Å få bli med en elvebåt oppover Reisaelva var som å få være midt i et eventyr. Ubeskrivelig vakkert! I stedet for mange ord, har jeg valgt å vise mange bilder. Det er mange vakre steder i verden, men Nord-Norge er uten tvil et av de aller vakreste.
Det lå mange elvebåter på rekke og rad ved startpunktet vårt.
Vi kjørte først med bil 4-5 mil innover dalen, og deretter et par mil med elvebåten. Vi fikk sett laks som hoppet, ender på svømmetur med barna sine, og to praktfulle falker, men disse fikk jeg dessverre ikke med på bilde. Likevel mange bilder som gjengir den gode stemningen vi hadde på turen.
Klikk på ett av bildene, så får du sett dem som en lysbildeserie. God fornøyelse 🙂
Det lå mange elvebåter på rekke og rad ved startpunktet vårt.
Og så var vi i gang!
Ekstra kjekt var de da vi kom til små stryk.
Vi var fullastet, med fem voksne ombord. Stadig kom noen med mindre vekt ombord susende forbi.
Båtføreren visste hele tiden hvor han måtte føre båten for at vi ikke skulle bli stående på grunna.
Det var mange fine steder å gå i land, enten for å ta en pause eller for å prøve fiskelykken.
Selv om det var mildt i luften – 15 grader, ble vi anbefalt å kle godt på oss, – noe vi var glad for på turen.
Vi kjørte forbi flere fosser.
Her har vi oss en liten rast.
Onkel satt fremst og viste føreren hvor det var store steiner han måtte styre unna.
Flere steder var det så grunt at vi tok ned i bunnen, – men ble heldigvis ikke sittende fast.
Enda en liten foss…
Her er det bare å slappe av og nyte!!
Mollisfossen var vårt bestemmelsessted – ca to mil oppover elva fra der vi startet. Der var det også flere andre.
Det var laget til trapp ned til elven.
Flott uteområde med både sitteplasser…
… og grillplass.
Vi hadde med oss en hel pose med reker som var til overs etter gårsdagens familiefest.
Nam, nam!!
Og selvfølgelig måtte vi gå de få skrittene bort til fossen.
Et flott syn!
Og her var det en særdeles rik blomsterflor.
Det var laget til ved som en kunne forsyne seg av.
Og et skur en kunne gå inn i om det skulle komme en byge.
Veslehuset i skogen…
Med upåklagelig utsikt!
Så var vi klar til å dra nedover igjen.
Myggen var ganske pågående, så her var det om å gjøre å beskytte seg best mulig.
Her var god plass til å strekke ut føttene.
Elva går til tider svært høyt.
Vi fikk en periode med regn på tilbaketuren, men med gode klær var det ingen problem!
Heldigvis fant vi finværet igjen.
Tusen takk til Guttorm som tok oss med på denne fantastiske reisen! En reise jeg håper jeg får muligheten til å oppleve flere ganger. Den gav meg et minne jeg skal bære med meg som en vakker diamant.
Hvor i all verden er det? Jo, det er et vakkert sted, bare unt noen få å kjenne til - frem til nå. Det er et fjellvann en kommer til når en går i fjellet opp fra Rotsundelv dalen. Dit gikk vi i dag. Yngste vandrer var bare fire år, og eldste over 70. Med bensin i sekken fikk vi med oss alle. Defekte lunger, vonde knær, skadde tær, såre lår og noen skader og vondter her og der måtte vike plassen for gleden av å være sammen på en slik tur. Mange personlige seire ble vunnet ved å nå toppen i dag.
På tur til Sikka! Ingen tvil om det!
Skulle ønske jeg kunne gjengi stemningen, luktene og lydene også, men det er ikke så lett. Falken fløy over oss, musene pep, knotten surret. Lukten av bål, mat, lyng... Vi ble der ved vannet hele dagen. En vakker minneperle å ta med seg videre.
(Klikk på ett av bildene, så får du sett dem som en lysbildeserie.)
På tur til Sikka! Ingen tvil om det!
Over tregrensa. Fritt og flott.
Vi brukte fra 1 1/2 – 3 timer opp, men ALLE kom frem!
Mange fisket, men den var ikke så villig til å bite i dag.
En båt kan brukes til så mangt.
Det ble MANGE kjeler kaffe.
Godt med en hvil for firbente også.
Det var bare den yngste garden som våget seg ut i vannet.
Greitt med en kusine på bakeri. Disse var himmelsk gode!
Dette er virkelig noe for oss bønder, og for alle som har stor tomt eller tilgang til å bruke skog eller mark! En fantastisk kjekk aktivitet for absolutt HELE familien!! Dette bør virkelig bli den nye folkeaktiviteten i hele landet!
Poenget er enkelt: Det står spesialkurver rundtomkring med ulik avstand og ulike hinder mellom seg. Hinder i form av busker, trær, knauser... Disse kurvene skal en kaste en frisbee oppi, etter samme prinsipp som golf. Etter første kast, går en bort dit frisbeen landet og kaster videre derfra. Det er om å gjøre å bruke færrest kast. Etter første omgang kaster den først som kastet kortest. De andre står bak. Dette for at ingen skal bli truffet av.
Antall kast blir notert ned etter hvert. Vinneren er den som kommer rundt med færrest kast.
Det er mange typer frisbeer, men i utgangspunktet tre hovedtyper: En for lange kast, en for mellomdistanse og en for korte kast. Vi var så mange at det bare ble delt ut en til hver, og så kastet vi på lykke og fromme. Det gikk helt fint det også.
Denne kurven koster ca 1500 kr. Det enkleste er å ha markeringer rundt for hvor kurven skal stå, og så kan en bære denne ene med seg. Når frisbeen treffer kjettingen faller den ned i kurven.
Fastmonterte kurver koster over 5000 kr, men de du ser på bildene her er det onkelen min som har laget. Er du fingernem og kan sveise lar dette seg fint gjøre. Kurvene er lakket grønne for å stikke seg minst mulig ut i naturen. Litt vanskelige å få øye på, men det kan fikses med å feste et lite flagg på toppen.
