Author Archives: Bondekona

About Bondekona

Gift Har 2 døtre Er lærer på en barneskole, men har også arbeidet som inspektør på ungdomsskole, folkehøyskoler og leirskole. Mannen driver melkeproduksjon. Har en flokk villsauer og noen høner, en hund og en katt.

•

Hjernevasking er å bli fortalt en ting så lenge og så mange ganger at en tror på det selv om det ikke er sant. Uansett hvor sterk psyke en har, tror jeg ingen vil være upåvirkelige  over å bli utsatt for denne formen for påvirkning over lang tid.

Jeg har selv blitt et offer for hjernevasking!

Helt siden jeg var ung, har jeg blitt fortalt at jeg er for tykk! Ikke av familien min. Ikke av vennene mine. De har aldri uttrykt noe annet enn at jeg er akkurat slik som jeg skal være. Likevel...

All reklame, - absolutt ALL reklamer forteller meg noe om hvordan jeg burde se ut! Reklame for sko, for tannkrem, for bil, togreise, forsikring... Uansett hva det reklameres for, så er det slanke, vakre modeller som viser frem tingene, - og som samtidig sier noe om hvordan jeg burde se ut. Vi har reservert oss mot uadressert reklame i postkassen, men hva hjelper det når reklamen er over alt! Tv, blader, aviser, internett, skilt langs vegen...

Det er to ting som er umulig: 1. Å si at en ikke vil utsette seg selv for reklame! 2. Å tro at en kan unngå å bli påvirket av reklame! Jeg er ikke IMOT reklame, men jeg er bedrøvet over hva den har gjort med meg.

Jeg ønsker å være fornøyd med meg selv. Å kunne tenke at jeg er OK selv om livvidden min ikke svinger innover. At en liten bilring rundt magen ikke gjør meg stygg, - men når en HVER ENESTE DAG, hvor en snur og vender seg, blir møtt med inntrykk som sier: Du ER for tykk! Da blir det vanskelig å ikke tro det selv også.

Fruen på bruen

Jeg har alltid hatt noen kilo for mye i forhold til hva verden rundt meg forteller meg at jeg burde hatt, og de fleste dagene sirkler en eller annen tanke i hodet mitt som handler om slanking.  Jeg er lei av å ha det slik. Jeg har lyst til å protestere, men vet ikke hvem jeg kan protestere mot. Reklamen er kommet for å bli. Det er ikke noe jeg kan gjøre med det.

Da får jeg bruke den metoden  jeg har brukt mange ganger før, den som får monstrene under sengen til å forsvinne, - nemlig å "skru på lyset!" Å sette ord på det som er vanskelig kan være en god måte å sette hull på vonde ballonger som vokser inni hjertet på. Så nå sier jeg til meg selv og til hele verden:

"Jeg er IKKE tykk, jeg er faktisk AKKURAT PASSE, og det har jeg tenkt å fortsette å være!!

 

•

Ferie er synonymt med innsamling! Innsamling av minner, og da helst gode minner. I sommer har jeg samlet mange, men ett er mer spesielt enn alle de andre. Et minne til ettertanke, undring og glede, - et minne det gir mening å dele videre. Ja faktisk noe jeg kjenner meg forpliktet til å gi videre.

Vi bodde i en ferieleilighet på en gard i nærheten av Bodensee. Det var til sammen syv leiligheter på gardstunet. I de seks andre bodde det tyske familier. Alle var vennlige, høflige og lette å komme i snakk med. Særlig to familier, som var der sammen, ble vi godt kjent med.

En kveld vi satt ute og grillet sammen, passet det slik at den ene konen og jeg fikk sitte litt for oss selv og prate. Det hun da sa til meg, var noe som ikke var ment bare til meg, men til alle nordmenn. Jeg klarer ikke å gjengi samtalen ordrett, men jeg vil prøve å gjengi den så sannferdig og rett som jeg kan klare.

Anna og jeg hadde sittet ved siden av hverandre på benken og pratet om løst og fast. Anna ble plutselig litt mer stille. Hun så ned, og jeg fornemmet at hun lette etter ord. Så snudde hun seg mot meg og jeg skvatt til, for ansiktet hadde fått et sørgmodig drag og øynene var fulle av tårer.

«Jeg har en ting jeg vil si deg som det er veldig viktig for meg å få sagt,» sa hun stille. «For en tid siden leste jeg en bok. Denne boken gjorde sterkt inntrykk på meg. Ja, faktisk så sterkt at jeg bestemte meg for at dersom jeg kom i prat med noen fra Norge, så ville jeg bruke anledningen til å be om unnskyldning.» Hun la en hånd på skulderen min, og sa sterkt og bestemt: «Unnskyld! På vegne av Tyskland må jeg få be om unnskyldning for alt det vi gjorde mot dere under krigen. Det gjør meg så vondt at vi kunne være så grusomme mot dere!»

Jeg ble helt satt ut! Dette hadde jeg ikke ventet. Jeg fikk lyst til å si at det ikke er noe å tilgi. Hun var ikke en del av krigen. Heller ikke jeg. Hva har jeg da å skulle tilgi? Men jeg kjente hånden hennes på skulderen min, og merket hvor viktig dette var for henne. «Vi lever i tilgivelsens og forsoningens tid,» svarte jeg. «Det som skjedde kan vi ikke gjøre noe med, men det er historie nå. Noe vi skal få legge bak oss.»

Jeg så at ordene mine gjorde henne godt. Så fortalte hun om boken. Den handlet om en norsk dame som hadde forelsket seg i en tysk soldat. Det viste seg at denne soldaten var jøde, noe som bokstavelig talt var livsviktig å holde skjult. Boken skildret deres historie, men også hvordan tyskerne hadde fart frem mot nordmenn under krigen. Anna hadde blitt sjokkert over det hun leste, om hvordan tyskerne hadde tatt seg til rette. De hadde okkupert hus og gårder, stjålet mat, tvunget nordmenn til å arbeide for seg, og gått frem med trusler og vold. På skolen hadde de lært om krigen, om hvor tyskerne hadde vært og hva som hadde skjedd, men ikke om hvordan de hadde oppført seg.

«Krig er alltid grusomt,» sa jeg. «Krig fører dessuten med seg at vonde mennesker ofte får stort spillerom. Men det var også vondt for mange av de unge tyske soldatene som ble tvunget med i krigen. Farmor var en av de som ble tvunget til å vaske for tyske soldater. En tysk avdeling hadde okkupert den største garden i bygden hennes. Hun fortalte meg at mange av de unge soldatene var svært ulykkelige over å måtte være der. Flere av dem var ikke mer enn 16 år. En kveld hun var ferdig med jobben, og skulle gå hjem, kom en godt beruset tysker etter henne. Veien gikk gjennom en skog, og det var tydelig at han ikke hadde ærlige hensikter. Farmor var liten og spe, men med bein i nesen. Hun hadde snudd seg mot ham – en stor og sterk soldat – og skjelt ham ut alt hun var god for. Til sist hadde hun sagt: «Skal du skyte meg så får du bare gjøre det, men noe annet får du ikke!» Så snudde hun seg fra ham og gikk, - overbevist om at hennes siste time var kommet. Soldaten skjøt. Hva han skjøt på visste hun ikke, men han traff ikke henne. Om han bommet fordi han var beruset, eller om han bare skjøt i løse luften er ikke godt å si. Men de andre soldatene på garden hadde hørt skuddet, og da han kom tilbake var de sikker på at han hadde gjort noe stygt mot farmor, så de banket ham opp. Skikkelig!!»

Anna lo mot meg. «Det var til pass for ham!» «Ja,» svarte jeg. «Og det viser at mange tyskere også hadde hjertet på rette sted. Som lærer vet jeg at i en klasse er det ofte de urolige elevene som får mest oppmerksomhet, og som det bli snakket mest om, men de FLESTE er både snille og pliktoppfyllende. De blir bare ikke like mye sett og omtalt. Krig er grusomt. Også det som skjedde i Norge under andre verdenskrig var vondt for mange uskyldige. Det er vanskelig å forstå hvordan mennesker kan være så vonde mot hverandre, men vi lever i en tid hvor vi skal få lov til å legge dette bak oss. Vi skal bære med oss lærdommen, men gå videre.»

Vi fikk pratet mye sammen den kvelden vi to. Det undret meg hvor lite Anna visste fra før om hva som hadde skjedd under krigen, men jeg ble virkelig grepet av den sterke skyldfølelsen hun bar på. En byrde som egentlig ikke var hennes. Så for Annas skyld bringer jeg ordene hennes vider, til alle Nordmenn:

«Tilgi oss for alt det vonde vi gjorde mot dere under krigen. Jeg er så lei for det – alt sammen!»

•

Nå har jeg vært på et særdeles  "avsidesliggende" sted, - langt fra verdens navle, som selvfølgelig er hjemme på Myhr! Noen som kjenner igjen stedet??

IMG_5324

Blå himmel, sol og varme!

IMG_5303

Her er det mange som har vært før oss, og erklært sin kjærlighet til hverandre.

IMG_5318

 

Synes det var sjarmerende med alle hengelåsene.

 

IMG_5342

Her er det også mulig å ta seg en sightsingtur med båt på innsjøen. Spørsmålet er bare: Hvilken innsjø??

IMG_5332

Skulle bare ha en LITEN hamburger som en lett kveldsmiddag - men litt språklige forviklinger førte til at denne sværingen dukket opp.

•

Endelig er dagene med kummerlige forhold over! Nå skal jeg spankulere ut til det kuperte kulturlandskapet og nyte kusymrene der. Skulle det blåse opp til kuling, eller komme en skur, og kulden komme krypende og gjøre meg litt kulsen, da har jeg en ekte skinnkufte på meg, så det skal jeg nok kunne klare, så noe mer i kufferten trenger jeg ikke. Dessuten er det et leskur jeg kan skubbe meg inn i og artikulere frem et haikudikt eller en kulokk om det skulle komme publikum forbi. På forskudd håper jeg, kanskje litt utsepkulert; å vinne en konkurranse før neste skuronn. Premien er en piknikkurv med krokus og et gjøkur.

20150709_104145

Jeg gleder meg til å ta et kurbad og bli nyskurt i den store kulpen. Der kan jeg sitte og kukelure, mens kusinene mine står i kulissene og koser seg. Jeg fikk et lite kutt i det ene kubeinet mitt, og på skulderen har jeg en liten kul. Men når jeg først får okkupert kummen, da tenker jeg både kuttet og kulen vil kunne bli kurert.

Kusine Kutrine fra Skudesnes er et unikum av en skuespiller. Hun kan ta en mirakuløs kuvending fra en skummel Drakula til en kul kunstner på få sekunder, som en ekte tryllekunstner! Men da hun fokuserte på å stå som en skulptur fikk hun dessverre nakkeskudd og får dermed ikke komme inn på sirkus.

På fakultetet fikk jeg kurant kunnskap om hvordan jeg kunne kurtisere. Akkurat nå prøver jeg å skaffe meg kunder som jeg kan hode kurs for selv, men da roper bare de andre kuene: «Ta det kuli, vi blir jo bare kunstig befruktet! Det er ukurant å kunne » Selv om kulturarven vår om hvordan vi gjør kur til en moskus har blitt en kuriositet, bør vi kunne dokumentere den. Det er skuffende at de alle er så kultne at de skulker unna. Hele kullet er en flokk med utspekulerte ukrutt og kujoner! Ingen maskulinitet å skue her nei! Vel, - det er ikke mer å diskutere. Jeg er underkuet og har fått munnkurv, og får legge hele kursplanen i en skuff.

Nå kommer jeg på etterskudd om jeg spekulere mer. Jeg får heller fokusere på hvor mange kubikk av de kulinariske godsakene, som er i alle slags kulører, det er plass til i kuvomma mi. Jeg får sirkulere rundt og beskue hvor jeg skal la startskuddet gå til å fylle matkurven med. Så får kulepennen fly om kull.

(Se gjerne mer på bloggen min. Mye forskjellig her...)

•

I dag har jeg virkelig overrasket meg selv, - med å kjøpe meg MANIKYR/PEDIKYR sett!! Jeg som aldri gjør noe annet med neglene enn å klippe dem! Men - underlig nok - har jeg fått en fornyet forståelse for at stell av hender og føtter IKKE bare handler om "jåleri," men om å stelle pent med seg selv.

