Slikt som ikke hører til andre steder…

Da var vi i gang

Bondekona • 1. mars 2024

Ja, da er det rett og slett i gang! Første innlesing har gått på lufta i dag, og går det etter planen skal det fortsette et år fremover, til vi har vært gjennom andaktsboka "Ett er nødvendig" av H.E. Nissen. Stykkene blir sendt kl. 08:00 og 22:20 hver dag på P7 Kristen Riksradio. Til nå har jeg kommet til midten av april med innlesningen, og jeg koser meg veldig.

Samtidig merker jeg også at budskapet gjør noe med meg. Det peker hver eneste dag på det ENESTE som er HELT, HELT NØDVENDIG i livet, å få leve det sammen med Jesus. Du som er en av Hans barn vet hva jeg mener, og du som ikke er det... Om du visste hva du gikk glipp av, ville du tryglet om å få det! Men du skal få slippe å trygle, - det gis deg nemlig helt fritt. I de små, treminutters stykkene jeg leser inn, kan en lytte seg inn i denne skatten. Lytte og ta imot.

Jeg håper du vil følge med og la deg føre inn til gleden, til livet, til freden, til håpet, ja til ALT som gir livet mening og verdi. Velkommen!

Her finner du hjemmesiden til P7 PeSju hvor du kan lytte både til dette, og mye annet flott.

Bildet er fra P7 sin facebokside. Den finner du her: Facebook

Her kan du lytte til den første sendingen. Håper du vil bli med videre.

Nytt spennende oppdrag…

Bondekona • 28. februar 2024

Hjemme på stuebordet ligger det nå både øreklokker, bøker, en bordmikrofon og pc. Hva disse tingene gjør der, skal jeg ikke si så mye om i dag, men du kan HØRE om det på P7 Kristen Riksradio i morgen formiddag ca. kl. 09:20, eller du kan både SE og HØRE om det på Bedehuskanalen til samme tid. Da skal jeg være med i studio og fortelle hva som er på gang.

Jeg er ikke vant til å være "på lufta," så akkurat det er litt skummelt, men ellers gleder jeg meg veldig til det som nå ligger foran.

Når det ikke kan bli verre….

Bondekona • 28. november 2019

Vi har vel alle vert der at ting har sett håpløst ut. Både i stort og smått. Det kan være noe så lite som at en ikke finner løsningen på en hjernetrim-oppgave, eller at det skjer store og vanskelige omveltninger i livet som gjør at det er vanskelig å se vegen videre. Og det er rart hvor stor plass en liten ting kan få i hodet. Den kan spise seg innover som hyfene på en lite velkommen sopp.

En liten triviell ting i mitt liv, - som for øvrig ikke har forårsaket alt for mye hodebry, har gjaldt redningsvestene våre. For et par år siden ble de liggende i garasjen litt for lenge utpå høsten. Da jeg skulle ta dem inn, var samtlige dekorert av små sorte prikker. Fremdeles like hele, og fremdeles like brukbare, - men akk så stygge.

Jeg har prøvd alt jeg har hatt i huset av såper og rensemidler i håp om å få bort flekkene, men du verden for noen uregjerlige småtasser! Ikke tale om! Ikke litt en gang. Ulike svamper og skurekluter har også blitt forsøkt. Med like lite hell.

Redningsvest skal man ha i båt. Noe annet kommer ikke på tale. Men å ha med seg gjester ut på fjorden iført disse prikkedyrene har ikke vært like kjekt. Smilende selfier, strålende solnedganger, fiskende barn. Idyllisk og vakkert... og samtidig så skjemmende.

Mange av redningsvestene har vi fått i julegave. Noen har vi kjøpt selv. Vi har i ulike størrelser, til ulike behov, og det vil koset å skifte ut alle sammen. Jeg har med noe tungt hjerte, tenkt at til våren får de gå på fyllinga, og så får vi investere i nye, men så i dag fant jeg løsningen! Og er det ikke gjerne slik, at når en har gitt opp håpet, - da dukker det plutselig opp en ny og uventet løsning eller mulighet.

Redningen ble høytrykksspyleren. Mosen på asfalten ble spylt opp med roten i dag, - og da det var gjort, datt tanken på redningsvestene i hodet mitt. Skal det være, så skal det være, tenkte jeg, og skrudde varmen opp på hele 80 grader, og fyrte løs. DET VIRKET! I alle fall til en helt annen tilstand enn de hadde vært i, om enn ikke helt perfekt.

