Gift
Har 2 døtre
Er lærer på en barneskole, men har også arbeidet som inspektør på ungdomsskole, folkehøyskoler og leirskole.
Mannen driver melkeproduksjon.
Har en flokk villsauer og noen høner, en hund og en katt.
Alle vet at det er kalven som er babyen til kua. Men hvor lenge er den kalv? Og hva heter de etterpå?
En guttekalv blir kalt oksekalv eller stutekalv helt fra starten av, og vanlige navn på en jentekalv kan være: kossekalv, kukalv, kvigekalv eller kyrekalv. Begge er kalver til de er ca ett år gamle. Da er oksekalvene blitt så store at vi sier bare okse eller stut om dem, og kossekalvene har blitt kjønnsmodne og er klare for inseminering. Det betyr å få satt inn sæd. De er da blitt ungdommer, - altså kviger!
Disse kalvene er ca 9 mnd gamle. Er været godt, får de gå ute helt til begynnelsen av oktober. Her hos oss blir kalvene født om høsten. Når vi da tar dem inn i fjøset, vil de fleste være rundt ett år gamle. Vi kaller dem da for kviger, og de vil bli inseminert i løpet av november og desember.
En liten gutt forklarte hva en kvige er på sin egen måte: "De er kviger så lenge de hopper og spretter og er litt ville liksom. Når de bare går sånn helt vanlig, og ikke finner på tull lenger, akkurat sånn som voksne damer, da har de blitt til en ku." Tatt på kornet....
De går drektige (gravide) i litt over 9 måneder.
Her er et par kviger som ligger og koser seg i sommersolen. Disse har fremdeles ikke noe jur. Jurene begynner å vokse mot slutten av svangerskapet, og som hos alle pattedyr, kommer ikke melken før rett etter fødselen. Noen kviger kan være litt urolige den første tiden de skal melkes. Det er tross alt noe uvant som skjer med dem, men de fleste venner seg fort til rutinene rundt melkingen.
Men hvor lenger er de kviger? Etter den første kalven er det litt ulikt hva som blir sagt. Vi kaller dem kviger frem til de får sin andre kalv, men det er nok mer rett å si ku, eller ungku etter det. De er da blitt fullt utvokst, har litt større forståelse av hvordan verden virker, og har vokst av seg de kåteste sprettene, - skjønt noen blir aldri voksne!! Nett som hos oss mennesker...
Etter å ha født sin andre kalv, får de altså status som ku, - og det stempelet bærer de med seg resten av livet. Lever de lenge, får de gjerne kallenavn som "Gromkua" eller "Gammelkua."
Her er en som er ute og nyter de KUUUUlinariske rettene på beitet.
Jeg blir mange ganger rett og slett sjokkert over hvor UTROLIG lite mange vet om hva vi bønder holder på med og hva vi gjør i vårt daglige arbeid. For kort tid siden måtte jeg forklare en voksen mann hva en rundball er, og hva det vil si å legge gresset i silo. Dette er så selvfølgelig for oss, at vi ikke tenker over det, - men jeg tror faktisk at de FLESTE i vårt langstrakte land vil ha problemer med å forklare skikkelig hva både rundballer og silo er.
Garden vår ligger underkuet til, sett fra et juridisk ståsted!
Jeg har derfor tenkt at jeg skal legge til en ny kategori på blogge min som jeg vil kalle: "Bli kjent på garden." Her vil jeg skrive om ulike ting som skjer her på en enkel måte slik at ALLE kan forstå det. I barnebøker er det oftest flotte bilder av dyrene som går ute på beite, og en bonde som sitter på traktoren, - men er det noen bøker for barn (og voksne) som forklarer hva en fohøster er og hvordan den fungerer? Eller at gresset i en silo kan begynne å brenne? Eller hvorfor Oksekatalogen er bondens viktigste bok? Her er et HAV av emner å ta av.
Dette mener jeg er politikk!! Og grunne er følgende: Skal vi fortsatt kunne ha et livskraftig landbruk rundt omkring i de mange små bygdene i landet vårt, må vi ha folket med oss. Da er det viktig å spre kunnskap og informasjon om hva vi holder på med på en slik måte at den vanlige mann kan ta imot det. Ingen pekefingermoral! Den når sjelden frem, - men å vise frem livet vårt. La folket få se hvor mye som ligger bak oksesteken i ferskvaredisken, kremfløten de pynter kaken med, grønnsaksblandingen som skal kokes, ullgarnet de skal strikke nye tøfler av....
Så lenge det bare er vi bønder som roper: "La oss leve," henger livet i en tynn tråd, men når folket roper: "La bonden leve," da er det håp! Og mange bekker små - skaper den sterkeste Å! Jeg håper at jeg kan være med og lage noen slike små bekker....
Dersom du tenker dette er en god idè hadde det vert kjekt om du skrev en kommentar til hva du kunne tenke deg at jeg fortalte om. Selv om jeg har en god del ting lagret i tenkeboksen, så hadde det vert ekstra kjekt å høre hva dere mener.
Er det ikke slik med de fleste av oss, at når vi blir tatt for å ha gjort noe galt, vil vi prøve å legge skylden på noen andre. Vi voksne er gjerne ikke bedre enn barna når det gjelder dette. Dersom mannen min kritiserer meg for ett eller annet, har denne kommentaren lett for å komme: "Ja, men du....." - og så leter jeg etter noe jeg kan ta ham for, - noe som helst er verre enn det han har tatt meg for.
Jeg kom til å tenke på en metode jeg har brukt noen ganger med elevene min - med stort hell. Tenkte jeg ville prøve å gjengi den her.