Gode føtter er glade føtter - både for folk og dyr! For noen dager siden skrev jeg et innlegg om PEDIKYR FOR DYR! Vi ser hvor godt det gjør for kyrne å få klauvene stelt. Da må det jo være godt for oss tobente også å gjøre litt med føttene våre (og hendene også for den saks skyld). De skal bære meg gjennom alle dagens gjøremål, så de fortjener faktisk å ha det bra!

IMG_5278

Selvfølgelig måtte utstyret testes - med èn gang!! Nå har den første foten fått en "bli ny" overhaling, og jeg må innrømme at det føles godt, - og ser ganske ok ut også. Det følger med en sliper for hard hud, så helen har blitt pusset og slipt og er nå "glatt som en barnerumpe!"

Joda, settet fungerer fint det - men... problemet akkurat nå er at jeg har TO føtter.... Å måtte gjøre samme tingen to ganger, er ikke så spennende. Emil gjorde heller aldri samme hyss mer enn èn gang! Vel - får se i morgen. Får kanskje ta den andre da....

•

Lady begynner å bli gammel. Over åtte år. Selv om hun virker sprek fremdeles, må vi regne med at hun har færre år igjen å leve enn de hun har bak seg. Når jeg arbeider ute, får hun være sammen med meg. Da går hun alltid og svinser bare noen få meter unna.

Da yngste jenta vår, - som også er hundens eier, kom ut, var vi andre allerede i gang med ulike oppgaver. Selv var jeg oppe på beite med ryddesagen. Da jeg kom hjem til lunch undret jeg meg over at de andre var ute, og at Lady ikke var der. De derimot trodde at hun hadde vært meg meg, - noe hun altså ikke hadde!

20150624_154153

Da hun heller ikke kom etter å ha blitt ropt på, begynte vi å lure på om det var hendt noe galt. Hun får ikke lov til å gå løs uten at vi er ute sammen med henne, men det har hendt at hempen på båndet ikke har lukket seg skikkelig, og da kommer hun seg løs. Likevel - hun pleier da bare holde seg rundt huset, og iallfall ikke lenger borte enn at hun kommer når vi roper, - men denne gangen dukket hun ikke opp.

Kunne hun ha gått ned til bilvegen? Var hun skadet? Var hun syk? Selv om det er "bare en hund," så er hun et levende vesen som har blitt en del av familien - og som hører til sammen med oss. Uroen begynte å prikke innvendig, - og vi måtte tenke på hvor vi skulle begynne å lete. Tanken på å skulle gå langs vegen og kanskje finne henne skadet eller død i grøftekanten fristet ikke. Et slikt syn er ikke kjekt å få på netthinnen.

Jeg satt meg ned for å tenke. Var det et sted det var realistisk at hun kunne være? Når hadde jeg sett henne sist? Hun hadde vært med meg kvelden før på beite. Da vi kom hjem igjen skulle jeg hjelpe Olav med å flytte sauene. For å slippe å gå hjem med Lady først, hadde vi tatt henne inn i traktoren. Men hun var blitt sluppet ut etterpå.... Eller, - var hun ikke det??

Miriam hoppet på rullebrettet, for ned bakken i en viss fart, og sprang bort til traktoren. Og der, krøllet sammen på traktorsetet, lykkelig og glad, lå Lady!! Det så virkelig ikke ut som om hun hadde lidd noen nød etter over 12 timer der inne. Ingen sjenerende solstek, og med vinduet i luftestilling så gikk det heldigvis bra.

To glade "ladyer" kom springende hjem igjen, og vi andre gledet oss med! Kvelden før hadde vært så hektisk. Alle hadde tenkt at en annen hadde tatt seg av Lady, men ingen hadde gjort det. Slik kan det gå, men denne gangen gikk det bra. Lady svinser rundt oss som hun pleier, og nyter den ekstra oppmerksomheten hendelsen har ført med seg. Så fikk hun litt igjen hun også av det hele.

(På bloggen min kan du lese mer om hvordan livet på garden er.)

 

•

Alt er lov - fremside

I dag vi jeg dele en selskapslek med dere, en lek som passer like godt i barneselskap som for voksne. I et lite rom, som f.eks en privat stue, går det fint å bare bruke skjermen på datamaskinen. I et forsamlingsrom blir det best om en bruker storskjerm.

Fremgangsmåte:

Det velges ut to lag, med tre deltakere på hvert lag.  De skal - på tid - mime for hverandre bildene som kommer frem på dataen/storskjermen. Det laget vinner som klarer å mime flest bilder i løpet av den angitte tiden. En kan ha enten èn rude på inntil 6 min. på hvert lag, eller to runder på 2.30 - 3.00 min på hvert lag +  en runde med miming av lyd på 3 min pr lag.

Mimeleken

Lagene er fremme etter tur. Data/storskjerm plasseres fremst i rommet. To deltakere sitter slik at de IKKE kan se skjermen. Den tredje står fremme, med blikket mot skjermen. De andre gjestene sitter slik at de kan se bildene som kommer frem. Tiden settes i gang, og første bilde kommer opp. Den som ser skjermen skal mime handlingen - uten å bruke noen former for lyd. De to andre på laget skal gjette hva som skjer.

Når de har gjettet rett, går nr 1 og setter seg på nr 2 sin plass, nr 2 setter seg på nr 3 sin plass, og nr 3 går frem for å mime neste bilde. Lederen må passe på å ikke finne frem neste bilde før den som stod har satt seg - slik at denne ikke ser det nye bilde. Slik rulerer en hele tiden. Med en gang et bilde er gjettet riktig, skal det byttes plass.

Laget får to poeng for hvert bilde som blir gjettet rett. Dersom det stopper helt opp, har de lov til å si pass, men får da ett minuspoeng. Lederen kan gjerne velge ut noen "dommere" blant gjestene som er med på å telle poeng.

Dette er en lek som skaper mye latter og glede, og som ikke er vanskeligere enn at alle kan delta.

----

En kan velge om en også vil ha med den siste biten der en skal lage lyd. Det er da KUN lov å lage lyden, og IKKE mime noe som helst! Ellers samme fremgangsmåte.

Nedenfor kan du laste ned leken som PowerPoint dokument og lagre den på din egen maskin:

Alt er lov 1

Her finner du de andre skoletipsene mine 🙂

Se hva annet Bondekonen holder på med på facebook her 🙂

•

Først må en spørre seg: Hva er en god dag for meg? For den som er syk, kan det være å ikke ha så mye smerte. For den som er ensom, kan det være å føle seg sett. For den som sliter med angst, kan det være å slippe å kjenne på frykt. Selv om opplevelsen av hva som er "En god dag" kan være ulik fra den ene til den andre, tror jeg likevel vi kan enes i at det lille ordet "fred" er et nøkkelord for oss alle. Å kjenne at vi har fred med oss selv, - fred med menneskene vi møter gjennom dagen, og fred med Gud.

I dag vil jeg gi deg min oppskrift på en vellykket dag. Skulle du tenke at "dette er bare tull," vil jeg be deg om å forsøke før du  dømmer. Forsøk i litt mer enn bare èn dag. Gi det èn uke, - og jeg er overbevist om at det vil gi deg noe, - noe godt! Her kommer det:

1. Start hver morgen med navnet Jesus.

Jeg er ingen morgenfugl! Det verste jeg gjør i løpet av en dag - er å stå opp! Men før jeg kommer meg på bena, må jeg alltid ha litt tid sammen med Jesus. Noen ganger er jeg for trett til å gjøre noe annet enn å tenke på navnet hans. Da sier jeg bare "Jesus, Jesus," inni meg. Han som kjenner meg, og vet alt, - vet også hva jeg trenger til uten de mange ord.

Andre ganger ber jeg, eller synger jeg - inni meg vel å merke! Sanger med navnet Jesus i : Jesus det eneste, Helligste reneste, - Jeg kjenner et navn med så deilig en klang, - Navnet Jesus blekner aldri....  Når en ikke klarer å formulere sine egne ord, gjør det godt å låne andres, - enten det er bønner fra Guds ord, eller bønner andre har skrevet.

2. Ta deg tid til Guds ord.

Vi lever i stressalderen sin tid! Dagene er ofte overfylt med aktiviteter og oppgaver. "Jeg har ikke tid," er et omkved vi ofte møter, - men er det egentlig sant? Handler det ikke mer om hva vi velger å bruke tiden vår på? Vel - jeg ønsker ikke å starte en debatt om dette nå, men tid til Guds ord - hver dag - det har vi om vi vil! Så lenge vi har tid til å spise, pusse tenner, lese i avisen.... - har vi også tid til et ord fra Gud!

På siden bibel.no finnder du "Dagens bibelord" i venstremargen. Start gjerne med det. Det tar deg bare noen sekunder å lese. Det viktigste er ikke at en leser så mye, men at en leser! At en gir Gud muligheten til å møte oss gjennom sitt ord. La de ordene du leser få plass i hjertet ditt. Gjem dem, og grunn på dem gjennom dagen.

3. Gjør arbeidsoppgavene dine med glede.

Når vi står ovenfor en oppgave vi må utføre, om det er skolearbeid, husarbeid eller arbeid vi gjør gjennom den jobben vi har, - så har vi alltid dette valget; at vi kan gjøre det med glede! Da jeg som student satt over skolebøkene og strevde med et fag jeg syntes var tungt og vanskelig, - og dermed også kjedelig, - begynte jeg å diskutere høyt med meg selv, omtrent som så:

"Dette arbeidet MÅ gjøres! Jeg har ikke noe valg! Det hører med til utdannelsen jeg har valgt. Hvordan skal disse årene bli dersom dette faget skal fylle meg med så mye irritasjon og kjedsomhet som det gjør nå? Nei, slik vil jeg ikke ha det! Hva kan jeg så gjøre? Kan jeg gjøre faget lettere? Kanskje ikke, - men jeg kan gjøre det kjekkere!! Det er alltid noe som er spennende, noe som kjennes meningsfylt å lære. Dersom jeg fokuserer på det, og leter etter alt jeg kan glede meg over, så gjør jeg studiet lettere for meg selv!

Og det fungerte!! Det er ofte slik i livet, at når en leter etter det som er godt, så finner en det! Jeg begynte å lete etter det som kunne være interessant og spennende i faget, og jeg ble overrasket over hvor mye jeg fant, - og faktisk også overrasket over at jeg ikke hadde sett det før!

Denne teknikken har jeg brukt mange ganger gjennom livet! Og jeg anbefaler den på det varmeste! Det er som å løfte på stener for å se etter skrukketroll og andre insekter. Du finner dem garantert!

4. Ikke irriter deg over ting som ikke angår deg selv!

Jeg hadde en god kollega jeg samarbeidet mye med. Vi hadde et godt og nært arbeidsfellesskap, og vi trivdes godt sammen Men denne kollegaen samarbeidet også med en annen, - en person som ofte irriterte vedkommende. Frustrasjonen ble gjerne luftet for meg, - noe som førte til at også jeg begynte å irritere meg over denne umulige personen.

Revebjelle - til glede eller irritasjon. Er det bare et giftig ugress, eller en vakker blomst til glede?
Revebjelle - til glede eller irritasjon. Er det bare et giftig ugress, eller en vakker blomst en kan glede seg over?

På ny måtte jeg ta en alvorsprat med meg selv: Hadde denne personen gjort noe galt mot meg? Ble mine arbeidsoppgaver påvirket? Svaret var nei til begge deler. Hadde jeg grunn til å være irritert? Overhodet ikke! Hva var så min rolle? Jeg kunne være en lytter, - og kanskje også en hjelper og en demper for min kollega.

5. Søk tilgivelse!

Vi både sier og gjør ting som vi ikke burde. Slik er det med oss alle. Men hva gjør vi når vi har forurettet noen? Feier vi det bare under teppet og går videre? Det virker kanskje som den lette løsningen, men i lengden vinner vi så mye, mye mer på å bruke ordene: "Beklager" og "Unnskyld!"

6. Vær snar med å tilgi andre!

Du verden hvor mye sinne jeg har møtt hos mennesker som har følt seg forurettet! Og oftest er det bagateller det er snakk om. Å, - hvor mye unødvendig sinne vi fyller oss med!! Og hvem andre enn oss selv er det som taper på at vi fyller oss med bitterhet og sinne over hva andre har gjort mot oss?

Å tilgi andre, selv også når det ikke er fortjent, - handler kanskje mest om å gjøre noe godt mot seg selv! 

