Author Archives: Bondekona

About Bondekona

Gift Har 2 døtre Er lærer på en barneskole, men har også arbeidet som inspektør på ungdomsskole, folkehøyskoler og leirskole. Mannen driver melkeproduksjon. Har en flokk villsauer og noen høner, en hund og en katt.

•

Det er en god følelse å dra i gang plenklipperen for første gang om våren. Det bærer bud om at lyse og varme tider er i vente. Og den første lukten av nyslått  gress er - for oss som ikke er allergiske - VIDUNDERLIG! Nå er det høst, og gresset er slått for SISTE gang for i år. Vinteren er i vente. Men det kjennes også godt. Jeg er veldig, veldig glad for at jeg bor på et sted som har så stor variasjon i årtsider, - selv om jeg skulle ønske det kunne være litt mindre regn her på vestlandet....

20151014_145408

Selv om solen har skint i hele dag, har ikke gresset rukket å bli skikkelig tørt. Vel, - det måtte til likevel. Og nå er jobben gjort. Det siste trillebårlasset har kommet i komposten. Så blir det god blomsterjord til neste år også. 20151014_152221

Fremdeles kunne jeg finne noe blåbær på busken.
20151014_145644Hagemøblene er også kommet under tak nå. De har blitt alt for lite brukt denne sommeren, - noe nedbørsmengden er skyld i. Vi får håpe på bedre tider neste år...20151014_152756 20151014_152736Dørene lukkes!20151014_152822

Velkommen til høstvindens sus,

til fyr i peisen og tente lys,

til høstmørke og søvnige kvelder.

Nå kan du komme.

Jeg er klar.

 

TA en titt på Bondekonens facebookside HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

 

Gårsdagens maratonløp:

  • 08:05 Ankom jobb og gjorde meg klar til dagens undervisning.
  • 10:05 Første friminutt som gikk med på å ordne opp i en elevkonflikt.
  • 11:25 Lunchpausen som ble brukt til å gå på butikken og handle inn et par ting jeg trengte til mat og helse. Stoppet på kantina til videregående på veg tilbake og kjøpte meg et par flesekepannekaker - som jeg ikke rakk å spise. De ble gjemt oppå et skap på kjøkkenet...
  • Siste friminuttet måtte vi bruke på kjøkkenet for å bli ferdige med alt...
  • 14:10 Undervisningen var ferdig og jeg så over at alt var i orden...
  • 14:15 kom to andre lærere jeg skulle ha et møte med frem til 14:59
  • 15:00 Utviklingssamtale - som jeg rakk AKKURAT!
  • 16:48 3. Samtale ferdig - 18minutt på overtid - SPRANG opp etter blilnøklene og kom kl
  • 17:02 til FAU møtet på DUF - som jeg skulle låse opp til og ha ansvar for...
  • 19:10 ferdig der - 10minutt på overtid... Kjører tilbake til skolen og fisker ned pannekakene som jeg tar med i bilen og rekker å sluke før jeg kommer på
  • 19:35 korøving i Knarvik kirke - 5 minutt  forsinket....
  • 20:35 DAGENS FØRSTE PAUSE!! 
  • 21:30 Korøvingen er slutt, og dirigenten vår Odd-Leif Mjøs gir meg den fantastiske gleden at han spiller et majestetisk vakkert stykke  på det flunkende nye kirkeorgelet!!

En fantastisk avslutning som veide opp for absolutt ALL travelheten!!

•

Stadig kan en lese om elever som ikke liker matte, om dårlige resultat på ulike matteprøver, om de som velger bort realfag og undring over hva som må til for å snu trenden. Svaret er i grunnen ganske enkelt...

Vi LIKER det vi får til, og vi liker IKKE det vi ikke får til. Når jeg har hatt utviklingssamtaler, kommer det så godt som alltid frem at de som FÅR TIL matte også har dette faget på listen over noe av det de liker best å holde på med på skolen, og motsatt for de som ikke får det til.

Hva må så til for at flere skal LIKE matte, og velge det videre? Jo, - at de må oppleve mestring. Hvordan skal vi få det til da? VED Å IKKE MÅTTE GÅ SÅ FORT FREM!! Ved å la ALLE få lov til å jobbe i sitt eget tempo! Vi må bli mye flinkere til å ikke forvente at alle skal klare det samme - eller i samme tempo. Når vi er ferdig med et kapittel, har vi en kapittelprøve. Da viser det seg stort sett alltid at noen har fått det godt til, noen har fått til det meste, og noen strever. Likevel går en videre. Er det rett?

De som har fått det til kan få gå videre. De som har fått til en del, trenger mengdetrening for at det skal sitte helt, og de som strever må få bruke MYE LENGER TID før de går videre.

Er det ikke slik det skal være da? Jo, det er egentlig det, men i forhold til kunnskapsløftet er det så utrolig masse elevene skal ha vært gjennom og ha kjennskap til før de forlater skolen, at vi makter ikke å være innom alt uten at vi raser av sted. Noen elever hadde hatt mer enn nok med KUN å arbeide med de fire regneartene gjennom hele barneskolen. Da kunne de også fått en opplevelse av mestring og av at mattefaget var både kjekt og spennende.

Nå snakker jeg IKKE om de med særlige behov. Det er mange helt normale og oppegående elever som har vanskelig for å mestre matte. På samme måte som helt vanlige barn har vanskelig for å tegne et menneske eller dyr i rette forhold. Noen tar det lett, mens andre kan tegne i årevis og aldri komme lenger enn til enkle strekmennesker.

Kan vi ikke bare akseptere at alle ikke skal kunne alt? Alle skal ikke kunne tegne! Alle skal ikke kunne skrive romaner! Alle skal ikke måtte kunne forklare detaljene i fotosyntesen, og alle skal ikke måtte kunne finne den ukjente mr. x.

Vi liker å være gode. Vi liker å ligge høyt oppe på lister som viser at de norske elevene får det til. Vi vil at andre land skal se på oss som fremragende. "Vi må se hva de gjør i Norge. De har funnet noen riktig gode løsninger der. Vi kan lære av dem." Slikt liker vi å høre. Da er vi som katten som blir maler når den blir klappet på ryggen.

Men har ikke historien vist at å ligge på toppen har sin pris? Hva med den høye statistikken for selvmord og selvmordsforsøk blant unge i landene som ligger øverst? Og hva med de landene som ikke tar med de svakeste elevene i sine statistikker? Ser vi sannheten når vi ser disse listene, eller er de bare en optisk illusjon??

Elevene våre har et enormt stort presse på seg over alt de skal få med seg. Kan vi ikke la dem få lov til å senke skuldrene litt med å få høre: "Ta den tiden du trenger! Det går helt fint. Det gjør ingen ting om du ikke har kommet like langt som sidekameraten. Det er ok å være sist i kappløp. Det er ok å tegne strekmennekser. Det er ok å ikke ha kommet lenger enn til kapittel tre i matte når skoleåret er slutt!"

Jeg ser for meg den store jubelen til korpset Maria var med i, - både spillere og foreldre, da de vant i 2.divisjon. Jeg ser også for meg den mutte tristheten da de kom blant de siste i 1.divisjon året etter. Det nyttet ikke hvor mye vi skrøt og sa at de var superflinke som i det hele tatt var kommet så høyt opp. Ingen jubel. Ingen glede. Bare fårete smil, tårer i øyekroken og små, spede forsøk på å holde mot i hverandre med klemmer og vennlige klapp på skulderen.

Også i skolen tror jeg vi vil få mye mer både glede og arbeidslyst ved å la elevene våre bli vinnere i både 2. og 3. divisjon isteden for at de MÅ delta i 1. divisjon og hele tiden ligge på bunnen der.

Jeg lurer på om jeg skal ta Lisa med meg ut i skogen i morgen og lære henne å klatre i trær...IMG_6149Se på Bondekonens facebookside HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

•

I begynnelsen av mai publiserte jeg et innlegg på Facebook som jeg fikk mange reaksjoner på. Jeg skrev nemlig noe om det å være ensom. Du skal få lese dette først, og så skal jeg si noe etterpå om hvordan det har gått:

Nå skal jeg gjøre noe som er ganske skummelt; Jeg skal være litt personlig her på FB. Det hender rett som det er at jeg får kommentarer som "Du er så flink, - Du er så kreativ, - Du får til så mye, - Du er så engasjert... " osv. Ja, jeg liker å skape på mange måter og på ulike felt. Og jeg smiler for det meste til de fleste. Men det har ikke alltid vært slik. Jeg har også tøffe år bak meg. År som gjør at jeg nå gleder meg ekstra mye over alt som er godt i livet, - og særlig de små tingene. På første plass kommer mann og barn, deretter familie, venner, gode kolleager og naboer, - hus, hjem og helse. Men en ting løfter meg mer enn dette; troen på at jeg får være et Guds barn. Han er med meg i ALT jeg gjør.

Er det da ikke noe som er vanskelig? Å jo. Dagene kan gå både opp og ned, men for det meste skinner solen på Myhr. Det som nok kan kjennes tyngst iblant er det er litt ensomt her. Der var det sagt: Dette skumle, forbudet, utleverende ordet: ENSOM. Jeg koser meg med mann og barn, familie og venner, - men likevel.... Da barna var små, fulgte vi mødrene med når barna skulle i vennebesøk. Nå har de blitt så store at vi ikke gjør det lenger. Og det merkes at vegen UT på LANDET, er mye lengre enn vegen INN til BYEN (tettsteder). Et besøk må alltid planlegges, inviteres... Jeg savner "Stikk innom - tiden."

Olav er heldig, for det stopper rett som det er en aller annen bonde eller nabo som kjører forbi og ser at han er ute og arbeider med ett eller annet. Så står de og henger ved bilen eller traktoren en times tid og har seg en god drøs.

Ja, - vi bor på landet, og jeg ville ikke byttet med noen andre! Jeg elsker stedet vårt, og er så fornøyd med alt jeg har her. Men jeg savner deg. Savner at du stikker innom i det du kjører forbi, at du kommer uanmeldt for en kopp te (eller kaffe, - selv om jeg ikke drikker det selv!), eller at du ringer og spør om jeg er hjemme.... Det kan godt hende at det ligger en haug med klær på badet, - at oppvasken står på kjøkkenbenken, at det flyter med aviser i stuen.... - men jeg er her...

Vi som bor på gard, er heldige som har dyrene våre, og naturen like utenfor stuedøren, - noe jeg gleder meg over hver eneste dag. Dere som bor i by og byggefelt er heldige som har noen like rundt hushjørnet å snakke med. Jeg misunner dere det, selv om jeg ikke vil bytte bort mitt eget paradis. Men jeg deler det gjerne.

For et par dager siden snakket jeg med elevene mine om forskjellen på å være dristig og dumdristing. Akkurat nå føler jeg at jeg er det siste....20151011_171335

Dette er ikke en LUKKET dør, men en VENTENDE dør!

______________________________

MANGE følte på akkurat det samme. MANGE jeg møtte, både på butikken, på jobb, via meldinger m.m. ga uttrykk for at de også ofte kjente på ensomhetsfølelsen. Selv tok jeg tak i min egen utfordring og stakk innom både den ene og den andre. Jeg tenkte at nå kom ting til å endre seg. Nå ville folk begynne å stoppe mer opp. Nå ville flere ta kontakt. Nå ville det komme noen å ringe på døren....

...men det skjedde ikke. De jeg selv besøkte takket hjertelig for kjekt lag og sa jeg var velkommen tilbake. "Jeg kommer gjerne," svarte jeg dem alle, - "etter at du har kommet til meg!" Jo, det ville de gjerne! Èn har kommet

Jeg venter fremdeles....

Er det meg det er noe galt med, eller er det samfunnet?

______________________________

Jeg snakket med en ungdom som går på internatskole nå. Jeg spurte hva de holdt på med i helgene når de ikke reiste hjem. Joda, de koste seg med mye forskjellig de. Hva da, undret jeg. Svaret var egentlig ikke særlig sjokkerende, men likevel ganske trist: "Vi ser på film."

Er det derfor vi også er i ferd med å bli et ensomt folkeslag? Fordi vi ser på film? Fordi vi leser nyhetene på iPaden, fordi vi scroller nedover fb og klikker oss inn på interessante linker, Fordi vi går med mobilen i hånden for å være sikker på at vi får med oss hver eneste oppdatering på sosiale medier? Fordi dette stjeler så mye av tiden vår at det ikke lenger er rom for å møtes??

Jeg så på gamle bilder fra min egen tid på internatet. Vi var så gammeldagse at vi strikket og heklet, spilte gitar og sang, spilte kortspill sammen eller gikk på turer. Kan du tenke deg? At ungdom HELT FRIVILLIG gikk på tur?? Til og med uten at noen voksne først har foreslått det??

Det hender jeg sitter sammen med jentene i loftstuen og ser på film. Da sitter de samtidig og "snakker" med vennene sine på instagram eller fb. "Hallo! Jeg er her!" forsøker jeg å si, men da barer flirer de og taster videre.... Joda. Det går an å være ensom SAMMEN med noen også!

______________________________

Likevel, - det er èn ting jeg er glad for, og det er at jeg faktisk KJENNER meg ensom!! At ikke internett har fått så stor plass i livet mitt at jeg ikke lenger ØNSKER å være sammen med andre. At ikke noen tastetrykk har fått erstattet gleden over å kunne sitte sammen med en tekopp over et kjøkkenbord. At ikke alle de vakre bildene av solnedganger har fått erstattet den gode følelsen av selv å være ute i høstskumringen og se det fargerike løvet som blafrer mot en rødmalt himmel.

______________________________

Jo, jeg er litt ensom, og det er en skrekkelig skummel ting å si!

Ta gjerne en titt på Facebooksiden min HER,

og bli gjerne medlem av gruppen du også 🙂 

•

Da var alle dyrene kommet inn, og det er tid for å sulle opp, - bokstavelig talt. Strømtråd og pinner skal tas ned og fås i hus. Her har ungdyrene kommet inn i bingen sin og lurer på om det snart er noe godt å få. Tenker de synes det er godt nå å få slippe å måtte lete etter mat. Den siste tiden har det vært så lite mat ute at vi daglig har kjørt ut både silofôr og mjøl til dem. Litt enklere både for dem og oss nå når de er inne. 20151010_181231

så var det å vinne opp strømtråden. Først må tråden tas av...20151010_173349

Så blir alle stokkene samlet sammen...20151010_174518

Tråden blir surret opp på VINNETRE. De ser slik ut: 20151010_175137

Dette går jo fint 🙂

Det blir ganske mange slike å vinne sammen:20151010_175030

Alt blir samlet ...

20151010_181119...og til slutt stablet på plass inne. Klart til bruk til våren igjen. 20151010_174953

Denne vesle tulla kom til verden i dag. En fin, lita Jersey dame. 20151010_170315På noen få dager har har fargene skiftet fra grønt til gul-grønt til gult. Jeg synes høsten er vakker med sine mange vidunderlige farger. 20151010_182108

Men nå piper klokken på stekeovnen. Minimuffinsene er ferdige: 20151010_212125

GOD LØRDAG 🙂

Ta en titt på facebooksiden her, og bli gjerne medlem du også 🙂

•

I dag har jeg satt et endelig punktum for jentenes barndom. Vi har nemlig pakket ned alt av barneleker som de vil ta vare på, og fått det opp på loftet. Det er lenge siden det ble lekt med, men det har likevel fått stått tilgjengelig. Lett gjemt i skuffer og skap, men ikke lenger borte enn at det har gått an å få tak i om det skulle komme noen små på besøk. Nå er tantebarna også blitt så store, at det ikke blir lekt med slikt når de er her.