Dette var kveldens familieaktivitet i går kveld. Og her nord er det jo så lyst nå, at det ble tid til to omganger, med en god pause mellom, før vi gikk til ro. Her ser du noen bilder fra hvordan vi hadde det. Yngste deltaker var 7år, og eldste var over 70.
Må si det var mange sommerfugler som surret rundt i magen før telefonen fra NRK P1 ringte til meg i dag morges, - og etterpå også!! Superskummelt!! Jeg forskanset meg på soverommet med telefonen mens de andre satt nede på kjøkkenet for å lytte til hva som ble sagt ovenpå.
Heldigvis var det hyggelige og flinke radiofolk i andre enden som stilte ufarlige spørsmål som det gikk an å svare på. De loste meg gjennom minuttene på en god måte.
Så ble jeg den erfaringen rikere i dag. Dersom du ikke fikk med deg sendingen, kan du klikke
Takk til alle som følger meg! Det at du leser, og innimellom deler, er det som inspirerer meg til å skrive videre. Ønsker deg en fortsatt god sommerkveld.
Æres den som æres bør - heter det, og er det ett menneske i mitt liv som fortjener heder og ære, må det være du, kjære svigermor.
Dette bilde er fra Londonturen vi hadde sammen i fjor høst. Vi kjøpte oss (nesten) like jakker som vi poserte i på Millenium Brigde . (fotograf Miriam Myhr)
Av alt som skjedde den første dagen jeg ble tatt med hit til Myhr, er det deg jeg husker best. Bilen ble parkerte på nedsiden av huset, og da vi gikk opp hagetrappen stod du der på toppen - med åpne hender rettet mot meg, og et stort og hjertelig smil. Jeg kunne ikke fått en bedre velkomst!!
Og den varmen du møtte meg med den første dagen, har du bare gitt meg mer og mer av i løpet av årene vi har hatt sammen. Jeg vet ikke om jeg vil klare å komme på alle adjektivene som må til for å beskrive deg, men noen av de viktigste er følgdende:
Hjelpsom!
Du stiller alltid opp! Fjøsstell, barnepass, få bort vanskelige flekker på klær, sy i knapper, strikke sokker, lage middag, vanne blomster, passe dyrene når vi er bortreist... Denne listen har egentlig ikke verken begynnelse eller slutt.
Snill
Jeg liker ikke taler der hedersgjesten blir hyllet i så store ordelag at det ikke holder mål, men jeg holder mål når jeg sier at du er det snilleste menneske jeg vet om Johanne!! Du har en sjelden iboende godhet i deg som alle merker som har med deg å gjøre.
Engasjert
Du følger med, og vil alltid vite hvordan vi har det og hva vi holder på med. Ikke innpåsliten og masete, men i den ånd at du bryr deg om hvordan vi har det og hva som skjer i livene våre. Ofte sier jentene: "Jeg må bare ned og fortelle til farmor..." - og så er de ute av døren. Og vi to har også hatt mange fine pratestunder sammen ved kjøkkenbordet ditt. Du har to store lyttende ører, og ordene du deler er alltid fylt av kjærlighet, omsorg og varme.
Bønnevakt
Jeg vet at du daglig folder dine hender og legger oss over i den allmektiges varetekt. Å få være ett av dine bønnebarn har vært til stor velsignelse for meg. Takk for alle dine bønner, kjære Johanne!
Kjære svigermor, du blir ikke eldre - du blir bare vakrere! Og jeg er så veldig, veldig glad og takknemlig for alt du har vært og har gjort mot meg. Ditt lune lynne og milde vesen har på mange måter blitt en rettesnor for hvordan jeg selv ønsker å være. Du har vært en god veiviser for meg.
Ta imot min store og inderlige TAKK, og vit at jeg umulig kunne fått en bedre svigermor enn det du har vært for meg!!
... da jeg skrudde på vannkranen og skulle vaske meg i dag morges! Og så kom en forferdelig lyd! Lyden av hvesende vann som FOSSER ut!! Skjelvede pilte jeg ned i kjelleren for å skru av hovedtilførselen av vann. Der ble jeg møtt av en tett dampsky som gjorde det umulig å se noe som helst. Heldigvis visste jeg hvor kranen var, - fikk famlet meg fram til den, - skrudd av og kom meg ut i en viss fart igjen og lukket døren!
Og så akkurat mens jeg er alene hjemme!!
Jeg gikk inn på naborommet. Lyden var øredøvende! Det begynte å renne litt ned langs veggen, og taket begynte å svette. Jeg trodde hele taket begynte å fylles med vann.
Opp etter hammeren i en olympisk fart, og ned igjen for å slå hull i taket - med den tanken at det var bedre å få ut vannet der nær veggen og få det i bøtter som jeg kunne bære ut enn at det skulle fylle hele taket, - men heldigvis var det ikke vann der, bare varm vanndamp. Tror likevel jeg var litt lur som laget åpning slik at ikke all denne dampen fikk forplantet seg bortover hele taket, men heller fikk komme ut.
Å stå og HØRE på at 200 liter varmt vann fosser ut - ett eller annet sted - uten å kunne gjøre noe med det - er en grusom følelse! Men heldigvis, - det er likevel bare TING og ikke noe levende!!
Stillheten etterpå var nesten enda mer øredøvende! Forferdelig skummelt å åpne døren for å finne ut hva som hadde skjedd, men det var ikke så ille som jeg hadde fryktet.
Det hadde gått hull på et vannrøyr FØR det gikk inn i taket. Spruten hadde stått rett opp, så selvsagt er taket ødelagt. Det er sluk i rommet som hadde tatt av for det meste vannet, men det ble likevel noen bøtter å tørke opp.
Så var det å ta kontakt med forsikringsselskapet. Vi har dessverre hatt noen uhell tidligere også, og HVER GANG har Gjensidige vært HELT FANTASTISKE!! Jeg har BARE godt å si om hvordan vi har blitt møtt og hva vi har fått av dem. De har virkelig vært enestående mot oss. Også denne gangen ble jeg møtt av en hyggelig stemme som tok imot forklaringen min og vil prøve å få noen til å komme hit. Så nå er det bare å vente....