Nå henger det lykkelige antallet av 13 redningsvester på klessnoren til farmor og renner av seg i nordavinden. Nå kan jeg glede meg både til nye turer ut med båten, og til litt triveligere forevigelser enn vi har hatt de siste par årene. Og så er jeg enda en erfaring rikere i at når det ikke kan bli verre, så kan det faktisk bare bli bedre 🙂

https://www.facebook.com/groups/1613507765565418/

Everlasting?

Bondekona • 25. november 2015

I en engelsktime leste vi nylig et stykke som hadde overskriften "Everlasting?" Etter hvert som vi arbeidet oss gjennom stykket, ble jeg mer og mer forvirret over overskriften. Det handlet om to barn som møttes for første gang og lekte sammen. Slutten av stykket handlet om at de avtalte å møtes dagen etterpå også. Siste setningen var: "Will this friendship last for ever?" Så fant vi sammenhengen med overskriften på et vis, men vi syntes ikke den passet så veldig godt.

Jeg forklarte hvorfor JEG syntes dette ordet var så rart i den sammenhengen: Det eneste stedet jeg har møtt det på, er i sangen "For unto us a child is born," i Händels store verk: Messias. Jeg søkte det opp på YouToube, og lot elevene få høre. De skulle lytte godt etter dette ene ordet.

Sangen kan du høre her:

I går kveld var jeg på korøving med Alversund kammerkor. Og hva skulle vi synge? Jo, nettopp denne vidunderlige sangen av Händel. Søndag 20.desember skal nemlig verket fremføres med kor, solister og orkester for aller første gang i den nye kirken i Knarvik.

Tirsdager er den travleste dagen, og ofte kommer jeg både trett og sliten til øving. Det er likevel verdt det, for sangene vi synger gir både ny kraft og mye glede! Melodiene og ordene.... Sammen løfter de meg opp og ut av hverdagens gjøremål og problemer, og lar meg - for en liten stund - være hensatt i en annen verden.

Sang og musikk er ikke bare sang og musikk. Det er også LIV!

I går fikk vi besøk fra Strilen, så snart kommer det et noe mer utfyllende stykke om prosjektkoret i avisen.

Klikker du på denne linken, kommer du til siden du ser på bildet under. Der kan du også lese mer om solistene og orkesteret som skal være med.

Er vi ikke fine vel:

Jeg kjenner meg umåtelig priviligert som får være med på dette, og jeg gleeeeeder meg! Håper du vil komme og høre på oss 🙂

Ta en titt på Bondekonens facebookside her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Julestemning på Ekneskaien

Bondekona • 22. november 2015

I dag drog hele familien til Ekneskaien på juleåpningen der, og det var det ingen som angret på! Bok-kafèen var åpen for siste gang i år. Neste samling blir ikke før rundt påsketider. Men det var mye er der en bok-kafè i dag. MYE mer! Inne i selve "Biblioteket" var det laget til julesteming med både egen Ullby og pepperkakeby. Om ikke så store byene, så iallefall noen småbygder. Julenisser, engler, stjerner, lys og julekrybben var også hentet frem. Perle og Bruse har fått selskap av alle nissefruene. God stemning rundt bordet i det store bokrommet.

Nissefar passer seg for å gå OPPÅ vekta. Skjønner jeg godt. Sliter med det jeg også ....

Kaker, kanelboller, grøt og julegløgg kunne kjøpes her inne i dag. Denne karen ser ut til å ta livet med ro.

Så var det tid for dagens program, som startet med en hilsen fra ordføreren vår. Hun minnet oss om hvor viktig det er at vi viser varme og omsorg til hverandre og til alle som kommer til oss nå i denne vanskelige tiden. Etterpå ble det duettsang, - eller kanskje rettere: spontansang med Astrid og Alf, der de også der i ord og toner formidlet det samme budskapet.

Det var mye folk samlet på kaien i dag.

Else stilte med sangglade jenter fra kulturskolen i Masfjorden.

Det er godt å ha en venn å legge armen rundt, - særlig når en lytter til "Everyone needs a friend sometimes..."

Det var noen minusgrader nede på kaien, og da var det godt å få noe varmt i hendene til å varme seg på. Pølsesalget gikk unna. Tombola med flotte hjemmelagde gevinster var det også.