To gutter hadde vært i tottene på hverandre i friminuttet. Da de kom inn til time, så de ut som to mørke tordenskyer begge to. Jeg fikk elevene i gang med noe stillearbeid, og så tok jeg ut en og en på gangen for å høre hva som hadde skjedd. Selvfølgelig hadde de svært ulik opplevelse av hva som hadde gått for seg. "Jeg vil komme tilbake til dette senere," sa jeg til dem, og gjorde ikke noe mer ut av det akkurat der og da.
Mot slutten av dagen hadde jeg fått tid til å lage til mange små lapper. På hver lapp stod det et nummer, et navn eller en tittel, og noe de skulle anklage en annen for. I denne rekken hadde jeg også flettet inn guttenes episode. Elevene fikk beskjed om å leve seg inn i rollene, og at de måtte gi seg til kjenne når det var deres tur. Jeg husker ikke lenger hva problemet den gangen var, men her er ett eksempel på hvordan dette kan gjøres:
Tor. Du anklager Per for å ha syklet på deg slik at du falt, slo deg og fikk hull i buksen.
Per. Du anklager pappa for å ikke ha fikset bremsene på sykkelen din.
Pappa. Du anklager mamma for å ikke ha kjøpt inn ny bremsevaier - slik som hun lovet.
Mamma. Du anklager butikkmannen for å ikke ha fått inn ny bremsevaier til avtalt tid.
Butikkmann. Du anklager sjåføren som ikke kom med varene til rett tid.
Sjåføren. Du anklager vegarbeideren som stoppet trafikken slik at du ikke rakk å holde tiden din.
Vegarbeideren. Du er den som skal beklage alt sammen. Det er faktisk DIN feil at Tor ble skadet!!
Denne listen kan en lage så lang en selv vil. Her er det bare å bruke fantasien 🙂
For hver ny anklager, starter nestemann med å si: Det var ikke min skyld, det var... Hver ny anklager tar med seg listen over alt det som tidligere er sagt. Den siste er den som må legge seg helt flat og beklage alt sammen. Her er det vegarbeideren som først ber om unnskyldning. Deretter går listen motsatt veg, der hver enkelt ber om unnskyldning. Også denne gangen tar en med hele rekken og legger til sin egen. Ekstra kjekt er det dersom læreren også blir med, og særlig dersom læreren får rollen som den eleven som virkelig HAR gjort det som var galt.
Min erfaring er at på denne måten får vi snakket om leie ting som har skjedd på en ufarlig måte. Elevene får tenkt seg om, - og gjennom lek er det lettere å innrømme feil og å be om unnskyldning. Selv om det blir gjort som en lek, forstår elevene alvoret i det.
Etter en slik runde ender det som regel opp med at den som trenger å be om unnskyldning gjør dette på en fin måte, og at den også blir tatt imot på en fin måte.
Selvfølgelig er ikke dette alltid måten å ordne opp i konflikter på, men å gjøre det en gang i blant når det ikke er de store sakene det gjelder kan være fint. Det er dessuten en måte å lære elevene at de må ta ansvar selv for sine egne handlinger.
Noen ganger kan det være nyttig å undersøke teksten ekstra grundig. Dette er et verktøy som hjelper elevene til å vite HVA de skal gå på jakt etter. Den første siden har vi som plakat i klasserommet, og den andre som kopioriginal elevene fyller ut selv. Kanskje andre også kan ha glede av disse 🙂Word-fil: De små hjelperne
På bloggen min skriver jeg også om livet på garden. Ta deg gjerne tid til å kikke på noe av det andre jeg har skrevet. På facebook siden min deler jeg ALLE innleggene mine. Ønsker deg en riktig god dag 🙂
Når vi skal i besøk, har vi gjerne med oss en blomst. Det er en gave de aller fleste setter pris på, - og så er det lett å "komme på." Men det kan også være kjekt å ha med seg noe annet, men hva? Mitt tips er denne boken: Denne er et must for alle hytteeiere, for alle som drømmer om å ha hytte, for alle som lurer på hvordan det ser ut på en hytte, for alle som har barndomsminner fra en hytte, for alle som lurer på hva en hytte er... Rett og slett en bok for ALLE!
Jeg har kjøpt flere, men har beholdt to selv; en til å ha på stølen og en til hjemmebruk. Den er utrolig artig å bare bla gjennom, - og hver gang finner jeg nye ting. Den beskriver alle former for norske hytter, deres eiere og dens innhold. Her får du en smugtitt på hva som skiller en hytteLEIER fra en erhytteEIER!
Slik er det 🙂
Akkurat nå får du boken på tilbud hos Nordli. Løp og kjøp - minst en til deg selv, og så mange du vil til å ha på lur til å ta med som en liten "Bokblomst" når du skal i et middagsbesøk til en venn.
Det er mye som skal læres i løpet av skoletiden, og daglig møter elevene på ord, uttrykk og tekster som kan være vanskelige å forstå. I stede for å bare gi dem svaret, må de ofte prøve å finne ut av det de ikke forstår på egen hånd, - men da må de ha gode verktøy. Jeg har laget disse plakatene. De henger over tavlen, og vi bruker dem ofte. Du kan laste dem ned her på både bokmål og nynorsk.
De tre siste timene har jeg vært på skolekjøkkenet for å forberede oppstarten i morgen. Da skal jeg ha den første gruppen her. Med alt slåttearbeidet hjemme på garden, og alle skolestartoppgavene som har vært, har jeg ikke fått tid til å gjøre noe tidligere, - men nå begynner jeg å bli klar. Gleder meg veldig til å få ha Mat og Helse faget med elevene mine!! En av de tingene jeg har laget til er en oversikt over hvilke oppgaver den enkelte har. Tenkte jeg kunne dele den her. Mange måter å gjøre dette på, men slik ble altså min for i år.
Legger den ved som et Word-dokument, så kan du bruke den om du vil og gjøre dine egne endringer.