Nå skal jeg skrive tre ord som kanskje virker så skumle eller krevende at du ikke våger å lese videre, men les likevel. Kanskje de ikke er så farlige som du tro. Det er ordene Fosterhjem, Besøkshjem og Støttekontakt.
Stadig leser vi om både barn og unge som står i kø og venter på at noen skal forbarme seg over dem i en av disse rollene. Dette er feil kø! Køen burde bestått av familier og voksne som ventet på å få et barn eller en ungdom ekstra å være sammen med, å være glad i, å dele opplevelser med.....
Jo, det kan nok tenkes at de røsker deg ut av komfortsonen din, men hva så? Kanskje du er redd for å få et litt "krevende" barn, eller et "annerledes" barn. Da kan jeg berolige deg med å si at disse barna i særlig grad også GIR mye tilbake. Dersom du er så heldig at du får lov til å være en del av disse barnas liv, da får du en erfaring og en glede du i etterkant ikke ville vært foruten.
Kanskje du tenker som så, at det ikke passer så godt akkurat nå. Tenk en gang til! Det er kanskje et lite barn et sted som trenger at akkurat DU stanser opp litt i din travle hverdag. Et barn som trenger en trygg og god hånd å holde i. Er den full? Eller er det plass for en liten til å snike seg inn?
Vi har vært besøkshjem i mange år nå. En helg i måneden har vi et annet barn enn våre egne jenter hos oss. Ett barn som da er en del av oss. Et barn ekstra som spiser sammen med oss, som blir med på de turene vi reiser på og besøkene vi går i. Et barn som må rydde på plass lekene etter seg, som blir både sint og glad og lei seg - som alle andre barn. Ett barn som stjeler litt av hjertet vårt!
Ett år fikk jeg et laaaangt bursdagskort av helgebarnet vårt. Det ble deklamert stående på kjøkkenstolen og fikk stor applaus av oss alle. Ett hjertevarmende dikt som fremdeles henger på kjøleskapet.
Å gi omsorg til et barn er ikke først og fremst enn jobb, men en glede! Det er sant at det tar av din tid, din energi og dine krefter, men jeg kan love deg at du FÅR mer enn du gir! En investering med HØY renteavkastning!
Dersom du er blant dem som sitter på gjerdet og venter på "bedre tider," vil jeg si: De "bedre tider" er NÅ! Kom deg ned og kast deg ut i det! Du har en GLEDE som venter på deg!!
Tenk at du alt er 16 år! Ikke lenger barn, men heller ikke voksen. Selv om du fremdeles er tenåring, er du også for ungdom å regne! De årene som nå ligger foran deg, blir kanskje noen av de viktigste i livet ditt. År jeg håper skal bli fylt med mye glede, gode vennskap og med stort rom for Jesus.
Selv om du bare er èn blandt mange, så er du unik for meg. Du er min fantastiske, vakre, gode, snille, hjelpsomme og vidunderlige datter.
Gratulerer med dagen, kjære Maria. Jeg håper du får en strålende, minnerik og vakker dag. Stor klem fra mamma <3
Når sommervarmen lar vente på seg, må vi finne frem til aktiviteter vi kan holde på med inne. Det siste året har vi alltid hatt tegnekurs når søsteren min har vært her på besøk med sine fire små - i alderen 4 - 10 år. Alle er da med, både barn, unge og voksne. Vi benker oss rundt bordet, og så står jeg i ene enden og viser - strek for strek - hvordan de skal tegne. Vi har tegnet både fugler, fisker, dyr, julenisse, klovn, påskekylling og mye mer. Det er enkle tegninger, men alle har en opplevelse av at de får det til. Dermed synes de også at det er kjekt.
I kveld var vi 10 stykker benket rundt bordet - for å tegne hane. Først må de tegne en kladd. På denne er det ikke lov å viske bort noe. Kladden er viktig, for da ser de hva de vil gjøre annerledes til neste gang.
Når originalen er ferdig, skal det fargelegges og tegnes konturstreker.
Det er gøy å se hvor ulike de blir, selv om utgangspunktet er det samme. Farger, mønster og ulike detaljer gjør hver tegning unik. Og så er det selvsagt viktig å finne gode navn. Fire av kveldens ble: Ri Hana, Lucki Rooster, Handreas og Muhanebb.
En trenger absolutt ikke å ha særlige tegneferdigheter for å klare dette. Det går også fint å søke på nette på "how to draw..." og finne forslag til ulike ting å tegne der. Det kjekke er fellesskapet i det å lage noe sammen. At det ikke bare er barna som sitter med hver sine egne tegnesaker, men at det store barna, og voksne også er med.
France is a beautiful country with many attractions, beautiful buildings, charming towns and smiling, beautiful people. But for us hopeless Norwegians who can not otherwise in French than "Sorti," it is almost impossible to both make ourselves understood and to understand what they are trying to say to us. Even young Frenchmen can barely say a whole sentence in either English or German.
This summer we were a few days in Strasbourg. A very beautiful city that deserves an honorable mention for its many beautiful buildings, canals, bridges, street life, shops, restaurants, hotels .... But oh - so hard it was to get into a conversation with people there !!
When we sat at home and googled a bit about the city, we found that it was a bilingual city since it was located entirely at the German border - but we could not notice that. Either we asked for directions, was in a store and asked for something special, or we would have explained something on a menu, then it was just a lot of stuttering! Olav is good in speaking German, and I am able to speak English quite well, but this mixture of French, German and English that were presented to us, went far above our heads to understand! And the strangest was that also the young Frenchmen, had big problem with speaking other languages.
The great cathedral in Strasbourg was artistically illuminated after it became dark.
But there was no lack of willingness to talk. Whether we shook our heads, hoisted our shoulders, or did some other sign that we did not understand, I think they thought, that if they just used even more words, then we would understand! Something we did NOT !!
Well, well ... To spend a holiday in France can be exciting in many ways. It is a beautiful country, and lots of nice people, but I think I will wait to go back there until there is invented an app that can translate recordings of languages!
Hjernevasking er å bli fortalt en ting så lenge og så mange ganger at en tror på det selv om det ikke er sant. Uansett hvor sterk psyke en har, tror jeg ingen vil være upåvirkelige over å bli utsatt for denne formen for påvirkning over lang tid.
