Vår Vakre Verden

•

For en tid siden, fortalte en venninne meg at hun hadde funnet en genial sovemedisin. Medisinen hun hadde sett seg ut, var boken "VED," lest på Storytel. Tanken var at det er sønvndyssende å lytte til en mennesksestemme, men da må innholdet være slik at det ikke fenger. En bok om Ved tenkte hun måtte være så totalt uinteressant for henne, en kvinne midt i livet, at DET måtte passe perfekt. Mobilen på, lyset av, justert volum til passe lavt, og klar, ferdig, sov.

Problemet var bare at denne medisinen virket helt annerledes enn hun hadde tenkt. I starten klarte hun å bare lytte til stemmen, uten å legge noe særlig merke til innholdet. Det hadde hun jo på forhånd dømt til å være noe som ikke kunne fenge. Men etter hvert som stemmen fortsatte, ble det mer og mer umulig å ikke legge merke til ordene. De gjorde det motsatte av det de var tenkt å gjøre. De skapte interesse. De pirret nysgjerrigheten, og gjorde henne etter hvert mer våken enn søvnig.

En dag vi gikk tur sammen, fikk jeg en hel leksjon om ved. Vet du at... Jeg har lært at... Nå må jeg få tak i... og - det er bare sååå spennende! Vi lo både hjertelig og godt begge to over hennes iver over boken VED. Er det mulig?

Når jeg nå skal fortelle deg om livet her på Centro Sarepta, kan det hende at du tenker det samme om det som hun gjorde med den gode sovemedisinen hun hadde funnet. At dette med måltider og bibeltimer og andakter bare er noen søvndyssende fakta som kan få deg til å sove. Ja, om du bare leser det jeg skriver her, kan det meget godt stemme, men om du var her og fikk sitte og lytte til det som blir sagt, og om du fikk delta i samtalene rundt middagsbordet og delekveldene, - da er jeg ganske sikker på at du hadde skiftet mening. Jeg håper uansett at du tar deg tid til å lese videre, enten du nå leser deg i søvn, eller til inspirasjon....

Sleve temaene kan virke fengende på noen, og kjedelig for andre, men temaene i seg selv er bare et tynt innpakningspapir. Det er det som er inni når du åpner opp som er spennende.

Dagen starter med frokost kl. 08:30. Akkurat nå er det såpass kaldt at vi sitter inne i spisesalen, men det meste av året går vi gjerne ut og setter oss. Det pleier å være ganske vennlige frokosttemperaturer ute, og det er deilig å starte dagen med god mat i frisk luft.

Klokka 09:10 har vi en liten felles andaktsstund for både ansatte og gjester. Et andaktsstykke blir da lest både på norsk og spansk, vi synger et vers sammen, og avslutter med en kort bønnestund. Hvilket språk som dominerer disse ti minuttene, kommer an på hvem det er mest av. Selv om det blir mest spansk, og de fleste ordene seiler langt over hodet på meg, er det likevel noe fredfullt og godt å få være med på.

De fleste ukene blir det holdt tre 45 minutters bibeltimer her på huset (på norsk, eller med tolk), med start kl. 09:30, 10:30 og 11:30, med 15min pause mellom hver. Det varierer fra uke til uke hvem som har disse timene. Da jeg var her i oktober, hadde Odd Sverre Hove alle bibeltimene (hele 15 stk!!) over temaet "Israel og landløftene." Jeg kom midt i uken, og fikk ikke med meg alle, men det var svært spennende og interessant, og jeg skulle gjerne hatt med meg alle sammen. Denne uken har Egil Reindal to timer hver dag over temaet "Bergpreken," og Audun Hjelvik har den tredje timen med temaet: Glimt frå kongetida. I dag har jeg fått lyttet til dem begge to, og det er både litt skummelt og veldig spennende å oppdage hvor mye det er jeg ikke kan fra før. De små detaljene, sammenhengen med andre ting, historisk perspektiv, ulike nyanser i språket... Ja, det er så mange ulike innfallsvinkler som gjør det hele spennende.

Etter bibeltimene er det lunsj. Da er det ofte noe varmt, - gjerne rester fra gårsdagens middag, gryn og brødmat. Ikke overdådig, men alltid rikelig, og smakfullt.

Det er ikke tilfeldig hvilke talere som kommer hit. De er håndplukket. De er alle dyktige forkynnere, med ulik utdannelse og bakgrunn. Dermed blir det et ganske stort spekter i både tema og formidlingsmåter, men alle har det til felles at de formidler Guds ord som en autoritær sannhet, og at veien til frelse er ene og alene i Jesus Kristus.

Nå er det tre norske studenter her dette halvåret, i tillegg til to volontører som har vært her hele skoleåret. Ut over det varierer det mye hvor mange og hvem som kommer på bibeltimene. De som ellers er gjester på huset, står fritt til å følge bibeltimene, eller bruke dagen til andre ting. Det er ofte ektepar, venner, eller noen som reiser alene, som er her noen uker for å feriere, for å komme litt bort fra en kald vinter hjemme, eller de bare kommer fordi de ønsker å ta del i undervisningen for en stund. Nordiske som bor i området, eller som har leiligheter de kommer til med jevne mellomrom, kommer også innom i blant.

Noen uker reiser studentene, lærerne og volontørene på utflukter til andre steder i landet. Da besøker de gjerne andre menigheter, og deltar på ulike måter der, eller de bare er der som gjester. Disse ukene er det ikke bibeltimer på huset.