Jeg var ikke alene om å trekke bortom bålpanna noen turer. Kaffelars hang der så blidt og putret og sang hele tiden. Avisen var også til stede. Må si jeg var litt misunnelig på det flotte kameraet hennes. Blir liksom ikke så proffe bilder på mobilen min, - men, men. En får være glad og takknemlig for det en har 🙂

Salgsboder hører med, og nissejentene var på plass bak disken. Her kunne en få tak i både stort og smått. Selv likte jeg ekstra godt "Julen i et nøtteskall." En fin idè til formingsaktivitet på skolen også....

Kanskje litt vanskelig å få solgt sommerkjoler i vinterkulden, - men husk at det snart er jul! Med bluse og strømpebukse til blir det vakre prinsesser oppi disse håndlagde kjolene til Marny!!

Smikker, suttekluter og vanter var bare litt av utvalgt....
Hva er vel advent og jul uten lys?
Synes båten oppå bjelkene var flott jeg. Nissemor hadde med seg mye lekkert for salg, - noe det vesle nurket i magen foreløbig er uvitende om. Enda en stund kan han/hun få nyte roen og varmen der inne.

Så var det tid for å tenne juletreet. Som seg hør og bør, må det være noen små tekniske problemer med på et slikt arrangement. Dagens var da Astrid skulle få på lysene. Store og små måtte stå i spenning og vente noen ekstra sekund før lyslenkene strålte som de skulle.

Astrid og Alf holdt koken på scenen med glade julesanger til årets første juletregang.

Og jeg tar bilde av at Sølvi tar bilde av Astrid og Alf. Det er godt det er flere enn meg som går og vifter med mobilen! "Jeg hører hjemme i LØFTE land, i LØFTE land..... " Den var ny for meg, men gjorde nok godt i kulden.
Etter noen runder rundt treet begynte barna å lure på hvor nissen ble av. De måtte rope mange ganger. Kanskje det var det vanlige problemet som skapte forsinkelse: Stor mage og trange piper, - men han kom til slutt. Og med seg hadde han en hel kipe full av snopeposer.

Astrid fikk seg en velfortjent blomst, men det var det nok ikke så mange som så i jubelen og trengselen om å komme til nissen. Men som dere ser, så smiler hun likevel. Denne samlingen har blitt en tradisjon. Etter det Bondekonen erfarer (for å bruke et litt fint medieuttrykk) er det åttende året de har dette arrangementet på Eknes kaien. Det er en skam å si, men det var min første. Om jeg lever og får ha helse til det, (som de gamle sier) så skal det ikke bli den siste. Kanskje møter jeg deg også der neste år. Det hadde vært hyggelig det.

Ta en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

En hyggelig ventetime på NMS Gjenbruk

Bondekona • 21. november 2015

De små ventetimene jeg må ha i Knarvik innimellom kan være ganske kjedelige. Ofte tar jeg en tur innom jobben og putler med noe der, men det orket jeg ikke i dag. Etter fire timers øving på Händels Messias i kirken, var jeg ikke særlig opplagt på verken jobbing eller handel. Men noe måtte jeg finne på før Miriam ville dukke opp - omtrent en time senere. Det ble til en tur innom de nye lokalene til NMS-gjenbruksbutikk i Knarvik. Nå er de de som har overtatt huset ved siden av Shell. Mye rart som har vært innom der de siste årene, men nå blir nok disse værende tenker jeg.

Det ble en hyggelig time! Den første jeg møtte på var en kollega som stod ved disken med en hel kasse full av lilla adventslys. Ved siden av stod barna med hver sin store julebamse. "Så heldige dere er da," sa jeg til dem. "Ja," svarte jenta, "men vi må hjem og vaske dem først. Vi vet jo ikke hvem det er som har hatt dem før. Det kan for eksempel ha vært en baby, og da kan det være mye rart på den. Vi skal ikke kose ordentlig med dem før de er vasket!" Hun pratet så alvorlig og fornuftig at jeg fikk problem med å holde ansiktet i de rette foldene.

Etter en liten kollegadrøs startet jeg på kikkerunden min. Det første jeg la merke til, var hvor ryddig, systematisk og trivelig det var over alt. Rommet var ikke overlesset. Det var mulig å se hva som var der etter hvert som en beveget seg rundt i lokalet. Spisebordene var dekket med både duker, fine serviser, lys og pynt.