Jeg har selv blitt et offer for hjernevasking!
Helt siden jeg var ung, har jeg blitt fortalt at jeg er for tykk! Ikke av familien min. Ikke av vennene mine. De har aldri uttrykt noe annet enn at jeg er akkurat slik som jeg skal være. Likevel...
All reklame, - absolutt ALL reklamer forteller meg noe om hvordan jeg burde se ut! Reklame for sko, for tannkrem, for bil, togreise, forsikring... Uansett hva det reklameres for, så er det slanke, vakre modeller som viser frem tingene, - og som samtidig sier noe om hvordan jeg burde se ut. Vi har reservert oss mot uadressert reklame i postkassen, men hva hjelper det når reklamen er over alt! Tv, blader, aviser, internett, skilt langs vegen...
Det er to ting som er umulig: 1. Å si at en ikke vil utsette seg selv for reklame! 2. Å tro at en kan unngå å bli påvirket av reklame! Jeg er ikke IMOT reklame, men jeg er bedrøvet over hva den har gjort med meg.
Jeg ønsker å være fornøyd med meg selv. Å kunne tenke at jeg er OK selv om livvidden min ikke svinger innover. At en liten bilring rundt magen ikke gjør meg stygg, - men når en HVER ENESTE DAG, hvor en snur og vender seg, blir møtt med inntrykk som sier: Du ER for tykk! Da blir det vanskelig å ikke tro det selv også.
Jeg har alltid hatt noen kilo for mye i forhold til hva verden rundt meg forteller meg at jeg burde hatt, og de fleste dagene sirkler en eller annen tanke i hodet mitt som handler om slanking. Jeg er lei av å ha det slik. Jeg har lyst til å protestere, men vet ikke hvem jeg kan protestere mot. Reklamen er kommet for å bli. Det er ikke noe jeg kan gjøre med det.
Da får jeg bruke den metoden jeg har brukt mange ganger før, den som får monstrene under sengen til å forsvinne, - nemlig å "skru på lyset!" Å sette ord på det som er vanskelig kan være en god måte å sette hull på vonde ballonger som vokser inni hjertet på. Så nå sier jeg til meg selv og til hele verden:
"Jeg er IKKE tykk, jeg er faktisk AKKURAT PASSE, og det har jeg tenkt å fortsette å være!!
Ferie er synonymt med innsamling! Innsamling av minner, og da helst gode minner. I sommer har jeg samlet mange, men ett er mer spesielt enn alle de andre. Et minne til ettertanke, undring og glede, - et minne det gir mening å dele videre. Ja faktisk noe jeg kjenner meg forpliktet til å gi videre.
Vi bodde i en ferieleilighet på en gard i nærheten av Bodensee. Det var til sammen syv leiligheter på gardstunet. I de seks andre bodde det tyske familier. Alle var vennlige, høflige og lette å komme i snakk med. Særlig to familier, som var der sammen, ble vi godt kjent med.
En kveld vi satt ute og grillet sammen, passet det slik at den ene konen og jeg fikk sitte litt for oss selv og prate. Det hun da sa til meg, var noe som ikke var ment bare til meg, men til alle nordmenn. Jeg klarer ikke å gjengi samtalen ordrett, men jeg vil prøve å gjengi den så sannferdig og rett som jeg kan klare.
Anna og jeg hadde sittet ved siden av hverandre på benken og pratet om løst og fast. Anna ble plutselig litt mer stille. Hun så ned, og jeg fornemmet at hun lette etter ord. Så snudde hun seg mot meg og jeg skvatt til, for ansiktet hadde fått et sørgmodig drag og øynene var fulle av tårer.
«Jeg har en ting jeg vil si deg som det er veldig viktig for meg å få sagt,» sa hun stille. «For en tid siden leste jeg en bok. Denne boken gjorde sterkt inntrykk på meg. Ja, faktisk så sterkt at jeg bestemte meg for at dersom jeg kom i prat med noen fra Norge, så ville jeg bruke anledningen til å be om unnskyldning.» Hun la en hånd på skulderen min, og sa sterkt og bestemt: «Unnskyld! På vegne av Tyskland må jeg få be om unnskyldning for alt det vi gjorde mot dere under krigen. Det gjør meg så vondt at vi kunne være så grusomme mot dere!»
Jeg ble helt satt ut! Dette hadde jeg ikke ventet. Jeg fikk lyst til å si at det ikke er noe å tilgi. Hun var ikke en del av krigen. Heller ikke jeg. Hva har jeg da å skulle tilgi? Men jeg kjente hånden hennes på skulderen min, og merket hvor viktig dette var for henne. «Vi lever i tilgivelsens og forsoningens tid,» svarte jeg. «Det som skjedde kan vi ikke gjøre noe med, men det er historie nå. Noe vi skal få legge bak oss.»
Jeg så at ordene mine gjorde henne godt. Så fortalte hun om boken. Den handlet om en norsk dame som hadde forelsket seg i en tysk soldat. Det viste seg at denne soldaten var jøde, noe som bokstavelig talt var livsviktig å holde skjult. Boken skildret deres historie, men også hvordan tyskerne hadde fart frem mot nordmenn under krigen. Anna hadde blitt sjokkert over det hun leste, om hvordan tyskerne hadde tatt seg til rette. De hadde okkupert hus og gårder, stjålet mat, tvunget nordmenn til å arbeide for seg, og gått frem med trusler og vold. På skolen hadde de lært om krigen, om hvor tyskerne hadde vært og hva som hadde skjedd, men ikke om hvordan de hadde oppført seg.