Babylekene som var igjen, har havnet i en egen sekk. Litt vemodig å tenke på at JEG har mange minner fra da jentene lekte med disse tingene, men at de ikke har det selv. JEG husker lesestundene da vi satt sammen i sakkosekken alle tre og leste bøkene om igjen og om igjen. JEG husker latteren og gleden deres da vi bygde tårn av koppene, og de raste dem ned igjen med frydefylle hvin. Så vidunderlig det er å få ha slike gode minner!!20151009_213232De ville ha biler, men de måtte selvsagt være rosa. Alt som ikke var rosa eller rødt, var ikke særlig interessant å holde på med. De var to skikkelig jente jenter som små, og er det vel enda også. 20151009_213258Dukker og bamser... De fleste har vi sendt videre med hjelpesendinger, men de som har blitt mest lekt med, skal få ligge. Så får vi håpe at de vil bli tatt frem igjen om noen år, - til en ny generasjon. 20151009_213452Dette settet er det ikke så lenge siden jeg strikket. Hadde ikke hjerte til å pakke henne ned. Hun skal få sitte i bokhyllen sammen med Norges historie. Er jo kjekt bare å SE på også!dukkeJo, - det er vemodig at barneårene er over, men samtidig er det både spennende å kjekt å få følge dem inn i ungdomstiden. Skolearbeid, øvelseskjøring, ungdomstanker.... Dette er også en vidunderlig tid, og jeg er så glad jeg får ha den sammen med dem.

Takk mine kjære døtre, - for at jeg fremdeles får være en viktig brikke i livene deres. Og om jeg blir hundre år, vil dere ALLTID være barna mine. Verken år eller grå hår kan forandre på det 🙂

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookside her 🙂

•

Slik så lammene ut i sommer. Små, hvite, vakre og lett på foten. Nå er det høst, og det betyr også at vi må ta farvel med dem. Nå skal de sendes til slakt. Slik er det bare.

20150514_160154Først må vi få alle dyrene inn. Vi må alltid ha med oss en bøtte med litt dyremjøl i. Når vi roper på dem, og rister på bøtta, da kommer de springende. Ser du at sauene har forskjellige farger? Det er fordi det er en rase som kalles villsauer. De kan være både hvite, grå, brune og sorte. 20151007_172718Vi har et eget rom vi tar dem inn. Først tar vi ut igjen alle de store sauene. De skal ikke slaktes. Neste vår vil de få nye lam. De fleste sauene får to lam, men det hender også at de får tre eller bare ett. 20151007_182908Jentene kaller vi for søyer. Noen av dem får slike små horn som du kan se her, mens andre får ikke horn i det hele tatt. 20151007_183235Guttene kaller vi for bukk eller vær. De får store horn. Se hvor flott denne karen er. Han har til og med fått en rally-stripe på siden. 20151007_184020Pappa-bukken er en rase som heter Svartfjes. Kan du gjette hvorfor rasen har akkurat det navnet? Det er ikke så lett å få tatt bilde av væren. Han er ganske redd av seg. Når jeg kommer, springer han alltid bort. Her har jeg hatt med litt mat til dem, så nå står han og spiser litt av mjølet jeg har lagt på bakken. Se det flotte hornet han har!20151001_163526Det er en viktig ting vi må passe på at er i orden før vi sender lammene bort, og det er å se etter at alle har merkelappen i øret sitt. Den du ser til høyre, er elektronisk. Alle dyr som bøndene har, skal ha slike lapper. Hver bonde har sitt eget nummer. Det er nummeret som står med små tall. Alle dyrene skal også ha sitt eget nummer. På den måten vet en alltid hvem som er eieren.20151007_182421Dersom du tror at det gjør vondt for dyrene å få et slikt merke i øret, så er svaret ja. Du synes kanskje også at det gjør litt vondt når du må ta sprøyte? Slik er det for dyrene også. Det gjør litt vondt, men det går fort over. Slik ser tangen ut som vi bruker. 20151007_182629Lammene er ikke vant til at vi holder dem fast, så når vi skal merke dem, må vi holde dem fast mellom føttene. Det går veldig fort. Du rekker ikke å teller mer enn en - t... - så er det gjort. 20151007_181650(0)Dersom vi vil ha hjem igjen kjøttet eller skinnet til et lam, da får de også ett slikt merke i øret. Det røde er for skinn, og det grønne er for kjøtt. Skinnet blir sendt til et garveri. Der vasker og steller de skinnet før de sender det tilbake til oss. Kjøttet blir også delt opp slik som vi ønsker å ha det. Dette må vi betale for, men ikke like mye som om vi skulle kjøpt det i butikken. 20151007_182800Da var slaktebilen kommet, og lammene har fått kommet ut for siste gang. Her er det ett som har funnet seg en go'bit på vegen. 20151008_102153Denne gangen gikk det veldig bra. Alle gikk fint inn der de skulle. Noen ganger heder det at et lam hopper over stengslene vi lager til. Da kan det bli mye ekstra arbeid å få det på plass igjen.20151008_102201Nå skal sideveggene legges ned igjen...20151008_102304... og så blir hele lemmen løftet opp og på plass. 20151008_102640Da var de begynt på sin siste tur. Når du skal på butikken og kjøpe et lammelår eller pinnekjøtt til jul, - ja da kan det jo hende at det er ett av lammene våre du skal kose deg med. Da sier jeg bare: God apetitt.
20151008_102726

 Oppgaver:

  1. Skriv et sammendrag til teksten.
  2. Skriv fem faktasetninger om det du har lest.
  3. Skriv et av avsnittene inn i finskriftboken din.
  4. Skriv ned så mange ulike retter du kan komme på som en kan lage av lammekjøtt. Spør noen eller søk på nettet og se om du kan finne enda flere.
  5. Diskuter sammen: Hva kan en lage av ullen og skinnet til sauen?
  6. Tegn et fint bilde av en sau med to lam.
  7. Finn ut hvor mye du må betale for lammekjøtt i butikken. Kan du også finne ut om det er ulik pris fra butikk til butikk?
  8. Søk på Sau på Wikipedia. Lag tre spørsmål ut fra denne teksten. Still spørsmålene til en medelev, og svar på denne sine spørsmål.
  9. Bibelen sammenligner ofte menneskene som sauer og Jesus som hyrde. Hvorfor tror du akkurat denne sammenligningen blir brukt?
  10. Fortellingen nedenfor er en av de mest kjente fortellingene i Bibelen. Hvorfor tror du denne har blitt så populær?

Den bortkomne sauen

Tollere og syndere holdt seg nær Jesus for å høre på ham. Men fariseerne og de skriftlærde ble harme over dette og sa: Han tar imot syndere og eter sammen med dem. Jesus fortalte dem da denne lignelsen:

Dersom en av dere har 100 sauer og mister en av dem, forlater han da ikke de 99 og går av sted og leter etter den som er blitt borte? Og når han så har funnet den, gleder han seg, legger den på skuldrene og bærer den hjem. Så kaller han sammen naboene og slektninger og sier: Gled dere sammen med meg, for jeg har funnet sauen jeg hadde mistet. Slik skal det være større glede i himmelen over en synder som omvender seg, enn over 99 som ikke trenger omvendelse.

Lukas kap. 15, 1-10

Her finner du tenksten og oppgavene som Word-fil: Fra lam til nam

lam

Ta en titt på facebooksiden min her. Der legger jeg ut ALLE innleggene mine.

•

Temaet denne gangen er RESPEKT. Da tenker du kanskje at jeg skal skrive noe om hvordan vi skal få elevene til å respektere oss lærere. Det har jeg faktisk IKKE tenkt å gjøre. Jeg skal skrive noe om hvor viktig det er at vi som lærere respekterer elevene våre, og hvorfor dette er så viktig.

I alt mitt arbeid med barn og unge bærer jeg med meg denne tanken: Hvor vil jeg møte deg igjen. Kanskje er det du som skal

  • bli sykepleieren som skal stelle meg når jeg havner på sykehjem.
  • bli bankfunksjonæren jeg skal be om å få lån av når jeg har blitt pensjonist og vil ha meg hytte på fjellet.
  • bli legen som skal operere meg for brystkreft.
  • bli kassedama jeg skal møte på Rema hver fredag når jeg gjør helgehandelen min.
  • bli mekanikeren som skal ta service på bilen min.
  • bli inngift familie til ett av barna mine.
  • bli begravelsesbyråagenten som skal møte meg i mine tyngste stunder.

Når jeg en gang skal møte dem igjen, da ønsker jeg at øynene deres skal stråle mot meg i glede, at de skal kunne gi meg et varmt og godt håndtrykk, og gjerne en klem også, og si at det er godt å se meg. Og hva må til for at de skal kunne det? Jo, - at jeg møtte dem med respekt i den tiden JEG stod over dem! res

Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr at vi skal behandle dem slik at de "ikke mister ansikt," verken ovenfor oss, eller ovenfor andre. Dersom jeg må irettesette en elev, gjør jeg det på den måten at jeg snakker om det konkrete som har skjedd, hva det har ført med seg og hva som må til for at eleven skal ha ordnet opp for seg. Jeg forsøker alltid å ikke formidle budskap som: Du er teit, Du er dum, Du er en vanskelig elev, (el.l) - verken direkte eller indirekte.

Dersom en elev til stadighet spør om å få gå på toalettet i timene, får de alltid lov til det. Er det like før et friminutt sier jeg gjerne: "Det er fem minutt til friminutt. Vent om du kan, og viss ikke så går du." Elever som kommer for sent til skolen, må få slippe å høre fra kateteret ting som: "Jasså, - der er du. For sent igjen. Så du tenkte å komme til slutt du også."

Jeg mener det er svært viktig at vi hjelper elevene til å ordne opp for seg når de har gjort noe galt, både med å hjelpe dem til å finne ut hvilke måte de kan gjøre det på, og at vi følger det opp. Når saken er oppgjort, skal vi også gi klart uttrykk for at nå er det satt strek for dette, og at vi går videre. Vi må være tydelige på dette, slik at de slipper å gå og kjenne på ubehag over at vi bærer ting med oss videre. Og vi må huske at vi har med barn å gjøre. Også en 17åring er uerfaren med livet, og må få ha en romslig tabbekvote å gå på.

Vi lærer elevene å vise respekt ved selv å gi dem det!

Dersom jeg sier til mannen min: "Si at du er glad i meg," - da vil han nok gjerne si det, men det er tvilsomt at det vil bli særlig hjertelig sagt, og det er heller ikke sikkert at orden vil være særlig inderlig ment akkurat da. Sier jeg derimot til ham: "Du er det beste som har hendt meg i livet mitt, og jeg elsker deg," da vil jeg, med stor sannsynlighet, få et svar tilbake som speiler noe av det samme som jeg selv sa.

Det er også på denne måten vi skal lære elevene våre å respektere oss. Det er ved å gi at vi får tilbake. Som bonde vet jeg at dersom jeg legger en potet i jorden, da høster jeg også poteter. Jeg går ikke og lurer på hva som vil komme. "Tenk om jeg finner et kålhode der nede. Tenk om poteten har blitt til en appelsin!" Like tåpelig er det å tro at vi får noe annet av elevene våre enn det vi selv gir dem!

Barna er fremtiden vår. Vi må ta godt vare på dem, og vi må fremelske det gode i dem.

God klasseledelse - del 1 - ORDEN

God klasseledelse - del 2 - DISIPLIN

Ta en titt på facebooksiden min her, og bli gjerne medlem du også.

•

Dette er Tulla. Hun har vært ute i hele sommer og kost seg. Nå er det ikke mer mat igjen ute på beite, så Tulla har fått kommet inn i fjøset. Der skal hun være i vinter. Når det blåser og stormer ute, står hun trygt og godt inne i varmen. Der har hun det bra. kua

Men se på pelsen til Tulla. Den ser ikke så veldig fin ut akkurat nå. Det er fordi den har vokst og blitt veldig lang. Da blir den også fort skitten. Det blir også varmt for Tulla inne i fjøset når hun har så mye pels. Det er som om du måtte gå inne med vinterjakke på deg hele tiden. Derfor må vi klippe pelsen hennes. 20151003_151210

Først må vi få bort all skitten som har satt seg fast. Da bruker vi en slik skrape. Den har små pigger som river med seg skitten.20151006_100317

De fleste kyrne liker godt når vi koster dem.

20151003_151321

Det ser nesten ut som om hun har en HANEKAM på toppen av ryggen. Der står nemlig pelsen rett til værs!

20151003_151254

Her ser du hvor mye pels Tulla hadde i nakken før hun ble klippet.20151003_151230

Slik ser klippemaskinen vår ut.20151006_095453

Fremme er det to blader med mange spisser på. Det ene går frem og tilbake. Dermed blir det akkurat som om det er mange bitte små sakser som klipper samtidig.

20151006_095515

Jeg synes det er gøy å klippe kyrne. Se bare her hvor lett det går:

Og se hvor fin Tulla har blitt nå!20151003_180713

Det blir ganske mye pels på gulvet. Ser du melkestrålen som kommer ut av den ene spenen? Da jeg klippet pelsen på juret, trodde hun at jeg skulle melke henne. Derfor begynte melken å renne. Men det stoppet igjen etter en liten stund. Hun måtte fint vente litt til før det var tid for melking.ku

Etter at hun var ferdig klippet, fikk hun seg en dusj. Da fikk jeg bort alle de små pelshårene som satt igjen.

20151003_164655

Jeg tenker det var godt for Tulla å få av seg den store varme vinterkåpa. Og nå blir det lett for oss å koste henne ren igjen også når hun skitner seg til igjen.  20151003_180702

Litt leit at hanekammen er borte, men men... Det er tross alt kjekkere at hun er lett å holde ren. 20151003_180730

Da var det en viktig ting igjen til slutt. Tulla skal få litt medisin i pelsen sin! Det er noe som gjør at smådyr som har satt seg fast, som for eksemple flått, ikke skal trives der. 20151006_095110

Oppgaver:

  1. Skriv et sammendrag til teksten.
  2. Skriv fem faktasetninger om det du har lest.
  3. Skriv det første avsnittet inn i finskriftboken din.
  4. Tenk deg at Tulla gikk til frisøren. Lag en dialog mellom Tulla og frisøren.
  5. Jeg bruker 5 minutt på å børste en ku før klipping, 40 minutt på selve klippingen, 5 minutt på å dusje henne etterpå, og 10 minutt til slutt på å koste bort pelsen og få den ut, gjøre ren maskinen og å gi medisin i pelsen. Hvor lang tid bruker jeg tilsammen på en ku?
  6. Vi har 17 kyr, og 7 kviger som skal klippes. Hvor lang tid vil jeg bruke på alle før jeg er helt ferdig?
  7. Jeg klipper ikke mer en tre kyr hver dag. Jeg starter mandag 5. oktober. Jeg klipper ikke lørdag og søndag. Hvilken dag og dato vil jeg da bli ferdig?
  8. Hvor mange ord klarer du å finne som har KU i seg? Eks: sKUmmel, KUnnskap...
  9. Se på bildet nedenfor. Hva brukes kuskinn mest til? Søk på kuskinn på google, og se hvilke ulike ting du kan finne som er laget av kuskinn. skinn

________________________

Teksten, bildene og oppgavene ligger som et word-dokument her: Kom skal vi klippe kua i dag

Skriv ut, og lag små hefter, eller legg dem ut på nettet for bruk til elevene. Lykke til 🙂

ku1

Følg med, følg med.... Det kommer flere fortellinger og oppgaver....