7. Be uavlatelig

I Guds ord lærer vi at vi skal få be uavlatelig - altså alltid, og om alle ting. Det er så mye velsignelse i det å be. Gud gir på så mange måter. Bønn er også med på å flytte fokuset vårt fra en side av saken til en annen. Når jeg skal arbeide med utfordrende elever, ber jeg for både dem og meg selv. Dermed får jeg fokus på hva jeg kan gjøre for at de skal få en god dag, og ikke på hvor vanskelige de er.

8. Avslutt dagen med takk

På samme måte som en finner gleder i alle ting når en leter etter de, så vil en også finne ting å takke for når en leter etter det. Og til mer en leter, til mer finner en! Vi har så lett for å tenke på godene vi omgir oss med som selvfølgeligheter. Det er selvfølgelig at jeg får spise meg mett hver dag. Det er selvfølgelig at jeg er frisk til å gå på arbeid.... Alle disse selvfølgelighetene (som kanskje ikke er det...) blir uendelig mye mer verdifulle for oss når vi starter å takke for dem. Samtidig som det i større grad åpner øynene våre for verden rundt oss, - og kanskje også viser oss hvordan vi kan være til hjelp for dem som ikke er like heldige som oss selv.

Jeg vil avslutte dette innlegget med å si:

Livet er en gave! Gled deg over det!

•

...må definitivt være å sole seg!! OG den mest kjedelige!!!! Hva er egentlig poenget med å bli brun - helst veldig brun? Blir vi egentlig så mye vakrere av det? Blir vi snillere? Blir vi kjekkere å være sammen med? Får vi noe annet igjen enn en raskere aldrende hud og større risiko for hudkreft?

Og hvorfor er det ekstra viktig at magen må bli brun? Magen, og andre kroppsdeler som vi dekker til 99% av året? Må si at jeg aldri har skjønt meg helt på dette "Må bli brun" hysteriet. Jeg elsker å ta et bad,  både i sjø og vann, - og å ligge på stranden lenge nok til at en blir tørr igjen går an, - men alt som er mer enn det er bare kjedelig!!

Å reise på strandtur/badetur/grilltur med familie eller venner, - gir mening. Men å ligge stille kun for å bli brun....

I dag endte jeg opp i skyggene av et tre med en bok, mens jentene lå i solen og grillet seg. Da hadde jeg gjort det som ellers kunne gjøres av å utforske området, ta bilder (uten å sjenere de andre solstekene), og gå tur.

Solseng

Jeg så to ting på turen som fristet. Denne solsengen, med skyggetak var den ene tingen. Er en først nødt til å oppholde seg på et slikt sted, er det iallfall greitt å få skygge over ansiktet slik at en kan lese, løse sudoku eller gjøre noe annet meningsylt! 

IMG_4011

Det andre var denne saken som kan stikkes ned i bakken, og være støtte for en parasoll. Dermed kan flere få glede av skyggen, - samt jeg mistenker ikke så mange andre av "mine" for å ville benytte seg av det!

IMG_4020

En deilig is, med sjokolade, krem og kjeks - er en av sommerlivets gleder som bare må nytes!

IMG_3990

Himmel, sjø og land er dessuten alltid et godt motiv for vakre bilder, så noen gleder fikk jeg da ut av dagen!

Ønsker alle - både hvite og brune - en fortsatt strålende sommerdag!

•

Da vi som barn var på besøk hos familie i Nord-Norge, fikk vi være med på å hesje. Som liten var dette bare moro. Vi barna sprang nok mer i vegen enn hva vi gjorde nytte for oss.

Et vennepar, som har noen villsauer som pusser beitene for seg, har noen små, kuperte bøer hvor de har sett opp hesjer. Da vi besøkte dem, måtte vi også ta en liten inspeksjonsrunde rundt på bøene  for å se til hesjene deres. En runde som vekket til live gode barndomsminner! Særlig lukten! Lukten av tørt gress.

20150705_174336

Her er en ny hesje satt klar. Første og siste staur blir først slått ned i bakken, og nederste streng satt på. Dermed får en en rett linje å slå de andre staurene ned etter.

20150705_174616

Einer-staurer kan brukes i over en mannsalder! Vi har også en hel ladning liggende på skuten i vedskjulet, men de har ikke vært i bruk så lenge jeg har hørt til på garden. Solide saker med andre ord!

20150705_175124

Nytt gress, - klart til tørk!

20150705_174024

Dette gresset er nesten klart til å samles i løa. Det henger så fint - og LUKTER så godt!!

20150705_175129Høyvognen står klar! Heldige er de barna som skal få ligge på toppen der og kjenne stråene kile i nakken mens de ser opp på en blå himmel!!

 

•

Da jeg var barn, hadde vi en i familien som arbeidet i det som da het "Misjon bak jernteppet," - nå Steffanusalliansen. De gangene han besøkte oss, hadde han alltid mye å fortelle om ting han hadde vært med på eller hørt om fra de lukkede landene; om smugling av bibler, hvor farlig det var for de kristne å holde møte, om forfølgelse, fengsling og tortur.

 

Jeg kunne ikke forstå hvorfor det skulle være forbudt å tro på en Gud som bare var god! En som hadde gitt sitt eget liv til frelse for syndere, en som stod med åpne hender for å ta imot enhver som søkte ham!

Jeg fikk også flere barnebøker som skildret veldig levende hvordan barna hadde det. Èn bok handlet om to søsken som ba til Jesus om at de måtte få en bibel, og hvordan den ble gitt dem på underfullt vis.

Alt dette var med på å skape en nød i meg for de forfulgte kristne, og jeg ber fremdeles daglig om at Gud på en særskilt måte må være nær og hjelpe de som lider for hans navns skyld.

Hvordan kan nye mennesker ønske å bli kristne under slike forholdt? For det hørte vi også om, og hører stadig om - at i områder med forfølgelse - vokser menighetene. Hvordan kan DET være mulig? Hvem vil vel frivillig VELGE et liv hvor de setter både seg selv og familien sin i fare?

Dette kan ikke forstås på en naturlig måte. Den eneste forklaringen er at Den Hellige Ånd får får plass i hjertene. At han får åpenbare hvem Jesus er og hva han har gjort, - og dermed fødes troen og det nye livet.

Men hvorfor er det så lite vekst i menighetene våre? Skulle ikke alt ligge til rette for det? Det er nok mange rette svar på dette spørsmålet. Selv tror jeg at ett av svarene er at vi har det FOR godt. "Det skal god rygg til for å bære gode dager," heter det i et ordspråk. Jeg tror vi sliter med mange ulike "ryggplager" i menighetene våre i dag. Vi er rike på så mange måter. Vi har alt vi trenger, og mer til. Og så har vi så mye vi kan fylle livene våre med om vi skulle kjenne på ensomhet. Det er ikke plass til noe mer! Det er heller ingen nød i oss som søker etter mening med livet. Meningen er bare å leve! Her og nå! I dag har jeg alt jeg trenger. I dag er livet mitt fylt opp med gjøremål. I dag kan jeg fylle pausene mine med å se gjennom verden via internett.

Som barn skrev vi i minnebøkene til hverandre: "Eier du Jesus da eier du alt. Mister du Jesus, da mister du alt." Rikdom måles ikke alene i materielle goder. Jeg skulle ønske alle mennesker kunne få del i den rikdommen som ene og alene Jesus kan gi: Tilgivelse for all synd, omsorg for hele livet, ikke bare det åndelige, - og den glede som venter oss når vår tilmålte tid her er over.

Jeg vil be sammen med Agur, i èn av dagens bibeltekser:

7 To ting vil jeg be deg om,
dem må du ikke nekte meg før jeg dør:
 8 Hold falskhet og løgn langt borte fra meg,
og gi meg verken armod eller rikdom,
men la meg få den mat jeg trenger.
 9 Ellers kunne jeg bli så mett
at jeg fornektet deg og spurte:
«Hvem er Herren?»
eller bli så fattig at jeg stjal
og forbannet min Guds navn.

Ordsp 30,7-9

La oss også be sammen for den forfulgte kirke, at de må bli bevart i troen - til tross for de farer de står i. Og la oss be for oss selv, at vi må bli bevart i troen - til tross for den rikdom vi har, som så lett vil sette Jesus på sidelinjen.

 

For å komme til Steffanusalliansen sin fb side, kan du klike her.

•

Mø, møø, møøøø, mø... forteller Heidi. Oversatt til norsk blir det omtrent slik:

Vi har vår egen mobile manikyr/pedikyr salong som kommer til oss om våren. Da får vi stelt neglene (klauvene) våre, slik at de både ser vakre ut, og er gode å gå på til vi skal ut. I løpet av månedene vi står inne på båsen om vinteren, hender det at klauvene vokser skjevt. Da er det ikke særlig behagelig å måtte gå, og slett ikke å springe. Dessuten gjør det direkte vondt. De som sliter med dette, legger seg gjerne ofte ned, spiser mindre og produserer dermed også mindre melk - i tillegg til at de blir mobbet av de andre kyrne!

Her skal du få vite hvordan selve behandlingen går for seg: Først blir vi leid ut og ført inn i "salongen." Der blir vi låst fast fremme med halsen, slik at vi står stille. Det må vi jo selvsagt når dette skal gjøres.

112

Det neste som skjer er at vi får to brede belter under magen som løfter oss opp slik at vi ikke står på føttene med full tyngde. Den ene framfoten og den ene bakfoten blir løftet opp av en robotarm og låst helt fast. Ikke slik at det gjør vondt, men slik at vi ikke kan lee på føttene.

129

Her ser du den ene framfoten min bli stelt. Først skraper han bort alt som er løst. I stede for neglesaks bruker han vinkelsliper. Joda - du leste rett: vinkelsliper! Klauvene vår er både tykke og harde, så det må skikkelige saker til for å få jobben gjort! Når han skjærer, fyker det fliser over alt.  Klauvskjæreren har alltid på seg godt verneutstyr når han gjør dette. På samme måte som det ikke er vondt for deg å klippe neglene dine, så er heller ikke dette vondt for oss.

118Her er bakfoten min før den ble stelt. Som du ser, så legger det seg litt skitt og rusk innimellom. Klauvskjæreren bruker en spesialkrok til å rense opp i sprekken mellom kløften, og ellers alt han kan få bort.

132

Her er han i gang med vinkelsliperen. Klauvene blir både benke og justere, slik at de blir god å gå på. Det føles alltid litt uvant den første tiden etterpå, men også veldig godt!

130

Og slik ble resultatet! Er jeg ikke fin vel? Fint mønster har han også laget. Tenkte jeg skulle spør om å få på litt farge neste år. Grønt kanskje.... Møøøøø

 

•

Nå er videoen ferdig, - og lagt ut på bt.no sin hjemmeside. De har nok speedet opp farten litt, for stemmen min går i et litt lysere toneleie enn vanlig - men det var nå bare moro. Synest Adrian Søgne har gjort en god jobb med måten han har satt sammen det hele på. Vet av erfaring at det ligger mye arbeid bak det å redigere en video, - særlig når den skal være så kort som mulig og likevel få med det en mener er viktig.

Klikk her så kan får du sett videoen - selvsagt etter den sedvanlige reklamen....

Lilly var heldig som fikk kamera på hodet. Dermed fikk hun seg en tur ut hvor hun KUnne nyte de KUlinariske rettene vi har i KUlturlandskapet vårt.

•

Det er ikke hver dag en ku får hovedrollen i en film, - men det fikk altså Lilly! Med kameraet festet i pannen, var det bare å komme seg ut og vasse i deilig gress! Og det midt i fastetiden! (Hvorfor kyrne må faste, kommer jeg tilbake til i et annet innlegg...)

Det ble også noe filming inne i fjøset. På spørsmålet om hvordan det stod til, svarte de alle som en: "Møøøø" i et ganske så beklagende toneleie. Dermed fikk de seg en ekstra go`bit mellom måltidene, - men det var bare fordi vi hadde fått staselig besøk... Adrian Søgne fra BT hadde tatt turen ut til oss, og vi fikk en spennende time sammen.

20150707_144754

Her har Lilly fått seg en strikk rundt hodet, med et lite kamera festet på toppen. Dermed får en sett verden fra hennes perspektiv.

20150707_152145

Og jeg fikk også være med! Det er innlegget mitt: Ku "galskap" som har blitt gjort om til "film." Jeg ble intervjuet, og måtte lese opp hele innlegget. Nå er jeg veldig spent på hvordan dette kommer til å bli. Ca 2 minutt er den tilmålte tiden. Det skal høre til å komme ut på siden til BT i løpet av kvelden, så følg med, - følg med...