Jeg egner meg IKKE som skuespiller! Det er HELT sikkert. Da hadde i alle fall filmbudsjettet blitt spreng mange ganger ut fra alle opptakene som måtte blitt gjort for å få til noe brukbart. Må si at Per som var bak kameraet (les mobiltelefonen sin) var både tålmodig og oppmuntrende. Mye knoting, og mye latter før jeg fikk til å si det jeg hadde tenkt sånn noenlunde. Vel, vel... Her er resultatet:
Jeg synest Astrid Aarhus Byrknes har gjort en utrolig flott jobb som ordfører for kommunen vår! Hun engasjerer seg i mange ulike oppgaver og på mange forskjellige felt, og løfter opp og frem både store og små. Hun tar seg også tid til å være med på ulike tilstelninger og arrangement rundt om i de mange små bygdene, og på den måten vise at hun bryr seg om ALT som går for seg. Dessuten synes jeg også at hun representerer både kommunen og partiet på en god måte utad. OG: Det er ikke alle som har sunget på stortinget 🙂
Godt valg den 14.september folkens 🙂 Vær IKKE en sofavelger!!
...hvem har det morsomst i landet her? Hver morgen sånn ca kl. 8.00 tror jeg at det må være meg! Da parkerer jeg bilen i kjelleren på parkeringshuset, og tar heisen opp tre etasjer for så å gå til arbeidsstedet mitt. Hadde nok hatt bedre av å gått trappene, men... Det er bare det at heisen har SPEIL!! Når jeg kommer dit får jeg liksom sagt skikkelig "God morgen" til meg selv, - og så MÅ jeg bare prøve om jeg klarer å lage en grimase som jeg ikke har laget før! Joda, jeg er litt rar, men dette gir meg en god start på dagen. Det får humøret opp og smilet på plass. En dag jeg var litt smådeppa, pratet jeg med søsteren min i telefonen. "Du får ta deg en tur i heisen," oppfordret hun meg til.
I dag oppfordrer jeg deg til å finne ditt "speil." Å finne noe som kan være med å løfte deg opp. Det skal ikke alltid så mye til, men det er godt med slike små drypp gjennom dagen. Og en annen ting: Jeg tror det er SUNT å være litt sprø 🙂
En av jentene mine kom trist og lei inn til gymtimen en dag. Det var tydelige merker etter tårer på kinnet, - men hun ville ikke si noe. Mens hun var i garderoben, fikk jeg vite av noen av de andre jentene at hun var lei seg fordi noen hadde baksnakket henne, og hun hadde overhørt noe av dette. Forståelig nok var hun lei seg. Da hun så kom inn i gymsalen, var flere av jentene i full trøsteberedskap, og flokket seg rundt for å stryke, dulle og klappe, men DET får de rett og slett ikke lov til av meg! Jo mer dulling, jo mer trist blir tingene - tenker jeg.Jeg satte alle i gang med oppvarming, også hun som var i snufsemodus. Selv om jeg ikke hadde fått vite helt ordrett hva som var blitt sagt, så kjenner jeg jentene godt nok til å vite hva det går i. Ikke de veldig alvorlige tingene, men likevel alvorlig nok til at den det gjaldt følte seg tråkket på.
Etter et par runder ropte jeg veslejenta bort til meg. "Nå har du to valg," sa jeg til henne. "Du kan velge om du vil bruke tiden på å tenke på det som har blitt sagt, og å være lei deg for det, - eller du kan tenke som så at det er de som sier slikt som er dumme, og ikke bry deg om det. Uansett hva du velger er det deg selv det går ut over, - om du vil være trist eller glad." Hun mente hun ikke kunne velge, men jeg hevdet at hun kunne det. "Det viktigste er ikke hva som har blitt sagt, men hva du gjør med det!" Jeg sendte henne videre, og passet på at det ikke ble stoppet og dullet for mye.
Etter oppvarming skulle vi øve på volleyball. Jeg passet på å skryte av og oppmuntre denne jenta spesielt, og det varte ikke lenge før hun var med i spillet med iver og lyst.
Da timen var slutt tok jeg henne til sides igjen og sa; "Du tok et godt valg!" Hun så litt forundret og tankefullt opp på meg. "Du har faktisk helt rett," sa hun etter en liten tankepause, og smilte glad før hun sprang med lette skritt til garderoben.
Det er viktig å ta barna på alvor, også på den måten at vi hjelper dem til å skille mellom hva som er bagateller og hva som er problemer, og hvilke problemer vi kan gjøre om til bagateller - for så å komme ut av sorger og tristheter.
(Episoden er gjengitt med tillatelse fra elev og foreldre.)
Jeg lurer på hvor mange "Tenk om" tanker som surrer rundt i hodet mitt i løpet av en dag.
Tenk om jeg vinner i lotto...
Tenk om jeg får kreft...
Tenk om det skulle skje noe alvorlig med familien min...
Tenk om huset brenner ned...
Tenk om kongen plutselig kom på besøk...
Tenk om det blir krig i Norge igjen...
Noen skremmende tanker, noen fantasifulle, noen glade...Men noen ganger skulle jeg ønske at det gikk an å skru av tenkeboksen. Det hadde vært deilig å fått litt fri rett og slett, - men hjernen, med sine mange rare funderinger, sitter der den skal og surrer hele tiden.
Bjarte Leithaug synger: "Jeg har tusen tanker inni hodet, noen av dem er helt på jordet..." Hos meg er nok de fleste på jordet, men det glimter til med noen litt lure også innimellom. Nå vil jeg ta deg med på et lite tankeeksperiment. Bli med på en 10 punkts "Tenk om..." liste, og tenk over hva det vil bety for deg om alt dette er sant!!
Tenk om det er sant at det var Gud som skapte verden...
Tenk om det er sant at alt som er vondt i verden kom til ved at Adam og Eva var ulydige mot Gud...