Høst og vår er det fjellvandringsleirer og sykkelleirer her. Det er utrolig mange flotte fjellturer å kunne gå her i området, - både lette og krevende. Flere landslag kommer hit for å trene på sykling før store konkurranser, så her er gode forhold for syklister også. Fjelleirene passer for de aller fleste. Sykkeleirene er nok mest for de som har erfaring med å sette seg på en racersykkel og gi litt pedal både oppover og nedover bratte bakker. På disse leirene er det gjerne en bibeltime om morgenen, og en samling om kvelden, og utflukt på dagtid. Også her er deltakerne frie til å være med på så mye som de selv kjenner de har kapasitet til.

Ett av dagens høydepunkt er middagen klokka 17:30. Måltidene skal få sin egen dag, så jeg sier ikke mer om det her.

I hallen er det en skjerm hvor både program for dagen, ulike nyheter og annet program vises.

Det er mange gode møter og bibeltimer å være med på hjemme også, så hvorfor reise helt hit for å være med på det? På det jevne er det i egne menigheter en skal ha sitt tilholdssted, men å komme hit en uke eller to (eller mer) er likevel noe jeg vil anbefale på det sterkeste og varmeste. Å få delta på slike bibeltimer i sammenheng over litt tid, løfter, fornyer, styrker og gleder på en måte som en ikke får ellers. Det må erfares for å vite verdien av det.

Nå tenker du kanskje at dette bare er for kristne, og ikke bare det, men at det er for kristne med ett bestemt syn. Det er det ikke. Det er for deg som er nysgjerrig på hva bibelen handler om. Det er for deg med mange spørsmål. Det er for deg som tviler. Det er for deg som ikke klarer å finne ut hvor du er i livet. Det er for deg som har bestemte tanker om mangt og meget og som vil sette Gud på prøve. Det er for deg som VIL tro, men som synes det er vanskelig. Det er for deg som IKKE vil tro, og som søker en bekreftelse på din egen oppfatning. Det er for deg som vil komme og se hvordan kristne har det sammen. Det er for deg som ønsker å feriere i et fellesskap med andre. Det er rett og slett for deg!

Derfor er min oppfordring til deg: KOM.

Har du sovnet, eller er du med fremdeles?

•

Endelig er dagen kommet til en ny tur til Centro Sarepta like utenfor Alicante i Spania. Denne gangen vil jeg ta deg med på en liten rundtur mens jeg her, og vise frem stedet for deg, både huset, området rundt, hva som foregår her, og folkene som er her. Kanskje det kan friste deg også til å komme en tur?

Da jeg reiste hit i november i fjor, fant jeg ut at det var både behagelig, billig og enkelt å komme seg til Flesland med buss og bybane. Riktignok måtte Olav kjøre meg til Knarvik først, men for at kyrne skulle slippe å måtte bli stående til langt ut på formiddagen før de ble melket, godtok jeg kollektivreise som en slags siste utvei, men etter den gode opplevelsen det var da, har det blitt et fullverdig alternativ. Jeg har aldri hatt noe imot kollektiv trafikken, det har bare aldri passet meg helt. Nå synes jeg det er helt topp!

Dermed ble det både buss og bybane i dag også. Å se på alle menneskene som kommer og går, er nok underholdning i seg selv på turen. Inne på Flesland ble forventningene til turen ytterligere forsterket ved denne glade hilsen:

I forberedelsene til flyturen hadde jeg lastet ned et par filmer jeg kunne slappe av med på flyet, og da fant jeg blant annet den gamle Pollyanna filmen. Den ble et trivelig reisefølge, selv om det var med propper i ørene, og bare på en liten mobilskjerm. Trivelig selskap fikk jeg også i sidemannen.

Det som er så fint når jeg skal til Centro Sarepta, er at reisen er så enkel. Når en har ankommet flyplassen, er det bare å følge strømmen - eller skilting - til bagasjeutleveringen. Der er det også godt opplyst hvilket bånd en finner egen bagasje på. Når en kommer til utgangen av bagasjehallen, er det bare noen få meter rett frem, så ser en en liten skranke med skiltet: Marianne Tours. Når du bestiller opphold på Centro Sarepta, ordner senteret med transport fra flyplassen, og det er som oftest med dette firmaet.

I luken sier, eller viser du frem navet ditt, og når aller passasjerene har kommet, blir du enten fulgt til bussen, eller forklart hvilket nummer du skal ta. Begge deler er like enkelt: Ned heisen, eller en rulletrapp, og ut til en perrong der det står nummerte skilt på rekke og rad. Gå til rett nummer, navnet ditt blir krysset av på en liste, og så er det bare å sette seg til rette i bussen og bli kjørt HELT til porten! Hvor lang tid bussen tar kommer litt an på hvor mange som skal av før deg. Det tar gjerne noen minutt ekstra, men det pleier ikke være problematisk mange avstikkere før bussen stanser utenfor senteret.

Fra dør til dør, har turen tatt meg ni timer. Det synes jeg ikke er så ille med tanke på hvor langt jeg faktisk har reist. Og nå er jeg altså her enda en gang! Selv om det også her er vinter, hilser hekken meg velkommen med fargesprakende blomster.

Og noe av det første som skjer etter at jeg har kommet i hus, er at jeg får spille billedbingo med ei lita tre års gammel tulle. Selv om både pappaen og jeg fikk bingo først, var ikke spillet ferdig før også veslejenta kunne rekke begge hendene jublende i været og triumferende rope BINGO! Men DA var spillet slutt!!

Nå kjenner jeg at det er slutt for meg også for i kveld. Men jeg satser på et snarlig gjensyn i morgen. Da skal jeg vise deg noe av det som skjer her på Bibel- og Misjonssenteret Centro Sarepta.