«Krig er alltid grusomt,» sa jeg. «Krig fører dessuten med seg at vonde mennesker ofte får stort spillerom. Men det var også vondt for mange av de unge tyske soldatene som ble tvunget med i krigen. Farmor var en av de som ble tvunget til å vaske for tyske soldater. En tysk avdeling hadde okkupert den største garden i bygden hennes. Hun fortalte meg at mange av de unge soldatene var svært ulykkelige over å måtte være der. Flere av dem var ikke mer enn 16 år. En kveld hun var ferdig med jobben, og skulle gå hjem, kom en godt beruset tysker etter henne. Veien gikk gjennom en skog, og det var tydelig at han ikke hadde ærlige hensikter. Farmor var liten og spe, men med bein i nesen. Hun hadde snudd seg mot ham – en stor og sterk soldat – og skjelt ham ut alt hun var god for. Til sist hadde hun sagt: «Skal du skyte meg så får du bare gjøre det, men noe annet får du ikke!» Så snudde hun seg fra ham og gikk, - overbevist om at hennes siste time var kommet. Soldaten skjøt. Hva han skjøt på visste hun ikke, men han traff ikke henne. Om han bommet fordi han var beruset, eller om han bare skjøt i løse luften er ikke godt å si. Men de andre soldatene på garden hadde hørt skuddet, og da han kom tilbake var de sikker på at han hadde gjort noe stygt mot farmor, så de banket ham opp. Skikkelig!!»
Anna lo mot meg. «Det var til pass for ham!» «Ja,» svarte jeg. «Og det viser at mange tyskere også hadde hjertet på rette sted. Som lærer vet jeg at i en klasse er det ofte de urolige elevene som får mest oppmerksomhet, og som det bli snakket mest om, men de FLESTE er både snille og pliktoppfyllende. De blir bare ikke like mye sett og omtalt. Krig er grusomt. Også det som skjedde i Norge under andre verdenskrig var vondt for mange uskyldige. Det er vanskelig å forstå hvordan mennesker kan være så vonde mot hverandre, men vi lever i en tid hvor vi skal få lov til å legge dette bak oss. Vi skal bære med oss lærdommen, men gå videre.»
Vi fikk pratet mye sammen den kvelden vi to. Det undret meg hvor lite Anna visste fra før om hva som hadde skjedd under krigen, men jeg ble virkelig grepet av den sterke skyldfølelsen hun bar på. En byrde som egentlig ikke var hennes. Så for Annas skyld bringer jeg ordene hennes vider, til alle Nordmenn:
«Tilgi oss for alt det vonde vi gjorde mot dere under krigen. Jeg er så lei for det – alt sammen!»
I dag har jeg virkelig overrasket meg selv, - med å kjøpe meg MANIKYR/PEDIKYR sett!! Jeg som aldri gjør noe annet med neglene enn å klippe dem! Men - underlig nok - har jeg fått en fornyet forståelse for at stell av hender og føtter IKKE bare handler om "jåleri," men om å stelle pent med seg selv.
Gode føtter er glade føtter - både for folk og dyr! For noen dager siden skrev jeg et innlegg om PEDIKYR FOR DYR! Vi ser hvor godt det gjør for kyrne å få klauvene stelt. Da må det jo være godt for oss tobente også å gjøre litt med føttene våre (og hendene også for den saks skyld). De skal bære meg gjennom alle dagens gjøremål, så de fortjener faktisk å ha det bra!
Selvfølgelig måtte utstyret testes - med èn gang!! Nå har den første foten fått en "bli ny" overhaling, og jeg må innrømme at det føles godt, - og ser ganske ok ut også. Det følger med en sliper for hard hud, så helen har blitt pusset og slipt og er nå "glatt som en barnerumpe!"
Joda, settet fungerer fint det - men... problemet akkurat nå er at jeg har TO føtter.... Å måtte gjøre samme tingen to ganger, er ikke så spennende. Emil gjorde heller aldri samme hyss mer enn èn gang! Vel - får se i morgen. Får kanskje ta den andre da....
Beklager, men nå lyver jeg godt! Sannheten er at ingen ting vil bli forandret. Dette er faktisk ikke viktig i det hele tatt! Bare noen ord på en skjerm som du kan crolle raskt forbi! Selv om du leser hele innlegget, vil du mest sannsynlig ha glemt det meste etter å ha lest tre nye.
Det er så mange overskifter av denne typen: Dette vil garantert gjøre dagen din god, - Dette ville du aldri trodd..., - Dette er helt utrolig... - og så videre... Men det er sjelden de lever opp til det de lover. De fleste gangene jeg har trykket meg inn på noe slikt har jeg følt meg direkte lurt.
Men jeg har noe jeg ønsker å si deg. Ikke noe revolusjonerende. Bare noen tanker.... Undersøkelser viser at de fleste bare bruker ca 30 sekund på en side. Jeg vil trenge deg her litt lenger. Kanskje hele to minutt. Har du tid til det?
Det er bare èn uke siden jeg startet å skrive blogg. Det begynte egentlig med facebook. De fleste kveldene bladde jeg nedover siden for å se om det var noe interessant å lese. Det var forsåvidt det, men det aller meste var ting som vennene mine hadde likt eller delt: Nyheter, visdomsord, viktige saker, videoer av noen som tabbet seg ut eller av dyr som gjorde noe spesielt. Ikke noe galt med dette, men alt var så lite personlig. Jeg ble ikke kjent med "vennene mine" der. Det som ble publisert av privat karakter, handlet stort sett om positive ting, som for eksempel hvor en hadde vert på tur.
Vel, jeg var ikke noe bedre selv. Det var sjelden jeg la ut noe som helst på fb. Men jeg har lært noe viktig: jeg kan ikke forandre på andre mennesker, bare meg selv! Jeg bestemte meg derfor for å dele mer av hverdagen min på fb, - være personlig rett og slett! Pluss en del humoristiske innslag. Og jeg fikk masse positiv respons. Særlig kjekt var det med alle som stanset og slo av en prat når vi møttes. Mennesker jeg ellers bare hadde nikket hei til - og hastet forbi.
Her er et av bildene mine fra fb, med teksten: Hva gjør man når man er på tur i skogen og ikke har med mat? Gnager på et tre - selvfølgelig!
Etter hvert følte jeg at fb ikke var den rette arenaen for meg. Jeg følte at jeg ble litt påtrengende der, - at alle vennene mine "måtte" lese det jeg skrev. Når en skriver blogg er det på en måte mer frivillig om en vil lese eller ikke. Dessuten ble innleggene så lange at de også av den grunn ikke egnet seg på fb. Dermed ble det altså blogg!