(Du kan abonnere på nye innlegg nederst på siden....)

•

Dersom du ikke ser din egen skjønnhet, vil du se med misunnelse på de du definerer som vakre. Dersom du ikke kan sette ord på hva du selv er flink til, vil du være ulykkelig fordi du ikke kan måle deg med de du ser opp til. Dersom du ikke kan le av dine egne feil, vil du gjøre narr av andre som tabber seg ut.

"Du skal elske din neste som deg selv!!" Matt. 22:39

Når det snakkes om dette, så er det ofte med fokus på at vi skal GJØRE mot vår neste som vi vil at de skal gjøre mot oss, - men det er IKKE det dette handler om. Det handler om HVORDAN vi skal elske hverandre.

Da vi i høst arbeidet med temaet "Puberteten" i 5.klasse, fikk de en noe uvanlig lekse. Hver dag skulle de se seg selv i speilet og si høyt: JEG ER VAKKER OG JEG ER VERDIFULL!! Dette trenger vi alle å øve oss i å kunne si til oss selv.

Jeg tenker som så:

Jeg er vakker!

Sammenlignet med de mange skuespillere og modeller vi gjerne vil måle oss mot, er jeg ikke noe annet enn en pjuskete, gammel ugle. Men jeg måler meg ikke mot dem. Håret står ofte rett til værs, huden er full av pigmentflekker, nesen er alt for stor, kvisetiden er fremdeles ikke over og tennene begynner å bli gule, - men både øyner og ører sitter der de skal, og alle de små hverdagsgledene har lett for å lokke smilet frem - ERGO er jeg VAKKER!! Og fordi jeg er i stand til å lete frem de små glimt av skjønnet som finnes hos meg selv, har jeg også lett for å se hvor vakre menneskene rundt meg er. Og det som først og fremst gjør et menneske vakkert er SMILET!!

548

Jeg er flink!

Jeg er flink til å synge!
Sammenlignet med Sissel Kyrkjebø er jeg ikke annet enn en skrikende katt - men jeg er ikke henne! Jeg er meg, - og jeg synger slett ikke så verst! Og fordi jeg kan glede meg over min egen sang, gir det meg også stor glede å lytte til andre. Jeg trenger ikke å VÆRE som dem for å kunne GLEDE meg over dem!

Jeg er flink til å skrive!
Jeg elsker å skrive!! Det er noe som gir meg mye glede. Ordene kommer lett, og fingrene danser bortover tastaturet. Men sammenlignet med de store forfatterne og tenkerne er det bare puslerier jeg driver med. Men hva så? Jeg elsker pusleriene mine!! Jeg trenger ikke å ha gitt ut 10 bøker for å glede meg over min egen skriving.

Jeg er også flink til mange andre ting. Og det jeg er flink til gleder jeg meg over. Men det er også mange ting jeg IKKE er flink til i det hele tatt, - som å danse! Da er jeg en flodhest! Grasiøsitet og eleganse har ikke fått så mye plass inni mine 177cm. Likevel elsker jeg å SE på dans, og da særlig ballett. Menneskekroppen er det vakreste skaperverket som finnes!

Jeg er en mester i å tabbe meg ut. Noen ganger er det bare morsomt, og både jeg og de rundt meg kan le av det. Andre ganger "tramper jeg i klaveret så det synger." Da er det ikke fullt så kjekt. Likevel: slik er livet. Vi kan ikke annet enn å gjøre både godt og vondt, og en viktig ting vi må kunne gjøre når vi har gjort noe vi ikke burde, - er å tilgi oss selv!! Å bære på smerten over alt en burde ha gjort annerledes er en tung byrde å bære, - ja kanskje den aller tyngste.

Tilgivelsen har fire faser.

1. Jesu tilgivelse.

Å få oppleve den fullstendige renselsen som ligger i Jesu blod er det største som kan hende et menneske. De som sier at dette er tull har ikke selv fått del i den erfaringen, - og vet dermed ikke hva de går glipp av. Er du blant dem vil jeg si: Smak og kjenn at Herren ER god!!

"For SÅ (i betydningen " På denne måten,") har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh. 3:16

Kan det tenkes en større kjærlighet enn dette? Og en mer fullkommen form for tilgivelse?

2. Å tilgi seg selv.

Når Jesus har tilgitt alt, hvorfor skal vi da bære på det selv?? Når feilene vi har gjort i livet kommer for oss, skal vi få lov til å si: "Jesus har lagt dem i glemeslens hav. Der skal også jeg få lov til å legge dem. Det hører med i Guds usigelige nåde!

3. Å søke tilgivelse.

Å søke tilgivelse er både nødvendig, nyttig og godt. At vi sier og gjør ting mot andre som vi ikke burde, er noe av byrde vi må bære ved å være mennesker. Men vi har også muligheten til å søke å gjøre opp for oss ved å be om forlatelse.

Noen mennesker er ikke i stand til å se sine egne feil i det hele tatt, men har svært lett for å pirke på andres mangler. Slike opplever vi gjerne som både arrogante og selvopptatte. Det er mennesker vi gjerne holder litt avstand til.

4. Å tilgi andre

I bønnen "Fader vår" ber vi: "Forlat oss vår skyld som vi òg forlater våre skyldnere." Å søke tilgivelse, både fra Gud og mennesker, uten selv å ville tilgi, - er ikke det å ville sette seg selv over alle andre? Her tror jeg de fleste av oss har godt av å gå i seg selv. Vi har blitt et samfunn der hver minste urett MÅ proklameres, helt fra de minste bagateller!

Det Jesus oppfordrer oss til er å be for de som gjør oss urett og for de som hater oss. Gjør vi det, vil vi kanskje ikke oppleve at disse menneskene forandrer seg, at uretten og hatet som er rettet mot oss forsvinner, - men vi vil oppleve at våre egne holdninger til dem endres. Vi lærer å se dem gjennom Guds øyne, som mennesker som er elsket av Ham, som mennesker Han ønsker å dra inn til  sin frelse og omsorg. Hvem er da jeg, at jeg skulle bære på nag mot en slik?

Tilbake til der vi startet:

Elsk din neste SOM DEG SELV.

  • Start med deg selv:
  • Finn din egen skjønnhet, og du vil oppdage hvor vakre menneskene rundt deg er!
  • Erkjenn for deg selv hva du er flink til, og du vil glede deg over alt godt og vakkert andre får til.
  • Tilgi deg selv dine mange feil og nederlag, og du vil kunne hjelpe en fallen bror eller søster på beina igjen.

Dersom du har tatt deg tid til å lese dette innlegget, vil jeg slutte med å si: Se deg i speilet og si HØYT til deg selv:

JEG ER VAKKER,  JEG ER VERDIFULL OG JEG ER ELSKET AV GUD!!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

 

Alle vet at det er kalven som er babyen til kua. Men hvor lenge er den kalv? Og hva heter de etterpå?

En guttekalv blir kalt oksekalv eller stutekalv helt fra starten av, og vanlige navn på en jentekalv kan være: kossekalv, kukalv, kvigekalv eller kyrekalv. Begge er kalver til de er ca ett år gamle. Da er oksekalvene blitt så store at vi sier bare okse eller stut om dem, og kossekalvene har blitt kjønnsmodne og er klare for inseminering. Det betyr å få satt inn sæd. De er da blitt ungdommer, - altså kviger!

KalverDisse kalvene er ca 9 mnd gamle. Er været godt, får de gå ute helt til begynnelsen av oktober. Når vi da tar dem inn i fjøset, vil de fleste være rundt ett år gamle. Vi kaller dem da for kviger, og de vil bli inseminert i løpet av november og desember.

En liten gutt forklarte hva en kvige er på sin egen måte: "De er kviger så lenge de hopper og spretter og er litt ville liksom. Når de bare går sånn helt vanlig, og ikke finner på tull lenger, akkurat sånn som voksne damer, da har de blitt til en ku." Tatt på kornet....

De går drektige (gravide) i litt over 9 måneder.Kviger

Her er et par kviger som ligger og koser seg i sommersolen. Disse har fremdeles ikke noe jur. Jurene begynner å vokse mot slutten av svangerskapet, og som hos alle pattedyr, kommer ikke melken før rett etter fødselen. Noen kviger kan være litt urolige den første tiden de skal melkes. Det er tross alt noe uvant som skjer med dem, men de fleste venner seg fort til rutinene rundt melkingen.

Men hvor lenger er de kviger? Vi pleier å kalle dem kviger frem til de skal føde sin andre kalv. Da er de fullt utvokst, har litt større forståelse av hvordan verden virker, og har vokst av seg de kåteste sprettene, - skjønt noen blir aldri voksne!! Nett som hos oss mennesker...

Etter å ha født sin andre kalv, får de altså status som ku, - og det stempelet bærer de med seg resten av livet.

20150709_104145

Her er en som er ute og nyter de KUUUUlinariske rettene på beitet.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

•

Det er stort sett når en har det ekstra travelt at ting går galt! Jeg skulle innom IKEA etter tre småting, og selvfølgelig var disse tingene på helt ulike steder. Å skynde seg på IKEA kan være minst like fysisk utfordrende som å være på treningssenter!

Akkurat da jeg kom, fikk jeg en telefon. Jeg fant et litt stille sted hvor jeg fikk satt meg ned og gitt de nødvendige opplysningene - før jeg hastet inn. Da innkjøpene omsider var gjort, og jeg stod klar til å gå igjen, kunne jeg ikke finne bilnøkkelen. Jeg hadde bare èn lomme på meg, og ingen veske med, - så det var ganske fort gjort å konstantere at nøkkelen var borte.

Hjertet sank ned i magen! Å lete etter et par nøkler på IKEA!! Det må være VERRE enn å lete etter den berømte nåla i høystakken!

Det første jeg gjør når jeg skal lete etter noe, er alltid å be. "Kjære Jesus hjelp meg!" Det andre jeg gjør er å tenke. Spole bakover i hodet. Hvor har jeg vært, og hva har jeg gjort. Begge deler pleier faktisk å være ganske nyttig. Og denne gangen var jeg heldig. Superheldig!!

Jeg gikk først tilbake til benken der jeg hadde snakket i telefonen, og jammen låg nøkkelen der! Pent og pyntelig helt innerst i kroken!

20150706_124122

 

Jeg synes det var ganske utrolig, med SÅ mange mennesker som kommer og går på IKEA, at nøkkelen lå der fremdeles! Mest sannsynlig ville finneren ha levert den til en ansatt, men det hadde ført til lengre tid for meg å få den tilbake.

20150706_124129

"Be så skal du få," leser vi i Guds ord. Gud har omsorg for oss i alle ting, ikke bare det åndelige. Det har jeg fått erfare mange, mange ganger.

Det nytter å be!

 

(Du kan abonnere på nye innlegg nederst på siden.)

•

Beklager, men nå lyver jeg godt! Sannheten er at ingen ting vil bli forandret. Dette er faktisk ikke viktig i det hele tatt! Bare noen ord på en skjerm som du kan crolle raskt forbi! Selv om du leser hele innlegget, vil du mest sannsynlig ha glemt det meste etter å ha lest tre nye.

Det er så mange overskifter av denne typen: Dette vil garantert gjøre dagen din god, - Dette ville du aldri trodd..., - Dette er helt utrolig... - og så videre... Men det er sjelden de lever opp til det de lover. De fleste gangene jeg har trykket meg inn på noe slikt har jeg følt meg direkte lurt.

Men jeg har noe jeg ønsker å si deg. Ikke noe revolusjonerende. Bare noen tanker.... Undersøkelser viser at de fleste bare bruker ca 30 sekund på en side. Jeg vil trenge deg her litt lenger. Kanskje hele to minutt. Har du tid til det?

Det er bare èn uke siden jeg startet å skrive blogg. Det begynte egentlig med facebook. De fleste kveldene bladde jeg nedover siden for å se om det var noe interessant å lese. Det var forsåvidt det, men det aller meste var ting som vennene mine hadde likt eller delt: Nyheter, visdomsord, viktige saker, videoer av noen som tabbet seg ut eller av dyr som gjorde noe spesielt. Ikke noe galt med dette, men alt var så lite personlig. Jeg ble ikke kjent med "vennene mine" der. Det som ble publisert av privat karakter, handlet stort sett om positive ting, som for eksempel hvor en hadde vert på tur.