•

I går var vi oppe på beitet og hentet ned et lass ved på tilhengeren, og i dag har jeg kappet ferdig ti sekker - klar til bruk. Nå er fyringssesongen i gang igjen, og vi har nok å ta av. Det er trivelig å være i hus på ruskeværskvelder når fyringsvarmen brer seg utover med sin lune hygge. Jeg er blant de heldige som har anledning til å holde meg varm hele året. Slik er det dessverre ikke alle steder.

Da jeg var i Spania forrige uke, fikk jeg sett mye. Mye flott og vakkert, men også ting som skapte vemod. Det er mye fattigdom i Spania, og da er varme i huset en luksus som mange ikke har anledning, eller råd til å unne seg. Heldigvis er det mange hjelpeorganisasjoner som bidrar til å gi de som har det vanskeligst nødvendig omsorg og hjelp.

Men det er også en ganske stor gruppe hvor sosial status står høyere på stigen enn daglige nødvendigheter. Å eie en bil av litt nyere dato, og helst litt luksuriøs, betyr mer enn hva de eier inni huset. Det er flere som har en ganske så flott bil stående i innkjørselen, men som ikke har noe å sitte på i stuen.

Jeg la flere ganger merke til nyere biler som stod parkert i grøftekanten langs småveier vi kjørte langs, der en eller to gikk mellom trærne og plukket med seg tørre grener og pinner som lå på bakken. Sannsynligvis for å bruke til oppvarming. Jeg så også små hus som lignet mer på skur. Noen manglet både vinduer og dører. Tørkestativene med klesvask utenfor vitnet om at det bodde folk der. Det er ikke lenger bare en dårlig regissert film jeg har sett, men virkelige og levende mennesker. Mødre og fedre. Barn og besteforeldre. Slike som deg og meg.

Nå har jeg fyrt i ovnen, og gleder meg over varmen og trivselen det skaper, samtidig har jeg en sorg over at ikke alle har det like godt.

Det er farlig å være øyenvitne til nøden. Den river meg ut av min selvsentrerte boble. Jeg forstår enda bedre den forpliktelsen og ansvaret vi i vår velstand har til å hjelpe. I bønn, med villige hender og føtter, og i givertjeneste kan jeg få være med og gjøre verden til et litt bedre sted for en medvandrer i livet.

Min livserfaring er at jeg blir rikere av det jeg gir enn av det jeg eier. Og verdien av andres omsorg og kjærlighet til meg, er også uendelig mye større enn kontoutskriften viser. Vi skal ikke gi over evne, men det er viktig at vi alle er med og bidrar på måter vi har anledning til, for å gjøre verden til et bedre sted.

Bondekone | Facebook

•

I dag har jeg grunn til å være stolt av både meg selv og resten av familien, - vi har nemlig gått den 2 mil lange Aurlandsdalen. Og for en fantastisk tur!! Vilt og umåtelig vakkert. Vi startet fra Østerbø Fjellstove og gikk ned til Vassbygdi. Vi kom ned en hel time før bussen, så vi hadde god tid. Vi brukte ca 6,5 time på turen, inklusiv en times pause, og det var mye letter å gå enn jeg hadde fryktet. Både hofter, lår, legger og knær holdt ut. Jeg tror vi fikk gått på årets vakreste dag. Høstprakten hadde startet med sine vakre farger, lettskyet og nesten 20 grader. Virkelig et eventyr!! Her har jeg tatt med en del bilder som viser litt av den vakre naturen vi har gått gjennom. Det var spesielt to følgesvenner vi møtte under hele turen, og det var gode fru Bringebær og sure herr Brennenesle. Det var mange som var ute og gikk i dag. Det var ekstra trivelig å gå i fjellet når en møtte på så mange hyggelige folk. Ett sted møtte vi også noen bygdefolk. Det var ekstra trivelig.  Når JEG klarte turen betyr det at de fleste, som ikke har et spesielt fysisk handikapp, kan klare den. Bli gjerne med på en liten vandring her 🙂20160917_084437 dsc_0727 20160917_084514 dsc_0759 dsc_0786 dsc_0789 dsc_0818 dsc_0796 dsc_0810 dsc_0831 dsc_0833 dsc_0836 dsc_0816 dsc_0855 dsc_0840 dsc_0842 dsc_0847 dsc_0848 dsc_0837 dsc_0827 dsc_0874 dsc_0862 dsc_0864 dsc_0902dsc_0903dsc_0977dsc_0976dsc_0962dsc_0958dsc_0941dsc_0938dsc_0936dsc_0916dsc_0912dsc_0909dsc_1002dsc_0882dsc_0050dsc_0979dsc_0885dsc_0997dsc_0989dsc_0983dsc_1005dsc_0005dsc_1006dsc_0014dsc_0023dsc_0015dsc_0029dsc_0154dsc_0152dsc_0144dsc_0141dsc_0131dsc_0128dsc_0164dsc_0894dsc_0049dsc_0043dsc_0041dsc_0031dsc_0125dsc_0135dsc_0140dsc_0256dsc_0166dsc_0174dsc_0205dsc_0197dsc_0192dsc_018020160917_164555dsc_0282dsc_0279dsc_0270dsc_0268dsc_0267dsc_0266dsc_0264dsc_0290dsc_0297dsc_030520160917_16364520160917_16432620160917_16455520160917_175448dsc_026320160917_18053920160917_18043120160917_18273320160917_182823

