For noen dager siden leste jeg stykket "Evig arr på sjelen" på bloggen Pappahjerte. Den gjorde et dypt inntrykk på meg. Det er "Ida" som forteller sin historie, - en historie om mishandling over mange år. Du finner innlegget her.
For noen år siden tok jeg sosialpedagogikk som etterutdanning. Jeg var da med på å skrive en gruppeoppgave med tittelen: "Ser du meg?" Temaet der var hvordan vi kan fange opp signalene som de overgrepsutsatte barna sender ut. Som regel viser de fleste mange tegn på at noe er galt. Også Ida. Hvorfor var det ingen som oppdaget hennes smerte? Mange tydelige signal ble gitt. Det er både forferdelig og ufattelig at det kunne pågå så lenge uten at noen forstod noe som helst. Jeg kunne sagt mye om dette, men det er faktisk en helt annen ting som har opptatt meg mest etter at jeg leste stykket, og det er disse to setningene fra Ida:
"Jeg visste ikke at det som skjedde med meg, ikke var greit. Jeg visste ikke at det som skjedde mot meg, var ett lovbrudd."
Barn stoler på voksne. Barn tror at det voksne gjør er rett. Her har vi en stor samfunnsoppgave foran oss med å la barn få lov til å vite at også de som er større enn dem, enten det er store barn eller voksne, også gjør både dumme ting, galne ting og noen ganger også stygge ting og ulovlige ting. Jeg har kommet frem til fire punkt jeg mener vi må styrke barnas bevissthet på. Jeg har valgt å kalle det for 
V for Vondt
Både i barnehagen og på skolen snakker vi med barna om at det ikke er lov å slå og sparke hverandre. I samme åndedrag som at vi sier at barn ikke har lov til å gjøre slike ting, må vi også si at heller ikke voksne har lov til dette. Vi har ikke lov til å gjøre slik at noen får vondt verken på kroppen eller i hjertet.
Vi kan bruke eksempler som at vi får vondt på kroppen når noen slår oss eller sparker oss. Vi får vondt i hjertet når noen sier stygge ting til oss eller stenger oss ute. Dette er ikke greitt, og det er viktig at vi lærer barna at de må si ifra til en voksne de stoler på dersom noen gjør slikt mot dem, eller om de ser det skje med noen andre.
E for Ekkelt
Noen ganger opplever vi at andre gjør ting mot oss som ikke er direkte vondt, men som vi kanskje synes er ekkelt. Det er heller ikke greitt. Vi skal ikke lage vonde bilder i barns hoder, men det går an å snakke om ufarlige ting som f.eks. det å bli kilt.
Noen voksne tenker at de skal tulle med barn med å kile dem. Noen synes bare det er gøy, men andre synes det er helt forferdelig. Dette er et ufarlig eksempel som det går an å snakke sammen om, og styrke barna i at dersom voksne gjør noe slikt, eller noe annet du synes er ekkelt, så har du lov til å si stopp, og du har lov til å fortelle det til noen andre dersom de ikke slutter.
S for Skummelt
Noen synes det er gøy å tullesloss. Det er om å gjøre å få den andre først i bakken, eller at en bare tøysebokser med hverandre. Kanskje er det menn som vil leke slik med gutter for på den måten å vise seg som "kompis" med dem. Mange syne det er helt topp, men det er også noen som synes det er skummelt. Men siden det er en voksen som gjør det, så tør en ikke å si ifra. En er med på leken fordi det forventes. En smiler og ler - fordi det forventes, men egentlig så synes en det er kjempeskummelt.
Dette er også et ufarlig eksempel en kan ta frem for barn for å si noe om at voksne ikke har lov til å gjøre ting de synes er skummelt, og at de - selv om de er barn - har lov til å si i fra.
T for Trusler
"Dersom jeg ikke får den nye ballen din, skal jeg banke deg opp etter skolen!"
Vi må lære barna at dersom noen kommer med en trussel, enten det er barn eller voksne, så er det fordi de selv vet at de har gjort noe galt og at de er redde for å bli oppdaget. Dersom noen truer dem, er det kanskje ikke alltid så lurt å si noe til den som truer, men at en må være rask med å si det til en voksen.
-------------------------------------
Disse fire punktene her mener jeg vi må ta opp med barna jevnlig fra de er ganske små. Vi må trygge dem både gjennom samtale og rollelek på hva som er greitt og hva som ikke er greitt. Vi trenger absolutt ikke å utbrodere med grusomme eksempler. Jeg tror at de barna som opplever vanskelige ting, da vil kunne bli styrket i vissheten om hva som er rett og galt, og at vi gir dem viktige verktøy de kan bruke for å våge å si ifra.