Vel, jeg var ikke noe bedre selv. Det var sjelden jeg la ut noe som helst på fb. Men jeg har lært noe viktig: jeg kan ikke forandre på andre mennesker, bare meg selv! Jeg bestemte meg derfor for å dele mer av hverdagen min på fb, - være personlig rett og slett! Pluss en del humoristiske innslag. Og jeg fikk masse positiv respons. Særlig kjekt var det med alle som stanset og slo av en prat når vi møttes. Mennesker jeg ellers bare hadde nikket hei til - og hastet forbi.

Her er et av bildene mine fra fb, med teksten: Hva gjør man når man er på tur i skogen og ikke har med mat? Gnager på et tre - selvfølgelig!
Her er et av bildene mine fra fb, med teksten: Hva gjør man når man er på tur i skogen og ikke har med mat? Gnager på et tre - selvfølgelig!

Etter hvert følte jeg at fb ikke var den rette arenaen for meg. Jeg følte at jeg ble litt påtrengende der, - at alle vennene mine "måtte" lese det jeg skrev. Når en skriver blogg er det på en måte mer frivillig om en vil lese eller ikke. Dessuten ble innleggene så lange at de også av den grunn ikke egnet seg på fb. Dermed ble det altså blogg!

Til nå har du sikkert snart brukt et helt minutt på å lese. Blir du med videre? Jeg håper det, for nå kommer jeg snart til poenget.

Innlegget mitt: Les og del, vær så snill... - tok helt av! Jeg er veldig glad for det, for det er virkelig et viktig budskap i det!! (Se på bloggen min om du ikke har lest det allerede). Innlegget har til nå blitt lest 168 395 ganger, i over 100 land - i alle verdensdeler.  Det er faktisk HELT ENORMT!

Lokalavisen har skrevet om bloggen min. BT (Bergens Tidende) delte innlegget til Strilen på sin hjemmeside også. Dessuten kom BT hit i går for å lage en video til innlegget mitt: Ku "galskap." Dette blir publisert i kveld eller i morgen. TV 2 nyheter delte innlegget på fb siden sin....

"Mamma, du har blitt verdenskjent," sa ene datteren til meg.

Eller kanskje ikke....

Faktisk så kjennes det litt ensomt å ha blitt lest så mange ganger. Kjent, men ikke sett. Lest, men ikke oppdaget. Av alle de 168 432 som har lest innlegget mitt så langt, er det bare en liten prosent som  har tatt seg tid til å kikke på noe av det andre jeg har på blogge min, og helt sikkert bare en håndfull som har lagt merke til navnet mitt.

Det er HELT greitt!! For alt i verden!  Men det har fått meg til å tenke! Hva er det vi holder på med? Hvordan er det livene våre har blitt? Av alt det vi leser i løpet av en dag, en uke, en måned.... tenker vi noen gang over at det er mennesker som står bak disse tingene? Hvem er de? Hvem er jeg?

Vi vil følge med, vite hva som rører seg, få med oss "siste nytt" hele tiden. Vi klikker oss videre og videre på de ulike sidene. Etter en halv time har hele verden sust forbi oss, men etter den tilmålte tiden på netthinnen, eksisterer det ikke lenger. Bildet av det sultende barnet gir inntrykk, men ikke nok til at vi åpner lommebøkene våre. Vi kan strekke oss til et "liker" klikk eller "del," - men da ha vi også gjort vårt!

Kjære leser, jeg skulle ønske jeg hadde hatt en fasit på spørsmålet "Hvordan bli et varmere samfunn?" - men det har jeg ikke. Bloggen min er mitt lille bidrag til verden på å være åpen og personlig.

Når bølgen har lagt seg etter "Les og del" innlegget mitt, håper jeg det vil være noen igjen som vil følge meg videre. For at jeg skal finne leserne mine, - de som er interessert i en hverdagsblogg om hvordan det er å bo på en gard, og forskjellige tanker om livet, - trenger jeg noen som er med og deler.

Ekstra kjekt er det også å få kommentarer til det jeg skriver, eller spørsmål. Er det noe du lurer på, eller vil jeg skal skrive om? Kom gjerne med forslag.

Nå skal jeg gå i gang med dagens mange gjøremål: Rydde kjøkkenet, betale regninger, slå litt med ryddesagen, klippe plenen, vaske klær, lage middag og viktigst av alt: Glede meg over livet!

Tusen takk for tiden du har brukt på dette innlegget, - og for at du ble med "helt til mål."

Vil til slutt ønske deg alt godt over dagen din!

•

Today I laughed so my udder shooked and my milk drops dripped! My youngest daughter Lilly was out of control. We had to be out all day. The farmer's wife came as usual to bring us into the evening milking. Most of us went quietly and calmly - as usual, but Lilly went back and chewed on straws along the road. She's not three years yet, still only a heifer - so she's still a little playful and wanton

20150515_185310

I'll let her tell on herself:

I went completely in my own thoughts while I was trying to get me some of the juicy stalks along the road. When I looked up again, the other disappeared. I ran after to find them again, when I suddenly discovered that the door to all my dreams had been opened! Maybe someone thought that we all had come in, - but fortunately - not I!

There the meadow lay open for me - with all its luscious green and marvelous grass. I wandered into it. My paradise! Ah so delicious it was to feel straws tickle me under the belly. First I had to run a lot - drunk on happiness! Actually I was quite filling, but surrounded by this huge and delicious dessert I just had to eat everything I could get in myself!

Suddenly I saw the farmer's wife come rambling. I think she was just as happy as me, because she jumped and ran and waved her arms. I was not quite sure if she wanted us to run a race, or if we were playing catch. I decided the last one, for that I do love best myself. And you must not think she would get me! Fortunately, I have four feets, and she just two.

You should have seen how fast we ran! I sprang first - and she afterwards - down the meadow behind the house, up the other side of the road, all along the large meadow there, back and above the road again. In some places the grass was so high that she could hardly see me. There I took my time to munching me a little again, but before she had come right up to me, I glanced slyly at her before I took another round. "You can not catch me," MOOO-ed I happy before I flew away.

But all that is fun must also come to an end. I was actually pretty tired of running. Finally I decided to go home. When I came up on the road again, looking beyond the meadow, I saw that I had made a beautiful pattern in the tall grass! It actually looked like a maze!

When I came to the barn door, I turned to look for the farmer's wife. I moo-ed a final "thank you for playing with me," before I went in and found my space. The last thing I saw was that she lay down in the grass. Maybe she would play hide and seek with her two daughters who had also come rambling ...

20150613_150151

Read and share! When you share, you will be helping me - as a new blogger - to find readers who may be interested in what I write about.

Thank you for your attention.

•

I dag lo jeg så juret mitt ristet og melkedråpene skvatt! Den yngste datteren min Lilly var helt på styr i dag. Vi hadde gått ute hele dagen og kost oss da bondekonen kom for å hente oss inn til kveldsstellet. De fleste av oss gikk stille og rolig inn - slik som vi pleier, men Lilly gikk bakerst og nappet i seg stråene langs vegen. Hun er ikke tre år enda, fremdeles bare en kvige, - så litt leken og vilter er hun fremdeles.

20150515_185310

Jeg lar henne fortelle videre selv:

Jeg gikk helt i mine egne tanker mens jeg prøvde å få i meg noen av de saftige stråene langs vegen. Da jeg så opp igjen, var de andre forsvunnet. Jeg småsprang etter for å ta dem igjen, da jeg plutselig oppdaget at porten til alle mine drømmer var blitt åpnet! Kanskje noen trodde at vi alle hadde kommet inn, - men der tok de HELDIGVIS feil!!

Der lå bøen åpen for meg - med alt sitt grønne, saftige, vidunderlige gress. Jeg ruslet uti. Mitt paradis! Ååå så deilig det var å kjenne stråene kile meg under magen. Først måtte jeg springe en runde - i ren lykkerus! Egentlig var jeg ganske mett, men omgitt av en så stor og deilig dessert var det bare å hive innpå!

Plutselig så jeg bondekona komme springende. Hun var visst ilke lykkelig som meg, for hun hoppet og spratt og veivet med armene. Jeg var ikke helt sikker på om hun ville vi skulle løpe om kapp eller om vi skulle leke sisten. Jeg bestemte meg uansett for det siste, for den liker jeg best selv. Og du må ikke tro hun skulle få ta meg! Heldigvis har jeg fire føtter, og hun bare to.

Og kan tro vi sprang! Jeg foran - og hun etter - ned bøen, bak huset, opp på andre siden, over vegen, langs hele den store bøen der, så tilbake og over vegen igjen. Noen steder var gresset så høyt at hun nesten ikke kunne se meg. Da tok jeg meg tid til å jafse i meg litt igjen, men før hun var kommet helt bort, kikket jeg lurt på henne før jeg tok en ny runde. "Du tar ikke meg," rautet jeg glad før jeg fløy av sted.

Men alt som er gøy må også ta slutt en gang. Jeg ble faktisk ganske sliten av å løpe så mye. Til sist bestemte jeg meg for å gå hjem. Da jeg kom opp på vegen igjen og kikket utover bøen, så jeg at jeg hadde laget et vakkert mønster i det høye gresset! Det så faktisk ut som en labyrint!

Da jeg kom til fjøsdøren, snudde jeg meg for å se etter bondekona. Jeg rautet et siste "takk for leken," før jeg gikk inn og fant plassen min. Det siste jeg så var at hun la seg ned i gresset. Kanskje hun ville leke gjemsel med de to døtrene sine som også hadde kommet springende...

20150613_150151

Le(s) og del! Når du deler, hjelper du meg - som ny blogger - med å finne lesere som kan være interessert i det jeg skriver om.

Takk for oppmerksomheten.

Etterskriv: BT kom og laget en liten video ut fra dette innlegget. En artig liten film der kua fikk kamera på hodet. Filmen kan du se her.

•

To my dearest daughters, and to all my young readers. I have something important to tell you:

Maria og Miriam

When we put you into the world, we chosed not only the joy of having a child, we also chose the pain. And yes - it is really painful to have children! Everyone knows that it is not good to be sick. And all parents also know that it is even worse when our children are sick. We would rather be sick self so that you can be spared - but we can not. So it is with many other things.

When you were little, and could not speak, - then it was extra painful when you cried and we did not understand why. Now when you have become youngsters, you do not longer weep when  you are suffering, but you confronts us with silence - and smile. I think, that you think that you do not want us parents to get hurt. Therefore you will hide your pain for us. Dear youth !! This is TOTALLY WRONG !!

As parents, we have our rights! We have the right to rejoice with you when you are happy and to be proud of you when you succeed. But we also have RIGHT to the five sorrows: Knowing the Pain, Grief, Anger, Disappointment and Deceit. Do not hold this away from our lives!

We feel the pain when you are suffering - because we love you!
We feel Grief when you are unhappy - because we love you!
We feel the anger when you have done something wrong - because we love you!
We feel the disappointment when you have wronged us - because we love you!
We feel Deceit when you've broken the promises you gave us - because we love you!

But you should also know something very important: The five sorrows will end, but we will always love you.

Dear youth, and my dear beloved daughters! We will always be here - we parents - and we are willing to receive and share everything with you. Let us keep OUR rights - the right to feel both joy and pain together with you - and we'll let you keep YOUR rights - the right to live your own life - the right to make your own experiences and the right to commit your own fault!

We also have guilt to bear. With the same forgiveness that Jesus many times have given us, we will exert ourselves to forgive you. May his boundless love come into your hearts as well.

9 And they which heard it, being convicted by their own conscience, went out one by one, beginning at the eldest, even unto the last: and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.

10 When Jesus had lifted up himself, and saw none but the woman, he said unto her, Woman, where are those thine accusers? hath no man condemned thee?

11 She said, No man, Lord. And Jesus said unto her, Neither do I condemn thee: go, and sin no more.

John Chapter 8

Share if you have a child you want to tell this.

•

Til mine aller kjæreste døtre, og til alle mine unge lesere. Jeg har noe viktig å si dere :

Maria og Miriam

Da vi som foreldre satt dere til verden, valgte vi ikke bare gleden ved å få et barn, vi valgte også smerten. Og ja, - det er virkelig smertefullt å ha barn! Alle vet vi at det ikke er noe godt å være syk. Og alle vi som er foreldre, vet også at det er enda verre når barna våre er syke. Da skulle vi ønske at vi selv kunne bære det slik at dere slapp, - men slik er ikke livet laget. Slik er det også med mange andre ting.