•

Da var vi vel hjemme igjen fra en vakker og trivelig helg i Kvamskogen. Selv om det nok var ekstra stas for vår tyske US (utvekslingsstudent), var det minst like kjekt for oss andre også. Fredagskvelden var det et nydelig vær å være inne i. Denne ble brukt til spill, mat, snop, drøs - og døs ved peisen. Både to- og firbeinte syntes det var godt å ta livet litt med ro.20160902_200218Lørdag trodde vi at vi skulle få en fin dag, men den gang ei. Joda - dagen ble fin den på mange måter, men solen holdt seg for det meste i skjul bak sine mer og mindre lystette gardiner. Det hindret oss heldigvis ikke fra å få en super dag. Etter frokost ble jentene sendt ut på båttur. De hadde det veldig koselig i sånn ca 5 minutt - til regnet sipet ned igjen. Først litt vann i båten som måtte ut. (Det er lov å gå med kosedress på hytta!)20160903_11462420160903_115338Det var en våt, men likevel sprudlende og blid gjeng som kom tilbake til hytta igjen en stund senere. Det ble i stedet mer Rummy, Ligretto, Yatzy og sying. Og mat. Det er underlig hvor godt mat smaker i trivelig lag. Jeg er sikker på at det skjer noe med smaksløkene våre når vi koser oss, slik at de tar opp mer av smaken i maten. Til og med noe så enkelt som grøt smakte som et herremåltid. 20160903_140744Selv om jeg har sett Steinsdalsfossen mange ganger, så er det et syn det ikke går an å bli lei av. Med èn bil, èn motorsykkel og fire hyttebuere, måtte en bli med Maren på sykkelen. Og den heldige vinneren ble MEG!! Er jeg ikke stilig vel?20160903_163655Ut fra flere vitners beskrivelse, satt (les låg) jeg bak Maren som en annen ryggsekk. Ja ja. Gøy var det likevel.20160904_181707Og fossen var et syn etter alt regnet!20160903_17131020160903_17262720160903_17170920160903_17180020160903_171555Her kan dere høre bulderet:

Noe av det gøyeste med å få sitte på med motorsykkelen, var at jeg da kunne sprade rundt området ved fossen og være litt kul i de stilige klærne 🙂

20160903_172822 - Kopi

Det norskeste som finnes må visst være elg. I suvenirsjappa nedenfor var det elgespor overalt - selv om det ikke er en eneste elg å finne ellers på vestlandet.20160903_17060120160903_170544Og troll. Her fikk vi vist fram noe annet "Typisk Norsk" til Sarah, nemlig Mariusmønsteret. 20160903_170553Jeg vet ikke helt om jeg er så begeistret for alle vikingene som blir fremstilt som helter med tanke på hvordan mange plyndret og herjet. Er det noe vi skal være stolte av? Hva om tyskerne, om noen hundre år, lager pyntefigurer av Hitler sammen med et gevær...20160903_173554Nytt flott parkeringsanlegg var laget til siden sist jeg var der, og en flott mur langs elven. 20160903_17411320160903_174058På tilbaketuren satt jeg som en dronning på sykkelen. Helt rak og fin!
20160903_174746Søndag strålte solen mot oss fra en klar og blå himmel. Vi fikk tre små fisker i garnet som Elida, Miriam og jeg hadde satt kvelden før. Anne5Anne7Anne820160904_10320020160904_100828Vi fikk en flott tur i fjellet. Vindstille og varmt. 20160904_13510220160904_13513520160904_13415820160904_131315Dagens middag: Pannekaker og flesk.20160904_15595320160904_160001Og til slutt - hyttebokskriving og utvask.20160904_17352220160904_151348Utrolig hvor mye bagasje som trengs for 7 damer på tur 🙂 🙂20160904_175549Døren låses for denne gang.  Tusen takk for kjekke dager sammen, og takk for lånet av en skikkelig Norsk hytte!! Vi kommer gjerne igjen - om vi får lov 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

•

Blåere, renere og vakrere hav enn det du finner langs kysten ved Tucepi skal du lete lenge etter. Ingen vannplanter, alger, maneter, skjell, alger var å se langs kysten. Bare små, runde steiner. Vannet var krystallrent - og SALT. Veldig salt sammenlignet med vannet i fjordene her hjemme. Det svei i øynene etter en dukkert, men det var også eneste problemet. P1030096Strandkanten bestod av småstein, ikke sand. Den var vond å gå på barbeint. P1020048Det var mange boder langs strandpromenaden der en kunne få kjøpt badesko eller slippers til en rimelig penge. Olav og jeg kjøpte oss badesko. De kunne vi også ha på under en svømmetur. Da var ikke steinene lenger et problem. Det var dessuten en stor fordel å slippe den innpåslitne sanden, som har en tendens til å klistre seg fast over alt. P1030104En annen fordel med stranden her, var at det var et bredt felt med Pinjetrær, en slektning til furua. De hadde store, brede greiner, som gav god skygge. Dersom det ble for varmt, kunne en bare legge seg i skyggen til trærne. P1030110Selv om det var varmt, var det også gjerne et lett vinddrag som gjorde at varmen ikke ble så helt intens. Særlig på formiddagene var det en lett bris. Flere av kveldene vi var der blåste det ganske godt. Det var flere enn jeg som likte å ta bilder... P1020058