Skal de kunne si ifra, må de også vite hvem de kan si ifra til. Vi må fortelle om voksne de kan stole på, som f.eks. familie, lærere, helsesøstre og ulike hjelpetelefoner.
For det andre må de få vite noe om hva som vil skje dersom de sier ifra. Også her kan vi bruke mange ufarlige eksempler. Dersom en elev har gjort noe veldig stygt mot en annen elev, da trenger kanskje dette barnet å få hjelp til å forstå at det han/hun gjorde var galt. Det trenger kanskje også å bli passet ekstra godt på for at de ikke skal gjøre stygge ting igjen.
Vi snakker MYE med barna om hva som er rett og galt å gjøre mot hverandre, men da oftest med fokus på barna seg imellom. Vi må bli mye mer flinke og frimodige til å inkludere oss som voksne i disse samtalene, å sette tydelige ord på at heller ikke vi har lov til å gjøre slike ting.
En fantastisk bok jeg kom over da jeg skrev oppgaven min, som tar opp temaet om barn, kropp og trygghet, er "Kyss, klapp og klem." Skrevet av Laila Vielfaure, og illustrert av Kari Grossmann. Du kan bla gjennom boken her: Nasjonalbiblioteket
Denne boken burde vært obligatorisk i ALLE barnehager og på småskoletrinnet. Her kan du ta en titt på et par av sidene. 
Jeg anbefalte denne boken til flere av mine venner, og en mor kom tilbake og fortalte meg denne historien:
Hun hadde lest boken for sin fire år gamle datter. En stund senere var de på badet og skulle ta kveldstellet. Plutselig ville jenta leke, og sprang inn på foreldrenes soverom for å gjemme seg under dynen. Moren kom etter, og krøp under dynen mens hun ropte: "Nå kommer jeg og tar deg!" Hun famlet seg fram i mørket med kravlende hender og fikk tak i barnet, hvorpå jenta rev dyna til sides og ropte med høy røst: "Du leker med tissen min mamma, og det har du ikke lov til!" Da hadde hun kommet til å ta den vesle jenta i skrittet med hånden sin. "Du har helt rett," svarte moren. "Jeg har ikke lov til å leke med tissen din. Denne gangen var det et uhell siden jeg ikke kunne se hvor du var, men jeg er veldig glad for at du sier ifra."
(Gjengitt med tillatelse)
Jeg tror vi kan hindre mange overgrep i å finne sted ved å trygge barna i hva som er rett og galt, og hva som er lov og ikke lov. Å snakke om slike ting handler IKKE om å skremme dem, men om å gi dem en sikkerhet i livet. En kan dessverre ikke hindre alle overgrep i å skje, men jeg er sikker på at vi har MYE å gå på når det gjelder å utruste barna i å våge å både si STOPP og til å si ifra når noe har skjedd. Men skal de kunne klare det, må noen først ha fortalt dem hva som faktisk er rett og hva som er galt. Og det er VÅR oppgave, - vi som er voksne og som på ett eller annet vis har med barn å gjøre!
Dette er ALLES ansvar!
Ta en titt på Facebokksiden min her, og bli gjerne medlem du også 🙂
I en klasse vil det alltid være forskjeller i elevgruppen, på hvor raskt en lærer. De som trenger litt ekstra får utlevert målkort med forklaring til. Der er det aller viktigste tatt med. Da kan de konsentrere seg spesielt om å lære dette. Her ser dere et eksempel:
På ukeprøven er det alltid målene som blir omformulert til spørsmål. De to siste spørsmålene er litt mer frie og utfordrende til de som arbeider raskest.
Og her ser dere hvordan jeg har løst problemet med tilbakemelding. Det ser kanskje mye ut, men det er faktisk ikke det. Når denne ligger klar på dataen, og jeg har leksebunken foran meg, så er det bare å skrive en setning eller to til hver lekse. Både eleven selv, og foreldrene skal skrive under. Dermed sikrer jeg at også de hjemme har sett hvor vidt arbeidet har blitt gjort eller ikke, og om de har gjort det på en god måte, eller slurvet seg ifra det. Ikolonnen "Til hjemmet" vil jeg bruke spesielt til å fremheve det som har vært positivt i løpet av uken.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.