Til nå har du sikkert snart brukt et helt minutt på å lese. Blir du med videre? Jeg håper det, for nå kommer jeg snart til poenget.
Innlegget mitt: Les og del, vær så snill... - tok helt av! Jeg er veldig glad for det, for det er virkelig et viktig budskap i det!! (Se på bloggen min om du ikke har lest det allerede). Innlegget har til nå blitt lest 168 395 ganger, i over 100 land - i alle verdensdeler. Det er faktisk HELT ENORMT!
Lokalavisen har skrevet om bloggen min. BT (Bergens Tidende) delte innlegget til Strilen på sin hjemmeside også. Dessuten kom BT hit i går for å lage en video til innlegget mitt: Ku "galskap." Dette blir publisert i kveld eller i morgen. TV 2 nyheter delte innlegget på fb siden sin....
"Mamma, du har blitt verdenskjent," sa ene datteren til meg.
Eller kanskje ikke....
Faktisk så kjennes det litt ensomt å ha blitt lest så mange ganger. Kjent, men ikke sett. Lest, men ikke oppdaget. Av alle de 168 432 som har lest innlegget mitt så langt, er det bare en liten prosent som har tatt seg tid til å kikke på noe av det andre jeg har på blogge min, og helt sikkert bare en håndfull som har lagt merke til navnet mitt.
Det er HELT greitt!! For alt i verden! Men det har fått meg til å tenke! Hva er det vi holder på med? Hvordan er det livene våre har blitt? Av alt det vi leser i løpet av en dag, en uke, en måned.... tenker vi noen gang over at det er mennesker som står bak disse tingene? Hvem er de? Hvem er jeg?
Vi vil følge med, vite hva som rører seg, få med oss "siste nytt" hele tiden. Vi klikker oss videre og videre på de ulike sidene. Etter en halv time har hele verden sust forbi oss, men etter den tilmålte tiden på netthinnen, eksisterer det ikke lenger. Bildet av det sultende barnet gir inntrykk, men ikke nok til at vi åpner lommebøkene våre. Vi kan strekke oss til et "liker" klikk eller "del," - men da ha vi også gjort vårt!
Kjære leser, jeg skulle ønske jeg hadde hatt en fasit på spørsmålet "Hvordan bli et varmere samfunn?" - men det har jeg ikke. Bloggen min er mitt lille bidrag til verden på å være åpen og personlig.
Når bølgen har lagt seg etter "Les og del" innlegget mitt, håper jeg det vil være noen igjen som vil følge meg videre. For at jeg skal finne leserne mine, - de som er interessert i en hverdagsblogg om hvordan det er å bo på en gard, og forskjellige tanker om livet, - trenger jeg noen som er med og deler.
Ekstra kjekt er det også å få kommentarer til det jeg skriver, eller spørsmål. Er det noe du lurer på, eller vil jeg skal skrive om? Kom gjerne med forslag.
Nå skal jeg gå i gang med dagens mange gjøremål: Rydde kjøkkenet, betale regninger, slå litt med ryddesagen, klippe plenen, vaske klær, lage middag og viktigst av alt: Glede meg over livet!
Tusen takk for tiden du har brukt på dette innlegget, - og for at du ble med "helt til mål."
To my dearest daughters, and to all my young readers. I have something important to tell you:
When we put you into the world, we chosed not only the joy of having a child, we also chose the pain. And yes - it is really painful to have children! Everyone knows that it is not good to be sick. And all parents also know that it is even worse when our children are sick. We would rather be sick self so that you can be spared - but we can not. So it is with many other things.
When you were little, and could not speak, - then it was extra painful when you cried and we did not understand why. Now when you have become youngsters, you do not longer weep when you are suffering, but you confronts us with silence - and smile. I think, that you think that you do not want us parents to get hurt. Therefore you will hide your pain for us. Dear youth !! This is TOTALLY WRONG !!
As parents, we have our rights! We have the right to rejoice with you when you are happy and to be proud of you when you succeed. But we also have RIGHT to the five sorrows: Knowing the Pain, Grief, Anger, Disappointment and Deceit. Do not hold this away from our lives!
We feel the pain when you are suffering - because we love you!
We feel Grief when you are unhappy - because we love you!
We feel the anger when you have done something wrong - because we love you!
We feel the disappointment when you have wronged us - because we love you!
We feel Deceit when you've broken the promises you gave us - because we love you!
But you should also know something very important: The five sorrows will end, but we will always love you.
Dear youth, and my dear beloved daughters! We will always be here - we parents - and we are willing to receive and share everything with you. Let us keep OUR rights - the right to feel both joy and pain together with you - and we'll let you keep YOUR rights - the right to live your own life - the right to make your own experiences and the right to commit your own fault!
We also have guilt to bear. With the same forgiveness that Jesus many times have given us, we will exert ourselves to forgive you. May his boundless love come into your hearts as well.
Til mine aller kjæreste døtre, og til alle mine unge lesere. Jeg har noe viktig å si dere :
Da vi som foreldre satt dere til verden, valgte vi ikke bare gleden ved å få et barn, vi valgte også smerten. Og ja, - det er virkelig smertefullt å ha barn! Alle vet vi at det ikke er noe godt å være syk. Og alle vi som er foreldre, vet også at det er enda verre når barna våre er syke. Da skulle vi ønske at vi selv kunne bære det slik at dere slapp, - men slik er ikke livet laget. Slik er det også med mange andre ting.
Da dere var små, og ikke kunne snakke, - da var det ekstra vondt når gråten ikke ville stilne, og vi ikke forstod hvorfor dere gråt. Nå når dere er ungdommer, møter dere oss ikke lenger med gråt når livet butter imot, men med taushet - og smil. Jeg tror dere tenker som så, at dere ikke vil gjøre oss foreldre vondt med å vise deres egen smerte. Kjære ungdom!! Dette er HELT FEIL!!
Som foreldre har vi noen rettigheter! Vi har rett til å glede oss sammen med dere når dere er glade og til å være stolte over dere når dere lykkes. Men vi har også RETT til de fem S-ene: Å kjenne på Smerte, Sorg, Sinne, Skuffelse og Svik. Ikke hold dette borte fra livene våre!