Slike omkledningskabinett stod med jevne mellomrom mellom trærne....P1020069...og ved siden av var det gjerne en dusj. Det var greitt å få skylle av seg saltvannet innimellom.P1020980Det kostet 40 kn å leige en slik solseng for en dag. Det tilsvarer ca 50 norske kroner. Det var bare å forsyne seg, og så kom de etter hvert og tok imot betaling. Vi lot en handduk ligge igjen mens vi gikk til lunch. Dermed kunne vi ha dem hele dagen. P1030085Jentene kjøpte seg oppblåsbare madrasser. De var mye bedre å ligge på, så jeg endte opp med en slik jeg også 🙂 Begge jentene brukte mye tid på å lese. Jeg brukte tiden på Sudoku. Avkobling! Deilig! P1030095Det var mange ulike aktivitetstilbud å velge mellom langs stranden. For å nevne noen: Tennisbane, fotballbane, trampoliner P1030101 spillehallP1030106 hoppe-pute-park...P1030089...jetski, tube i ulike størrelser...P1030107...fallskjerm fra båt, u-båt av typen som på bildet. Da satt en i et rom nedi båten og så ned i vannet. P1020485Taxibåter... P1020971... og trøbåter. Da kommer jeg ikke på mer i farten, men det var mye å finne på for de som ønsker det. Vi tok dagene med ro, og koste oss med det. P1020065Dersom en ble tørst eller sulten var maten mindre enn et steinkast unna. Det var en bred strandpromenade langs hele stranden. Flere kilometer lang! Og her var det tett i tett med salgsboder, gatekjøkkenmat, isbarer, drikkebarer, utleieleiligheter og restauranter. P1020072Vi fant oss et stamsted med hyggelig betjening. Der hadde vi både lunch og middag flere av dagene vi var der. En pizza - beregnet på èn - kostet  40-45 kn. Pluss på 25%, så har du verdien i kr. All maten vi kjøpte der var både rimelig og god.

Her var det ei som surret poteter i en tynn spiral, tredd på pinne og stekt i olje. En form for chips eller pommes frites.P1030088Det var også noen som syklet frem og tilbake med ulike mattilbud. Kokt mais fra slike gryter... P1020992Eller ferske bakevarer fra denne karen. De hadde ulike fløyter som de tutet ivrig med mens de syklet eller kjørte langs promenaden for å få oppmerksomhet. Likevel ikke så mye at de virket støyende, og ingen roping.
P1030092Heldigvis var ikke selgerne alt for pågående. De respekterte at vi bare ville kikke uten at de hang over oss. Jeg opplevde alle jeg var i kontakt med som oppmerksomme, positive, vennlige og hjelpsomme.

Vel, - dette får være nok for i dag. Jeg har mye mer på lager, men det får komme litt etter litt. I morgen - om jeg får tid - skal jeg vise dere den flotte leiligheten vi fikk tak i. Takk for følget så langt, og vil du til varmere strøk kan jeg virkelig anbefale Tucepi! Her var det flott!!

Det kommer mer fra Tucepi på fb-gruppen min her 🙂

 

•

Fredag våknet vi til vind. Ikke bare litt vind. Selv om jeg ikke vet nøyaktig hvor mange meter i sekundet vinden herjet, kan jeg tenke meg at det var i kategorien kuling. Vi startet likevel dagen optimistisk med en tur ned til stranden - med badetøy med. P1020384Men der blåste det så fælt at der vi ikke var i le for vinden, ble vi nesten feiet av veien. Som ektefødt Jærbu, syntes jeg det var noe hjemlig (og faktisk litt hyggelig) over det hele. Jentene hadde nok ikke helt den samme oppfatningen...P1020415

En ting som undret meg - selv om det er naturlig siden det her er fralandsvind - er at det ikke var noen høye bølger som veltet inn over land. Sjøen var forbausende rolig. På Jæren ville bølgene slått høyt innover stranden i slik vind, men her var det bare så vidt vannet kruset seg i strandkanten. Lenger ute kunne vi se små, hvite skumtopper. Selv om det blåste godt, var temperaturen helt ok, så jeg fikk lokket med meg jentene uti for en liten dukkert før vi gikk opp til leiligheten igjen. P1020416Hva gjøre en når en har stygt være på ferie? Shopping selvfølgelig! Dermed ble det tur til Makarska. Der tente vi at vi sikkert fant et shoppingsenter vi kunne tilbringe litt tid i. Vi klarte å finne en betjent parkeringsplass. Bilene stod som sild i tønne, men godt dirigert på plass gikk det bra 🙂 Vi kom oss ned til sentrum, men ikke særlig lenge før de første dråpene kom feiende med vinden. Himmelen var faretruende mørk, så her var det bare å komme seg i hus. Vi sprang inn på første og beste restaurant, akkurat i tide før styrtbygen kom dettende ned. Vi kom til rett sted! God mat, hyggelig betjening, og menyen på NORSK!!

Vi hadde bare så vidt fått baken på stolen før kelneren kom med disse fire småbollene og brød. En slags krydret leverpostei som en liten appetittvekker. P1020426Jeg syntes det var så festlig med Rumpestek på menyen, at det måtte jeg teste ut 🙂P1020427All maten vi fikk der var nydelig! Prisene var noe høye, men vi fikk valuta for pengene. P1020429Etter et langt og godt måltid, hadde vinden stilnet av igjen og vi kunne bevege oss utendørs. Vi fant et lite kjøpesenter, men det var ikke noe særlig av interesse for oss der. Vi tuslet ut i vinden igjen og opp til bilen. På veg tilbake til Tuzepi stoppet vi på et større kjøpesenter ved hovedvegen for å kjøpe med oss litt mat. Der klarte vi å drøye tiden med litt kikking. Da vi skulle gå igjen regnet det "Cats and dogs." Det uttrykket lærte jeg på barneskolen. Når det regner veldig, veldig mye, sier engelskmennene: "It`s raining cats and dogs," og det gjorde det da. Vi kunne ikke vente i det uendelige, så til sist spurtet vi avsted.

