Poesihjørnet

•

Det hender at jeg ser på et eller annet talentprogram. Så mange håpefulle stiller opp, vil vise seg frem, og håper å få en plass i solen. Og for de som kommer videre, er alltid den store spenningen rundt det øyeblikket da konvolutten skal åpnes og resultatet leses opp.

Vinn eller forsvinn. Her gjelder ikke noe annet. For noen er alt håp knyttet til dette ene svaret. Men er det så viktig? Kanskje i et øyeblikk, men hvor lenge kan en leve på den rusen? Vil den holde?

For tiden går det i diktskriving, og i dag skrev jeg et dikt som omhandler noe av dette, det å søke og lengte etter noe som ligger foran. Ofte lengter vi etter det uoppnåelige. Men lykken er oftest ikke der. Den er oss nærmere enn vi tror. Det gjelder bare å få opp øynene å se. Se det en allerede har. 

Jeg trenger ikke de store øyeblikk i alles glans. Jeg trenger bare deg. Du som smiler mot meg. Du som ser meg. Du som kommer. Du som ringer. Du som lyser opp i et smil når du ser meg. Du som er min venn. Du som er her. Du som jeg får være noe for tilbake. Du som venter på meg. Du som sier ja.

Det er det som gjør meg virkelig rik på gleder. De mange, gode øyeblikk vi får dele sammen. Takk til alle dere som er min dyrebare DU.

FB-gruppen min finner du her

•

...er IKKE de dagene den skinner fra klar, blå himmel. De vakre sommerdagene skal nytes til fulle. Når vi endelig får oppleve sol og varme, skal vi glede oss over det så lenge vi kan. Og når vi her på vestlandet får oppleve sommersolen i mer enn en uke i sammenheng, da blir vi nesten satt i en underlig tilstand av uvirkelighet.

Jo, disse dagene skal vi glede oss over til fulle, - men det aller beste med solen er likevel ikke disse dagene, men å ha fått erfaring med gleden og varmen den gir. Når den så gjemmer seg bak tunge, mørke skyer, og det kan gå lang tid før den kommer tilbake, vet vi likevel at den er der. Det gir oss håp om at nye solfylte og varme dager er i vente - en eller annen gang...

Som ung og forelsket skrev jeg dette diktet. Det handler litt om det samme. Gleden over å VENTE og LENGTE etter det som er godt er kanskje vel så viktig som selve opplevelsen av det som er godt. nærhet

Denne helgen har vært en helg til stor glede med mange flotte opplevelser. På fredagskvelden hadde vi sommerfest med personalet på det mest idylliske stedet en kan tenke seg. En kollega inviterte hele hurven hjem til seg på bryggefest. Et fantastisk sted å få være sammen med en flott gjeng en nydelig sommerkveld. Bedre kan det ikke bli!20160605_170155Lørdags ettermiddag fikk vi med oss to ungdommer på båttur. Vi håpet å få kjøpt oss en is i Tyssebotnen, men der var dørene stengt. Vi fikk likevel en nyttig påminnelse om Badevettreglene. 20160604_163112De kan være gode å repetere for oss alle i disse dager... 20160604_163126Vel, - det var ikke mer å hente her enn et vakkert bilde av bygden.20160604_163317Vår gjest ombord viste oss et vakker badsted vi ikke visste om fra før. Lunt inni en liten vik kom vi så til dette idylliske stedet - med sandstrand. Jeg hoppet uti sjøen fra båten for å slippe seigpiningen. Litt kalt i vannet enda, men likevel så varmt at det gir en god badeopplevelse 🙂 20160604_170235Synes denne steinen var så fascinerende. Så ut som om noen hadde skåret i den med kniv... 20160604_170022I dag har ungdommene fått testet ut tuben for første gang i år. Og det er alltid moro! Full fres, og lek i bølgene.20160605_131943 Midtfjords tok vi oss tid til en badepause. En - to - tre - hopp... 20160605_133506Etter dukkerten kjørte vi inn til Lonevågen for å kjøpe is. Noe av det jeg husker best fra feriestedene vi reiste til da jeg var liten, enten det gikk sørover eller nordover, - var den gode følelsen av å være på et annet sted. Luktene, lydene, atmosfæren... Slik er det også å komme til Lonevågen. Selv om det ikke er langt borte, gir det meg en god følelse av ferie.

