare madrasser. De var mye bedre å ligge på, så jeg endte opp med en slik jeg også 🙂 Begge jentene brukte mye tid på å lese. Jeg brukte tiden på Sudoku. Avkobling! Deilig! Det var mange ulike aktivitetstilbud å velge mellom langs stranden. For å nevne noen: Tennisbane, fotballbane, trampoliner spillehall hoppe-pute-park......jetski, tube i ulike størrelser......fallskjerm fra båt, u-båt av typen som på bildet. Da satt en i et rom nedi båten og så ned i vannet. Taxibåter... ... og trøbåter. Da kommer jeg ikke på mer i farten, men det var mye å finne på for de som ønsker det. Vi tok dagene med ro, og koste oss med det. Dersom en ble tørst eller sulten var maten mindre enn et steinkast unna. Det var en bred strandpromenade langs hele stranden. Flere kilometer lang! Og her var det tett i tett med salgsboder, gatekjøkkenmat, isbarer, drikkebarer, utleieleiligheter og restauranter. Vi fant oss et stamsted med hyggelig betjening. Der hadde vi både lunch og middag flere av dagene vi var der. En pizza - beregnet på èn - kostet 40-45 kn. Pluss på 25%, så har du verdien i kr. All maten vi kjøpte der var både rimelig og god.

Her var det ei som surret poteter i en tynn spiral, tredd på pinne og stekt i olje. En form for chips eller pommes frites.Det var også noen som syklet frem og tilbake med ulike mattilbud. Kokt mais fra slike gryter... Eller ferske bakevarer fra denne karen. De hadde ulike fløyter som de tutet ivrig med mens de syklet eller kjørte langs promenaden for å få oppmerksomhet. Likevel ikke så mye at de virket støyende, og ingen roping.
Heldigvis var ikke selgerne alt for pågående. De respekterte at vi bare ville kikke uten at de hang over oss. Jeg opplevde alle jeg var i kontakt med som oppmerksomme, positive, vennlige og hjelpsomme.

Vel, - dette får være nok for i dag. Jeg har mye mer på lager, men det får komme litt etter litt. I morgen - om jeg får tid - skal jeg vise dere den flotte leiligheten vi fikk tak i. Takk for følget så langt, og vil du til varmere strøk kan jeg virkelig anbefale Tucepi! Her var det flott!!

Det kommer mer fra Tucepi på fb-gruppen min her 🙂

Blåsbortdager i Makarska

Bondekona • 16. juli 2016

Fredag våknet vi til vind. Ikke bare litt vind. Selv om jeg ikke vet nøyaktig hvor mange meter i sekundet vinden herjet, kan jeg tenke meg at det var i kategorien kuling. Vi startet likevel dagen optimistisk med en tur ned til stranden - med badetøy med. Men der blåste det så fælt at der vi ikke var i le for vinden, ble vi nesten feiet av veien. Som ektefødt Jærbu, syntes jeg det var noe hjemlig (og faktisk litt hyggelig) over det hele. Jentene hadde nok ikke helt den samme oppfatningen...

En ting som undret meg - selv om det er naturlig siden det her er fralandsvind - er at det ikke var noen høye bølger som veltet inn over land. Sjøen var forbausende rolig. På Jæren ville bølgene slått høyt innover stranden i slik vind, men her var det bare så vidt vannet kruset seg i strandkanten. Lenger ute kunne vi se små, hvite skumtopper. Selv om det blåste godt, var temperaturen helt ok, så jeg fikk lokket med meg jentene uti for en liten dukkert før vi gikk opp til leiligheten igjen. Hva gjøre en når en har stygt være på ferie? Shopping selvfølgelig! Dermed ble det tur til Makarska. Der tente vi at vi sikkert fant et shoppingsenter vi kunne tilbringe litt tid i. Vi klarte å finne en betjent parkeringsplass. Bilene stod som sild i tønne, men godt dirigert på plass gikk det bra 🙂 Vi kom oss ned til sentrum, men ikke særlig lenge før de første dråpene kom feiende med vinden. Himmelen var faretruende mørk, så her var det bare å komme seg i hus. Vi sprang inn på første og beste restaurant, akkurat i tide før styrtbygen kom dettende ned. Vi kom til rett sted! God mat, hyggelig betjening, og menyen på NORSK!!