Tenk om det er sant at Jesus ER Guds sønn, at han ble født av en jomfru og at han kom for din skyld...
Tenk om det er sant at Jesus måtte lide og dø for å betale for alt det du gjør galt...
Tenk om det er sant at Jesus virkelig BLE levende igjen...
Tenk om det er sant at han dro til Himmelen for å regjere der med sin far...
Tenk om det er sant at Den Hellige Ånd ble gitt for å vise menneskene vegen til frelse...
Tenk om det er sant at det er to utganger på livet...
Tenk om det er sant at du kan få,- Gratis - ALT det Jesus har gjort bare ved å ta imot...
Tenk om det er sant at Gud er til, og at han elsker lille deg...
Jeg sier ikke at du SKAL tro dette!! Jeg ber deg bare om å tenke gjennom hva det vil si for deg DERSOM dette skulle være sant!
Den katten, den katten!! Den kan beskrives med to ord, og det er LAT og KJÆLEN!! Og den tar INGEN hensyn til at vi holder på å arbeide. Den klatrer opp for å komme dit den vil uansett. Naken hud er heller ingen hindring. Den borer klørne inn i både armer og bein for å komme dit den har bestemt seg; nemlig opp på ryggen eller rundt nakken! Har mange ganger hatt lyst til å klippe de klørne! SKIKKELIG!! Og bruke neglefil etterpå på stumpene!! Vel,- får meg ikke helt til å bli sint på den heller. Ikke ordentlig sint i alle fall :). Og litt lat er jeg selv også som sykler mellom hus og løe..
Vi kom oss opp, - begge to, men det var noen bilister som glodde fælt på oss...
Men nå er jeg trett!! En får utnytte de øyeblikkene en kan til å ta seg en liten hvil. Jentene har overtatt siloarbeidet, så nå kan jeg slappe av med å BARE gjøre litt husarbeid, - og å lage lørdagspizza!
Siden jeg satt med lekseplanen nå, tenkte jeg at jeg kunne dele min variant med dere. Elevene har alltid leselekse til hver dag. De andre rutene fyller vi ut litt ulikt. De har f.eks ikke engelsklekse til hver dag. Diktatordene og glosene bruker vi også tid til å øve på på skolen.
På baksiden skriver vi ned viktig informasjon til hjemmet, samt litt om hva vi holder på med i de ulike fagene. Skolens sosiale mål for måneden står også alltid der. Ofte setter vi inn noen bilder fra ting vi har holdt på med på skolen. For å sikre oss at foreldrene har lest informasjonen på baksiden, har vi en egen underskriftsrute der. Den synes også foreldrene er ok, for da passer de på at de får sett planen.
Her finner du den som et Word-dokument: Lekseplan mal
Jeg gikk til sauene for å se til at de hadde det bra. Vi hadde flyttet dem noen dager før for å la dem beite på en av bøene våre, - en bø som var så gjennomvåt etter alt regnet at vi ikke regnet med å kunne høste gresset der med forhøsteren. Da jeg kom frem, lå de i gresset og koste seg. Når sauene legger seg ned midt på dagen, betyr det at de har rikelig med mat. Når det begynner å bli smått, går de og smånapper i tustene som er igjen hele dagen. Her har de kommet seg på bena igjen for å ønske meg velkommen.
Det var tydelig at de hadde det godt - alle unntatt en! Ett vèrlam hadde villet seg over på andre siden. Den stod der så sørgmodig og ropte på moren sin. Vel, - det var bare å brette opp armene og komme seg i gang med jobben med å få det på plass!
På ett område står det et gammelt gjerde. Dette skal skiftes ut, men i år måtte vi bare sette opp en strømnot der for å hindre sauene i gå gå over. Jeg laget til en åpning og prøvde å få lammet til å gå dit åpningen var. Men neida! Selvsagt gikk det i motsatt retning, og selvsagt kom alle de andre sauene dit åpningen var. Springmars for å jage dem bort, - tette åpningen og lage ny ett annet sted. Ny runde, - og enda en, - og enda en... Det ble mange flyttinger og mye løping. Frem og tilbake. Opp og ned!!
Hadde bare det vesle lammet forstått at jeg ville hjelpe ham! Istedet så han på meg som om jeg var hans verste fiende. Men til slutt kom han igjennom, og fikk en lykkelig gjenforening med både mor, søster og resten av flokken.
Tenk om også vi forstod at det er slik med den måten Jesus vil lede oss på. Han vil oss bare vel! Likevel har vi en tendens til å ville velge våre egne veger, og til å sette oss til motverge når han viser oss sine stier.
"Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti."
Salme 119.105
Jeg vil be i dag om at Gud må gi meg både seende øyne og lyttende ører, slik at jeg kan se og forstå hva som er hans gode vilje med mitt liv.
Gått til sauene og sett at de hadde det bra og at de var der de skulle.
En ku hadde kommet seg over på bøen og måtte jages på rett plass. Gikk heldigvis ganske bra denne gangen.
Sett etter at alle dyrene hadde vann nå i varmen.
Jevnet i siloen.
Tappet vann i dunk som skal kjøres til kyrne.
Flyttet strømtråden til kalvene noen meter slik at de skulle få litt mer beite. Når gresset er så høyt kan de bare få litt om gangen, ellers trakker de det bare ned.
Lunch i hagen, men det blåste så veldig at jeg måtte legge ned hagemøblene for at de ikke skulle flagre av sted med vinden. Tuslet inn igjen...
Jevnet i siloen
Kjørt for å hente eldste jenta - som har ca 4 km å gå fra busstoppet...
Hentet vann 🙂 Vi har eget borehull som går 100m ned i bakken, med det aller beste vannet, - men dette går ikke inn til huset, så da henter vi drikkevann i egne dunker herfra som vi setter på kjølerommet.