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

•

En av fordelene med å få arbeide med dyr, er at det gir tid til å TENKE, - noe en ikke får gjort for mye av i hektiske skolehverdager. Som gressenke i noen dager, får jeg brukt mye tid sammen med dyrene, - og får da også fred til de mange tankespinn. Jeg er derfor klar til å skrive om neste emne i serien min om god klasseledelse, og temaet denne gangen er: Dis

Mange forbinder dette ordet med noe negativt. Dessverre! For meg er disiplin det som, sammen med orden (se del 1), skaper trygge og gode rammer rundt læringssituasjonen. Jeg starter ALLTID med å etablere disiplin FØRST når jeg begynner med en ny klasse. Jeg har vært kontaktlærer for alle trinn på barneskolen, undervisningsinspektør på ungdomsskole, hatt to ulike vikariat på folkehøyskoler, og vært med et par år som leirskolelærer. Jeg elsker å ha kontakt med barn og unge, og jeg mener selv at jeg klarer å skape gode relasjoner til dem jeg underviser. Men det starter alltid her; med orden og disiplin.

Jeg vil her forsøke å gi deg noen konkrete eksempler.

For det første så må elevene få VITE "hvor skapet skal stå." Vi må ikke anta at de vet det av seg selv. Klassereglene får elevene selv være med å diskutere seg frem til, men de tingene som er viktig for MEG, de må jeg presentere på en klar og tydelig måte. Det bør ikke være mange ting, men de reglene jeg har, de skal være ufravikelige, - i alle fall i starten.

Eksempel 1.

Jeg tillater IKKE at skolesekkene står på gulvet i klasserommet. Jeg har alltid klart å ordne meg slik at jeg har hatt kroker på pultene til å henge sekkene på, eller stødige stoler som de kan henge bak på. Når jeg har hatt 1. og 2. klasse, har sekkene hengt ute i gangen. Sekker som står på gulvet har lett for å bli "snublestener," og bøker og annet tyter da også lett ut. Har en tyve elever i en klasse, blir fort sekker på gulvet det største uromomentet i rommet.

Når det ringer inn til første time, håndhilser elevene på meg i døren, og går deretter bort til plassen sin og henger sekken på plass. Jeg starter ikke undervisningen før dette er gjort. Dersom noen glemmer å gjøre dette, er det nok med et lite blikk, - så skynder de seg å få den på plass.

Slik skal det være, - og her er ingen rom for diskusjon.

Eksemple 2.

Når det er fellessamlinger for hele skolen, sitter vi klassevis på gulvet i gymsalen. I forkant snakker vi sammen om hva det vil si å være et godt publikum. De vet alltid hvilke forventninger jeg har til dem i en slik situasjon. Dersom de tuller seg, får de klar beskjed av meg etterpå om at dette ikke var ok oppførsel. Er det noen få, blir det gjort under fire øyne. Er det mange, blir det tatt opp i klassen. Sitter de derimot som forventet, blir også dette gitt positiv oppmerksomhet, - MEN det blir IKKE rost opp i skyene. Ros er viktig, men vi skal ikke bruke store ord på noe som er selvfølgelig at de skal kunne klare.

Del gjerne på din egen facebookside - eller grupper der dette passer. Den store gruppen av foreldre har også godt av å få vite hva som rører seg i lærerverden, og til å komme med egne innspill. De er tross alt våre viktigste samarbeidspartnere 🙂

Eksempel 3

Jeg gikk på en liten høsttur med en elevgruppe. Jeg hadde fortalt dem på forhånd hva som skulle skje:

  • Vi går til bestemmelsesstedet.
  • Dere får 15 minutt til frilek først.
  • Når jeg blåser i fløyten, må alle komme raskt dit jeg er. Da blir det 20 minutt med undervisning.
  • Etter det spiser vi lunch sammen.
  • Resten av tiden får dere til frilek - ca 30 minutt.
  • Når jeg blåser i fløyten igjen, må vi samles og gå tilbake til skolen.

Alle gledde seg til turen, og vi var en glad og lystig gjeng som gikk av sted. Da tiden kom til mitt første fløyteblås, kom de aller fleste fint og satt seg slik som vi hadde avtalt, men noen elever forsøkte å lure seg unna. De ble ropt på flere ganger, men nektet å innfinne seg. De tok lang tid før alle var kommet på plass. Mens jeg underviste, ble jeg stadig avbrutt av disse elevene som hadde kommet så sent. Jeg gikk bort til dem og sa følgende: "Jeg gjør ikke noe med dette nå, men det kommer til å bli oppvask etterpå." Så fortsatte jeg undervisningen og ignorerte uromakerne fullstendig. Etter lunch måtte vi gå tilbake. Det ble ikke tid til noe mer frilek.

Ved første anledning, ringte jeg til elevenes foreldre. Jeg visste at en av dem var hjemmeværende, og at noen arbeidet skift. Jeg forklarte raskt hva som hadde skjedd, og spurte om noen hadde anledning til å møte opp på skolen med det samme skoledagen var slutt. To av dem kom.

Alle elevene dette gjaldt, og de to foreldrene kom inn i klasserommet da de andre elevene gikk. Så startet jeg forhøret:

  • Hvem husket hva jeg hadde sagt FØR vi gikk på tur? Det gjorde alle.
  • Var noe av dette urimelig? Nei, det kunne de ikke si.
  • Hvorfor kom dere ikke som avtalt da jeg blåste i fløyten? Det var bare for moro.
  • Hvem var det moro for? Var det noen av de andre elevene som syntes det var moro? Syntes jeg det var moro? Synes DERE det var moro? Nei, - det var ikke så moro likevel.
  • Dette ser jeg på som et simpelt tyveri. Dere har stjålet den tiden som skulle vært til lek fra de andre elevene. Dere har stjålet gleden min over å være sammen med dere på tur, og dere har stjålet muligheten fra de andre elevene til å få med seg det jeg underviste med uroen dere laget.
  • Hvordan kan dere ordne opp for dere? Skamfulle ba de om unnskyldning. 
  • Jeg godtar unnskyldningen deres så langt, men jeg forventer også en skriftlig beklagelse. Den skal jeg ha levert i morgen tidlig før skolen starter. Dessuten kommer jeg ikke til å gå på tur med dere igjen uten at minst en av foreldrene deres er med. (Dette kunne jeg si fordi jeg visste at det var flere foreldre i denne gruppen som hadde anledning til å være med, og som også hadde sagt noe om dette på forhånd. Dersom jeg ikke hadde hatt anledning til dette, hadde jeg avtalt noe annet, som f.eks. at foreldrene skulle fått skriftlig melding fra meg om hvordan de oppførte seg på neste tur.)

Dagen etter fikk jeg flotte brev fra alle sammen. De beklaget seg skikkelig, og de hadde også dekorert med både blomster og hjerter. ALLE foreldrene takket fordi jeg hadde reagert på dette, og fordi jeg hadde tatt kontakt med dem.

Vi gikk på flere turer sammen, og jeg hadde aldri noe mer tull med disse elevene ute.

_________________________________

En gutt jeg hadde en gang, var alltid snill og lydig i mine timer, men kunne gjøre mye galt sammen med andre lærere. Jeg spurte ham en gang hvorfor han var så snill mot meg og ikke mot de andre. "Det blir så mye styr dersom jeg gjør noe med deg," var det ærlige svaret jeg fikk tilbake.

_________________________________

For å få god disiplin i en gruppe er det to ting en må gjøre:

  1. LAG MYE STYR, og da særlig når deg gjelder de små ting. Det er kun når du klarer å ha kontroll i de små hverdagslige situasjonene at du også vil kunne klare å ha kontroll i andre større og viktigere sammenhenger.
  2. VÆR DEN SOM VINNER! Den beste måten å unngå å bli en røyker på, er ved å ALDRI ta det første draget. Den beste måten å vinne på, er ved å være den som ALLTID holder ut lengst! Så enkelt, og så vanskelig!!

Til slutt må jeg si en ting som er SVÆRT viktig: Disiplin skal ALDRI utøves når du selv eller eleven/elevene er i affekt! Når du selv er i opprør over noe, vil du alltid handle ut fra en egoistisk tanke og ståsted. Når elevene er i opprør, er de fanget i sin egen boble, og de fleste forsøk på tilsnakk og rettleiing vil da prelle av. I noen situasjoner må vi handle umiddelbart for å stanse eller hindre at noen blir skadet. Men den påfølgende samtalen som dette bør føre med seg, må skje ETTER at situasjonen er roet helt ned og kommet under kontroll igjen!

"Kjøp den laglige tid," (Kol 4.5.)

God klasseledelse - del 1 - kan du lese her 🙂

Mye mer kunne vært sagt om disiplin, men det får bli med dette for denne gang....

På facebooksiden min deler jeg ALLE innleggene mine. Du kan ta en titt på den HER, og velkommen som medlem i gruppen du også 🙂

•

De fleste har noen tanker om dette med bønn. Jeg kjenner mange som sier at de ber selv om de ikke er kristne. I samtaler har jeg fått mange undrende spørsmål knyttet til hva bønn egentlig er. I dette innlegget vil jeg forsøke å svare på disse spørsmålene, sett fra et kristent ståsted:

  • Hva er bønn?
  • Hvor kan vi be?
  • Når skal vi be?
  • Hvordan skal vi be?
  • Hva skal vi be om?
  • Hvem skal vi be til?
  • Hvorfor skal vi be?
  • Hvem kan be?

1. Hva er bønn?

Bønn er en samtale med Gud. Når jeg ber til Gud, enten jeg henvender meg til Ham med tankene mine eller med hørbare ord, da er jeg overbevist om at han hører meg. Ikke ut fra hva jeg føler, men ut fra hva Bibelen sier. I Jeremia 29.12. leser vi disse ordene:

"Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere." 

2. Hvor kan jeg be?

Svaret er enkelt: Hvor som helst!

Jeg ber absolutt over alt hvor jeg er. Selv er jeg særlig glad i å be når jeg er ute i naturen. Der har jeg mitt spesielle bønnerike. Men Guds ører har ingen begrensninger. De hører meg uansett hvor jeg er. Om jeg er hjemme, på arbeid, eller på ferie, - om jeg sitter i stolen, er i dusjen, jobber i fjøsen, luker i blomsterbedet, tørker stør, melker kyr, ligger i sengen, kjører bil, reiser med fly, arbeider på kjøkkenet...

ALLE steder gir meg en MULIGHET til å møte Herren.

Jeg tar med et utdrag fra denne salmen av David:

  1. Herre, du ransaker meg og kjenner meg. 
  2. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker.
  3. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.     
  4. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt.     
  5. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.     
  6. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.     
  7. Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?    
  8. Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der.    
  9. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender,   
  10. så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast.   
  11. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt»,   
  12. så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.  

Absolutt ingen steder kan ta ifra deg muligheten til å møte Jesus i bønn.

prayer

3. Når kan jeg be?

Også dette svaret er enkelt: Når som helst!

Fra jeg våkner om morgenen til jeg lukker øynene mine om kvelden, har jeg mange ganger vært i samtale med Gud. Bønn har ingen tidsbegrensninger! Gud har ikke kontortid! Han er å finne når jeg søker ham. Alltid!

Mange ber til Gud når de har det vanskelig. Gud sier selv i Salme 50.15

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.

  • Jeg ber når jeg er bekymret, når jeg opplever sorg eller smerte, når jeg er fortvilet eller motløs, når jeg er redd og når jeg føler meg ensom og forlatt.
  • Jeg ber når jeg er glad, og når jeg er oppglødd og lykkelig.
  • Jeg ber både når jeg er alene og når jeg er sammen med andre.
  • Jeg ber når jeg er hjemme, på arbeid, på ferie, på tur...

I 1. Tessalonikerne 15.17 stod det tidligere: Be uavlatelig. Nå er det fornyet til: Be stadig. Jeg likte bedre den tidligere formuleringen. Å be uavlatelig betyr å be uten stans. Ikke på den måten at en hele tiden skal forme ord som vender seg mot Herren, men at hjertes lengsel og søken skal få lov til å være rettet mot Ham hele tiden.

4. Hvordan skal jeg be?

Bønnen som Jesus selv lærte oss å be: "Fader vår," rommer ALT vi trenger. Noen synes det er vanskelig å formulere sine egne ord. Det er ikke nødvendig. Be denne bønne, og du har bedt om alt du trenger å be om. Jeg kunne ha skrevet et innlegg til hver av bønnene i "Fader vår," eller "Vår far," som det nå heter, om de mange rike skattene som er å finne der, - men det får bli en annen gang. Jeg tar med bønnen her:

Vår Far i himmelen!

La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet.

Amen.

I salmene finner vi også mange bønner. Bønner sprunget ut av både glede, sorg og fortvilelse, men også takk og lovprisninger. Disse bønnene er også gitt oss for at vi skal få lov til å be dem. I tillegg er det mange bønnesanger og andre bønner som vi kan få bruke som våre egne hjertesukk til Gud.

Og selvsagt skal vi få lov til å be med våre egne ord. Om det er ordløse sukk og rop, eller lange bønner, - så blir de alle hørt av Gud.

5. Hva skal vi be om?

Noen tenker at en ikke skal bry Gud med småting. Jeg tenker motsatt. Vi skal få lov til å be om absolutt alt!! "Hvorfor har dere ikke," spør Jesus. Og så svarer han selv: "Fordi dere ikke ber!" Rosenius skrev en gang en liste over hva en kristen burde gjøre hver dag. Ett av punktene var: "Begjær daglig ett eller annet av Gud." Altså at vi skal få lov til å be om helt konkrete ting.

Jeg ber for meg selv, for de mennesker jeg møter, og for de som lider. Men jeg ber også om hjelp til å løse små hverdagslige problemer. Mange bønner er egoistiske, i den forstand at de handler om at en selv må bli hørt, sett og hjulpet. Og dersom tingene ikke utvikler seg akkurat slik en selv har tenkt, konkluderer en med at Gud ikke har hørt bønnen, eller at han slett ikke finnes. Er ikke det litt snevert tenkt?

6. Hvem skal vi be til?

Guddommen er treenig, noe jeg synes er vanskelig å forstå. Jeg tenker på det på denne måten: I vår kjernefamilie er vi fire. Alle heter vi Myhr til etternavn, men vi har våre egne fornavn. Vi hører alle til i vår familie, men vi er ulike og har derfor også ulike oppgaver.  I Guddommen tenker jeg at Gud er etternavnet, og at de er tre i denne "familien," med navnene: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Disse tre hører sammen, og jeg får lov å be til dem alle.