Vi hadde bare så vidt fått baken på stolen før kelneren kom med disse fire småbollene og brød. En slags krydret leverpostei som en liten appetittvekker. Jeg syntes det var så festlig med Rumpestek på menyen, at det måtte jeg teste ut 🙂All maten vi fikk der var nydelig! Prisene var noe høye, men vi fikk valuta for pengene. Etter et langt og godt måltid, hadde vinden stilnet av igjen og vi kunne bevege oss utendørs. Vi fant et lite kjøpesenter, men det var ikke noe særlig av interesse for oss der. Vi tuslet ut i vinden igjen og opp til bilen. På veg tilbake til Tuzepi stoppet vi på et større kjøpesenter ved hovedvegen for å kjøpe med oss litt mat. Der klarte vi å drøye tiden med litt kikking. Da vi skulle gå igjen regnet det "Cats and dogs." Det uttrykket lærte jeg på barneskolen. Når det regner veldig, veldig mye, sier engelskmennene: "It`s raining cats and dogs," og det gjorde det da. Vi kunne ikke vente i det uendelige, så til sist spurtet vi avsted.

Da vi omsider stod i leiligheten igjen dryppet det av oss alle sammen 🙂 Det ble ikke flere turer ut den dagen! Litt senere på kvelden begynte det å lyne også. Det var heldigvis så langt borte at vi ikke kunne høre tordenbraket, men det blinket nesten sammenhengende der ute i havet i flere timer.

Yr lovet bedre vær til i dag. Noe overskyet på formiddagen, men lettere og varmere utover dagen. Dermed planla vi en tur opp i fjellet Biokovo. En times kjøring på smale og bratte veger og en liten times tur til fots til et spektakulært utsiktspunkt.

Men slik ble det ikke! Da vi våknet i dagmorgens blåste det fremdeles godt. Faktisk mer enn godt! En tur til Split ble planlagt. Der var det i alle fall store senter vi kunne gå på. Men vi hadde ikke før kommet ut på vegen før vi stod nesten bom stille. Vi gadd ikke snegle lenger enn til Makarska. Vi hadde ikke fått sett noe særlig i går, så med vind, men uten regn, tenkte vi at det kunne være hyggelig å være der også.

Samme parkeringsplass ble funnet, og vi vandret glad av sted. Noe av det første jeg fant som fanget MIN interesse, var en frisørsalong. Litt spontant bestemte jeg meg for å stripe og klippe håret. Jeg fikk en silikonlue på hodet som hårstråene ble plukket ut av. Rene piggsvinet 🙂På med folien, og tid for å vente...

Og slik ble resultatet 🙂 LItt lysere og sommerligere... Klipp 150Kn og striper 200Kn. Altså 350Kn + ca 25% for å rekne om til KR - med andre ord litt under 450kroner!! Supert.