Jevnet i siloen
Innom butikken etter litt drivstoff (les Cola) før yngste jenta skulle hentes på samme sted....
Satte på en maskin med klær
Jevnet i siloen
Raket restene i brekka slik at Olav kunne få det med i forhøsteren.
Middag OG dessert hos farmor, og en (velfortjent) hvil på sofaen.
Jevnet i siloen.
Hentet vannslangen og fylte vanndunken til kalvene.
Jevnet i siloen.
Kjørte yngstejenta på Fredagskafè i kirken.
Handlet pizza til eldstejenta og hennes besøk.
Jevnet i siloen
.... og nå er det meste av krefter oppbrukt 🙂
Om jeg har hatt det travelt? Vil heller si at jeg har hatt en OPPLEVELSESRIK dag 🙂
Kalvene kan bare få litt gress om gangen slik at de ikke tråkker det ned.
Her finner du et VØL-skjema som du kan bruke. Første siden er ment som en plakat som du kan forstørre til A3 og henge opp i klasserommet. Den andre siden er til kopiering til elevene. I vedlegget finner du både nynorsk og bokmål varianter.
På bloggen min finner du også et skjema for utviklingssamtaler som er publisert i dag 21.08.15. Få gjerne med deg den også.
Vil benytte anledningen til å takke alle som liker, kommenterer og deler, og på den måten er med på å gjøre bloggen min kjent. Det er det som inspirerer meg til å fortsette å skrive og å dele 🙂
Det er noen år siden jeg laget til dette skjemaet, og det har gjennomgått noen revideringer undervegs. Dette er et godt hjelpemiddel når du skal ha utviklingssamtaler. Elevene får med seg dette hjem i god tid før oppsatt samtaletid, og så krysser de av hjemme først. Skjemaet dekker alle emner som det er viktig at vi tar opp med hjemmet.
I løpet av samtalen rekker en selvsagt ikke å gå grundig gjennom alt. En stanser ved de tingene som det er viktig at en må si noe om til den enkelte eleven. Jeg legger også ved et eget ark med plass til mer utfyllende kommentarer. Dette bruker vi bare om det er behov for det. Jeg pleier også å legge ved en klasseliste som viser en oversikt over alle samtaletimene. Foresatte forsøker å bytte innbyrdes først dersom oppsett time ikke passer. Denne oversiktslisten følger med.
Jeg tar vare på skjemaet. Ved neste samtale fyller jeg ut hvilke avtaler vi gjorde ved forrige møte. Disse avtalene ser jeg på innimellom også, for å minne meg selv om hva JEG må huske på.
Jeg har ikke tatt betalt for det jeg har publisert tidligere, og har tenkt å fortsette med det, men akkurat denne har jeg hatt så mye arbeid med at jeg tenkte å ta noen kroner for den. For 100kr sender jeg deg alle dokumentene på e-post, og du står fritt til å bruke dem så mye du ønsker til eget bruk.
Ta kontakt med meg på
myhr.sm@gmail.com
om du er interessert. Skjemaet får du på både nynorsk og bokmål, og en variant i farger og en i sort/hvitt. Klasseliste og utfyllende kommentarliste følger også med. Jeg sender dem som Word dokument, slik at du gjøre egne endringer ved behov.
En viktig debatt i den norske skolen er hvordan og hvor mye det er greitt at vi tar på elevene våre. For vi SKAL ta på dem!! Det må ikke bli slik at vi skal være redde for alle former for fysisk kontakt, men vi skal kjenne vår plass. Jeg er svært bevisst på hvordan jeg bruker fysisk kontakt i skolehverdagen, og her skal du få vite hva jeg gjør.
1. God morgen
Hver morgen står jeg i døråpningen og håndhilser på elevene når de kommer. Og vi har regler for hvordan det skal gjøres. De skal stå i ro når de hilser, håndtrykket skal være fast, de skal se meg i øynene og de skal svare tilbake når jeg hilser dem god morgen. Dette har jeg praktisert siden jeg startet som lærer, med både barne- og ungdomsskole elever.
Dette er mitt viktigste møte med elevene. På denne måten sikrer jeg at jeg har sett hver enkelt. Jeg sier oftest navnet til eleven og kommenterer gjerne ett eller annet. Dersom de har vært syke blir de ønsket ekstra velkommen tilbake. Har de klippet seg eller fått en ny genser sier jeg noe pent om det. Ser de triste ut vet jeg at jeg må ha dem litt ekstra i øyekroken den dagen. Dersom noen kommer for sent, stanser jeg undervisningen, går bort til dem og håndhilser og sier at jeg er glad for at de kom. Elevene mine vet at dersom jeg ikke har fått melding hjemmefra om at de ikke kommer den dagen, så går jeg både til vinduet og døren mange ganger den første timen for å se etter dem.
Jeg fikk låne to hender til illustrasjonsfoto 🙂
Det er vanskelig gjennom en travel skolehverdag å være sikker på at en har fått gitt hver enkelt elev oppmerksomhet, men ved å at vi hilser på hverandre om morgenen, har jeg sikret meg dette. Elever som ikke har vært vant til dette fra før synes ofte der er litt rart i starten, men de blir fort vant til det - og glad i det. Anbefaler dette på det STERKESTE!
2. Stakkars deg!
Når en elev kommer gråtende og vil ha trøst, da er det viktig at vi IKKE omfavner dem!! Å holde dem lett på skulderen er helt ok, men en tett "Stakkars deg," omfavnelse er ikke greitt!! Små barn tar vi gjerne på fanget, og det tenker jeg at må være helt ok, - men også da skal vi være forsiktige med å "knuge" dem inntil oss. En varlig hånd kjennes trygt og godt. Intimitet kjennes ubehagelig, - særlig når en er ekstra sårbar. Dette gjelder også for barn!