7. Hvorfor skal vi be?

Det er ikke først og fremst Gud som trenger våre bønner. Det er vi selv som trenger dem mest. En ser verden rundt seg på en helt annen måte gjennom bønn. En lærer noe om hva som er viktig og hva som er uviktig. En oppdager gleder når livet er vanskelig. En ser håp når verden har blitt tung og mørk. Dette er bønn for meg:

  • I bønn finner jeg fred.
  • I bønn finner jeg glede.
  • I bønn finner jeg håp.
  • I bønn ser jeg skjønnheter tydeligere.
  • I bønn lærer jeg å verdsette andre mennesker.
  • I bønn er jeg aldri alene. 
  • I bønn kjenner jeg meg omsluttet av omsorg og kjærlighet. 
  • I bønn tåler jeg mer av motgang og smerte.

 

8. Hvem kan be?

Er bønn bare for de kristne? Nei, absolutt ikke. "Smak og se at Herren er god," står det i Salme 34.8. Du kan få en smak på hvem Herren er gjennom bønn. Der vil han møte deg uansett hvem du er. Samtidig må det sies at Gud barn står i en særstilling. Gud har gitt mange løfter i sitt ord, og det er først og fremst løfter som er gitt til hans eget folk, - til jødene, - og løfter som er gitt til alle dem som har tatt imot hans store gave: Frelsen i Jesus Kristus.

Disse løftene kan ALLE få del i. Søk Herren, og be Ham om å vise deg vegen inn til sitt rike. Du vil garantert ikke bli skuffet!

_________________________________________________________________

På bloggen min deler jeg tips fra skolehverdagen, viser hvordan livet på garden er, og åndelige betraktninger. Ta en titt på facebooksiden min HER, og bli gjerne medlem av gruppen du også 🙂

•

Hvor lang tid er det mulig å bruke på en matbutikk når en bare skal handle noen få glemte ting? Normalt er jeg ute av butikken igjen nesten før jeg har gått inn i den, men i dag ble det en skikkelig shopping tur, - sammen med Anne - PÅ KIWI!

Første stopp var brusavdelingen. Der fikk vi utvekslet hva vi skulle drive med i høstferien. Da vi kom til chipsen, fant vi ut at hun hadde en venninne som var gift med en som var fra min mors vesle hjemsted. Da var det frem med mobilen og finne frem bilder for å forsøke å finne ut om dette var noen jeg kjente til. Navn ble utvekslet som vi skulle ta med oss videre for å nøste opp i MYSTERIET!

Da vi stod ved brødene, kom døtrene våre og lurte på hvor vi ble av. Vi sendte dem ut igjen, med beskjed om at vi kom når vi kom!

Selvsagt måtte vi ha sjokolade til helgen. Begge var vi enige om at de som kombinerer søtt med salt var best. Dermed stakk denne av med seieren for min del:  1017853-9-1392408176150

Denne er bare best!! Litt egoistisk var jeg nå, for denne er ikke like populær blant de andre hjemme. Dermed får jeg mesteparten selv.

Når vi først var i gang med å snakke om søte favoritter, fikk jeg skrekkelig lyst på det som var barndommens favoritt. En godsak som jeg for kort tid siden fant igjen. Jeg vet ikke om den har vært på markedet hele tiden. Kanskje er det bare jeg som ikke har lagt merke til den tidligere, - men NÅ vet jeg hvor jeg skal få tak i den! Vet ikke helt om jeg skal si heldigvis eller dessverre. Den er nemlig FARLIG god! Jeg fikk lokket Anne også med meg til Godteland, - og der stod en hel boks og ventet på oss: 20151003_123340

Inni her er det en Lakrisstang sammen med et slags sukkerpulver.

Som skikkelige shoppere måtte vi vise frem hva vi hadde kjøpt. Vi tenkte å hente ut de sunne alternativene, men det skulle ikke mer en et lite øyekast til ned i posene før vi skjønte at DET ikke ble så enkelt....20151003_120834"Du får ta frem bananene dine," sa Anne...20151003_120837 ...så det gjorde jeg:20151003_120905

Viss du lurer på hva vi skal kose oss med i helgen, da er altså svaret: BANANER!! Hva som ellers skjuler seg i posene - se det har du ingen ting med å vite!!

Selvfølgelig kunne jeg ikke vente HELT til jeg kom hjem med denne...20151003_121831... og det som var ekstra morsomt, var at jeg også fikk dette av Anne:

Screenshot_2015-10-03-13-58-50

God helg alle sammen. Nå må jeg springe ut til dyrene som også venter på å få litt lørdagsgodt 🙂

Ta en titt på Bondekonens facebookside her, og bli gjerne medlem du også 🙂

PS! God tur Anne + resten 🙂

PS! Det gjorde godt å få skrive noe som bare var for GØY!!

•

En av de tingene jeg opplever som en stor utfordringen i læreryrket, er presset på alt fagstoffet vi skal ha gått gjennom i løpet av et skoleår. Jeg har vært lærer i noen år nå, og har gjort meg en del erfaringer. Og når et skoleår nærmer seg slutten, sitter jeg ofte igjen med en frustrasjon over at det vi har vært gjennom i løpet av året IKKE har blitt LÆRT. Det er bare noe vi har sust forbi i full fart.

Jeg passerer mange steder dersom jeg tar toget fra Bergen til Oslo, men jeg kan ikke si at jeg da har vært på alle de stedene. Slik er det også med alt vi skal ha kjørt gjennom i løpet av et skoleår. Det hender vi får gå av på en stasjon innimellom og strekke litt på bena. Er vi heldige, rekker vi også en ørliten rundtur i nærområdet, men så må vi skynde oss ombord i toget igjen og suse videre.

Når turen er slutt, sitter vi gjerne igjen med et inntrykk av fjell og daler, åkrer og vidder, vann og elver, - men vi husker kanskje ikke så lett hva som var hvor. Og etter en stund er det hele bare et vagt minne om fin natur. tog

Bildet er hentet fra visitnorway,com - som du finner HER.

Et eksempel: I KRLE skal vi ha vært innom alle de ulike religionene. Vi lærer elevene våre både om likhetene og ulikhetene mellom religionene. Hvilke guder som blir tilbedt, hvilke ritualer som er viktige, hvilke gudshus de har osv. Vi har gjort jobben vår. Og vi har gjort den på en pedagogisk god måte. Men om jeg testet elevene ved årsslutt, ville jeg nok fått mange sprikende svar (av mine 6.klassinger) på spørsmål som: Hva heter gudshuset til de ulike religionene? Hvilke religion lærer om den gyldne middelveg? Kan du si navnet på en av de hellige skriftene i Hinduismen?

Det blir som å be dem om å beskrive steder vi passerte i løpet av togturen mellom Bergen og Oslo. Dersom de duppet av litt undervegs, tok seg en tur på toalettet eller snakket litt med sidekameraten undervegs, da mistet de muligheten til å få med seg det som ble passert akkurat da.

Dette var bare et lite, enkelt eksempel. Jeg mener ikke at elevene ikke skal lære dette!! Jeg mener bare et det er så veldig MYE de skal lære i løpet av et år at det ikke er mulig for dem å få ALT med seg.

Jeg ønsker KVALITET på det som skal læres inn i skolen, og skal vi få det, må vi bort med KVANTITETEN! Jeg skulle ønske jeg kunne stå på seierspallen med elevene mine når de er ferdige til sommeren, og at vi stolt kunne løftet hendene sammen og sagt:

JA - DETTE KAN JEG, OG DETTE HUSKER JEG!!

Bakgrunnen til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg har lest noen innlegg i det siste som handler om leksefrie skoler og leksefrie familier. Til det vil jeg som lærer si: Med den store mengden fagstoff vi har som elevene skal ha vært gjennom i løpet av et år, har vi som lærere ikke mulighet til å klare å komme gjennom dette med elevene KUN i skoletiden. Dersom vi ønsker leksefrie skoler og familier, må kunnskapskravet først senkes.

Kanskje jeg er litt kjerringa mot strømmen når jeg sier at jeg ønsker MINDRE kunnskap inn i skolen. Det får så være. Jeg mener det likevel!! Og grunnen er enkel: Jeg vil at det elevene lærer, skal de lære slik at de husker det, helst for resten av livet, - og ikke at det bare var et vindpust som blåste dem i nakken!

Se mer på facebooksiden min HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

•

I dag var en spennende dag her på garden. Kalvene skulle nemlig flyttes fra den ene siden av vegen til den andre. Det høres kanskje veldig enkelt ut, men det er jammen ikke alltid det! Selv om de har vært ute hele sommeren og høsten nå, så har de aldri satt sine føtter på asfalt før. Og det å gjøre noe nytt, kan for noen være et fullstendig uoverstigelig hinder. Som regel får vi de fleste over uten for mye kav og mas, men ofte er det en eller to som fullstendig NEKTER å berøre asfaltkanten. Jeg har hatt mange springturer etter slike krabater. De forstår ikke sitt eget beste! Vi har alltid gått av med seieren til slutt, og stabukkene har alltid blitt fornøyd når de har kommet over på den andre siden, - men det har jammen kostet både tid og krefter mange ganger.

Å få de bort til vegkanten går som regel bra, men ikke nødvendigvis lenger!20151001_161941

Og her er det mange paralleller å hente til arbeidet mitt med elever! jeg vil fortelle dere om et av de største øyeblikkene jeg har hatt som lærer:

Jeg var en gang lærer for en slik "kalv" som ikke på noen måter klarte å komme seg over vegen - i betydning av å fremføre noe for andre. Hele skolen skulle være med på en stor forestilling, og min vesle elev skulle fremføre et lite dikt på fire små verselinjer. Hun ville så gjerne, men var så veldig, veldig redd. Vi øvde og øvde. Hun kunne det både framlengs og baklengs, og sa det sikkert i søvne også. Vi øvde både med og uten mikrofon. Vi øvde på grupperommet, i gangen og på scenen.  Likevel var frykten for å ikke få det til utrolig stor.

Da kvelden kom, og salen var full av gjester og forestillingen var godt i gang, - da stod jeg bak kulissene med min vesle, redde spurv. Hun skalv så hun nesten hakket tenner. Hendene var iskalde der de lå i mine varme. Da det var hennes tur, og hun ble ropt inn, måtte jeg rive henne løs fra taket hun holdt i meg, og skubbe henne ut på scenen. Hun kiket på meg med et blikk fylt av frykt, men gikk så bort til mikrofonen og stjal hele showet med sin vare, vakre deklamering. Jeg tror neppe jeg har hørt noe så vakkert noen gang, verken før eller senere, som de fire små linjene hun fremsa den gangen.

Og jeg får fremdeles frysninger når jeg tenker på hvor hun strålte etterpå. En så stor lykke som hun opplevde den kvelden, er det sjelden en lærer får ta del i. 20151001_162921

Det venter en lykke på den andre siden, men det er ikke alltid like lett å nå frem dit. Alle som arbeider med barn skulle fått vært med på en slik kalveflytting. Noen ganger må vi lokk og lure, noen ganger stoppe dem når de vil gå i feil retning, og andre ganger jage. Når målet er å få dem til et bedre sted, da er det vår jobb å ikke gi opp.20151001_162950

Om det kan ta litt tid, så er det nesten verdt strevet når en får se hvor lykkelige de blir når de endelig kommer over. Se bare alt det deilige gresset de skal få kose seg med nå!20151001_163023

20151001_163314

Se mer av Bondekonens tankespring på facebooksiden HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

•

I dag bestilte jentene pannekakepizza til middag. Det er en av de store favorittene her i huset. Enkelt og greitt å lage også. Og om du skulle få uventet besøk, er dette en rask og enkel rett å stelle til.

Oppskrift:

(5 blir stappmette - 7 blir forsynt og 10 får en god smak.)

Sett stekeovnen på 220 grader, og lag så pannekakerøren først.

  • 4-5 egg
  • 7 dl melk
  • 4 dl hvetemel
  • litt salt

Bland alt godt sammen. Ha bakepapir på en langpanne, hell røren utover, og stek på midterste rille i 20 - 25 minutt. Pannekaken skal bli gyllenbrun. Og ja - den kan bli ganske boblete!

Fyll

En kan bruke det en har for hånden. Alle typer pizzafyll passer. Her i huset liker vi den best med pølser. I mengde kan du regne så mye som du vil trenge til en rund pizza. Jeg bruker vanligvis dette:

  • ca 8 grillpølser - skjæres i tynne skiver og stekes litt på forhånd
  • 1 liten løk eller purreløk - som også skjæres i tynne skiver og stekes litt.
  • 1 bks ananas i små biter.
  • ost

Når pannekaken er ferdig stekt, tar jeg den ut og legger på ca 1/2 fyllet på midten - på felt J, med et tynt lag ost over.fyll

Deretter bretter jeg felt K  over J, og legger resten av fyllet oppå der - også med et tynt lag ost over. Til slutt bretter jeg felt R over K. Den ser da ut som en stor rullekake. Til slutt et godt lag ost på toppen, og setter det hele inn i stekeovnen igjen til osten er smeltet - ca 5 min.

Det er særdeles vanskelig å få tatt bilde av en ferdig pannekakepizza, for den forsvinner før jeg rekker det. Innen jeg var klar med kameraet så det slik ut: matServer med en god salat til. Kan virkelig anbefales 🙂

Ta en titt på facebooksiden min HER, og bli gjerne medlem du også 🙂 Der legger jeg ut alle innleggene mine, - fra gårdslivet, skolehverdagen, åndelige betraktninger, og litt av hvert om smått og stort...

•

Helt siden jeg var nyutdannet som lærer, har jeg alltid fått de mest krevende klassene på de skolene jeg har vært. Den første klassen jeg hadde, var på mange måter den verste! Helt ung og uerfaren overtok jeg en 2.klasse (den gangen skolen var 9årig). I 1.klasse hadde de stort sett bare hatt tilfeldige vikarer. Kontaklæreren var mye syk, men var bare sykemeldt i kortere perioder om gangen. Tre uker borte - en uke på jobb, - fire uker borte - tre uker på jobb. Sykdom kan en ikke gjøre noe med, men det ble en stor utfordring for de små å måtte forholde seg til så mange nye voksne hele tiden. Da jeg overtok var det ingen overdrivelse å si at de var absolutt over alt i klasserommet hele tiden, og at de bokstavelig talt - klatret opp etter veggene. Og jeg var ALENE med dem - hele tiden! Ingen to-lærer timer, og heller ingen assistenter var inne med meg og mine 24 elever!

Min motivasjon ble denne:

Verre kan det ikke bli! Dermed kan det KUN gå en veg; nemlig oppover!!