Vi kjenner på Smerte når dere har det vondt - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Sorg når dere er ulykkelige - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Sinne når dere har gjort noe galt - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Skuffelse når dere har gjort imot oss - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Svik når dere har brutt løftene dere gav oss - fordi vi elsker dere!
Og så skal dere vite noe veldig viktig: DE FEM S-ENE GÅR OVER, MEN KJÆRLIGHETEN VARER VED.
Kjære ungdom, og kjære elskede døtrene mine! Vi er her - vi foreldre - og vi er villige til å ta imot og dele alt med dere. La oss få beholde VÅRE rettigheter - retten til å føle både glede og smerte - så skal vi la dere få beholde DERES rettigheter - retten til å leve deres eget liv, - retten til å gjøre deres egne erfaringer og retten til å begå feil!
Del dette om du har et barn du elsker over alt på jord.
Endelig er båten HELT ferdig!! Du verden hvor lang tid det tar å få gjort ferdig de siste småtingene! Det er stor forskjell på "nesten ferdig," og "ferdig!" "Nesten ferdig" betyr at en bare skal vaske over putene, få bort litt grønske på presenningen, ta finpussen på utsiden, koble til batteriet, fylle opp tanken, se at alt virker, finne frem redningsvestene, finne nøklene, smøre hengelåsen, få alt på plass, feste båten - og så - endelig - er båten klar!
Finally the boat is COMPLETELY finished !! It's strange how long it takes to finish the last little things! There is a big difference between "almost done" and "done!" "Almost" means that I should just wash the pads, clear off a little greenery on the tarpaulin, wash away the last stains on the outside, connect the battery, fill up the tank, see that everything works, find life jackets, find keys, lubricate the lock, get everything in its place, attach the boat - and so - finally - the boat is ready!
Nå skal båten bare surres fast, og så er vi klar ti å kjøre ned til fjorden. Now all that remains is to put a cable on the boat and we are ready to drive to the fjord.Her er vi på veg ut fra båthavnen. Here we are on our way out of the harbor.Det ble en vakker tur på fjorden. Sjøen lå blank og stille. It was a beautiful trip on the fjord. The sea lay smooth and quiet.En lang rekke med ender dukket plutselig opp. De gikk nesten i ett med vannet før de begynte å flakse med vingene. A long line of ducks suddenly appeared. They were almost at one with the water before they began to flap their wings.Nesten hjemme igjen etter en tur over til Lonevågen. Heldigvis var butikken fremdeles åpne slik at vi fikk kjøpt den vanlige sommerisen vår der. Almost back home after a trip over to Lonevåg. Luckily the shop was still open so we could buy our usual summer ice.
On our way home yesterday, we stopped at Kvadrat (Square), one of Norway's largest shopping centers. The girls wanted to spend some time there to do some shopping. I had promised Olav to get home in time for the evening milking, so we had plenty of time.
On this shopping, I saved a lot of money!
I looked at some beautiful earrings I liked very much, but then I thought about this; I have a couple at home that I have not used yet. I have to use them before I add any to my collection.
At the book store there were a lot of new and interesting books. I love to read, and several of the books tempted - but I have two books on the nightstand at home that I have not read yet, and a girlfriend has a big shelf full of books that she has offered me to borrow. Thus, no new books for me today.
There is a shop there that sells the most beautiful dresses you can imagine. Especially beautiful. Such as we use when we're going to weddings, and like young girls are wearing when they go to their ball. I love to look at those gorgeous dresses, but do not know if some occasions where I could have used them myself. A lady tried to take selfies of herself in a dress. I offered to take pictures of her so that the entire dress would show. She gave me her cell phone, and I took some pictures - as I commented on how beautiful the dress was on her.
At Cubus they had some cosmetics on sale. I found a few little things that I needed, but the queue was so long at the cashier that I put everything back.
In the music store, I asked for seals for my accordion. I've been looking for them for many years. They did not have any but could order them for me. Well - then I can order them online myself.
On "Obs" they had various types of bluetooth headphones. It would be nice to have when I work outdoors. Then I could listened to music while I work without a cord hanging. But then I thought that what makes me enjoy working out is that it gives me peace to think. I like to have time to be by myself. Time to go alone and ponder life. If I were working with music in my ears, I would lose the peace and joy that I'm so fond of.
There are so many stores there, and so much to see that makes me completely exhausted! Store sales signs everywhere: 20%, 30%, 50%, Take 3 - Pay for 2, half price ... I get tired by just standing outside of the stores and looking in at all these things. Clothing in perpetuity! I do not understand how all these stores will be able to sell all of it !! It is enough for me to be a windowshopper!
But I did some shopping at the end; a package raisin buns and chocolate buns, and a Coke that could keep me awake for the rest of the trip home. After all this shopping, I'm pretty pleased with myself! And grateful. Grateful for all the beauty I can rejoice to LOOK at, but that I do not NEED to buy.
På veg hjem i går stoppet vi på Kvadrat, et av Norges største kjøpesenter. Jentene hadde lyst til å gå en liten runde der og kikke. Jeg hadde lovet Olav å komme hjem tidsnok til å ta kveldstellet i fjøset, så vi hadde god tid.
På den handleturen sparte jeg mange kroner!
Først kikket jeg på noen vakre øredobber jeg kunne tenkt meg, men så tenkte som så; Jeg har flere par hjemme som jeg ikke har brukt enda. Jeg får bruke dem før jeg kjøper noen nye til samlingen min.
Hos bokhandleren lå det mange nye og spennende bøker. Jeg elsker å lese, og flere av bøkene fristet, - men jeg har to bøker på nattbordet hjemme jeg ikke har lest, og en venninne har en stor hylle full av bøker hun har sagt jeg kan få komme og låne av. Dermed ble det ikke noen nye bøker på meg.