Og det er alltid Kroa der vi strener bort til for å få oss litt mat. I dag også, men da vi skulle nyte isen ute, satt det en eldre herremann der fra før og røkte SIGAR! En mer motbydelig lukt enn sigarlukten vet jeg ikke om! Jentene ble sittende, men jeg tok med meg isen og forsvant. Da oppdaget jeg denne vognen:20160605_144337Dette måtte undersøkes! Bak luken ble jeg møtt av et riktig hyggelig par. Alt var flunkende nytt. I går var deres første dag i boden. Det meste av maten tilberedte de selv inne i vognen. 20160605_144325Her ser dere menyen: 20160605_144227Jeg kjøpte med en vårrull til hver av oss. De var litt små, men nyyyydelig gode! Vårruller er jo bare snaddermat.20160605_144353Om du har tenkt deg ut på Osterfjorden med båt i sommer, finner du mye godt i Lonevågen. Vakkert er det også.
20160605_144246Nam!20160605_144747

Velkommen som medlem i Facebookgruppen min her 🙂

 

•

Det har blitt så lett å si: Jeg elsker deg. Dessverre! Det har blitt degradert til et uttrykk uten innhold. Bare en frase. Det både skrives og sies Love U og elsker deg over alt. Når ungdommen skal ta farvel med hverandre, både med jente- og guttevenner, så er det klemming og Love U så det holder. Jeg er ikke imot det! For alt i verden!! Men jeg synes det er litt trist at de vakreste ordene vi har å kunne si til hverandre bare blir slengt ut uten at ordenes virkelige betydning er inkludert.

Jeg er nok litt gammeldags av meg, - la gå - men jeg ventet med å si de ordene til Olav til den dagen vi forlovet oss. For meg var det ikke bare noen ord som skulle gis. Jeg gav meg selv sammen med dem.

Jeg har svinset litt rundt med støvkluten i dag, og da måtte jeg stoppe opp litt ved dette bilde. Det fikk Olav av meg på forlovelsedagen vår. Det er egentlig en sang, men det går fint å lese det som et dikt også... Nesten nederst i borden har jeg tegnet inn ringene. b2b4

b7

b3

b8

 

b5

b6Bare tre ord? Nei, - det er så mye, mye mer. Jeg håper du også har noen du kan GI dem til 🙂

Skrevet mens jeg fremdeles bar pikenavnet mitt 🙂 b9

Her i stuekroken har bildet fått sin plass. b1

Se bondekones facebookgruppe her 🙂

•

I dag har jeg skrevet et dikt jeg vil dele med dere, - men les det for det det er! - Nemlig et dikt om at når livet butter imot, så er det lov å sette på pauseknappen og tenke på seg selv en liten stund. BARE seg selv!! Det er ikke mitt eget liv som er skissert i disse ordene. Ungene er så store at de griner ikke lenger, og mannen har aldri lagt sin hånd på meg. Men vi kan være sure på hverandre og småkjefte litt i blant, og noen ganger er det summen av mange små ting som gjør at vi trenger å trykke inn pauseknappen.

God lørdag alle sammen, - enten det er med Colaen på do eller i en god armkrok i sofakroken 🙂

  • GI BLAFFEN!