Jeg brettet opp ermene og gikk i gang! Jeg vil bruke bloggen til å dele mine ERFARINGER fra disse opplevelsene. Det er et stort emne, så jeg kan ikke ta med alt på en gang. Jeg starter med det som må til FØRST. Ikke det viktigste, men det som må til for å legge et godt grunnlag for alt som kommer etterpå, og det er:SkjermbildeORDENVi lærer mye forskjellig om hvordan vi skal takle elevene, hvordan vi skal undervise og hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner. Det blir ikke snakket like mye om hvordan en skal skape orden rundt seg, men det er minst like viktig. Jeg har flere ganger overtatt klasser midt i et skoleår, og det første jeg da har gjort er å gå inn i klasserommet og RYDDE! Hvilke system en velger er mindre viktig. Det som betyr noe er at du har oversikt og kontroll over hva du har i klasserommet, og hvordan du organiserer praktiske ting, - som for eksempel utdeling av bøker.

I innlegget jeg har lagt link til nedenfor kan du se hvordan jeg organiserer klasserommet mitt. Dette fungerer veldig godt for meg. Andre må finne sin måte, men vær bevisst på hva og hvorfor du gjør som du gjør. Første spørsmål blir da: Hvordan ser kateteret ditt ut? Dersom det flyter der, kan du da forvente at elevene skal holde orden i sine egne ting?

Rot skaper kaos! Også INNI elevenes hoder!

Da jeg hadde min første klasse brukte jeg en del tid på å finne ut av hvordan jeg kunne skape orden rundt dem, - og dermed også ro. Det ble litt prøving og feiling i starten, men det viste seg i alle fall fort at etter hvert som elevene ble trygge på hvordan tingene rundt dem skulle være, falt de mye mer til ro. De viktigste punktene for meg ble dette:

Klasserommet skal til en hver tid se oversiktlig ut.

  • Pultene må stå i et system som gir inntrykk av ro.
  • Skolesekkene får IKKE lov å stå på gulvet. De må enten henge bak på stolen, ute i gangen (for de minste klassene), eller aller helst henge på en krok på pulten. Jeg har flere ganger montert kroker på pultene selv for å få det som jeg vil ha det.
  • Bøker og papirer må ligge på en slik måte at det ser ryddig ut, og slik at det ikke skaper kaos når de skal deles ut og samles inn.
  • Som lærer må jeg alltid holde orden i mine egne ting.
  • Rommet skal være i orden både når elevene går ut til friminutt og når de er ferdig for dagen.

Dette året har jeg Mat & Helse i de tre siste timene både tirsdag, onsdag og torsdag. De elevene som da er igjen i klasserommet og har annen undervisning der, har fått beskjed om at jeg forventer at alt er i orden når de forlater rommet etter siste time. Det har skjedd noen få ganger at stolene ikke står fint inntil pultene, og at det ligger blyanter og visk på gulvet. Når de da kommer til skolen dagen etter, må de stille seg opp midt i klasserommet mens de får klar beskjed fra meg om at slik skal det ikke se ut! Stolene SKAL stå på plass, og det skal IKKE ligge noe som helst på gulvet. Jeg sier til dem at dette er en LITEN oppgave, og dersom de vil ha tillit til å gjøre større ting, må de først vise at de er til å stole på i det små.

Ja, du kan gjerne si at dette er flisespikkeri, men det er likevel et veldig nyttig arbeid. Jeg mener det er veldig viktig at levene lærer seg å holde orden rundt seg i de små daglige gjøremål.

Men husk: aldri noen regel uten unntak! At det kan flyte litt i et klasserom innimellom er helt ok, men det må være unntakene og ikke regelen! Barn som får mye ros tåler også å få litt skjenn. Barn som lever i harmoni med sine omgivelser, tåler også å omgi seg med litt kaos innimellom.

Til slutt: Jeg skriver som om jeg påberoper meg den hele og fulle sannheten nå. Til det vil jeg si: Dette er MIN sannhet! Det er DEN jeg deler med dere! Jeg viser ikke til forskere eller annen teori her, men det er skrevet mye bra om disse tingene av andre også. Selv har jeg ikke vitenskaplige bevis å legge frem, men det trenger jeg ikke for å vite at det funger. Livet har lært meg det 🙂

SLIK ORGANISERER JEG KLASSEROMMET

Ta en titt på Bondekonens facebookside  HER , og bli gjerne medlem du også. Der deler jeg ALLE innleggene mine, og snart kommer neste del i serien "God klasseledelse..."

•

De fleste diktene mine har jeg skrevet i perioder eller situasjoner hvor jeg har hatt det vanskelig. Derfor gjør de meg også så sårbare. Det er underlig hvor mye vanskeligere det skal være å dele ord som står under hverandre, enn ord som står bortover på en linje. Men slik er det altså.

Jeg møtte en tidligere kollega på butikken i dag som fortalte at hun gledde seg over bloggen min, og da særlig diktene mine. Det har ikke blitt så mange av dem. Ikke fordi jeg ikke har dikt, men fordi jeg synes det er vanskelig å dele dem. For det første blir diktene veldig personlige, og for det andre så tenker jeg at selv om de gir MEG noe, så er det ikke sikkert at de gir noe til andre.

Da jeg satt for meg selv i bilen igjen, kom jeg til å tenke på ett dikt spesielt. Jeg har har også satt toner til det, men jeg er ikke så flink med å skrive noter, så det blir med ordene her. Det er et lite vers som jeg ofte synger på. Nå kunne det vært fristende å gi dere MIN tolking også, og MIN historie til diktet, men det gjør jeg ikke. Dikt må oppleves og tolkes av leseren selv.
løv

Når jeg sitter på arbeidspulten min, så er dette utsikten min. Nå om høsten, når bladene faller, da er ofte disse ordene i hjertet mitt - med sin lengsel og sitt vemod... tre

Se hva annet Bondekonen deler på facebookgruppen sin HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

•

For noen år siden var det mye snakk om ICE nummer (In Case of Emergency) Det ble delt meldinger på sosiale medier om at politiet oppfordret alle til å lage en liste over de nærmeste på telefonen sin med ICE foran, slik at de visste hvem de skulle kontakte dersom noe skjedde og en ikke kunne si ifra selv. Dette avkreftet politiet etter hvert. Meldingen var ikke fram dem. Nå var jeg i en diskusjon i helgen igjen der dette kom frem på nytt. Jeg sendte da en melding til politiet på fb for spørre dem om hva som var rett å gjøre. Jeg skrev også at jeg ville publisere svaret fra dem i bloggen min. Først fikk jeg til svar at de skulle sjekke det og komme tilbake til saken, - og så fikk jeg dette svaret:

 

politi

Selv tenker jeg at det i alle fall ikke er noe negativt med en slik liste. Den sier uansett noe om hvem som står meg nærmest og hvem jeg ønsker skal kontaktes dersom det skjer noe med meg. Problemet er at mange har kode på mobilen sin i dag, og dermed finner en ikke disse numrene. På nyere telefoner har en mulighet til å legge til ICE nummer slik at de er tilgjengelige også uten å logge seg på med kode. Dette blir nemlig brukt i flere andre land. Hvilke telefoner dette kan gjøres med eller ikke, må den enkelte finne ut av selv. Det er jo et HAV av ulike mobiler å få tak i!!

Jeg har laget min liste på den måten at jeg har skrevet ICE først, og nummerert etter hvem som skal kontaktes først. Jeg har lagt meg selv til som 0 - for at det skal være mulig å finne ut hvem jeg er dersom jeg ikke har annen legitimasjon på meg.  gje

To andre viktige nummer som kan være lurt å ha på mobilen er disse:

Ringer du 116117 kommer du til den nærmest legevakten - uansett hvor du befinner deg.

Ringer du 02800 kommer du til nærmest politistasjon. Dette er også en døgnbemannet telefon.

Ta en titt på facebookgruppen min  HER . Der deler jeg alle innleggene mine, - fra gardslivet, skolehverdagen og tanker om mangt og meget. Bli gjerne medlem du også 🙂

•

Å lage til lekse til elevene på Blendspace er en kjekk jobb, - og elevene synes det er ekstra kjekt å gjøre dem også når de ligger der. Denne uken får de lese- og skriveleksen sin der, med utgangspunkt i et utdrag av Heksene av Roald Dahl. Jeg har lagt ved et utdrag av de første sidene som kunne lastes ned gratis som PDF-format. Det betyr at alt ligger klart. Ta en titt på hvordan jeg har gjort dette, og prøv det gjerne ut selv også. Du kan låne denne om du vil for å teste ut på dine egne elever. Denne er beregnet på 6.trinn, men kan enkelt brukes og tilpasses flere aldersgrupper.

Lekse til Heksene av Roald Dahl

Slik ser siden som du kommer til. Klikk på T-en i rute 1. Da kommer siden opp i stort format. Du blar deg frem og tilbake mellom sidene ved å klikke på pilene som vises midt på.

blend

Jeg legger ut link til denne Blendspace-siden på hjemmesiden til klassen, - og jeg viser den til dem i løpet av mandagen. Da er jeg sikker på at de vet hva de skal gjøre. (Selv om alt er forklart ganske grundig i selve oppgaven, er det greitt å få tatt en gjennomgang med dem likevel. Det er alltid noen som lurer på noe, og da får vi oppklart det FØR de skal gå i gang.)

Du finner alle undervisningstipsene mine i kategorien SKOLEHVERDAGEN. Ta gjerne en titt der også. Ønsker deg en fin uke 🙂

På facebookgruppen min deler jeg alle innleggene mine, - fra gardslivet, tanker om livet, tips fra skolehverdagen og litt av hvert annet. Ta en kikk på den HER og bli gjerne medlem du også 🙂

•

Det har blitt in i tiden å skulle være viktig. Det er så mange som drømmer om å få være den som blir lagt merke til på ett eller annet vis; som sanger, musiker, danser, politiker, komiker.... Listen kan gjøres veldig lang. Også vi som er bloggere skriver fordi vi ønsker å ha en stemme som skal bli hørt. Jeg vet at når jeg har postet dette innlegget, vil jeg være litt spent på hvor mange som vil lese det, hvor mange som vil dele videre, - og hver kommentar jeg får betyr noe for meg.

Noen oppnår drømmene sine. Noen få blir morgendagens idoler og helter. Men hva med resten? Hva med alle drømmene som blir lagt i grus? Alle de som trodde de skulle vinne seg et navn, men som aldri kom ut i lyset, - hvordan skal det gå med dem?

Til alle som lengter etter noe annet vil jeg si: GÅ HJEM! Med det mener jeg:

  1. Gå hjem der du hører til, og let etter gledene du allerede HAR rundt deg! Der er lov å drømme. Det å lengte etter noe mer og noe annet enn det en har er med på å skape fremdrift i samfunnet. Men når drømmene blir viktigere enn det livet en står plantet oppi, har en lett for å miste fotfeste. Gledene glir forbi uten at en oppdager dem. hJEM
  2. Gå hjem og vis at du DER kan fylle dine oppgaver på en god måte FØRST. Jeg har to tenåringsdøtre som gjerne har lyst på både det ene og det andre. Da vi i går var til byen og skulle handle litt kom de stadig og sa: Mamma, se på denne... Til sist måtte jeg si: Det er mye dere har lyst til å kjøpe, men dere har ikke like mye lyst til å jobbe for å tjene penger til det dere vil ha! Det må først komme noe inn før det kan gå noe ut! Slik er det ofte også når det gjelder det å ha en viktig rolle ute i samfunnet. Vis først hjemme at du gjør oppgavene dine på en god måte og at du er til å stole på. Først da vil du være en som er verdt å stige i gradene ellers i samfunnet! Dette gjelder like mye for voksne som for unge.
  3. Gå hjem og hvil deg og la verden seile sin egen sjø! I går var første dagen siden jeg begynte å skrive blogg at jeg ikke postet et innlegg. Foreldrene mine har vært på besøk her i helgen, og jeg har prioritert å være sammen med dem istedet for å skrive. Heldigvis er jeg ikke en så viktig blogger at jeg MÅ skrive. Jeg kan gjøre som det passer meg. Jeg leste et innlegg fra en annen som skrev at i bloggerverden gjelder "Vinn eller forsvinn" regelen. Dersom det ikke ble skrevet helst flere innlegg hver dag så ville en bli borte. En slik blogger vil i alle fall ikke jeg være. Jeg skriver fordi jeg har lyst og fordi jeg er glad i å skrive. Så er det ditt valg om du vil lese det eller ikke. Så enkelt er det! Og så enkelt er det med mange andre ting også. Du er heller ikke uunnværlig! Enten kan noen andre gjøre jobben din, du får droppe den helt, eller så får du ta igjen senere det du ikke har fått gjort, - men sørg for at du får hvilt deg! Ellers er det garantert at du på ett eller annet tidspunkt går på en smell. Og hvem vil tjene på det?

Men hvor er så hjem? Jeg tenker det kan være mange steder:

  • Hjemme kan være stedet der du bor. Det er viktig å ha et sted å kunne kaller for sitt. Et sted å dra hjem til, - et sted hvor en hører til. Om det er stort eller lite er av mindre betydning, - men det å kunne si "Jeg skal hjem," er viktig for alle mennesker. De som ikke har denne muligheten er samfunnet forpliktet til å stille opp for på ett eller annet vis.
  • Hjemme kan også bety å være sammen med dem som står en nærmest. Når Olav og jeg er på tur og jeg får sette meg ned i armkroken hans, da er jeg hjemme uansett hvor i verden jeg befinner meg. Ordtaket sier: Det er bedre med èn fugl i hånden enn ti på taket. Det er bedre med èn god venn en kan høre hjemme sammen med, enn en hel skare med beundrere bak sperretråden!
  • Hjemme kan også bety å være i sitt eget selskap. Det er stor forskjell på å være ensom og å være alene. Dersom de to ovenfornevnte punktene ikke blir innfridd, kan lett det å være enslig bli synonymt med ensomhet. Vi trenger ett sted å kalle hjemme, og vi trenger mennesker å være hjemme sammen med, og når vi har det, da er det også godt å få være alene. Jeg elsker disse stundene jeg får sitte helt for meg selv og skrive. Andre leser, strikker, løser kryssord, ser på TV.... Uansett hva det er, så er det godt å få kjenne på gleden over å være kun i sitt eget selskap uten å måtte være noe for noen andre.

Jeg vil slutte der jeg begynte, med å oppfordre deg som leser til dette ene, - dette som er så lett at det blir vanskelig:

GÅ HJEM!

Ta en titt på Bondekonens facebookside her, og bli gjerne medlem du også 🙂

•

Da var vi i gang! Jeg klarte å komme akkurat presis til sminkingen. Ja, du leste rett: sminkingen!! Vi skulle ha med mascara selv, og da måtte jeg låne av Maria. Er ikke så flink med slikt selv, men du hvor deilig det var å sitter i den gode stolen hos frisøren og bli dullet med. Og jeg var ikke den eneste som syntes det var både godt og gøy.

Du har vel gjette det nå, at JEG SKULLE FÅ VÆRE MODELL!! Og få gå på "katte-valken!!" Ssammen med alle de andre fantastiske modellene, stylistene og arrangørene, ble alt bare kjempegøy, - og all nervøsiteten forsvant.20150925_165411 20150925_164658Jeg tenkte de kanskje kunne lage en slik fin panneluggflette på meg også....

20150925_164922

Siste hånd på verket. En jakke som bare rakk å bli til en vest, - men ble veldig fin likevel.