Det er en butikk på Kvadrat som selger de vakreste kjoler en kan tenke seg. Spesielt vakre. Slike en går med i bryllup, og som unge jenter bruker på ball. Jeg elsker å se på de nydelige plaggene, men vet ikke om noen anledninger jeg kunne ha brukt dem i selv. En voksen dame prøvde å ta selfies av seg selv i en kjole. Jeg tilbød meg å ta bilder av henne slik at hele kjolen ville vise. Hun gav meg mobilen, og jeg knipset i veg - mens jeg kommenterte hvor vakker kjolen var på henne.
På Cubus hadde de en del kosmetikk på salg. Jeg fant meg et par småting der jeg hadde brukt for, men det var så lang kø i kassen at jeg gikk tilbake med alt sammen.
I musikkforretningen spurte jeg etter seler til trekkspillet mitt. Det har jeg lett etter i mange år. De hadde ikke inne, men kunne bestille til meg. Vel, - greitt nok, men da kan jeg like godt bestille på nettet selv.
På Obs hadde de ulike typer bluetooth hodetelefoner. Det hadde vært litt praktisk når jeg er ute og arbeider. Da kunne jeg hørt på musikk mens jeg arbeidet uten at ledningen hang i vegen. Men så tenkte jeg på det, at noe av det som gjør at jeg liker å arbeide ute, er at det gir meg ro til å tenke. Jeg liker å få tid til å være for meg selv. Tid til å gå alene og fundere over livet. Dersom jeg skulle gått med musikk i ørene da, så hadde jeg mistet den roen og gleden.
Det er så mange butikker der, og så mye å se på at jeg blir helt matt! Store salgsskilt over alt: 20%, 30%, 50%, Ta 3 - betal for 2, halv pris... Jeg blir sliten bare av å stå på utsiden av butikkene og SE på alt sammen. Klær i det uendelige! Jeg forstår ikke hvordan de ulike butikkene skal klare å få solgt alt sammen!! Jeg har nok med å være vinduskikker!
Men jeg fikk handlet litt til slutt; en pakke rosinboller og en med sjokoladeboller, og en Cola som kunne holde meg våken på resten av turen hjem. Etter denne handlerunden er jeg ganske fornøyd med meg selv! Og takknemlig. Takknemlig for alt det vakre jeg kan glede meg over å SE på, men som jeg ikke TRENGER å måtte kjøpe.
Kjempekoselig å samles hjemme hos mor og far på grillparty. De hadde laget til slik at vi alle kom rundt samme bord på verandaen. Far sørget for perfekt grillede koteletter, kyllinglår, flintstek og mais. Gjestene hadde med resten av tilbehøret - bortsett fra jentene og jeg. Vi var bare på stas!
It was nice to be with my family at my parents' this weekend. We put all the tables together so we could sit around the same table on the porch. Dad made perfectly grilled chops, chicken legs, flint roast and corn. The other guests had taken the rest of the accessories - apart from my girls and me. We got everything served.
Selv om solen var ganske fraværende, var det ok temperatur til å spise ute i. Sommer og grilling hører sammen. Although the sun was fairly non-existent, it was ok temperature to eat out. Summer and grilling belongs together.En god benk kan brukes til så meget. A good bench can be used to many things.
God mat, og god drøs, - men litt kjølig. Etter maten gikk vi inn i stuen, - og litt etter begynte det å regne. Veldig kjekt at alle kan møtes når vi er her.
Good food and good conversation, - but a little chilly. After dinner we went into the living room - and a bit after it began to rain. I appreciate that the whole family can meet when we are coming home for a visit.
Her er hovedbygget, med matsal og kjøkken. I kjelleren var det nå kommet en stor og flott dagligstue.
Fra jeg gikk i 2.klasse har jeg fått lov til å reise på leir, - og da gjerne både to og tre ganger i løpet av året. Jeg tror DET har vært en av de beste gavene mor og far gav meg som barn. Så til alle som har barn i dag: Send dem på leir!! Det er en flott måte å få ny venner på, bli mer selvstendig, få være med på lek og moro og å bli glad i Jesus på.
Stort og vakkert uteområde, som rommer det meste: Stor grusbane, lekeplass, vann på nedsiden med båter.... Mange muligheter til utfoldelse her!
Utrolig kjekt å få komme tilbake til Horve Ungdomssenter etter så mange år! Her har jeg vært på utallige leirer i barndommen, og har mange, mange gode minner fra den tiden. Stedet er det samme, men nyoppusset og vakrere enn på "min tid."
Her er internatbyggene. Om kveldene var det spennende å prøve å snike seg ut uten å bli oppdaget av lederen, - og så inn til guttene....
I går var vi på Horve Ungdomssenter for å feire tante Randi og onkel Alfs 70års dager. Dissene to fantastiske menneskene har alltid vært en viktig del av livet mitt. Da vi var små, fikk ofte bror min og jeg komme på overnattingsbesøk, noe som var stor stas. Særlig godt husker jeg at tante Randi fortalte ting fra sin egen bardom. Som tenåring bodde jeg hos dem noen somre mens jeg hadde sommerjobber i nærheten.
Også etter at jeg ble voksen, og flyttet lengre bort, har vi hatt god kontakt. Flere ganger har de kommet på besøkt til oss, og vi har også mange ganger fått være hos dem.
Som to sjeldne og vakre blomster, har de vært til glede og oppmuntring for meg gjennom livet!
Tusen, tusen takk, kjære tante Randi og onkel Alf, for den kjærlighet og omsorg dere alltid har vist meg og min familie, og takk for den flotte festen dere laget til for oss alle sammen i går.
I looked at some beautiful earrings I liked very much, but then I thought about this; I have a couple at home that I have not used yet. I have to use them before I add any to my collection.
It would be nice to have when I work outdoors. Then I could listened to music while I work without a cord hanging. But then I thought that what makes me enjoy working out is that it gives me peace to think. I like to have time to be by myself. Time to go alone and ponder life. If I were working with music in my ears, I would lose the peace and joy that I'm so fond of.
There are so many stores there, and so much to see that makes me completely exhausted! Store sales signs everywhere: 20%, 30%, 50%, Take 3 - Pay for 2, half price ... I get tired by just standing outside of the stores and looking in at all these things. Clothing in perpetuity! I do not understand how all these stores will be able to sell all of it !! It is enough for me to be a windowshopper!
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.