En god kopp kakao gjorde godt etterpå. Akkurat passe sterk og passe varm 🙂Jentene klarte å finne en plass der de kunne få gjort noe DE ønsket, nemlig Manikyr. Legg merke til skiltet på døren 🙂 Mens jentene var til "behandling," tok jeg meg en fotosafari-tur. Her er litt av resultatet fra den: Først en vandring langs strandromenaden og ut på moloen. Det lå mange turistbåter av denne typen her. Jeg våget ikke å stanse ved skiltene for å se hvor de gikk hen, for da vill jeg nok ikke kommet derifra uten å blitt påtvunget billetter. Men båtene var store og flotte, og sikkert verdt å bli med. Det var også andre mindre og festlige båter... ...og store lukseriøse yachter. Her kan du se moloen som strekker seg ut som en lang tarm i bukta inn mot byen. I fjellet - på andre siden av moloen, lå denne bargrotten. Byen ligger vakkert til med det blåe havet i front, og de kneisende fjellene bak. Et lite bølgeskvulp mot land. Ikke mange steder en støter på telefonkiosker lenger, men her i byen så jeg flere av denne typen, - med bruk av kort, ikke mynter.Det er alltid detaljene som er spennende i en by, og noe av det jeg liker å se på er dører og vinduer. Her var det trelemmer eller jerngitter utpå de aller fleste vindu. Og gammelt og nytt side ved side. Veldig mange dører hadde også innrammet av et jerngitter. Der var dermed lett å se hvilke butikker som var åpne og hvem som var stengt. Jeg er litt tvilsom til at det elektriske systemet her hadde blitt godkjent i Norge. Og alle hus hadde balkonger eller rekkverk av smijern. De fleste i friske farger og med fine detaljer. Her er noen av husene jeg passerte passerte på vandringen min. Typiske hus. Veldig mange murt med synlig stein... ...men også mange med glatte fasader malt i friske farger. Dette vesle huset lå inneklemt mellom to hotell.Så var det tid for mat igjen. Denne gangen havnet vi på en strandrestaurant. Akkurat dette bildet har jeg lånt fra hjemmesiden deres. Den finner du her. Vi fikk oss en skikkelig lunchmeny med disse hamburgerne. Ikke noe McDonalds dette her! Skikkelig kjøtt og bacon - til 58Kn - inklusiv et glass Cola. Rimelig og godt.Jentene valgte pasta med kylling. Den var også god. Nydelig mat til en rimelig penge......og fin utsikt over stranden. Trærne vitner om at det ikke var første gang det blåste godt der! Ikke mange uti vannet, og heller ikke så mange på stranden. Forståelig nok i denne vinden. I denne delen av byen lå det et helt hav av småboder. Flere gater med fylt med slikt som alle synes er gøy å se på men som en ikke kjøper. Etter å ha sett hva som var i tre boder, visste en dessuten hva som var i resten for det var likt over alt. Til og med jentene klarte å gå lei 🙂 Ved utgangen til området var det også et sted med forskjellige karuseller hvor småbarnsfamilier kunne leke seg litt...... og bli fristet av det søte liv 🙂Jentene og jeg fikk oss en lang strandpromenade i ettermiddag/kveld her i Tuzepi. Føler meg litt egoistisk som koser meg med vindkastene og at temperaturen er under 20 grader... Får virkelig håpe at vi får litt sydenopplevelse her de neste dagene.

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

Kunsten å se lenger enn sin egen nese kan være vanskelig

Bondekona • 13. juli 2016

I dag gikk jeg fra lett irritert, til sur til pottesur - til glad og fornøyd 🙂 Vi hadde kommet oss til Split som forventet - etter en mellomlanding i Gatwick hvor både jentene og jeg fikk gjort unna litt ABSOLUTT NØDVENDIG shopping. For min del i form av c-vitamin-brustabletter til høstens såre halser, Sudoku, en sterkt etterlengtet Cola Cherry og 3for2 engelske barnebøker. Jeg er ikke mer stødig i engelsk enn at jeg trives med å lese engelske barnebøker, og da er jo Roald Dahl sine absolutt ikke å forakte 🙂

Temperaturen på Gatwick - de få minuttene vi oppholdt oss utendørs da vi gikk fra bakparten av flyet og inn på terminalen - helmax med sine litt under 20 grader - for min norske kropp, sjel og sinn. Da vi ankom Split noen timer senere, følte jeg meg solbrent på samme avstand i det fri - fra flyet og inn - som vi hadde gått på Gatwick. 36 grader slo imot oss, og det er minst ti for mye. Vel jeg skal ikke klage. Jeg har tross alt vært med på å bestemme destinasjonen selv, skjønt det er andre i familien som har vært pådrivere for å få oppleve en skikkelig sydenferie.... Ingen nevnt - ingen skjemt!

Vel inne i ankomsthallen stod vi som sild i tønne, nesten uten oksygen, ventet og ventet og ventet på at bagasjen skulle komme rullende. Jeg tror dette må være et land hvor folk har god tid! Selv om Olav påpekte at andre ganger har vi gått mye lenger for å få bagasjen, og at tiden dermed har virket kortere, så er jeg likevel overbevist om at vi ventet mer enn rimelig lang tid!