20150925_175157

På sentertorget satt tre unge damer og ventet, - med strikketøyet i hendene selvfølgelig 🙂20150925_174132

Og inne i partytelte som var satt opp for anledningen, - hang alt fint på rekke og rad!20150925_173622

Litt sunn og god mat stod også og ventet på oss inne i teltet.

20150925_181421

Og så var åpningsseremonien i gang! Jeg tok bilde av at Inger tok bilde av at Astrid holdt den offisielle åpningstalen. 20150925_181404

Så stod vi der i flokk og rad...

20150925_181339

Her får dere en liten smakebit på hva som ble vist.20150925_182257

Både store og små var med, og alle gjorde en strålende jobb 🙂20150925_18221820150925_181456

De tre neste bildene ble tatt av Inger Fosse Dalland - som dere ser i blomsterjakken over.

a1 a2 a3

20150925_184450Et tydelig og oversiktlig program. Det var lett å se både hva en skulle ha på seg, og når en skulle på scenen.
20150925_184604(0)

Senere vil jeg vise dere noen glimt fra det som skjedde PÅ scenen, men dette var alt for denne gang. Det er mye spennende som skjer i Ulluken som nå ligger foran oss. Ta gjerne en titt på programmet her.

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookside her 🙂

•

Dagen før hva? Det er nok "Dagen før" mange ulike ting, men for meg er det DAGEN FØR jeg skal ut av min egen komfortsone og gjøre noe som jeg ALDRI har gjort før, og som jeg heller aldri verken har drømt om eller ønsket å gjøre. Hva det er, røper jeg ikke helt enda, men det har med dette å gjøre: ull 1

Ullukens program finner du her 🙂

Det starter i morgen! Fra klokken 10:00 er utstillerne på plass i Knarvik senter med mange flotte ting laget av ull! Og elever fra over 20 skoler har sendt inn sine mange vakre og fantasifulle produkt til ullbyen. Den blir utstilt i de gamle lokalene til Fargehuset. Slik så det ut da jeg var innom i dag for å ta en titt:20150924_145552

Mange av ullfigurene lå fremdeles i kasser, men mye var også laget til. At barn er kreative, det vet vi fra før, men alt de har fått til her synes jeg likevel er fantastisk. Visste du at Minions spiller fotball? I alle fall gjør de det her: 20150924_145708

Og her er det en som kikker ut bilvinduet for å se om kysten er klar!

20150924_145637

Plakatene må på plass..
20150924_145524

Figurene sorteres og blir satt ut på bordene.
20150924_145502

Det skal bli en hel landsby av disse husene og figurene. En fargerik og glad landsby!

20150924_145754

Et badeland, eller i alle fall et lite svømmebasseng hører også med! Er det ikke flott vel?

20150924_145735

Og alt dette er laget av barn, - der en har brukt skumgummi, ull og spesialnåler. I morgen vil hele ullbyen være ferdig, og den er virkelig verdt et besøk!

Men tilbake til i morgen.... I tillegg til alle utstillerne som da vil være på plass, skjer også dette: ull 2

... og det er noe av dette jeg skal få være med på! Noe jeg ikke vet helt om jeg skal grue eller glede meg til... Når jeg er i slike situasjoner at jeg kjenner på den gru-gleder følelsen, da gir jeg alltid størst rom til den siste. Og det meste går jo bra! Ikke sant?

Øvde meg litt foran elevene mine i dag mens de satt og spiste grønsaksuppen de hadde laget i mat og helse. De sa jeg var flink, men med sååå mye latter vet jeg ikke helt hva de egentlig mente.... Vel, - du får komme til Knarvik i morgen og se, - sånn i seks tiden en gang - da braker det løs!

Du bør virkelig ta en titt på programmet for uken! Her er mye som skal skje: utsillinger, omvisning på fabrikk, konserter, strikkekafè, seminar, boklansering, natt på fabrikken....

Inviter med deg tante Olga, bestemor Frida, barnebarna Lise og Lasse, storesøster, lillebror, kusiner, onkler, fastlegen, tannlegen, kiropraktoren, kassedama på Rema, flyvertinna på Norwegian, kelneren på Egon, bussjåføren og naboen, - så blir det en kanonåpning som en aldri har sett maken til før i Knarvik 🙂 Hadde ikke det vært gøy dere??

Følg med på hva Bondekone finner på her på facebook 🙂

•

Da jeg var i praksis som lærerstudent, var jeg vitne til en hendelse som har satt dype spor i meg. Vi var tre uker på en skole, jeg og tre andre studenter. Da vi kom dit mandag morgen den siste uken, var en av guttene vi hadde i øvingsklassen vår i full slåsskamp med noen andre barn. En som var vakt fikk skilt guttene, og de ble temmelig hardhendt dratt med inn i et klasserom. Guttenes lærere ble hentet. Vår øvingslærer tok straks sin gutt med seg inn på et eget rom, og vi studenter fikk beskjed om å sette i gang timen med resten av elevene.

Da vi senere på dagen fikk tid til å snakke sammen fikk vi vite følgende: Gutten hadde skilte foreldre. Da han kom til skolen fredagen før, hadde han hatt med seg en bag med helgeklærne sine siden han skulle til pappa rett etter skolen. Han hadde tatt buss inn til sentrum og stått og ventet på avtalt sted, - men ingen pappa kom. Mamma hadde allerede reist bort for helgen. Dette var før mobilen sin tid. Hva gjør en liten 10 års gammel gutt da? Som står på et busstopp og venter på en pappa som ikke kommer, og som vet at mamma er borte?

Han hadde fått lånt en telefon i en butikk og ringt til noen besteforeldre som bodde i nærheten. De hadde hentet gutten og tatt han med seg hjem. Hva som hadde skjedd siden pappa ikke kom, det vet jeg ikke, men guttens smerte over å bli forlatt, - den så vi tydelig. Han kom til skolen som en mørk tordensky, og da noen av guttene ertet litt i ham var det bedre å slå enn å vise frem tårene som lå på lur i øyekroken.

Den sinte pekefingeren har litt for lett for å stikke seg frem.
Den sinte pekefingeren har litt for lett for å stikke seg frem.

___________________________________________________

Denne gutten hadde en klok lærer. En som tok ham til sides, som lyttet og forstod. Som gav ham tydelig beskjed om at det ikke var lov å slå selv om en var både sint og lei. En lærer som gav ham den tiden han trengte til å roe seg ned. En lærer som ikke forventet at han skulle klare alle oppgavene som ble gitt den dagen, som lot ham få lov til å sitte inne alene med noen tegnesaker i det første friminuttet, og som hjalp ham til å ordne opp for seg før dagen var slutt.

____________________________________________________

Vi omgir oss med slike barn hele tiden, barn som gjør ting de ikke burde ha gjort, - men ofte ligger det en årsak bak handlingen, - en årsak som på ulikt vis kan skylde uforstandige voksne. Vi har så lett for å rette sinnet vårt mot det barnet som slår, som sparker, som uroer, som ødelegger, som lyver, som sier stygge ord, som er oppfarende, som svarer frekt tilbake... Men er vi alltid like flinke til å tenke over hva som ligger bak alle disse tingene? Hvorfor kom det slaget? Hvorfor er eleven så urolig?

Da jeg tok sosialpedagogikk - for mange år siden, - var det en på gruppen min som undersøkte denne påstanden: All adferd er tillært og kan derfor avlæres. Hun konkluderte med at det var mulig, - men at det koster. Først og fremst i form av TID og FORNUFT! Skal et barn kunne avlære et negativ mønster, MÅ det være forstandige voksne rundt det. Voksne som er i stand til å se, som forstår, og som kan reagere ut fra hva barnet evner og trenger, - og som ikke handler ut fra egen irritasjon og sinne.

Et ordtak sier:

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest! 

I en av de første klassene jeg hadde som lærer, hadde jeg en gutt som jeg ikke klarte å like. Jeg syntes rett og slett at han var ufordragelig. Jeg tok da et oppgjør med meg selv, der jeg tenkte som så: Dette barnet skal ha barneårene sine under mine vinger. Hvordan vil det påvirke hans barndom at jeg ikke liker ham? At jeg som skal være sammen med ham i flere timer de fleste dagene, i flere år, ikke skal synes om ham? Hva om det hadde vært jeg som skulle hatt en lærer som ikke likte mitt barn?

Nei, - det gikk ikke an! Jeg MÅTTE klare å like ham! Jeg kan ikke si at det var lett, og det tok sin tid, men han ble etter hvert ett av MINE barn han også! Og jeg lærte meg en viktig lekse: Barnet er uskyldig! Jeg som voksen er ansvarlig! Selv om barnets handlinger tilsier at det ikke fortjener vår godhet og velvilje, så er alle vi som arbeider med barn og unge, og som selv er forelder eller forsørgere for dem, FORPLIKTET til å være glad i dem. Ikke fordi de fortjener det, men fordi det er vår oppgave!

Hvis vi lytter til de som nå er voksne, og som forteller om hva de opplevde som problem da de var små, vil ofte disse tingene gå igjen:

  • Jeg ble ikke likt.
  • Jeg ble ikke sett.
  • Jeg ble ikke hørt.
  • jeg ble ikke forstått.
  • Jeg ble ikke inkludert.
  • Jeg ble ikke respektert.

Dette er det vår oppgave som voksne å gjøre noe med i møte med barna, - og deretter å hjelpe barna til å gjøre dette mot hverandre. Og de barna som på ett eller annet vis sliter spesielt, enten det er på grunn av en diagnose, eller det er forhold utenfor dem selv som gir dem en vanskelig livssituasjon, de trenger i særlig grad å bli løftet opp og frem og å få kjenne at vi er der FOR dem, og ikke IMOT dem!

___________________________________________

Dette var litt mer av det jeg ville hatt med i skrivekonkurransen til Aftenposten - den om hvordan vi kan skape en bedre skole. I læreryrket snakker vi om at elevene må knekke lesekoden for å bli en god leser. Men vi lærere, foreldre og foresatte trenger også å knekke en lesekode. Vi må bli enda flinkere til å lese barna vi omgir oss med, og enda flinkere til å forstå hva de trenger. Legg merke med at jeg sier: Hva de TRENGER, - og ikke hva de ØNSKER. Det er slett ikke alltid barnas egne ønsker samsvarer med det som er godt for dem, - og da er det også vi voksne som er rundt dem som må ta de gode valgene for dem.

Jeg vil slutte der jeg startet, nemlig med påstanden: Det finnes ikke vanskelige barn, - bare uforstandige voksne! Dette er å male bilde sort/hvitt, - og verden er mer nyansert enn som så. Likevel er det en undertone av sannhet i dette som jeg ønsker at vi skal ta inn over oss. Tenk over det neste gang du møter et barn som gjør noe utenom det som hører til i den tillatte normen: Hvorfor skjer dette? Hvilke voksne er rundt dette barnet, og hvordan har det blitt, og hvordan blir det ivaretatt? Kanskje er det vi voksne som trenger å gå på lesekurs, mer enn at det er barnet som trenger å irettesettes?

Jeg bare undres....

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

Åååhhhh  - nå er jeg særdeles GOD og METT - etter en fantastisk deilig middag på Hagellia Matstove! Den MÅ jeg bare få fortelle deg litt om. Kanskje du har vært der allerede, og viss ikke kan du se litt her av hva de har å by på!

Finn dette huset - på nedsiden av Hagelsundbroen og gå inn på enden:20150923_163716

Opp en trapp...20150923_163645

... inn en dør...20150923_163622

... og så er du der!20150923_163536

Bjørn-Olav Hagesether fikk tilbud om å leie lokaler i dette nye bygget på nedsiden av Hagelsundbroen i Knarvik for å drive kantine. De fleste på hans alder trapper ned, men selv tenner han på idèen og går i gang. Og resultatet har blitt til følgende tilbud:

  • Kantine hvor du kan få kjøpt lunch hver ukedag kl 11:00 - 12:30

  • Komlemiddag med dessert hver onsdag kl. 15:00 - 18:00

  • Lokaler til utleige for bedrifter og private.

Stor og lys matsal, med utsikt rett ut i naturen. Er du heldig kan du se når hurtigruten passerer like bakom trærne.

 

20150923_152903

Det er også en stor skillevegg i enden av rommet. Bakom var det et eget møterom som var i bruk for tiden, men denne kan tas til sides slik at en får plass til enda flere i rommet.  20150923_153408

Her ser du litt av utsikten. Her trengs det ikke mye kunst på veggene.  20150923_153429

20150923_153400Men noen fargeklatter gir rommet litt ekstra særpreg. Dette kunstverket er det Haldis Hagesæter som har laget. Det henger også noen flere bilder fra hennes hånd som er til salgs.  20150923_153140

Også gründeren selv hadde egne produkter til salgs. Rabarbrasaften er faktisk laget av rabarbra fra garden vår! Jeg hadde tenkt å kjøpe med meg en flaske, men det glemte jeg, - så da blir det snart en ny tur på meg. Må jo selvsagt teste ut DEN!!

20150923_152954 Ny20150923_153047

Nystekte brød lå klar på kjøkkenet. Jeg lurte på om de var til morgendagens lunch, men nei, - de var også til salgs. De var bare ikke pakket klar enda.

20150923_162239

Bordene var dekket med spisebrikker laget av egne bilder. En litt ny og artig vri.

 

 

 

20150923_152928

Det beste med besøket var selvsagt maten! Komle med både kjøtt og flesk og pølse og grønnsaker. Selv liker jeg best kålrotstappe til, men det gikk fint dette også!

20150923_153713 20150923_153754 20150923_154133

Pølsene kommer fra Ikeland gard. Der har Kjersti Linn Bakke videreført oppskriftene til Magnhild Dyrdal. Ta en titt på den flotte hjemmesiden deres her 🙂

20150923_162523

Her gjør Øystein Bjørnsen klar til neste gjest...20150923_162503

Plommegrøt laget av plommer fra egen hage, var også nydelig. Godt med litt søtt etter det salte. Og om du lurte på hvorfor jeg drikker te, så er svaret: Fordi det ligger til navnet mitt: Siv,  mere the? Ja takk 🙂20150923_160628

I motsett ende av matsalen er det et auditorium. Selvsagt kjekt til møter og kurs, men også fint å bruke til å sette på en film for de minste dersom en har en barnedåp, konfirmasjon eller en annen familiefest der. Ikke alltid like kjekt for små kropper å måtte sitte så lenge ved matbordet.

20150923_163519 20150923_163509

Og er det fint vær, går det an å gå ut. En stor veranda like utenfor, og et enda større uteområde nedom trappen. 20150923_163116

20150923_163209

Her ser du de blide guttene: Øystein Bjørnsen til venstre, og Bjørn-Olav Hagesether.

20150923_162629

Den 30.oktober skal de ha åpningsfest for Lutefisken! For å være med på dette, må du melde deg på. Du finner kontaktinformasjon nedenfor. I hele november, og kanskje også uti desember, vil det bli servert lutefisk hver torsdag fra kl. 14:00 - 18:00. Det er Bjørn-Olav selv som har laget den fra bunnen av, så da er det garantert at det blir skikkelig! Og kanskje får du råmelkspudding til dessert.... Han skal i alle fall få litt råmelk av oss, så får vi se når det kommer på bordet...