Da dere var små, og ikke kunne snakke, - da var det ekstra vondt når gråten ikke ville stilne, og vi ikke forstod hvorfor dere gråt. Nå når dere er ungdommer, møter dere oss ikke lenger med gråt når livet butter imot, men med taushet - og smil. Jeg tror dere tenker som så, at dere ikke vil gjøre oss foreldre vondt med å vise deres egen smerte. Kjære ungdom!! Dette er HELT FEIL!!

Som foreldre har vi noen rettigheter! Vi har rett til å glede oss sammen med dere når dere er glade og til å være stolte over dere når dere lykkes. Men vi har også RETT til de fem S-ene: Å kjenne på Smerte, Sorg, Sinne, Skuffelse og Svik. Ikke hold dette borte fra livene våre!

Vi kjenner på Smerte når dere har det vondt - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Sorg når dere er ulykkelige - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Sinne når dere har gjort noe galt - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Skuffelse når dere har gjort imot oss - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Svik når dere har brutt løftene dere gav oss - fordi vi elsker dere!

Og så skal dere vite noe veldig viktig: DE FEM S-ENE GÅR OVER, MEN KJÆRLIGHETEN VARER VED.

Kjære ungdom, og kjære elskede døtrene mine! Vi er her - vi foreldre - og vi er villige til å ta imot og dele alt med dere. La oss få beholde VÅRE rettigheter - retten til å føle både glede og smerte - så skal vi la dere få beholde DERES rettigheter - retten til å leve deres eget liv, - retten til å gjøre deres egne erfaringer og retten til å begå feil!

Del dette om du har et barn du elsker over alt på jord.

•

When I was leading a summer party, I made a breeze that was handsome for all to participate in, young, adult and elderly. It is also suitable to play that game with students, in children's parties, weddings - and whenever someone would do something fun together.

50-leken

My version of the 50-game is as follows:

Instead of spending a lot of time making all 50 questions yourself, I let guests create their own questions. I wrote out 50 numbered sheets. (First attachment) All guests were told to write their name on the sheet, and make a question about themselves - with three alternative answers. The manager needs to know which option is right. This must be marked in the answer key. (Last attachments)

The sheets were collected, and then I got a little help of some young people to hang them up both outside and inside the house. If the game should be extra hard, sheets can be laid so that they must be reversed for someone to be able to see what number it is.

The whole assembly were split into age groups mixed with about 5 per team. The game can be implemented in three ways:

1. Fastest Time:

Use two dice. One from each team will come forward and throw the dice. No one is allowed to start until everyone has done this. The dice are summed, and then the groups find the sheet with this number. Example: The dice showing 2 and 4. This will be 6. The group will then find sheet No. 6.

When the group will answer a question, everyone must get back to the manager. (If there are very many groups you may want to have two or three leaders who stand in different positions to accommodate them. All managers must have a key.)

If the group answers correctly, they are allowed to throw both dice again, and then adds this figure to what they already have. Example: The dice showing 1 and 3. The sum of 4. They were on post 6. 6 + 4 = 10. The group will now find sheets no. 10

If they answer incorrectly, they were only allowed to throw one dice, and then adds this figure to what they already have.

The group that first comes to Record No. 50 are the winners. The manager can then decide whether he will quit, or he will hold on to the 2nd and 3rd place is named ...

2. Whoever takes a little longer:

Use one dice. The same procedure as above, but if the group answers incorrectly, they must roll the dice until they get 1, 2 or 3. If the group answers correctly, they may only roll once, or they can roll until they get 4, 5 or 6.

3. Whoever takes the longest time:

Use one dice, but when the group answers incorrectly, they must go back as many records as the dice shows. Ex: If the group has answered wrong on post 12 and trills a four, they must answer questions 8 next time.

50-leken fasi
Lederen krysser av for rett svar etter hvert som han får inn spørsmållappene.

Another variant is to conduct game with students after working with a particular topic, and allows students to create questions for this.

Please share this post if you think anyone can enjoy this game.

Here are the 50 questions sheets: 50 leken - til utfylling

Here is the answer key that must be filled: 50 leiken fasit - til utfylling

•

Jeg ledet sommerfesten på bedehuset i år. Da laget jeg til en lek som var kjekk for alle å være med på, både unge, voksne og eldre. Denne leken passer også godt å gjøre med elever, i barneselskap, bryllup - og ellers der hvor en samles og vil gjøre noe gøy sammen.

50-leken

Min versjon av 50 leken er som følger:

I stede for å bruke masse tid på å lage alle 50 spørsmålene på forhånd, lot jeg gjestene lage sine egne spørsmål. Jeg skrev ut 50 nummererte ark. (Se vedlegget) Gjestene fikk beskjed om skrive navnet sitt på arket, og lage et spørsmål om seg selv - med tre ulike svaralternativ. Jeg måtte få vite hvilket alternativ som var det rett. Dette krysset jeg av i fasiten.

Arkene ble etterpå samlet inn, og så fikk jeg hjelp av noen ungdommer til å henge dem opp både ute og inne. Dersom en vil gjøre leken ekstra vanskelig, kan lappene henges/legges slik at de må snus for at en skal kunne se nummeret.

Hele forsamlingen ble delt inn i aldersblandet grupper med ca 5 på hvert lag. Leken kan gjennomføres på tre måter:

1. Den som tar kortest tid:

En bruker da to terninger. Èn fra hvert lag får komme frem og kaste terningene. Ingen får starte før alle har gjort dette. Terningene summeres, og så skal gruppene finne posten med det nummeret på. Eks: Terningene viser 2 og 4. Det blir 6 til sammen. Gruppen skal da finne post nummer 6.

Når gruppen skal svare på en post, må de komme samlet tilbake til lederen. (Dersom det er veldig mange grupper kan det være lurt å ha to eller tre som står på ulike plasser for å ta imot dem. Alle lederne må ha en fasit.)

Dersom gruppen svarer rett, får de kaste begge terningene på ny, og legger så dette tallet til det de hadde fra før. Eks: Terningene viser 1 og 3. Summen blir 4. De var på post 6. 6 + 4 = 10. Gruppen skal nå finne post nr. 10

Dersom de svarer feil, får de bare kaste en terning, og legger dette tallet til det de hadde fra før.

Gruppen som først kommer til post nr. 50 har vunnet. En kan da velge om en vil avslutte, eller om en vil holde på til 2. og 3.plass er kåret...

2. Den som tar litt lengre tid:

En bruker da bare èn terning. Samme fremgangsmåte som over, men dersom en svarer feil må en trille til en får 1, 2 eller 3. Dersom en svarer rett får en bare trille en gang, eller en kan trille til en får 4, 5 eller 6.

3. Den som tar lengst tid:

En bruker også her bare èn terning, men når en svarer feil må en gå tilbake så mange poster som terningen viser. Eks: Dersom gruppen har svart feil på post 12 og triller en firer, må de svare på på post 8 neste gang.

50-leken fasi
Lederen krysser av for rett svar etter hvert som han får inn spørsmållappene.

En annen variant er at en gjennomfører leken med elever etter å ha arbeidet med et emner, og lar elevene lage spørsmål til dette.

Del gjerne dette innlegget dersom du tror noen kan ha glede av leken.

Her finner du de 50 spørsmålsarkene: 50 leken - til utfylling

Her er fasiten som må fylles ut: 50 leiken fasit - til utfylling

Følg Bondekonen på facebook her, og få mange flere undervisningstips 🙂

•

Hello. I have something important to tell you. It's actually about life or death - and it could be YOU who decides whether I will live or not! Before I tell anything more, I'll tell you who I am: My name is Heidi and I am six years old. I live on a small farm on the west coast of Norway, along with all my friends, two daughters and the people who care for us. There I have a simple, but good life. I get food and care several times each day.

20150625_182728

My story, is not pleasant. I should have three daughters here with me, but the youngest, Rosa, died three years ago. She only managed to get one calf. She was a beautiful and vigorous heifer with lots of milk, - and should have a long life ahead to live. That we all must die, is something I have reconciled, but what makes me upset - even angry - is the way she died.

It started when she stopped eating. We stood next to each other, and I asked her why she would not have food. "It hurts inside my stomach," she sighed quietly. We tend not to make so much fuss when we are in pain. We suffer mostly in silence, but I could look at her how painful she was. After being milked she lay down at once, and shortly after she got fever. The farmer got the vet and she was examined thoroughly. Rosa was silent, with her eyes closed. I licked her to comfort her as best I could, but I could not take away her pain.

The vet said words such as "glass" and "operation." I do not know what they meant, but she got an injection that made her sleep. Afterwards they cut her stomach. I think they should try to sort out what was wrong.

The operation was not successful. Rosa had got several large pieces of glass into her stomach. They had torn up all over the inside. I could not avoid seeing the ugly wounds she had received.

The vet went. There was nothing more he could do.

The two girls on the farm entered. They clapped Rosa and spoke to her with gentle voices. I could see that they cried. Then I heard the sound of a big car, and another man entered. Then the girls were not allowed to be there anymore.

The farmer and the man talked. Rosa was no longer able to stand on her legs. The words "Emergency slaughter" was said. Then something bad happened . The worst thing I've ever experienced! Something a mother never, never should experience! The man had something in his hand which he held against Rosas head. There came a horrible bang, and afterwards the entire body of Rosa collapsed. Afterwards there was a lot of blood coming out of her head.

I can not tell all the details about what happened next. It was so painful that I had to turn myself away. They got Rosa out, and then she was gone! My beautiful Rosa! So kind and friendly.

Why did Rosa die? Just because someone had thrown a bottle of glass on the meadow. When the farmer collects grass with the forage harvester, he can not be able to see whats hidden in the tall grass. Glass and metal crushes and mixes with the grass inside the silo. Thereby it comes to our food during the winter. The only Rosa did was to eat the food she was served. Food with pieces of broken glass!

Last year I ate metal, but I was lucky! When the vet came, I had to swallow a big hard lump. "Magnet," he called it. It would bring the metal through all my four stomachs and get it out. Yeah, they came out, but the sharp metal edges made several wounds inside me. And on it`s way out, it made a big gash on the unmentionable place!

How would you react if I came and put pieces of glass into your child's soup, or if I let thumbtacks under your cheese? I think you would be angry - and with good reason. But remember, it is just as bad for us as it will be for you!

Next time you've been drinking what ever you have in your bottle or your box: Please do not throw it out of the car window! Please think carefully! Maybe I'll have it served - in pieces - during the winter and must pay for it with my life. Throw it in a safe place. Would it be too difficult for you?

That Rosa died costed my farmer a lot of money. He also lost a lot of money on all the milk Rosa should have given him. The fact that I got metal in my stomach costed a lot of money too. The vet had to come several times, and I lost much of my milk. Rosa will never come back to me, but many other lives can be saved if everyone takes responsibility for their own actions.

I am looking forward to my summer holidays. For two months I'll be out and enjoy myself with delicious, juicy grass. I also hope that I can live without fear through the winter for what I will find inside my food.

Please share my story - in memory of Rosa, and with the hope that everyone who reads this will think before they throw something out of the car window again.

Thank you for your attention.

(I am a Norwegian cow, so my English is not quite perfect. I apologize - but usually I say only - moo)

•

Hei. Jeg har noe viktig fortelle deg. Ja, det handler faktisk om liv eller død, - og det kan være DU som avgjør om jeg skal få leve eller ikke! Før jeg sier mer om det, skal du få vite hvem jeg er: Jeg heter Heidi og er seks år gammel. Jeg bor på en liten gard på vestlandet, sammen med alle vennene mine, to døtre og folkene som steller oss. Der har jeg et enkelt, men godt liv. Jeg får mat og stell flere ganger om dagen. Snart skal jeg jelles ut og dra på sommerferie. (Hva det er skal jeg fortelle om en annen gang.)

20150625_182728

Det jeg skal fortelle om nå derimot, er ikke så hyggelig. Jeg skulle nemlig hatt tre døtre her sammen med meg, men den yngste, Rosa, døde for tre år siden. Da hadde hun bare fått en kalv. Hun var en vakker og sprek kvige, med masse melk, - og skulle hatt et langt liv foran seg. At vi alle en gang skal dø,  er noe jeg har forsonet meg med, men det som gjør meg opprørt - ja faktisk også sint, - er måten hun døde på.

