At vi må passe på at elevene våre holder seg til stien når vi er ute og går er jo greitt nok, - men at jeg som LÆRER skal gå meg vill er ikke helt etter læreboka!

I dag gikk vi på tur med hele trinnet vårt til Håøy. Det vil si: De andre gikk først. Jeg skulle ordne noe og komme etter. Jeg langet ut det jeg var god for i håp om å ta dem igjen. Helt konsentrert, og fullstendig i mine egne tanker småsprang jeg innover i skogen. Uten tanke på at stien ble smalere og smalere... Men da jeg plutselig så fjorden på min HØYRE side - istedenfor på min VENSTRE der den skulle ha vært, da begynte det å ringe noen bjeller i hodet mitt. Her var det noe som ikke stemte!

180 graders helomvending. Passe irritert på meg selv satte jeg opp farten enda mer. For å slippe å gå i en lang U bestemte jeg meg for å ta en snarveg. Gjennom einerbusker og kratt. Og selvsagt hadde jeg glemt tjernet som også lå midt i den U-en.Men nå hadde jeg ikke mer tid å spille bort. Jeg tok av meg skoene og vasset av sted.

Til å begynne med gikk det ganske bra. Det var myke gresstuer jeg kunne gå på langs kanten. Føttene sank bare noen få centimeter ned, men plutselig stod jeg uti til låret. Heldigvis hadde jeg skjørt på meg, og det føk opp i en viss fart! Men vakkert var det jo! Så litt glede fikk jeg da av turen.Og her var det masse, deilig blåbær! Hadde det bare ikke vært for at jeg MÅTTE springe av sted igjen, kunne jeg blitt værende her lenge.

 

Det verste med turen var at da jeg omsider kom tilbake til stien, og kom luskende ut av et jungellignende område, - da kom selvsagt en hel ungdomsskoleklasse gående mot meg. Med signalgul vest på var ikke tanken på å leke gjemsel mulig. Jeg spaserte ut, med skoene i hånden og våt skjørtekant, - smilte og hilste som om DET var det mest selvfølgelige i verden å komme ut akkurat i en slik forfatning akkurat DER. 

 

Dersom du lurer på om det er lett å gå seg vill der, så taler vel dette bildet sitt tydelige språk. Sier ikke mer om den saken.  Jeg fant flokken min til slutt, og fikk også tid til å kose meg litt sammen med dem før returen. Men DA passet jeg meg for hvor jeg gikk! Det kan jeg love deg 🙂

Nå skal jeg pakke ned dataen, skyndte meg hjem og ut til slåttearbeidet.

Følg Bondekonens eventyr på facebook her 🙂