Da vi omsider stod i leiligheten igjen dryppet det av oss alle sammen 🙂 Det ble ikke flere turer ut den dagen! Litt senere på kvelden begynte det å lyne også. Det var heldigvis så langt borte at vi ikke kunne høre tordenbraket, men det blinket nesten sammenhengende der ute i havet i flere timer.

Yr lovet bedre vær til i dag. Noe overskyet på formiddagen, men lettere og varmere utover dagen. Dermed planla vi en tur opp i fjellet Biokovo. En times kjøring på smale og bratte veger og en liten times tur til fots til et spektakulært utsiktspunkt.

Men slik ble det ikke! Da vi våknet i dagmorgens blåste det fremdeles godt. Faktisk mer enn godt! En tur til Split ble planlagt. Der var det i alle fall store senter vi kunne gå på. Men vi hadde ikke før kommet ut på vegen før vi stod nesten bom stille. Vi gadd ikke snegle lenger enn til Makarska. Vi hadde ikke fått sett noe særlig i går, så med vind, men uten regn, tenkte vi at det kunne være hyggelig å være der også.

Samme parkeringsplass ble funnet, og vi vandret glad av sted. Noe av det første jeg fant som fanget MIN interesse, var en frisørsalong. Litt spontant bestemte jeg meg for å stripe og klippe håret. Jeg fikk en silikonlue på hodet som hårstråene ble plukket ut av. Rene piggsvinet 🙂P1020462På med folien, og tid for å vente...

P1020463Og slik ble resultatet 🙂 LItt lysere og sommerligere... Klipp 150Kn og striper 200Kn. Altså 350Kn + ca 25% for å rekne om til KR - med andre ord litt under 450kroner!! Supert.

P1020466 En god kopp kakao gjorde godt etterpå. Akkurat passe sterk og passe varm 🙂P1020467Jentene klarte å finne en plass der de kunne få gjort noe DE ønsket, nemlig Manikyr. Legg merke til skiltet på døren 🙂 P1020586 P1020582 P1020629Mens jentene var til "behandling," tok jeg meg en fotosafari-tur. Her er litt av resultatet fra den: Først en vandring langs strandromenaden og ut på moloen. Det lå mange turistbåter av denne typen her. Jeg våget ikke å stanse ved skiltene for å se hvor de gikk hen, for da vill jeg nok ikke kommet derifra uten å blitt påtvunget billetter. Men båtene var store og flotte, og sikkert verdt å bli med. P1020478 Det var også andre mindre og festlige båter...P1020485 ...og store lukseriøse yachter. P1020477Her kan du se moloen som strekker seg ut som en lang tarm i bukta inn mot byen.P1020502 P1020522 I fjellet - på andre siden av moloen, lå denne bargrotten. P1020503 Byen ligger vakkert til med det blåe havet i front, og de kneisende fjellene bak.P1020495 Et lite bølgeskvulp mot land. P1020513Ikke mange steder en støter på telefonkiosker lenger, men her i byen så jeg flere av denne typen, - med bruk av kort, ikke mynter.P1020532Det er alltid detaljene som er spennende i en by, og noe av det jeg liker å se på er dører og vinduer. Her var det trelemmer eller jerngitter utpå de aller fleste vindu. Og gammelt og nytt side ved side.P1020605 P1020577P1020533Veldig mange dører hadde også innrammet av et jerngitter. Der var dermed lett å se hvilke butikker som var åpne og hvem som var stengt. P1020539 P1020567 P1020601 P1020602 P1020607Jeg er litt tvilsom til at det elektriske systemet her hadde blitt godkjent i Norge. P1020589 P1020596 P1020603Og alle hus hadde balkonger eller rekkverk av smijern. De fleste i friske farger og med fine detaljer.P1020555 P1020572 P1020576 P1020540 P1020534Her er noen av husene jeg passerte passerte på vandringen min. Typiske hus. Veldig mange murt med synlig stein...P1020546 ...men også mange med glatte fasader malt i friske farger. P1020545 Dette vesle huset lå inneklemt mellom to hotell.P1020527Så var det tid for mat igjen. Denne gangen havnet vi på en strandrestaurant. Akkurat dette bildet har jeg lånt fra hjemmesiden deres. Den finner du her.bo Vi fikk oss en skikkelig lunchmeny med disse hamburgerne. Ikke noe McDonalds dette her! Skikkelig kjøtt og bacon - til 58Kn - inklusiv et glass Cola. Rimelig og godt.P1020632Jentene valgte pasta med kylling. Den var også god. Nydelig mat til en rimelig penge...P1020635...og fin utsikt over stranden. Trærne vitner om at det ikke var første gang det blåste godt der! Ikke mange uti vannet, og heller ikke så mange på stranden. Forståelig nok i denne vinden.P1020621 I denne delen av byen lå det et helt hav av småboder. Flere gater med fylt med slikt som alle synes er gøy å se på men som en ikke kjøper. Etter å ha sett hva som var i tre boder, visste en dessuten hva som var i resten for det var likt over alt. Til og med jentene klarte å gå lei 🙂P1020667 P1020672 P1020666 P1020663 P1020657 P1020649Ved utgangen til området var det også et sted med forskjellige karuseller hvor småbarnsfamilier kunne leke seg litt...P1020674... og bli fristet av det søte liv 🙂P1020675Jentene og jeg fikk oss en lang strandpromenade i ettermiddag/kveld her i Tuzepi. Føler meg litt egoistisk som koser meg med vindkastene og at temperaturen er under 20 grader... Får virkelig håpe at vi får litt sydenopplevelse her de neste dagene.