Det startet med at hun sluttet å spise. Vi stod ved siden av hverandre, og jeg spurte henne hvorfor hun ikke ville ha mat. "Det gjør så vondt i magen min," sukket hun stille. Vi kyr er slik at vi pleier ikke å lage så mye styr når vi har det vondt. Vi lider for det meste i stillhet, men jeg kunne se på henne hvor vondt hun hadde det. Etter å ha blitt melket la hun seg ned med en gang, og etter kort tid fikk hun feber. Bonden vår fikk tak i dyrlege, og hun ble undersøkt grundig. Rosa lå helt stille, med øynene lukket. Jeg slikket henne for å trøste så godt jeg kunne, men jeg kunne ikke ta bort smertene hennes.

Dyrlegen sa ord som "kvast" og "operasjon." Jeg vet ikke helt hva de betydde, men hun fikk en sprøyte som gjorde at hun ble helt stille. Etterpå skar de i magen hennes. Jeg tror de skulle prøve å ordne opp i det som var galt.

Det gikk dessverre ikke. Hun hadde fått i seg flere store glassbiter. De hadde revet opp hele magen hennes innvendig. Jeg kunne ikke unngå å se de stygge sårene hennes. Dyrlegen gikk. Det var ikke noe mer han kunne gjøre.

De to jentene på garden kom inn. De klappet Rosa og snakket til henne med milde stemmer. Jeg kunne se at de gråt. Så hørte jeg lyden av en stor bil, og en annen mann kom inn. Da fikk ikke jentene lov til å være der lenger.

Bonden og mannen snakket sammen litt. Rosa var ikke lenger i stand til å stå på bena sine. Ordet "nødslakte" ble sagt.  Så skjedde det noe fælt! Det verste jeg har opplevd! Noe en mor aldri, aldri burde oppleve! Mannen hadde noe i hånden som han holdt mot hodet til Rosa. Det kom et fryktelig smell. Hele kroppen til Rosa sank sammen, og så kom det blod ut av hodet hennes.

Jeg orker ikke å fortelle alle detaljene om hva som skjedde etterpå. Det var så vondt at jeg måtte snu meg bort. De fikk Rosa ut på et vis, og så var hun borte! Vakre, gode Rosa! Så snill og vennlig.

Hvorfor døde Rosa? Jo fordi noen hadde kastet en glassflaske på bøen vår. Når bonden kjører gresset inn med forhøsteren klarer han ikke å se hva som ligger gjemt i det høye gresset. Glass og metall knuses og blander seg med gresset som skal inn i siloen. Dermed kommer det i maten vår til vinteren. Det eneste Rosa gjorde, var å spise maten hun ble servert. Mat med knuste glassbiter i!

I fjor fikk jeg i meg noe metall, men jeg var heldig! Da dyrlegen kom fikk han meg til å svelge en stor hard klump. "Magnet," kalte han det. Den ligger i magen min fremdeles, med alle metallbitene rundt seg. Noen biter kom seg også gjennom alle de fire magene mine og ut. De skarpe metallkantene klarte å lage flere sår inni meg på vegen, og den største biten klarte også å lage en stor flenge på det unevnelige stedet!

Hva hadde du sagt om jeg kom og puttet glassbiter i suppen til barnet ditt, eller om jeg la tegnestifter under pålegget? Jeg tror du ville blitt sint, - og med god grunn. Det er ikke noe bedre for oss!

Neste gang du har drukket opp det du har i flasken din eller boksen din: Vær så snill å ikke kaste den ut av bilvinduet! Tenk deg godt om! Kanskje er det jeg som får den servert - i småbiter - en gang i løpet av vinteren og må bøte med livet. Ta den med deg til et sikkert sted. Det kan vel ikke koste deg så mye?

At Rosa døde kostet bonden min mange penger. At jeg fikk metall i magen kostet også mange penger. Dyrlegen måtte komme flere ganger, og jeg mistet mye av melken min. Rosa får jeg aldri tilbake, men mange andre liv kan bli spart dersom alle er med på å ta ansvar.

Nå gleder jeg meg til sommerferien. I to måneder skal jeg være ute og kose meg med deilig, saftig gress. Så håper jeg at jeg kan få leve uten frykt i vinter for hva jeg skal finne i maten min.

Vær med og del min historie - til minne om Rosa, og i håp om at alle som leser vil tenke seg om før de kaster noe ut av bilvinduet sitt igjen.

Takk for oppmerksomheten, og velkommen tilbake.

AK-Maskiner Bergen

Etterskriv: BT var her og laget til en liten video ut fra dette innlegget og et annet som heter Ku "Galskap." Denne videoen kan du se her.

Ta en titt på fb.siden min  her, og velkommen som medlem du også 🙂

•

Et viktig arbeid som må gjøres en eller to ganger i løpet av sommeren, er å slå med ryddesag langs strømgjerdene. Dersom det legger seg mye gress på strømtråden, vil strømme miste effekten, - noe som igjen fører til at kyrne vil tråkke over og dermed komme på områder hvor de ikke skal være.

An important work to be done once or twice during the summer, is cutting the grass with brushcutter along the electric fences. If it settles a lot of grass on the electrical thread, then the electricity will lose its effect, - which leads to that the cows will trample over and get to areas where they should not be.

Her er jeg på veg med alt utstyret. Here I am with all the equipmentHer er jeg på veg med alt utstyret. Here I am with all the equipment.

Slik ser det ut etter at gresset er slått. How it looks like after the grass is beaten.Slik ser det ut etter at gresset er slått. How it looks after the grass is cut.

Dette er en av bondens store fiender. Høymola kan få 9000 frø på hvær plante. Disse frøene overlever både kumangen og flere vintre i møkkakjelleren. Dersom de kommer i forhøsteren sprer de seg noe kollosalt når vi skal kjøre møkk året etter. Vi prøver derfor å ta bort så mange som mulig av dem.
Dette er en av bondens største fiender. Høymola kan få 9000 frø på hvær plante. Disse frøene overlever både kumangen og flere vintre i møkkakjelleren. Dersom de kommer i siloen, vil de spre seg når vi skal kjøre møkk året etter. Vi prøver derfor å ta bort så mange som mulig av dem.  This is one of the farmer's greatest enemies. Rumex longifolius can get 9,000 seeds from each plant. These seeds survive both the cows stomachs and several winters in the dirt basement. If they come into the silo, they will be spread over the meadows when we drive out the dung next year. We try to take away as many of them as possible. 
It's hard work to drag them up by the roots. From the biggest plants I just take off the tops of the plants with all the seeds in.
Det er tungt arbeid å slite dem opp med roten. På de store plantene tar jeg bare av toppene med alle frøene. It's hard work to drag them up by the roots. From the biggest plants I just take off the tops of the plants with all the seeds in.
Kyrne er nyskjerringe dyr. De følger etter for å se hva som skjer, og de kommer gjerne bort for å hilse på.
Kyrne er nyskjerringe dyr. De følger etter for å se hva som skjer, og de kommer gjerne bort for å hilse på. The cows are always nosy. They follow me for to see what happens, and they often come up to me to say hello.

•

Endelig er båten HELT ferdig!! Du verden hvor lang tid det tar å få gjort ferdig de siste småtingene! Det er stor forskjell på "nesten ferdig," og "ferdig!" "Nesten ferdig" betyr at en bare skal vaske over putene, få bort litt grønske på presenningen, ta finpussen på utsiden, koble til batteriet, fylle opp tanken,  se at alt virker, finne frem redningsvestene, finne nøklene, smøre hengelåsen, få alt på plass, feste båten - og så - endelig - er båten klar!

Finally the boat is COMPLETELY finished !! It's strange how long it takes to finish the last little things! There is a big difference between "almost done" and "done!" "Almost" means that I should just wash the pads, clear off a little greenery on the tarpaulin, wash away the last stains on the outside, connect the battery, fill up the tank, see that everything works, find life jackets, find keys, lubricate the lock, get everything in its place, attach the boat - and so - finally - the boat is ready!

20150630_144942

 

Nå skal båten bare surres fast, og så er vi klar ti å kjøre ned til fjorden. Now it only remains to put a wire on the boat, and then we are ready to drive to the fjord.
Nå skal båten bare surres fast, og så er vi klar ti å kjøre ned til fjorden. Now all that remains is to put a cable on the boat and we are ready to drive to the fjord.
Her er vi på veg ut fra båthavnen. Here we are on our way out of the harbor.
Her er vi på veg ut fra båthavnen.
Here we are on our way out of the harbor.
Det ble en vakker tur på fjorden. Sjøen lå blank og stille. It was a beautiful trip on the fjord. The sea lay smooth and quiet.
Det ble en vakker tur på fjorden. Sjøen lå blank og stille.
It was a beautiful trip on the fjord. The sea lay smooth and quiet.
En lang rekke med ender dukket plutselig opp. De gjekk nesten i ett med vannet før de begynte å flakse med vingene. A long line of ducks suddenly appeared. They were almost at one with the water before they began to flap their wings.
En lang rekke med ender dukket plutselig opp. De gikk nesten i ett med vannet før de begynte å flakse med vingene. A long line of ducks suddenly appeared. They were almost at one with the water before they began to flap their wings.
Nesten hjemme igjen etter en tur over til Lonevåge. Heldigvis var butikken åpne slik at vi fikk kjøpt den vanlige sommerisen vår der. Almost back home after a trip over to Lone harbor. Luckily the shop was still open so we could buy our usual summer ice.
Nesten hjemme igjen etter en tur over til Lonevågen. Heldigvis var butikken fremdeles åpne slik at vi fikk kjøpt den vanlige sommerisen vår der. Almost back home after a trip over to Lonevåg. Luckily the shop was still open so we could buy our usual summer ice.

•

On our way home yesterday, we stopped at Kvadrat (Square), one of Norway's largest shopping centers. The girls wanted to spend some time there to do some shopping. I had promised Olav to get home in time for the evening milking, so we had plenty of time.

Kvadrat(Jarvin)

On this shopping, I saved a lot of money!

20150629_113753I looked at some beautiful earrings I liked very much, but then I thought about this; I have a couple at home that I have not used yet. I have to use them before I add any to my collection.

 

At the book store there were a lot of new and interesting books. I love to read, and several of the books tempted - but I have two books on the nightstand at home that I have not read yet, and a girlfriend has a big shelf full of books that she has offered me to borrow. Thus, no new books for me today.

There is a shop there that sells the most beautiful dresses you can imagine. Especially beautiful. Such as we use when we're going to weddings, and like young girls are wearing when they go to their ball. I love to look at those gorgeous dresses, but do not know if some occasions where I could have used them myself. A lady tried to take selfies of herself in a dress. I offered to take pictures of her so that the entire dress would show. She gave me her cell phone, and I took some pictures - as I commented on how beautiful the dress was on her.

At Cubus they had some cosmetics on sale. I found a few little things that I needed, but the queue was so long at the cashier that I put everything back.

In the music store, I asked for seals for my accordion. I've been looking for them for many years. They did not have any but could order them for me. Well - then I can order them online myself.

On "Obs" they had various types of bluetooth headphones.1373959567703 It would be nice to have when I work outdoors. Then I could listened to music while I work without a cord hanging. But then I thought that what makes me enjoy working out is that it gives me peace to think. I like to have time to be by myself. Time to go alone and ponder life. If I were working with music in my ears, I would lose the peace and joy that I'm so fond of.

20150629_114058There are so many stores there, and so much to see that makes me completely exhausted! Store sales signs everywhere: 20%, 30%, 50%, Take 3 - Pay for 2, half price ... I get tired by just standing outside of the stores and looking in at all these things. Clothing in perpetuity! I do not understand how all these stores will be able to sell all of it !! It is enough for me to be a windowshopper!

But I did some shopping at the end; a package raisin buns and chocolate buns, and a Coke that could keep me awake for the rest of the trip home. After all this shopping, I'm pretty pleased with myself! And grateful. Grateful for all the beauty I can rejoice to LOOK at, but that I do not NEED to buy.

•

På veg hjem i går stoppet vi på Kvadrat, et av Norges største kjøpesenter. Jentene hadde lyst til å gå en liten runde der og kikke. Jeg hadde lovet Olav å komme hjem tidsnok til å ta kveldstellet i fjøset, så vi hadde god tid.

Kvadrat(Jarvin)

På den handleturen sparte jeg mange kroner!

20150629_113753Først kikket jeg på noen vakre øredobber jeg kunne tenkt meg, men så tenkte som så; Jeg har flere par hjemme som jeg ikke har brukt enda. Jeg får bruke dem før jeg kjøper noen nye til samlingen min.