Da jeg selv var ungdomsskole-elev, var jeg en gang inne alene i klasserommet med en mannlig lærer. Jeg var lei meg, satt ved pulten min og gråt litt. Han hentet tørkepapir til meg, klappet meg lett på skulderen, satte seg ned ovenfor meg og sa stille: "Jeg har god tid." Jeg husker ikke hva det gjalt, kanskje en jenteintrige, - men jeg husker veldig godt den følelsen av respekt han gav meg ved å IKKE ta på meg.
3 Det kiler!
Å tulle med elevene ved å kile dem, er det greitt? Både ja og nei tenker jeg. Når elevene mine ikke gjør det de skal, går jeg gjerne bort til dem og prikker dem lett i ryggen med en finger to tre ganger mens jeg spør hva som skjer med en litt morsk stemme. Det at jeg kombinerer det morske med det morsomme gjør at elevene tar alvoret mitt, men skjønner at jeg ikke er sint - jeg bare korrigerer. Vi smiler til hverandre og så er de i gang igjen, men at en lærer kiler for å kile, - DET skal vi passe oss for!!
4. Kan du hjelpe meg litt?
Når en elev rekker opp hånden for å få hjelp, legger jeg alltid en hånd på skulderen hans/hennes aller først når jeg kommer bort, MEN jeg tar den fort bort!! Et lite klapp for å signalisere at nå er jeg her, jeg hører deg og jeg ser deg. Deretter setter jeg meg ned på huk, slik at jeg kommer i sammen høyde som eleven, lytter og hjelper. Slik berøring synes jeg er VIKTIG! Vi BØR ta på elevene våre i alle slike små anledninger hvor vi på denne måten kan signalisere vennlighet, men vi skal passe oss for å gjøre for mye ut av det.
5. Når det smeller.
Når en elev er til fare for seg selv eller andre, da er det vår PLIKT å gripe inn!! Da har vi ikke noe valg! Selv om vi utsetter oss selv for fare må vi gå inn og tåle det. Elevene MÅ skjermes for enhver pris! Unnavikelse her er rett og slett en skam!! Men hva skal vi gjøre?
Regel nr. 1 VÆR FORSIKTIG
Regel nr 2. GJØR DET DU MÅ, MEN IKKE MER!
Dette er grunnprinsippene jeg handler etter. En gang måtte jeg ta en elev ut av klasserommet. Det var helt nødvendig. Det ble ett basketak, men jeg fikk ham med meg. Noen andre elever ble sendt av sted for å hente en annen lærer som kunne overta og roe ned. Situasjonen kom fort under kontroll, men i etterkant ble JEG anklaget for å ha skadet denne eleven, noe jeg ikke hadde gjort. Det ble en tøff tid, men både rektor og kommunens skolestyre støttet meg som best de kunne.
Selv om episoden førte til problemer for meg, så vet jeg at jeg ville gjort akkurat det samme i en ny situasjon. Jeg kan ikke la det at jeg opplever problem hindre meg fra å gjøre jobben min. Jeg håper at de som utdanner seg i dag får opplæring i hvordan de skal takle slike situasjoner, for det kan være ganske tøft. Men å vike unna, det må vi ikke gjøre!!
6. Snakk med elevene!
Vær ikke redd for å snakke med elevene om dette med fysisk kontakt. Ta dem med i diskusjonen og la dem selv få si noe om hva de synes er greitt og ikke greitt. Fortell dem også hva du selv tenker og hvorfor du gjør som du gjør. Bruk gjerne rollespill. La også elevene få vite at det er LOV å si ifra, også til voksne, når de opplever at ting er ubehagelig.
Når guttene har klippet seg helt kort, stryker jeg dem mothårs bak i nakken en gang eller to, og kaller det "Kosenakke." De aller fleste liker det og synes det er morsomt. Men noen dukker seg. Da gjør jeg det selvfølgelig ikke på dem. Vi skal respektere den enkelte elevs grenser, men vi må ikke la det at noen verger seg hindre oss i all fysisk kontakt.
7. Finn din veg.
Vi er ulike, også når det gjelder dette, - og det skal vi ha lov til å være. Min oppfordring til alle er:
Vær deg selv bevisst på HVA du gjør og HVORFOR du gjør det!!
Ta på elevene dine, men vær IKKE intim!!
Klapp dem på skulderen, men knus dem ikke i omfavnelser!!
Grip inn når du skal og må gripe inn!!
Slik tenker altså jeg, men jeg påberoper meg ikke den hele og fulle sannhet. Bli gjerne med og diskuter 🙂
PS Dette var det altså jeg gikk og tenkte så iherdig på da jeg gikk meg vill tidligere i dag; - se mitt forrige innlegg 🙂
At vi må passe på at elevene våre holder seg til stien når vi er ute og går er jo greitt nok, - men at jeg som LÆRER skal gå meg vill er ikke helt etter læreboka!
I dag gikk vi på tur med hele trinnet vårt til Håøy. Det vil si: De andre gikk først. Jeg skulle ordne noe og komme etter. Jeg langet ut det jeg var god for i håp om å ta dem igjen. Helt konsentrert, og fullstendig i mine egne tanker småsprang jeg innover i skogen. Uten tanke på at stien ble smalere og smalere... Men da jeg plutselig så fjorden på min HØYRE side - istedenfor på min VENSTRE der den skulle ha vært, da begynte det å ringe noen bjeller i hodet mitt. Her var det noe som ikke stemte!
180 graders helomvending. Passe irritert på meg selv satte jeg opp farten enda mer. For å slippe å gå i en lang U bestemte jeg meg for å ta en snarveg. Gjennom einerbusker og kratt. Og selvsagt hadde jeg glemt tjernet som også lå midt i den U-en.Men nå hadde jeg ikke mer tid å spille bort. Jeg tok av meg skoene og vasset av sted.