  • 1
  • Når ungene griner og mannen slår,
  • og oppvasken står fra dagen før i går.
  • Og huset er fylt til randen av rot
  • og du akkurat har fått deg en klekkelig bot...
  • Da er det lov
  • å gi blaffen!
  • Lås deg inne på do,
  • i en time eller to.
  • Ta med Cola og chips,
  • Snickers og Twist
  • se en film på Nettflix,
  • og GI BLAFFEN!
  • 2
  • Når du ser på facebook at dine venner er på tur
  • de står smilende og vinker fra toppen av en ur.
  • Og du lurer stille på hvorfor du ikke ble bedt med
  • og de svare med et likegyldig: Vi glemte visst det.
  • Da er det lov å gi blaffen!
  • Lås deg inne på do,
  • i en time eller to.
  • Ta med Cola og chips,
  • Snickers og Twist
  • se en film på Nettflix,
  • og gi blaffen!
  • 3
  • Når kollegaer kjefter og mener du er dum,
  • og arbeidspulten din ser ut som en slum.
  • Når sjefen er sinna og du ikke får fred,
  • og det ropes over alt: Du må se å henge med!
  • Da er det lov å gi blaffen!
  • Lås deg inne på do,
  • i en time eller to.
  • Ta med Cola og chips,
  • Snickers og Twist
  • se en film på Nettflix,
  • og gi blaffen!
  • 4
  • Når nyhetene melder om jordskjelv og krig
  • om bilulykker, drap og viser bilder av lik.
  • Når hele verdens ondskap, står for ditt indre blikk
  • og hjertet ditt er spent som en tynn og gammel strikk;
  • Da er det lov å gi blaffen!
  • Lås deg inne på do,
  • i en time eller to.
  • Ta med Cola og chips,
  • Snickers og Twist
  • se en film på Nettflix,
  • og gi blaffen!
  •  
  • av Siv-Merethe Myhr

Gi blaffen

Se Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

•

De fleste diktene mine har jeg skrevet i perioder eller situasjoner hvor jeg har hatt det vanskelig. Derfor gjør de meg også så sårbare. Det er underlig hvor mye vanskeligere det skal være å dele ord som står under hverandre, enn ord som står bortover på en linje. Men slik er det altså.

Jeg møtte en tidligere kollega på butikken i dag som fortalte at hun gledde seg over bloggen min, og da særlig diktene mine. Det har ikke blitt så mange av dem. Ikke fordi jeg ikke har dikt, men fordi jeg synes det er vanskelig å dele dem. For det første blir diktene veldig personlige, og for det andre så tenker jeg at selv om de gir MEG noe, så er det ikke sikkert at de gir noe til andre.

Da jeg satt for meg selv i bilen igjen, kom jeg til å tenke på ett dikt spesielt. Jeg har har også satt toner til det, men jeg er ikke så flink med å skrive noter, så det blir med ordene her. Det er et lite vers som jeg ofte synger på. Nå kunne det vært fristende å gi dere MIN tolking også, og MIN historie til diktet, men det gjør jeg ikke. Dikt må oppleves og tolkes av leseren selv.
løv

Når jeg sitter på arbeidspulten min, så er dette utsikten min. Nå om høsten, når bladene faller, da er ofte disse ordene i hjertet mitt - med sin lengsel og sitt vemod... tre

Se hva annet Bondekonen deler på facebookgruppen sin HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

•

For trette vandrereDet er annerledes med dikt enn med andre ting jeg skriver. Ordene i dikt er så mye enklere og renere på en måte. Å dele diktene mine er som å vise meg frem naken.

Tidligere, særlig i ungdomsårene, skrev jeg en del dikt. I vanskelige tider var det som en terapi for meg å sette ord på tanker og følelser i diktform.

Dette diktet har jeg ofte med meg i hjertet mitt. Det lar meg finne hvile. Også når det er positive ting som surrer rundt i hodet, kan det være godt å få stanse opp litt. Få ta seg tid til å være i stillheten.

Diktet må leses sakte - og i stillhet. Så håper jeg at det også kan gi deg et øyeblikks ro i sjelen.