Hos bokhandleren lå det mange nye og spennende bøker. Jeg elsker å lese, og flere av bøkene fristet, - men jeg har to bøker på nattbordet hjemme jeg ikke har lest, og en venninne har en stor hylle full av bøker hun har sagt jeg kan få komme og låne av. Dermed ble det ikke noen nye bøker på meg.

Det er en butikk på Kvadrat som selger de vakreste kjoler en kan tenke seg. Spesielt vakre. Slike en går med i bryllup, og som unge jenter bruker på ball. Jeg elsker å se på de nydelige plaggene, men vet ikke om noen anledninger jeg kunne ha brukt dem i selv. En voksen dame prøvde å ta selfies av seg selv i en kjole. Jeg tilbød meg å ta bilder av henne slik at hele kjolen ville vise. Hun gav meg mobilen, og jeg knipset i veg - mens jeg kommenterte hvor vakker kjolen var på henne.

På Cubus hadde de en del kosmetikk på salg. Jeg fant meg et par småting der jeg hadde brukt for, men det var så lang kø i kassen at jeg gikk tilbake med alt sammen.

I musikkforretningen spurte jeg etter seler til trekkspillet mitt. Det har jeg lett etter i mange år. De hadde ikke inne, men kunne bestille til meg. Vel, - greitt nok, men da kan jeg like godt bestille på nettet selv.

På Obs hadde de ulike typer bluetooth hodetelefoner. D1373959567703et hadde vært litt praktisk når jeg er ute og arbeider. Da kunne jeg hørt på musikk mens jeg arbeidet uten at ledningen hang i vegen. Men så tenkte jeg på det, at noe av det som gjør at jeg liker å arbeide ute, er at det gir meg ro til å tenke. Jeg liker å få tid til å være for meg selv. Tid til å gå alene og fundere over livet. Dersom jeg skulle gått med musikk i ørene da, så hadde jeg mistet den roen og gleden.

20150629_114058Det er så mange butikker der, og så mye å se på at jeg blir helt matt! Store salgsskilt over alt: 20%, 30%, 50%, Ta 3 - betal for 2, halv pris... Jeg blir sliten bare av å stå på utsiden av butikkene og SE på alt sammen. Klær i det uendelige! Jeg forstår ikke hvordan de ulike butikkene skal klare å få solgt alt sammen!! Jeg har nok med å være vinduskikker!

Men jeg fikk handlet litt til slutt; en pakke rosinboller og en med sjokoladeboller, og en Cola som kunne holde meg våken på resten av turen hjem. Etter denne handlerunden er jeg ganske fornøyd med meg selv! Og takknemlig. Takknemlig for alt det vakre jeg kan glede meg over å SE på, men som jeg ikke TRENGER å måtte kjøpe.

•

Now we are traveling HOME from Jæren, but on Saturday we were on the road HOME TO Jæren. Where exactly is Home?

10985445_993180960692569_4543123429692149104_n

I have many places that are "Home." First and foremost, where I now live, a home my husband and I have built together ourselves - from the first housedrawings to logging in the forests, excavation of land, construction of housing and furnishing. There I have my family, and many good memories in every corner of the house. It is my home. Home number one!

But there is also a "Coming home" when I`m traveling to Jæren - the place where I grew up. Home to mom and dad. Home and get pampered. Home and be "child" in the house again.

When we have been on holiday abroad, we shall "Home to Norway!" When we can look into the fjord, islands and mountains from the airplane window - then we are back home. Although we enjoy ourselves on vacation, and we are delighted to see new and beautiful places - it`s still nowhere that rivals with "home!"

Now I have been away from home for three days. Although a lot has happened these days - that I have not got time to long for my husband, I know, however, that it will be good to come home again to him. Get able to add my arms around his neck, and know that this is where I belong. He and I. The two of us together. Wherever we are, I have a sense of "being at home" when we have each other. It's good to have one that's my, to belong together with.

The last home is that I have in heaven. Home with Jesus. Grandmother was always singing about heaven, and spoked often about how well we would get it when we got there. She's probably helped to create heaven longing in me. The dream and the hope of the good that awaits me. Death is not an enemy, but a friend who will lead me home. But still ... ..

One of my uncles died shortly after Christmas last year. He had had cancer for a long time. He was ready. Ready to die, - ready to go HOME. He was peaceful all the time, until he died. Although it was a sad farewell for the family, who wanted to have him longer among them, there was also a goodbye with hope. A farewell that left a longing and an empty space, but not bottomless despair.

Another elderly woman in our family, has also battled with cancer for years. Now she has received her final cure, and the doctors say that there is no more they could do for her. She has already survived more than four years on "overtime." We can see that the death soon will obtain her, even though we do not quite know when. But she is not ready. She has so much she wants to live for: a grandson who soon will be married, a single son who needs her, a retarded foster daughter she still provides daily care. She desperately wants to live. She prays, and we pray both for and with her - to be healed. That God would give her a little more time.

I do understand her. Yet, -  I feel a sort of pain over that she is unable to reconcile hereself with the fact that she should take the last part of the "journey home" now. It will be more painful, both for her and for her family when her last breath will be taken.

I also want to live. Life has so much to give me - and I still have so much to live for. I'm young, and there is not any indication that I do not have many years ahead of me yet. I am happy to have my home, my life with my husband and my children, that I can both work and rest. Every day I see as a gift. A gift I accept with gratitude. But I am also grateful that death does not scare me. Maybe it's just easy for me to say now, when death does not feels near me. What if I became seriously ill? Will I feel it the same way, or will death be something scary then? I do not know. What future will bring is in Jesu hands. I live today, and today I am happy and thankful for the day I've got, and that I can live without fear of death. Today I can say with Paul:

images

Philippians 1:21

• 1 Comment

•

«For meg er livet Kristus, og døden en vinning.»10985445_993180960692569_4543123429692149104_n

Nå er vi på veg HJEM fra Jæren, men på lørdag var vi på på veg HJEM TIL Jæren. Hvor er så egentlig HJEM?

Jeg har mange steder som er «Hjem.» Først og fremst der jeg bor nå, et hjem mannen min og jeg har bygget sammen selv, - fra de første hustegningene, til tømmerhogst i egen skog, utgraving av tomten, bygging av huset og innredningen. Der har jeg familien min, og mange gode minner i hver krok av huset. Det er hjemmet mitt. Hjem nummer en!

Men det er også «Å komme hjem» når jeg skal til Jæren, - til stedet der jeg vokste opp. Hjem til mor og far. Hjem og bli stelt med. Hjem og være «barnet» i huset igjen.

Når vi har vært på ferie til utlandet, da skal vi «Hjem til Norge!» Når vi fra flyvinduet kan se inn mot fjord, øyer og fjell, - da er vi hjemme. Selv om vi koser oss på ferie, og vi gleder oss over alt nytt og vakkert vi ser, - så er det likevel ingen steder som kan måle seg med «hjmme!»

Nå her jeg vært borte hjemmefra i tre dager. Selv om det har skjedd så mye disse dagene at jeg ikke har hatt tid til å lengte etter mannen min, så kjenner jeg likevel at det skal bli godt å komme hjem til ham. Få legge armene rundt halsen hans, og kjenne at det er der jeg hører til. Han og jeg. Vi to sammen. Uansett hvor vi er, så har jeg en følelse av «å være hjemme» når vi har hverandre. Det er godt å ha en å høre til sammen med.

Det siste hjemmet mitt er det jeg har i Himmelen. Hjemme hos Jesus. Mormor sang mye om himmelen, og snakket ofte om hvor godt vi ville få det når vi kom dit. Hun har nok vært med på å skape himmellengselen i meg. Drømmen og håpet om det gode som venter meg. Døden er ikke en fiende, men en venn som skal føre meg hjem. Likevel…..

Ene onkelen min døde like over jul i fjor. Han hadde da hatt kreft i lengre tid. Han var klar. Klar til å dø, - klar til å reise hjem. Han var så rolig helt til det siste. Selv om det ble et trist farvel for familien, som så gjerne ville hatt ham lenger blant seg, så ble det også et farvel med håp. Et farvel som etterlot seg et savn og et tomrom, men ikke bunnløs fortvilelse.

En annen eldre kvinne i familien vår, har også kjempet mot kreften i mange år. Nå har hun fått sin siste kur, og doktorene sier det ikke er mer de kan gjøre for henne. Hun har allerede levd mer enn fire år på «overtid.» Vi ser at døden snart vil innhente henne, selv om vi ikke vet helt når. Men hun er ikke klar. Hun har så mye hun ønsker å leve for: et barnebarn som snart skal gifte seg, en enslig sønn som trenger henne, en utviklingshemmet pleiedatter hun fremdeles gir daglig omsorg. Hun ønsker så inderlig å få leve. Hun ber, og vi ber med henne, - om å bli helbredet. At Gud må gi henne enda litt mer tid.

Jeg forstår henne så godt. Likevel kjenner jeg på en smerte over at hun ikke klarer å forsone seg med at hun nå skal ta den siste biten av «hjemreisen.» Det blir mer smertefullt både for henne og for familien rundt henne når siste åndedrett skal tas.

Jeg ønsker også å leve. Livet har så mye å gi meg, - og jeg har enda så mye å leve for. Jeg er ung, og det er ikke noe som tilsier at jeg ikke har mange år foran meg enda. Jeg gleder meg over hjemmet mitt, over livet med mann og barn, over arbeid og hvile. Ja, - hver eneste dag ser jeg på som en gave. En gave jeg tar imot med takknemlighet. Men jeg er også takknemlig for at døden ikke skremmer meg. Kanskje det bare er lett for meg å si nå, som ikke døden kjennes nær meg. Hva om jeg ble alvorlig syk? Ville jeg da ha det på samme måte, eller ville døden da blitt noe skremmende? Jeg vet ikke. Hva fremtiden bringer er i Jesu hender. Jeg lever i dag, og i dag er jeg glad og takknemlig over dagen jeg har fått, og over at jeg får leve uten frykt for døden. I dag kan jeg si med Paulus:

"For meg er livet Kristus og døden en vinning." 

Filipperne 1:21

•

Kjempekoselig å samles hjemme hos mor og far på grillparty. De hadde laget til slik at vi alle kom rundt samme bord på verandaen. Far sørget for perfekt grillede koteletter, kyllinglår, flintstek og mais. Gjestene hadde med resten av tilbehøret - bortsett fra jentene og jeg. Vi var bare på stas!

It was nice to be with my family at my parents' this weekend. We put all the tables together so we could sit around the same table on the porch. Dad made perfectly grilled chops, chicken legs, flint roast and corn. The other guests had taken the rest of the accessories - apart from my girls and me. We got everything served.

IMG_3286
Selv om solen var ganske fraværende, var det ok temperatur til å spise ute i. Sommer og grilling hører sammen. Although the sun was fairly non-existent, it was ok temperature to eat out. Summer and grilling belongs together.
IMG_3273
En god benk kan brukes til så meget. A good bench can be used to many things.

God mat, og god drøs, - men litt kjølig. Etter maten gikk vi inn i stuen, - og litt etter begynte det å regne. Veldig kjekt at alle kan møtes når vi er her.

Good food and good conversation, - but a little chilly. After dinner we went into the living room - and a bit after it began to rain. I appreciate that the whole family can meet when we are coming home for a visit.

•
IMG_3228
Her er hovedbygget, med matsal og kjøkken. I kjelleren var det nå kommet en stor og flott dagligstue.

Fra jeg gikk i 2.klasse har jeg fått lov til å reise på leir, - og da gjerne både to og tre ganger i løpet av året. Jeg tror DET har vært en av de beste gavene mor og far gav meg som barn. Så til alle som har barn i dag: Send dem på leir!! Det er en flott måte å få ny venner på, bli mer selvstendig, få være med på lek og moro og å bli glad i Jesus på.

IMG_3232
Stort og vakkert uteområde, som rommer det meste: Stor grusbane, lekeplass, vann på nedsiden med båter.... Mange muligheter til utfoldelse her!

IMG_3229 Utrolig kjekt å få komme tilbake til Horve Ungdomssenter etter så mange år! Her har jeg vært på utallige leirer i barndommen, og har mange, mange gode minner fra den tiden. Stedet er det samme, men nyoppusset og vakrere enn på "min tid."

IMG_3230
Her er internatbyggene. Om kveldene var det spennende å prøve å snike seg ut uten å bli oppdaget av lederen, - og så inn til guttene....

IMG_3231