Barna hadde fått sitt eget sted, med bøker, spill og leker. Der kunne de også sette seg ned og leke litt dersom ventetiden skulle bli litt lang. Ingen vil skjenne på dem fordi om de holder litt på bamsene og dukkene, eller om de tar en liten sving med lekebilen.

Her blant bøkene likte jeg meg best, men før jeg fikk tid til å begynne å se ordentlig etter noe som kunne falle i smak, kom Kari inn i rommet. "Nå vet jeg endelig hvem du er," sa hun til meg, rekte ut hånden og presenterte seg. "Siv-Merethe Myhr," svarte jeg automatisk tilbake før jeg sanset hva det var hun hadde sagt, så jeg føyde til: "men det vet du visst allerede."

Så ble vi stående der inne vi to, og vi fikk oss en særdeles hyggelig prat. Hun fortalte om butikken; om innflyttingen og gleden over de nye lokalene. Ekstra kjekt var det for meg å kunne få gi hyggelige kompliment for den lune atmosfæren de hadde skapt, og for hvor innbydende alt var laget til. Etter å ha beveget oss inn i hovedrommet igjen, kom Arne Risnes inn døren. Han for strake vegen bort til Kari med en god gratulasjons klem. Jeg gikk inn i tilskuerrollen et lite øyeblikk, og gledet meg over hvor hjertelig stemningen var mellom de to tidligere sambygdingene. Etterpå viste Kari meg det store, romslige lageret. Det er godt å ha god plass til å ta imot og oppbevare nye "varer." Og godt for kundene at butikklokalet ikke blir overfylt! Det gjør ikke noe om tingene står litt på vent. Eget vaskerom hadde de også. Her ble tingene vasket før de ble tatt ut i butikken. Rent og pent skal det være!Her kan du lese en artikkel Strilen laget like før åpningen.

De hadde en egen hylle med lys fra Knausen Lysstøperi. Lys fra selveste slottet! Lysstumpene fra slottet blir nemlig sendt til Knausen Lysstøperi og smeltet om til nye lys. Genialt! Det var lys i alle slags farger og fasonger, så kom gjerne hit for å få tak i det du trenger til advent og jul. Så støtter du samtidig både miljøet og en god sak.

Over kassen hadde de fått en stor skjerm. Der rullet det bilder som fortalte hva NMS er og hva de gjør.

I denne lysbildeserine kan du se en del av bildene herifra. Bla gjennom, så får du vite hva du støtter når du handler her, eller når du gir ting du ikke lenger trenger til en av NMS sine gjenbruksbutikker:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og her kan du se litt av hva annet som var i butikken. Ønsker du å fornye julepynten i år? Her finner du litt av hvert. Er du lei av dine egne ting? Kom gjerne hit med dem, og la noen andre få glede seg over dem.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Egen kafèkrok var det også. "Vi har tre M-er i arbeidet vårt," forklarte Kari: "Miljø, Møteplass og Misjon. Vi ønsker å arbeide til beste for miljøet, å få være et møtested hvor en kan samles over en kopp kaffe, og å få drive misjon." Og her tenker jeg de har fått et sted hvor de kan få utfolde alle disse tre M-ene. Jeg var en smule skeptisk til de "brukte" koppene i kafèkroken....

En selfie på veg ut døren....

Dette bilde tok jeg fra utsiden, og da jeg så hvem som stod der inne, måtte jeg selvsagt inn igjen.

Randi hadde vært og myst i vinduene i går etter stengetid, og sett seg ut "Ibsens samlede verker" innbundet i skinn. "Jeg kan ikke garantere at de blir lest, men jeg var på jakt etter skinnbøker til en bestemt hylle jeg har hjemme," forklarte hun. "Der skal de få stå og pynte opp, - og hvem vet om det kanskje blir litt lesing på sengekanten også...."

Dagens ventetimen gikk fort! Superfort! Til slutt måtte jeg haste av sted for å gjøre den siste helgehandelen på Rema 1000 før Mirima ville ankomme.

Lykke til med ny butikk til alle dere fantastiske dugnadssjeler som jobber der, - og neste gang jeg kommer skal jeg ta meg tid til å handle også. Lilla lys skal jeg i alle fall ha, og så får vi se hva annet dere har inne når jeg stikker innom. Kanskje blir det tid til en liten stans i Kafèkroken også...

______________________________________