Selv har jeg aldri smakt Lutefisk. Kanskje jeg skulle prøvd? Må ærlig innrømme at jeg synes det ser litt..... hva skal jeg si, - SKUMMELT ut. Men noen ganger må en våge å ta noen sjanser også i livet. Kanskje jeg skal kaste meg ut i det.... kanskje.... Men rabarbrasaften skal jeg prøve! DET er helt sikkert!!

Ønsker du å komme i kontakt med disse karene, kan du ringe mob: 414 66 252

eller sende e-post til: post@matstove.no

Se facebooksiden til Hagellia Matstove her 🙂

Dette er mitt første innlegg som er sponset 🙂 (med en nyyydelig middag 🙂 )

•

Er du opptatt i kveld? Viss ikke - og du bor i overkommelig avstand til Alversund - må du gjerne ta turen til kirken der i kveld. Hver tirsdagskveld kl. 18:00 spilles og synges salmene fra den nye salmeboken. Om du er en kirkesliter, eller en som aldri har satt føttene inn i en kirke før, - så kan dette anbefales. Bare å få sitte der og høre på den vakre orgelmusikken og se lyset som skinner inn gjennom glassmaleriene gjør det verdt et besøk. Selv synes jeg det er så godt å få kjenne på ro i sjelen fra tonene, kunsten og lyset som omgir meg i kirkerommet. Alversund_kirke 20150915_191447 20150915_191458Dette var en av salmene vi sang sist tirsdag. Jeg har ikke hørt den før, men den var meget vakker. 20150915_185534En liten kakebit og litt god drøs er heller ikke å forakte. Kom gjerne du også 🙂 

20150915_191425

Les mer om Salmesus i Alversund kirke her 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

Før sommerferien arbeidet vi hardt for at alle elevene skulle klare å ta gangesertifikatet. Det vil si at de måtte klare alle 100 oppgavene på 5 minutt. Vi brukte mye tid på praktiske oppgaver og på å lage våre egne gange-eventyr. Jeg deler mine tips her, så kan dere bruke det dere vil.

Drilloppgaver

Alle elevene fikk et sett med 10 slike ark - ett for hvert tall i den vesle gangetabellen. De startet med å brette inn fasiten (kolonnen helt til høyre) slik at de ikke kunne se hva som stod der. Deretter fylte de ut kolonnen lengst til høyre - brette ut og kontrollerte seg selv mot fasiten - og skrev inn resultatet nederst. Deretter brettet de inn denne kolonnen også før de skrev nye tall i neste kolonne. De måtte ha alt rett tre ganger på rad før et ark ble godkjent. Disse brukte vi også som hjemmelekse i en periode.

Her er de som Word-fil: gangetrening 1-10 gangetreneren

PS: Se over svarene! Lurer på om jeg har skrevet feil tall ett sted som jeg har glemt å rette opp i....

Øvingskort

Jeg laget også til små kort som vi brukte på mange forskjellige måter. En gang tok vi dem med til parkeringshuset (siden det regnet ute). Der målte vi opp med kritt, og så gikk de gangerekkene frem og tilbake mens de sa dem høyt for seg selv. Etterpå var de sammen to og to, der den ene sa et gangestykke og den andre måtte gå til rett plass. Andre ganger satt elevene inne og spurte hverandre to og to sammen, eller i større grupper. Disse lappene kan brukes på mange måter både inne og ute. Kopier, laminer og klipp ut...gange kortWord- fil: Den lille gangetabellen - kort

20150527_122139

Her er noen av elevene som øver i parkeringshuset like ved skolen 🙂

M+

M+ er en fantastisk side, med MANGE flotte oppgaver. Der kan du laste ned mye forskjellig. Dersom du ikke betaler får du tilgang til oppgavene men ikke fasiten. Dersom du ikke har brukt denne før, anbefaler jeg at du tar deg tid til å utforske hva du kan finne. Den har virkelig mye bra som kan brukes i mattefaget for alle trinn. For å få tilgang oppgir du e-postadressen din - så får du et passord du må bruke sammen med e-post adressen for å logge inn. Du finner den her: M+

m+

På venstremenyen finner du regneprøven. Der er det 100 oppgaver. Klikker du på +tegnet ved siden av, forandrer oppgaven seg. På den måten kan en lage til litt enklere utgaver til de elevene som vil trenge det. ALLE mine elever klarte å ta gangesertifikatet, men de hadde IKKE samme prøven, - men DET var det ingen som visste 🙂

regneprøven

Gange-eventyr

Noe av det elevene likte aller best, var da vil laget gange-eventyr. Jeg laget først ett til dem til 7 gangen - om Snehvit og dvergene. Jeg klippet opp arkene til A5 størrelse og laminerte dem.

Du kan laste dem ned  mitt her om du vil:

7 gangen med Snehvit og dvergene dvergene

Ett av de kjekkeste eventyrene vi laget, var til 3-gangen. Vi tok da utgangspunkt i de tre bukkene bruse. De gikk over broen, og da trollet ville ta dem, sa de at det måtte vente til de skulle hjem igjen, for da var de blitt så mye større. På den andre siden fant de ting som de spiste - og som gav dem magiske egenskaper til å komme seg over broen igjen uten å bli sett eller tatt av trollet.

Eks: Etter å ha spist tre gule plommer hver ble de usynlige. Dermed kunne ikke trollet se dem da de gikk tilbake. Etter å ha spist to bringebær hver fra et spesielt tre, krympet de og ble de så små at trollet ikke kunne se dem. Slik så tavlen vår ut etter første time...

tavle

Det var elevene selv som fant på både hva de spiste og hvilken magisk egenskap de fikk. Etterpå laget de hver sin tegning til eventyret som vi satt sammen til en liten bok. Selvsagt måtte vi jo også dramatisere hele stykket - noe som skapte mye latter...

Jo, det tok en del tid, - men slike oppgaver kan fint kombineres med flere fag slik at en får muligheten til å gjennomføre det.

Trekantkort

Alle elevene laget også sine egne trekant-kort. Jeg klippet ut lapper i ulike farger, og så måtte de skrive på tallene selv. Disse hadde de i bokser som var lett tilgjengelige - slik at de kunne ta frem og øve på dem innimellom. For å øve, tok de opp en lapp mens de holdt på ett av hjørnene. De to synlige tallene ble da enten et multiplikasjonsstykke eller et divisjonsstykke, med svaret bak fingeren.

Disse kan brukes både alene, to og to sammen, eller i grupper.

tre

Håper dette kan være til inspirasjon og hjelp for noen. Øverst i høyremenyen finner du de ulike kategoriene jeg skriver om. Ta gjerne en titt på Skolehverdagen om du vil se hvilke andre tips jeg har delt fra skolelivet.

Jeg skal snart skrive en serie om melkens vandring fra ku til butikk. Der kan du få se hvordan vi melker kyrne våre, bli med melkebilen på tur, besøk på et av Tines Meieri, og med bil ut til butikk med de ferdige produktene. Til denne serien skal jeg ha med meg et par barn. Jeg publiserer alle innleggene mine på facebookgrupen min. Håper du også vil være med der 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

Historien om Mefibosjet er en både underlig og vakker fortelling. En fortelling om en av de aller minste som blir løftet opp og frem på en underlig måte - helt ufortjent! Den vesle gjetergutten David har blitt konge over Israel etter Saul. I mange år har Saul forsøkt å drepe David, men uten å lykkes. Saul hadde en sønn som het Jonatan. David og Jonatan ble bestevenner, og Jonatan hjalp David å flykte fra faren.

En gang Saul og sønnene hans var med i et slag, ble de alle drept, og vi hører for første gang om Mefibosjet i 2. Samuelsbok kap. 4:

 4 Sauls sønn Jonatan hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da ulykkesmeldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisre’el. Fostermoren tok ham med seg og flyktet, men i hastverket under flukten falt han ned og ble lam. Han hette Mefibosjet.

David blir kronet til konge etter Saul. Selv om Saul lenge hadde forsøkt å ta livet av David, står det at han sørget over både Saul og Jonatan. Det går noen år, og så kommer vi til denne vakre historien i 2. Samuelsbok kap. 9:

David og Mefibosjet

En gang spurte David: «Mon tro om det ennå er noen igjen av Sauls ætt? Da vil jeg vise godhet mot ham for Jonatans skyld.»  2 Nå hadde Sauls ætt en tjenestemann som hette Siba. Han ble kalt til David, og kongen spurte ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Ja, herre konge.»  3 Da spurte kongen: «Er det ennå noen igjen av Sauls ætt, så jeg kan vise godhet mot ham i Guds navn?» Siba svarte kongen: «Det lever ennå en sønn av Jonatan. Han er lam i føttene.»  4 «Hvor er han?» spurte kongen. Siba svarte: «Han er hjemme hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»  5 Da sendte kong David bud og hentet ham hjemme hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.     6 Da Mefibosjet, sønn av Jonatan og sønnesønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Ja, herre.»  

Jeg tenker Mefibosjet må ha vært redd. Veldig redd, - for på den tiden var det slik, at David hadde rett til å utrydde sine fiender, og som etterkommer av Saul hørte Mefibosjet til dem som kongen kunne drepe. Men det er ikke det kongen har i tankene:

7 David sa til ham: «Vær ikke redd! Jeg vil vise godhet mot deg for din far Jonatans skyld. Du skal få igjen alle jordeiendommene som din farfar Saul hadde. Og du skal alltid spise ved mitt bord.»  8 Da bøyde han seg igjen og sa: «Hva er vel jeg, din tjener? Hvorfor bryr du deg om en død hund som meg?»
  9 Men kongen kalte på Siba, Sauls tjenestemann, og sa til ham: «Alt det som har hørt Saul og hele ætten hans til, gir jeg til din herres sønn. 10 Men du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden og høste inn for ham. Det skal Mefibosjet, din herres sønn, leve av, og han skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere. 11 Han svarte kongen: «Jeg skal gjøre alt det min herre kongen pålegger meg.»
Siden spiste Mefibosjet ved Davids bord som om han var en av kongens sønner. 12 Mefibosjet hadde en liten sønn som hette Mika. Alle som bodde i huset til Siba, var Mefibosjets tjenere. 13 Mefibosjet ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.

20150918_202546Mefibosjet hadde ikke på noen måter gjort seg fortjent til kongens godhet. Tvert imot! Alt han fikk ble gitt ham ut av kongens gode hjertelag.

Dette er ikke bare en fortelling som hører fortiden til. Også i dag lyder det samme spørsmålet, men det er Gud selv som spør:

"Finnes det noen jeg kan få vise godhet mot, for Jesus skyld?"

Gud ønsker å GI oss alt sitt. Ikke fordi vi har fortjent det, men fordi Jesus har ordnet opp for oss med sitt liv, sin død og sin oppstandelse. Den dommen som hører oss til - som også Mefibosjet hadde fortjent - den vil ikke Gud at skal ramme oss. I stedet tilbyr han oss noe annet: Å få spise ved kongens bord hver dag! Å få av ham alt det vi trenger til hver eneste dag.

Det eneste vi har å gjøre er å ta imot!

Så enkelt - og så vanskelig!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

•

Det var veldig kjekt å få være med på oppstarten av den nye fredagsklubben for 5. - 8.klasse. Jeg hadde den i mange år tidligere, men nå er det snart fire år siden jeg gav meg. Siden har den lagt nede. Nå har heldigvis nye krefter satt i gang.

Vi startet med Ludo-turnering. Det er en veldig kjekk aktivitet, som engasjerer alle. Jeg hadde laget til lapper på forhånd; nummererte små lapper i rødt, gult, blått og grønt. Alle fikk hver sin lapp utdelt. Den som fikk gul lapp med nr. 5 på, skulle gå til bord nr. 5 og være gul spiller der.  Ellers var spillereglene følgende: Yngste spiller starter. Spillet går med klokken. Det er LOV å jukse, men blir du oppdaget FØR neste spiller har trillet terningen sin, må du gå inn med brikken din. Hver omgang var kun på tre minutt. Etter at tiden var ute, gikk vi voksne rundt til bordene og skrev ned hvor mange poeng de hadde fått: 3 poeng til den som hadde fått ut flest brikker og gått lengst med sine, 2 - 1 og 0 poeng til de tre andre - alt etter hvor langt de hadde kommet. 20150918_194951(0)Deretter skulle alle reise seg fra sitt spillebord. Brikkene på spillet skulle stå slik som de hadde kommet. Deretter måtte alle bytte lapp minst fire ganger. Jeg gav signal når de kunne sette seg ned igjen. Så var det klart for ny omgang. Jeg bytter gjerne litt på reglene for hver omgang. F.eks: eldste spiller begynner, - den med mørkest hår begynner, - du kan trille to ganger om du får 3 eller 5. Litt ekstra spennende med stadig nye regler.20150918_194759

Vi spilte 6 omganger - der den siste var på 5 minutt. Til slutt ble alle lappene samlet inn, og vi fikk en vinner, - som selvsagt ble premiert til slutt.

20150918_192849Etter Ludo-turneringen hadde jeg andakten. Temaet var: Bibelens ukjente helter. Har DU hørt om MEFIBOSET? En spennende historie som ikke så mange kjenner til. Den vil jeg fortelle mer om i morgen. 20150918_210514Og så: TID FOR MAT!! Og Taco er alltid en sikker vinner blant barn og unge.
20150918_202546

Også saft kan gjøres lekkert!

20150918_202558Og en annen ting som aldri slår feil er BINGO!20150918_205116

20150918_205055 20150918_205314

20150918_205511

To kjekke timer fikk jeg være med på. Og om en måned er det ny samling. Jeg gleder meg allerede 🙂

Her er ferdige lapper til Ludo-turneringen: Ludo-turnering

I tillegg må det legges nummererte lapper på bordene, pluss at hver spiller må få et lite ark med seg til å skrive poengene sine på, og med navnet sitt. Mer forberedelser trengs ikke.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

Selv om det er godt å ha fri fra melkingen, så er det likevel alltid stas når kalvingen starter. Førstemann ble født ute. Da vi fant den i dag, lå den helt alene. Moren - en kvige - hadde gått tilbake til de andre kvigene. Å få tak i kalven ble ikke så enkelt som vi hadde tenkt. Det er nemlig stor forskjell på hvor sprek en helt nyfødt kalv er og en nesten nyfødt kalv. Har de først kommet seg på føttene og vet hvordan de skal forflytte seg, da går det ganske raskt. Og fire små unge føtter springer utrolig mye raskere enn mine to tunge gamle!20150919_103625

Han fikk seg et skikkelig gjørmebad før vi klarte å få fatt i villstyringen. Og for at han ikke skulle hoppe ut av skuffen igjen, måtte vi binde fast føttene hans.

kalv og O

På veg inn til sitt nye, lune og varme hjem for vinteren.

20150919_120327

Vi masserte han godt med høy for at han skulle bli ren og tørr. Ikke særlig ren enda, men tørr og varm har han iallefall blitt.

