To fine byfrøkner spaserer ute på en landeveg en vakker sommerdag. I det de går forbi noen kyr som er ute og beiter, sier den ene noe oppgitt og irritert til den andre: "Det er ikke rart melken blir sur når de lar kuene gå ute i solen!"
Kommer sjokolademelken fra de brune kuene? Hvilke kyr er det som lager fløten og hvilke er det som lager rømme? Er det de som springer raskest som lager LettMelk?
Barns nysgjerrighet er fantastisk! De kan spør om det mest utrolige, - men så lærer de også mye ved hjelp av sin utforskertrang. Jeg vil i dette innlegget fortelle litt om kyrne våre, om hvordan jurene deres ser ut og vokser, og om hvor mye melk de kan lage i løpet av en dag.
_________________________________________________________________
Det finnes mange ulike ku-raser. Den mest vanlige i Norge er den som heter NRF - Norsk-Rødt-Fe. De fleste er rødbrune i fargen med innslag av hvitt, men de kan også være sorte. Denne rasen er et resultat av en krysning mellom en norsk, en svensk og en finsk ku-rase, og har blitt avlet frem for å gi mest mulig både melk og kjøtt.
Den siste tiden før kalven blir født, begynner juret å gjøre seg klar til å produsere melk, men den slipper ikke melken før etter at kalven er født. Den aller første melken som kommer, kaller vi for råmelk. Det er veldig viktig for kalven å få denne melken i seg, for den inneholder mange gode stoffer som hjelper den til å utvikle et godt immunforsvar. Det er denne første melken som blir brukt til å lage Råmelkstablettene du kan få kjøpt i butikken som halspastiller.
En ku produserer vanligvis mellom 30-40 liter melk om dagen i den første tiden etter kalving. Det vil si 4 fulle vaskebøtter! Det er mye melk det!
Rundt tre måneder etter kalving, blir kua insiminert på nytt. Det vil si at den får satt inn sæd slik at den skal få ny kalv. Melkemengden går gradvis nedover, og rundt to måneder før den skal kalve på nytt, gjeller vi dem ut. Det vil si at de får mindre og mindre kraftfôr i en periode for at de skal slutte å produsere melk. I denne perioden er det kalven i magen skal vokse og bli stor, og da skal næringen gå til denne og ikke til å produsere melk.
7500 liter melk i løpet av ett år, er et vanlig gjennomsnitt for en ku. Du kan fylle et ganske stort hagebasseng med så mange liter.
Men er alle jur like? Å nei, det er like mange forskjellige jur som det er kyr. Mens de er kalver er de flate som en pannekake. Da er det bare fire små spenetupper som stikker ut. Det er først etter at de har blitt drektige (gravide) at juret så smått begynner å vokse. Denne kvigen har fremdeles et par måneder igjen før hun skal kalve.
En voksen ku derimot kan ha veldig stort jur. Noen bærer juret høyt opp mot magen, mens det henger langt ned på andre. Her er store varianter. Dette er en eldre ku med store spener, men med et jur som ligger høyt opp mot magen. 
Dette juret er tomt for melk for tiden. Du ser hvordan det henger som en tom sekk under kua. Ikke noe å henter her nei. Men etter kalving vil det strutte av melk igjen.
"Bondekonen forklarer..." er en enkel opplysningsserie som vil handle om dyrene våre og hvordan livet på en gard er. Bli med på å spre kunnskapen med å dele videre 🙂 Alle innleggene blir lagt ut på en egen facebook-gruppe.