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

•

I dag gikk jeg fra lett irritert, til sur til pottesur - til glad og fornøyd 🙂 Vi hadde kommet oss til Split som forventet - etter en mellomlanding i Gatwick hvor både jentene og jeg fikk gjort unna litt ABSOLUTT NØDVENDIG shopping. For min del i form av c-vitamin-brustabletter til høstens såre halser, Sudoku, en sterkt etterlengtet Cola Cherry og 3for2 engelske barnebøker. Jeg er ikke mer stødig i engelsk enn at jeg trives med å lese engelske barnebøker, og da er jo Roald Dahl sine absolutt ikke å forakte 🙂

Temperaturen på Gatwick - de få minuttene vi oppholdt oss utendørs da vi gikk fra bakparten av flyet og inn på terminalen - helmax med sine litt under 20 grader - for min norske kropp, sjel og sinn. Da vi ankom Split noen timer senere, følte jeg meg solbrent på samme avstand i det fri - fra flyet og inn - som vi hadde gått på Gatwick. 36 grader slo imot oss, og det er minst ti for mye. Vel jeg skal ikke klage. Jeg har tross alt vært med på å bestemme destinasjonen selv, skjønt det er andre i familien som har vært pådrivere for å få oppleve en skikkelig sydenferie.... Ingen nevnt - ingen skjemt!P1020021

Vel inne i ankomsthallen stod vi som sild i tønne, nesten uten oksygen, ventet og ventet og ventet på at bagasjen skulle komme rullende. Jeg tror dette må være et land hvor folk har god tid! Selv om Olav påpekte at andre ganger har vi gått mye lenger for å få bagasjen, og at tiden dermed har virket kortere, så er jeg likevel overbevist om at vi ventet mer enn rimelig lang tid!

Så var det å hente leiebilen. Hadde vi ventet lenge på bagasjen, måtte vi vente enda lenger der. To unge damer satt bak skranken for å betjene køen som vokste utenfor døren. Tørst, sulten, og varm stod jeg rett opp og ned i bortimot en time før det var blitt vår tur. På toppen av det hele kom et ungt par og snek seg inn like før det var min tur, og jeg måtte vente over et kvarter ekstra.

Da jeg endelig kom frem til skranken, var jeg så sur at jeg hadde bestemt meg for at smilebåndet ikke skulle få bevege seg en millimeter oppover! Papirene ble klasket på bordet med en heller fryktinngytende mine. Den unge kvinnen så lettere forskrekket på meg, og beklaget spakt den lange ventingen. Jeg mumlet bare noe halvsurt tilbake, leverte de nødvendige kort, pass og papirer - og ventet. Hun kikket, kopierte og taste inn diverse på skjermen.

Hvor mange var vi? Fire, svarte jeg. Da kunne jeg få en større bil til samme pris. De hadde en ledig som vi kunne få. Vi hadde i utgangspunktet leid en ganske liten bil med bare plass til to store kofferter. Nå kunne vi få en Ford stasjonsvogn til samme pris. Kjevebeina mine slappet med ett litt mer av, og øyenbrynene fikk nok også et litt lettere drag over seg. Det ble tastet inn noe mer. Jeg hadde lagt frem både Olavs og mitt sertifikat. Vi hadde egentlig bare betalt for en sjåfør, men nå skulle vi få for begge - også til samme pris. Munnviken begynte så smått å dra seg oppover...

Det endte med at jeg gikk derifra med smil om munnen, og tonen mellom oss hadde etter hvert blitt ganske så god, - og den som til slutt smilte, nikket og takket var meg! P1020089

Når jeg i ettertid tenker meg om, må jeg faktisk beundre de to ungdommene som jobbet der. Selv om det var lang kø bak meg også, fikk jeg hele oppmerksomheten fra hun som betjente meg da det var min tur. Ikke somlet hun med noe heller. Det ble gjort det som skulle gjøres. Hun var hele tiden høflig og imøtekommende - til tross for min bryske fremtoning i starten.

Og det unge paret som snek i køen... Ikke vet jeg hva som var grunnen, men mens de stod der la jeg merke til at kvinnen ofte strøk mannen over ryggen og at hun stadig så seg rådvill omkring. Jeg tenkte da at det var fordi hun skammet seg over å snike i køen. Kanskje hun gjorde det også, men kanskje det var en god grunn for at de gjorde det....

Det er ikke alt vi vet. Det er lett å sette seg til dommer over andre, men kanskje ikke ting er slik som de ser ut til ved første øyekast. Å la blikket gå lenger enn til sin egen nese kan ofte være vanskelig. Jeg, meg, mitt og mine har lett for å blokkere utsikten.

38 grader!!P1020028

Vi kom oss om sider til reisemålet: Tuzepi. Der ble vi tatt imot av en riktig hyggelig vertinne som viste oss leiligheten vi hadde bestilt en gang i januar. Etter å ha installert oss, bar det ned til stranden for en liten kveldsprommenade - inklusiv middag. Her er noen glimt fra turen:

Selv om vi ikke hadde med oss badetøy, måtte vi kjenne på temperaturen i vannet. Plutselig slo bølgene litt høyere opp over føttene enn tenkt, så det ble en form for bading likevel....P1020044Det var koselig med en rusletur etter den lange reisen.P1020058P1020060P1020065P1020069P1020070P1020072Vi liker ikke at ting er FOR skittent, men her kan det visst også bli et problem at det er FOR rent!!P1020056Det er ikke sandstrand her, bare stein på stein. P1020048Restauranten lå like ved stranden, så mens  vi ventet på maten brukte jentene tiden i vannkanten. P1020074Vi testet ut en meny med et lokalt navn som ikke går an å hverken skrive eller uttale, men slik så den ut, og godt var det 🙂P1020081 Nå håper jeg på noen rolige og avslappende feriedager - og aller helst ikke FOR varme...

Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 🙂

•

Lørdag bar det av sted til Stølen - for første gang i år! Vi våknet til at regnet plasket ned, og jeg kjente humøret dale noen hakk. Heldigvis seiret optimistene i oss, og vi pakket og gjorde oss klar. Jentene hadde fått venninnebesøk fra Jæren som ble med. Det gjorde også tre familiemedlemmer fra Evje. Godt inntullet i Norges nasjonalplagg nr 1: Regntøy - startet vi turen.P1000796Ungdommen tok ganske snart ledelsen.P1000802Litt sjokolade ved Kvileberget hører alltid med. Etter å ha kommet litt opp i høyden kunne vi heldigvis pakke ned regntøyet.
P1000805Det var mye vakker natur å glede seg over selv om solen holdt seg i skjul. P1000809Siden vi var så mange, hadde jeg stekt pannekakene og flesket ferdig hjemme på forhånd. For pannekaker og flesk MÅ vi ha når vi kommer til Stølen! Noen tradisjoner tukler man bare ikke med!P1000829Nytt av året er et flunkende nytt gasskjøleskap og en skuffeseksjon på kjøkkenet. I begynnelsen på juni fikk vi opp en ladning med litt forskjellig med et helikopterhiv, og vaktmesteren vår har allerede fått på plass både det ene og det andre. Jeg strevde lenge før jeg fikk kjøleskapet til å fungere. Bruksanvisningen ble lest og studert opp og i mente - og til slutt fant jeg ut at hele problemet munnet i at det var satt inn et oppbrukt batteri - som styrer tenneren. Etter et lite skift fungerte det helt som det skulle 🙂 Store problem har ofte enkle løsninger... P1000923Litt søppelbrenning ute var ingen risiko i regnværet! Tomemballasje og en musespist dyne ble flammenes rov denne gangen. P1000916Som vanlig ble det MYE kortspill. INGEN får komme til Stølen uten å lære seg Amerikaneren! Det er også en tradisjon en absolutt ikke tukler med. I tillegg ble det en alvorlig lang UNO turnering på jenterommet. P1000873Etter hvert som timene rullet av sted, og øyenlokkene begynte å bli tunge, ble tretthetsproblemene løst på denne måten: Å klarne hodet med en dupp i det kalde vannet 🙂P1000846Vi var 7 som overnattet denne gangen. På det store rommet lå Olav og jeg, og på jenterommet stuet ungdommen seg sammen... Etter en laaang, avslappende og deilig formiddag, sein frokost, mer avslapping, middag og utvask, var det tid for hjemturen. Det buldret godt i fossen nedenfor Stølen. En bøtte med hull i er ikke noe å ha på, så den fikk bli med tilbake for å resirkuleres.
P1000934Å gå på tur i fjellet når det er gjørmete, vått, sleipt og glatt, er MYE BEDRE enn å IKKE komme seg ut på fjelltur. Noen småbyger, litt duskregn og et vått underlag klarte absolutt ikke å ødelegge stemningen verken på veg opp eller ned. På noen av de verste stedene var det lagt ut slike trebroer. P1000962En siste rast for å vente på tursneglen - meg. Da jentene var noe yngre kunne jeg bruke dem som skalkeskjul for å ta det litt med ro...P1000951Noen måtte nøye seg med å SE på at andre koste seg med sjokolade... Ikke så godt for en firbeint å forstå at "Det er til ditt eget beste..."P1000953Den siste energiininnsprøytningen: en halv Troika. NAM!P1000941Hvite bjørker, stille vann, og med lukten av regn i gresset - kan det bli bedre?P1000981Veldig kjekt at det er satt opp skikkelig kart ved parkeringen til Bjørn West hytta.P1000983Vel hjemme igjen - etter dusjing og litt baking - var det tid for VM finale, - og slik så stuebordet ut etter Portugals seier over Frankrike. P1000986Forhåpentligvis blir det ikke så lenge før neste tur til Stølen. Jeg gleder meg allerede 🙂 🙂

Her finner du FB-gruppen min 🙂

Her er et innlegg fra i fjor, med mange bilder:

Fra lørdag til søndag var vi på Stølen, Olav og jeg og vår yngste datter sammen med to venninner. Dette er vårt vesle paradis. Det er fantastisk å få gå i fjellet, og så er det så godt å få være i den gode roen som naturen gir. Jeg inviterer deg her til å bli med meg på en bildesafari. Håper du vil kose deg 🙂

Gjennom Passet...
Gjennom Passet...

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

Vi liker å se nye plasser og å oppleve nye ting, men det er likevel to ting vi aldri bli lei av, og det er å gå til Stølen og å være på fjorden med båten. Det er alltid like vakkert! I går fikk gikk vi opp til Stølen for å gjøre alt klart for vinteren. Det ble en spesielt vakker tur. Solen viste seg i små glimt innimellom på veg opp, og med 11 grader og vindstille, var det bare å nyte turen i fulle drag.

Her kan dere få bli med meg på en liten bildesafari til fjells. Kos dere sammen med meg:

Takk for følget 🙂

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