20150919_120600

Synes denne snuten var litt ekstra pen i både rosa og sort. Litt uvanlig kombinasjon. Han kom litt før planlagt denne krabaten, - for som dere kan se i bakgrunnen er ikke veggene vasket enda. Men det skal snart bli pent og rent her også. Vi forsøker alltid å få vasket ned hele fjøset før dyrene skal inn igjen om høsten.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

I dag har jeg undervisningsfri, og hadde gledet meg til å gå i gang med å skrive for å delta i Aftenposten sin skrivekonkurranse for lærere med dette temaet: Hvordan kan norsk skole bil bedre? MEN så er altså fristen gått ut!! Jeg hadde festet meg ved datoen 20.september, men da har jeg altså bommet med ti hele dager!!

Jeg har tenkt mye over dette emnet de siste ukene. Og skrive kan jeg jo gjøre her - for dette VIL jeg si noe om!! Altså:

Hvordan kan norsk skole bli bedre?

Svaret er enkelt. Faktisk så enkelt at det blir vanskelig:

Fremelsk det gode!

Og dette gjelder på alle plan! Jeg vil starte med å si noe om forholdet elev/lærer der spørsmålet er:

Hvordan gjøre elevene bedre?

Yngste datteren min spiller fotball, og jeg vil påstå at hun har landets beste fotballtrenere. Å være vitne til hvordan de får dem til å yte sitt beste er helt fantastisk.

De kan ha harde treningsøkter med mye drilling og repetisjoner. Både hurtighet, spenst og styrke må være med. De blir pisket og jaget på hele tiden, men ALLTID med et smil i øyekroken og med mye latter og glede rundt seg.

Under kamper får de får oppmuntrende tilrop fra sidelinjen hele tiden. De blir også veiledet og korrigert. Noen ganger i bydeform: Gjør slik! Andre ganger oppfordrende: Husk hva vi har øvd på! Husk hva du kan! Dersom en spiller gjør en bommert er det ingen som kritiserer. Tvert imot! Da er det minst to som gir et "tommel opp" signal, og budskap av typen: Vi vet du kan, - det går bedre neste gang, - ingen fare skjedd, - vi glemmer det, - spillet går videre, - jeg har også feilet...

De har blitt et fantastisk lag. Ikke i den forstand at de vinner alle kamper, men på den måten at ALLE YTER SITT BESTE! Og det er dette vi må få mer av i skolen også: Et læringsrom med fousk på å få frem det beste i hver elev, et miljø hvor latteren og gleden sitter løst og hvor det hele tiden blir gitt oppmuntrende tilropene fra både lærerne og medelever.

20150727_202242

Ikke alle evner de samme tingene. I sportsverden forventes det ikke at en sjakkmester også skal være fotballproff. Eller at en som spiller curling skal kunne hevde seg i basket. Selv om vi som lærere skal hjelpe elevene våre til å bli flinkere, - til å komme seg opp og frem så mye de evner, - må vi også i større grad enn vi gjør akseptere deres ulikheter og deres begrensninger. Dersom VI ikke gjør det, vil de heller ikke gjøre det selv. Det må IKKE være et mål at alle skal ta høyere utdannelse. Det bør heller være et mål at alle skal se frem til å ha et yrke de vil kunne trives med uansett hva det måtte være.

Eldste datteren min - som nå har begynt på videregående - spurte meg igjen i går om hvilket yrke jeg trodde hun ville passe til. Hun er fremdeles usikker selv på hvilken retning hun skal ta etter studiespesialiserende. Mitt svar var:

Du vil kunne passe til så mange ting. Det viktigste er at du får et arbeid med oppgaver du føler at du mestrer og et arbeidsmiljø du vil trives i. HVOR du er, og HVA du gjør er av mindre betydning dersom disse to punktene blir innfridd.

Oppsummert:

  • Den beste måten vi lærere kan gjøre elevene våre bedre på, er ved å fremelske det beste i dem med ros, oppmuntring og annerkjennelse.
  • Vi må hjelpe hver enkelt til å akseptere hvem de selv er, og at de må forstå at de er GODE NOK for samfunnet med både sine muligheter og sine begrensninger.

Neste spørsmål blir da:

Hvordan gjøre lærerne bedre?

Før jeg sier noe om dette, vil jeg påpeke en viktig ting, - og det er at vi som er lærere faktisk ER utdannet til arbeidet vårt! Vi kan jobben vår! Dersom du leverer bilen på et verksted for å få en skade fikset, spør du ikke først om han som skal fikse bilen vet hva han skal gjøre. Det ville blitt sett på som en fornærmelse. Vi lærere derimot blir ofte stilt i gapestokken offentlig med det budskapet at vi ikke er gode nok.

Det ER sant at det er lærere blant oss som ikke burde vært det, men det gjelder unntakene og ikke regelen. Det blir galt at disse skal få hele oppmerksomheten. Det er ikke disse jeg har i tankene i det jeg skriver videre, men den store flokk lærere som gjør den jobben de er utdannet til å gjøre, - og som faktisk gjør det på en god måte!

Hvordan kan så VI bli bedre? Listen kan gjøres lang om en skal ta med alle ting som gode arbeidsforhold, lønn, etterutdannelse og så videre. Jeg holder meg også her til det jeg mener er det viktigste, - og det er det samme som med elevene:

At vi blir fremelsket til å gjøre vårt beste.

Og da er ledelsen viktig! At arbeidet vårt blir sett og verdsatt av dem som er over oss ER veldig viktig! Læreryrket er på mange måter et ensomt yrke. De fleste er alene i klasserommet med elevene sine. Skoledagen er travel. Det er ofte vanskelig å finne tid til å sette seg ned med andre kollegaer og slå av en liten prat. Friminuttene går ofte med til forberedelser, tillaging og vakt. Og når en setter seg ned med nistematen på personalrommet er det kanskje en eller annen sak en MÅ få sagt noe om til en annen, og da er det gjerne den eneste muligheten en har i løpet av dagen.

Å være lærer er travelt og intenst! Alltid! Vi kan ikke tillate oss å ha dårlige dager. Vi gir av oss selv hele tiden. Det daglige arbeidet med elevene inspirerer og motiverer,  men det gir likevel det lille ekstra, det som smører maskineriet til å gli enda litt lettere, at arbeidet blir verdsatt av andre, av både assistenter, lærere og ledelse. Og sistnevnte har uten tvil den viktigste rollen her!

Min oppfordring til skolens ledelse:

Vær synlig i miljølet! Forlat kontorstolen litt oftere for å ta en liten visitt rundt i klasserommet for å SE oss lærere. Vær snar til å rose og oppmuntre. Selv om vi er voksne trenger vi noen gode ord på vegen. Vi blir gladere, vi gir mer og vi holder ut lenger!

____________________________________________________________________

Vel, - nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer. Har ganske mye mer på lager, men det får jeg fundere videre på. Kanskje jeg skriver mer om emnet en annen gang. Dette var i alle fall noe av det jeg ville tatt med i den skrivekonkurransen - som jeg altså ikke rakk å bli med i.

Ønsker dere alle en god dag videre, - og husk at DU er GOD NOK - med alle dine MULIGHETER OG BEGRENSNINGER!! Samfunnet trenger DEG!!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

Nå er vi godt i gang med årets første skriveverksted. Temaet er: Boken om meg. Alle elevene skal få lage sin egen bok der de skriver det de ønsker om seg selv.

20150917_105944

Det første vi gjorde var å ha en idèdugnad på hva vi kunne skrive om. Mange gode forslag kom frem. Disse er brukt i overskriftene i dokumentet nedenfor. Jeg har laget til en mal til dem som de må bruke, men de får endre på den etter eget ønske - ut fra visse kriterier.

Dette er målet med arbeidet:

  • At alle skal oppleve skriveglede.
  • At de skal bli flinke til å bruke Word, og vite hvordan de skal redigerer tekst og bilder.
  • At de skal bli flinkerer til å uttrykke seg skriftlig.
  • At de skal bli flinkere til å skrive hele setninger og å bruke rett tegnsetting.
  • At de skal kunne litt om hvordan en utformer en tabell.
  • At de skal kunne gi hverandre gode og konstruktive tilbakemeldinger.
  • At de skal få et ferdig produkt som de kan være stolt av.

meg

En egen forklaringsliste til elevene ligger også med. Ta gjerne en titt på vårt forslag, men jeg vil abefale at du lager din egen sammen med elevene dine om du vil gjøre noe lignende. Et kjekt prosjekt som engasjerer 🙂

Boken om meg 1

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

Jeg har nå laget ferdig ukeprøven for denne uken. I fjor fikk de skrive svaret rett på arket. Nå har vi startet med at de fører svarene i en egen prøvebok. Spørsmålene på prøven er alltid knyttet direkte til læringsmålene vi har for uken. Tenkte jeg kunne dele hvordan vi gjør det her.

ukeprøve

Elevene får stort sett prøven med seg hjem dagen før. Da har de muligheten til å få øvd seg godt, og foreldrene får også snakket sammen med dem om de ulike fagene og det de har lært. Poenget for meg er ikke at spørsmålene skal være hemmelige, men at de skal ha lært det vi har arbeidet med. Lese, samtale, diskutere.... Mange bekker små....

Jeg lar alltid elevene være med på rettingen selv. Det eneste de får ha foran seg da er en kulepenn, - slik at de ikke har mulighet til å rette opp i feil undervegs. Dersom jeg retter for dem, er de kun opptatt av hvor mange poeng de har fått, og ikke hva de har svart rett eller galt på. Når de er med selv, er de mye mer engasjert, og blir mye mer oppmerksom på hvordan de har svart.

Jeg legger ved Word-filen min om du vil låne noen av ideene mine herfra: Uke 38 bm

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

• 1 Comment

•

Det hender noen ganger at jeg får dette spørsmålet: "Er du aldri sliten du?" Å jo da! Det er jeg, - det er både sant og visst. Og da tenker jeg ikke på det å være naturlig trett, men at en har mange oppgaver å stå i med som krever mye energi og som tapper en for krefter. Men jeg har lært meg noen lure grep som jeg benytter meg av når jeg kjenner at slitenheten er i ferd med å overmanne meg. Det er:

1. HVILE!

Når en er ute og kjører bil, og kjenner at en er i ferd med å bli FOR trett, da er det bare èn ting å gjøre, - og det er å STANSE bilen og hvile seg. Ellers kan det få fatale følger. Slik er det også om en kjører seg for hardt ut på ulike arbeidsoppgaver. En MÅ ta seg tid til å hvile. Ikke nødvendigvis hvile i den forstand at en legger seg ned for å sove. Det kan være hvile i det å gå på tur i fjellet, eller å besøke en venninne eller i noe annet som GIR PÅFYLL av energi. Men HVILE for en sliten sjel er livsviktig! Unn deg det.

Vi tror gjerne at vi er så viktige og uunnværlige at vi ikke KAN unne oss disse pausene. Verden går i stå om vi ikke holder ut. Til deg som tenker slik vil jeg dele en viktig lærdom med deg som jeg selv lærte av mormor da jeg var bare et barn:

Tenk deg at du har et glass med vann foran deg og så stikker du fingeren nedi. Hva skjer når du tar fingeren ut? Blir det stående et hull etter den? Nei, det gjør faktisk ikke det. Hullet lukker seg, men vannstanden går litt ned. Slik er det med oss også. Vi er IKKE uunnværlige. Det blir IKKE et gapende hull etter oss selv om "vannstanden" synker litt. Vi har en oppgave å fylle uansett hvor vi er, men dette kan vi ikke klare på en god måte uten at vi steller fint med oss selv først.

2. SETT DEG ET FREMTIDSMÅL!

Da jeg som student skulle lese til prøver og eksamen, kunne jeg til tider være så sliten og trett at jeg knapt husket mitt eget navn. Og da jentene var små, og ikke sovnet før klokken tre-fire om natten - i over tre måneder på rad, - da kunne jeg gå som en vandrende skygge rundt meg selv. I de situasjonene kunne jeg ikke ta pause fra livet. Jeg MÅTTE stå på, - men jeg hadde et lurt kort i ermet som gav meg mot og holdt meg oppe: Jeg så frem til en bestemt dato!

I prøvetider satt jeg gjerne en dato som lå litt lenger frem i tid enn selve prøven. Det skulle være en dag jeg skulle glede meg til. En dag da stresset jeg stod i ville være over. En dag jeg skulle gjøre noe spesielt som jeg skulle glede meg ekstra over og feire at "vanskelighetene" var over.

Starten på et nytt skoleår er alltid travel. Selv om jeg har samme klasse som i fjor, så er det mye som skal gjøres: nye planer skal lages, foreldremøte, utviklingssamtaler, dokumenter som skal skrives til gitte frister, møter med ulike instanser og så videre... - i tillegg til høstarbeidet på garden og oppfølging av våre egne jenter. En tid for stresskuldre....

Og ja, - akkurat nå er jeg ganske sliten. 20150915_162835Men jeg holder ut! Jeg klarer å lete opp små øyeblikk av hvile innimellom, og så har jeg satt meg en dato! En dag litt etter at utviklingssamtalene er over, og hvor jeg vet at tingene vil gå litt på skinner for en stund. Et slikt fremtidsmål er til veldig god hjelp for meg. At vi innimellom må leve med litt stress, - slik er livet! Men vi kan ikke klare det hele tiden. På samme måte som elevene "holder ut" timene fordi de vet at det kommer et friminutt etter, - så klarer også jeg å leve med stress for en periode. Jeg vet nemlig at det venter meg en pustepause, - et storfriminutt, - litt lenger der fremme.

3. Let etter gleder!

Har du lest boken om Pollyanna? Hun som mistet begge foreldrene sine og måtte bo hos en streng tante? Hun var alltid glad, og når de spurte henne hvorfor svarte hun at det var fordi hun lekte "Å være glad" leken. Den gikk ut på å lete etter noe å glede seg over i en hver situasjon. En sur og grinete tjenestepike lurte på hva som kunne være godt med mandagene, med en lang og slitsom arbeidsuke foran seg. Da svarte Pollyanna med et smil: "Du kan glede deg over at det er en hel uke til neste mandag!"

Jeg leker denne leken med meg selv hele tiden! Det er en fantastisk medisin mot mange slags plager, - og om jeg får lov til å skryte litt av meg selv, må jeg få si at jeg har blitt veldig flink. Til mer jeg leter, til mer finner jeg å glede meg over, - og til lysere og lettere blir tilværelsen! En trenger absolutt ikke å være barn for å leke "Å være glad" leken.

__________________________________

Jo, jeg ER sliten! Akkurat nå. Men jeg hviler når jeg finner smutthull til det. Jeg vet at det snart kommer et storfriminutt hvor jeg skal få puste ut, og jeg går på gledesjakt hver eneste dag. Da vet jeg at jeg skal komme meg helskinnet igjennom det - denne gangen også 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

Innimellom bruker vi dette skjemaet til leselekse for en uke. Da får elevene selv velge hvilken bok de vil lese i. Elevene selv er veldig begeistret for dette. Øverst fyller de inn sitt eget navn og hvilken bok de har valgt. Skjemaet forklarer seg selv, så jeg sier ikke mer om dette. Elevene går sammen to og to og forteller til hverandre hva de har lest dagen etterpå - ut fra stikkordene de har skrevet ned. På baksiden lager de en liten illustrasjon til et sitat fra boken.

Kan anbefales 🙂

lb

Her kan du laste ned mitt som Word-fil:  Lesebestiling uke 8

Følg Bondekonen på facebook her 🙂