Så var det å hente leiebilen. Hadde vi ventet lenge på bagasjen, måtte vi vente enda lenger der. To unge damer satt bak skranken for å betjene køen som vokste utenfor døren. Tørst, sulten, og varm stod jeg rett opp og ned i bortimot en time før det var blitt vår tur. På toppen av det hele kom et ungt par og snek seg inn like før det var min tur, og jeg måtte vente over et kvarter ekstra.

Da jeg endelig kom frem til skranken, var jeg så sur at jeg hadde bestemt meg for at smilebåndet ikke skulle få bevege seg en millimeter oppover! Papirene ble klasket på bordet med en heller fryktinngytende mine. Den unge kvinnen så lettere forskrekket på meg, og beklaget spakt den lange ventingen. Jeg mumlet bare noe halvsurt tilbake, leverte de nødvendige kort, pass og papirer - og ventet. Hun kikket, kopierte og taste inn diverse på skjermen.

Hvor mange var vi? Fire, svarte jeg. Da kunne jeg få en større bil til samme pris. De hadde en ledig som vi kunne få. Vi hadde i utgangspunktet leid en ganske liten bil med bare plass til to store kofferter. Nå kunne vi få en Ford stasjonsvogn til samme pris. Kjevebeina mine slappet med ett litt mer av, og øyenbrynene fikk nok også et litt lettere drag over seg. Det ble tastet inn noe mer. Jeg hadde lagt frem både Olavs og mitt sertifikat. Vi hadde egentlig bare betalt for en sjåfør, men nå skulle vi få for begge - også til samme pris. Munnviken begynte så smått å dra seg oppover...

Det endte med at jeg gikk derifra med smil om munnen, og tonen mellom oss hadde etter hvert blitt ganske så god, - og den som til slutt smilte, nikket og takket var meg!

Når jeg i ettertid tenker meg om, må jeg faktisk beundre de to ungdommene som jobbet der. Selv om det var lang kø bak meg også, fikk jeg hele oppmerksomheten fra hun som betjente meg da det var min tur. Ikke somlet hun med noe heller. Det ble gjort det som skulle gjøres. Hun var hele tiden høflig og imøtekommende - til tross for min bryske fremtoning i starten.

Og det unge paret som snek i køen... Ikke vet jeg hva som var grunnen, men mens de stod der la jeg merke til at kvinnen ofte strøk mannen over ryggen og at hun stadig så seg rådvill omkring. Jeg tenkte da at det var fordi hun skammet seg over å snike i køen. Kanskje hun gjorde det også, men kanskje det var en god grunn for at de gjorde det....

Det er ikke alt vi vet. Det er lett å sette seg til dommer over andre, men kanskje ikke ting er slik som de ser ut til ved første øyekast. Å la blikket gå lenger enn til sin egen nese kan ofte være vanskelig. Jeg, meg, mitt og mine har lett for å blokkere utsikten.

38 grader!!

Vi kom oss om sider til reisemålet: Tuzepi. Der ble vi tatt imot av en riktig hyggelig vertinne som viste oss leiligheten vi hadde bestilt en gang i januar. Etter å ha installert oss, bar det ned til stranden for en liten kveldsprommenade - inklusiv middag. Her er noen glimt fra turen:

Selv om vi ikke hadde med oss badetøy, måtte vi kjenne på temperaturen i vannet. Plutselig slo bølgene litt høyere opp over føttene enn tenkt, så det ble en form for bading likevel....Det var koselig med en rusletur etter den lange reisen.Vi liker ikke at ting er FOR skittent, men her kan det visst også bli et problem at det er FOR rent!!Det er ikke sandstrand her, bare stein på stein. Restauranten lå like ved stranden, så mens vi ventet på maten brukte jentene tiden i vannkanten. Vi testet ut en meny med et lokalt navn som ikke går an å hverken skrive eller uttale, men slik så den ut, og godt var det 🙂 Nå håper jeg på noen rolige og avslappende feriedager - og aller helst ikke FOR varme...