Til å begynne med gikk det ganske bra. Det var myke gresstuer jeg kunne gå på langs kanten. Føttene sank bare noen få centimeter ned, men plutselig stod jeg uti til låret. Heldigvis hadde jeg skjørt på meg, og det føk opp i en viss fart! Men vakkert var det jo! Så litt glede fikk jeg da av turen.Og her var det masse, deilig blåbær! Hadde det bare ikke vært for at jeg MÅTTE springe av sted igjen, kunne jeg blitt værende her lenge.
Det verste med turen var at da jeg omsider kom tilbake til stien, og kom luskende ut av et jungellignende område, - da kom selvsagt en hel ungdomsskoleklasse gående mot meg. Med signalgul vest på var ikke tanken på å leke gjemsel mulig. Jeg spaserte ut, med skoene i hånden og våt skjørtekant, - smilte og hilste som om DET var det mest selvfølgelige i verden å komme ut akkurat i en slik forfatning akkurat DER.
Dersom du lurer på om det er lett å gå seg vill der, så taler vel dette bildet sitt tydelige språk. Sier ikke mer om den saken. Jeg fant flokken min til slutt, og fikk også tid til å kose meg litt sammen med dem før returen. Men DA passet jeg meg for hvor jeg gikk! Det kan jeg love deg 🙂
Nå skal jeg pakke ned dataen, skyndte meg hjem og ut til slåttearbeidet.
Når du ser en bonde som høster grøden sin, så tenker du kanskje: "Så flott," - eller "Så idyllisk," - eller bare: "Ja, nå er de i gang igjen!" Men har du egentlig noen idè om hvor mye arbeid - og hva slags arbeid som ligger bak alt som dyrkes og havner i butikkene, eller gresset som skal berge dyrene våre gjennom vinteren? Og èn ting er det med det arbeidet som MÅ gjøres, - en annen ting er det med alt ekstra en må ta høyde for at kan skje. Og som regel skjer en del andre ting som en IKKE har tenkt at KUNNE skje. Som i dag...
To fremre traktorhjul ble kjørt i bilhenger for å få nye både dekk og slanger på felgene. Etter monteringen sprakk den ene slangen. Feilvare!
Ny kjøring - på over en halv time hver veg - og ny venting... Da dekkene endelig var på igjen, røk det andre også. Og da var verkstedet stengt... Det var den traktoren! Heldigvis ikke den som skulle brukes til forhøsteren, men like fullt til annet nødvendig arbeid. Nå blir det mer tungvint med bytte av redskap.
Svogeren min tok en runde med slåmaskinen i et par bratte bakker hvor vi ikke kan kjøre med frhøsteren. Så var det klart for rakearbeid til oss damene.
Kjekt arbeid en vakker sensommerkveld.
Det er mye gress, men lite næring i det. Når aksene er kommet så langt som dette, da er det ikke mye mat igjen i strået som kyrne skal spise. Slikt blir det ikke noe særlig melk av. Det betyr mer "kjøpemat," - altså kraftfor, - og dermed mindre lønn til bonden. Litt muskeltrim har vi ikke vondt av. Kveldens siste solstråler måtte jeg bare nyte, - men den gleden ble kortvarig! Gresset stakk i ryggen, og jeg klødde av all den innbilte prikkingen i lang tid etterpå.
Men gresset kom på silosvansen.......ble kjørt bort til løa......og lempet inn i siloen.Stadig noen småting som må fikses litt. Her er platen kommet litt for langt inn mot kjedet og må benkes ut igjen. Ikke store jobben, men det er stadig slike småting som dukker opp.Men til tross for litt forviklinger, kom vi oss i gang i kveld og fikk kjørt inn noen lass før mørket kom over oss.På tide å gi seg 🙂
Livet byr stadig på overraskelser! Sist uke var søskenbarnet mitt fra Nord-Norge i Mandal for å hente seg en splitter ny reketråler. På veg hjem stanset han hos oss. Det ble et hyggelig middagsbesøk i hagen, og etterpå fikk vi bli med ombord og se båten fra innsiden. Vet du hvordan en slik båt ser ut? Bli med meg ombord og ta en titt. Klikk på ett av bildene, så får du de opp som en lysbildeserie.
Skulle det være noe å takke for? Å ja, - så absolutt!! Da jeg klippet plenen i dag, gikk jeg og tenkte på alt det jeg kunne takke for akkurat der og da:
1. Takk for at jeg har en plen å slå!
Jeg er så veldig, veldig glad for at jeg for at jeg bor akkurat der jeg bor: landlig og fritt med både hus og hage. Tenk at denne vesle, vakre flekken i den store verden skulle bli akkurat min! Det er jo bare helt fantastisk!! Og at vi har fått laget til hage rundt huset, - og at jeg har et hus der, - og at jeg har en familie å dele den med....
2. Takk for mine friske skuldre.
Jeg har slitt mye med betennelse i skuldrene. For noen år siden ble jeg operert i den ene. Å starte plenklipperen har til tider vært en utfordring. Nå er jeg frisk, og takker for at jeg kan gjøre slike ting uten å kjenne smerte.
3. Takk for at jeg kan gå på føttene mine.
I fjor vår gled jeg ned en gresskråning og fikk begge føttene under meg. Avrevne muskelfibrer i begge lårene ble resultatet av det. Heldigvis røk ikke hovedfestet, men det var likevel ille nok. Fryktelig smertefullt, - og så mistet jeg nesten hele styrken i lårene. Jeg kunne ikke gå etterpå, og måtte trene meg opp igjen, - noe som tok lang tid. Men nå er jeg frisk - og takknemlig for alt jeg kan bruke føttene mine til!
4. Takk for alle mine tanker.
Når jeg går for meg selv og arbeider er det alltid MANGE tanker som surrer rundt i hodet mitt. På skolen i dag ble elevene ferdige med litt flere oppgaver enn jeg hadde tenkt, - oppgaver som også skal brukes i morgen. Da kan det være at vi har litt for lite til dem å holde på med. Dermed tenkte jeg ut et par nye som kunne være kjekke å bruke. Jeg er så takknemlig og glad for at jeg kan glede meg over å kunne være alene, at å arbeide med èn ting også kan gi energi til noe annet - samtidig!!
5. Takk for at vi har nok vann.
Etter endt arbeid var det påkrevd med en dusj! Tenk hvor heldige vi er som har alt det vannet vi trenger!!! Det er bare å skru på en kran, - og så er det der! Ja selvfølgelig - tenker du kanskje!! Nei! Det er ABSOLUTT ikke selvfølgelig! Det er MANGE, MANGE mennesker som ikke har tilgang til vann. Det er VI som er de heldige! Og på reise rundt omkring i verden, også i Europa, blir vi ofte anbefalt å KJØPE drikkevann. Her kan vi drikke rett fra springen! Jo, dette er virkelig noe å være takknemlig for!!
6. Takk for at jeg får være takknemlig!
Å få lov til å være takknemlig gir så mye glede! Å få lov til å se glede og skjønnhet i de små tingene i hverdagen, gjør dagene meningsfulle og vakre på en helt spesiell måte. Og det er ikke vanskelig. Start med deg selv og se deretter på verden rundt deg. Vi finner som regel det vi leter etter. Leter du etter gleder, så vil du også finne dem - det er jeg helt sikker på! Og en viktig ting til slutt: Det er aldri for sent å bli med på denne takkejakten! Du kan faktisk begynne akkurat nå!
Jeg er sikker på at den dagen jeg ble født må det ha vært både kuling og storm ute, og at jeg kom ut medvinds! I alle fall vurdert ut fra hårsveisen!
Den er både sta og bestemt, og helt uten evne til å forandre kurs! Til tider svært irriterende!! Til hverdags: fremoversveis! I selskap: fremoversveis! På fjelltur: Fremoversveis!
Da frisøren i går spurte meg om hva jeg ville gjøre med håret, spurte jeg henne om hun kunne trylle. Uten magiske hender er det ikke stort annet å gjøre enn å bestemme hvor langt ned i pannen medvindssveisen min skal treffe. Hun fant noen dominerende virvler fremme i pannen, og kom med det forslaget at det gikk an å barbere dem bort. Tenkte først at det kunne være en god idè, men etter å ha sett på hvor mye som var problemet fant vi ut at da måtte hele toppen fjernes. Vel, - da er det tross alt bedre å faktisk ha hår! Så fant jeg noe jeg kunne glede meg over likevel: Jeg HAR hår!!
Jeg endte opp slik! Litt kortere, og tvunget litt til sides med gelè av typen: "Holder frisyren fast som betong!"
Da vi i vår jobbet med måling med 5. klasse, laget jeg til disse oppgavene. De kan kanskje være kjekke å bruke som oppstartsaktivitet i matte også. Det er til sammen 9 ulike oppgaveark. Vi gjennomførte dette på MATEMATIKKENS DAG med blandet grupper fra 5.-7.klasse. Det ble en kjekk dag for både store og små!
Jeg har fått mange henvendelser med spørsmål om hva denne IKEA hyllen heter. Elevene mine har en slik på pulten sin. Dermed slipper de å måtte forlate plassen sin for å hente seg en bok. Dette sparer både tid og MYE småknuffing som lett oppstår i slike situasjoner.
Jeg sendte spørsmålet videre til IKEA, og her er svaret jeg fikk fra dem:
Her vil jeg vise deg - skritt for skritt - hvordan du legger bokbind på bøkene på den aller enkleste måten. Jeg anbefaler gråpapir. Det er kraftigere enn vanlig bokpapir, og så er det lett å skrive både navn og fag utenpå slik at det er tydelig hvem som eier boken. Unngå de billigste typene - som blir slitt etter ett par uker! Noen bokbind er så tynne at de går i oppløsning bare du ser på dem! Styr unna disse!!
Klipp bokbindet minst 2/3 større enn boken på både bredden og lengden.
Legg boken på denne måten, og brett godt inn som vist på bildet. Lag en god brett langs begge sidene.
Brett en god brett innover. Det er bare godt at denne blir bred. Da ligger boken stødig.
Putt boken inni bretten - som vist på bildet.
Brett papiret rundt hele boken. Det er viktig at boken da ligger sammenslått!!
Åpne den litt slik at du får brettet papiret innover. Ta boken til sides og brett den godt ned.
Nå må du bøye boken bakover slik at du får puttet den andre permen inn i denne bretten.
Tape sammen som vist på bildet. NB! Det er viktig at tapen IKKE kommer på selve boken, KUN på bokbindet!! Gjør dette på alle fire sidene.
Da var boken ferdig. Nå har den plass til å bevege seg inni papiret. Dermed unngår en at det legger seg i en bulk i ryggen når boken blir brettet ut. En kan også legge løse papir - eventuelt små skrivebøker inn i margbretten.
Skriv på både navn og fag med STORE, TYDELIGE bokstaver. Når en skal dele ut bøker er det et irritasjonsmoment når en må lete seg fram til hvor navnet står.
Skriv også navn og fag på ryggen. Det er da lett å få tak i rett bok når de ligger samlet i hyllene.
Fra lørdag til søndag var vi på Stølen, Olav og jeg og vår yngste datter sammen med to venninner. Dette er vårt vesle paradis. Det er fantastisk å få gå i fjellet, og så er det så godt å få være i den gode roen som naturen gir. Jeg inviterer deg her til å bli med meg på en bildesafari. Håper du vil kose deg 🙂
Gjennom Passet...
Da var vi på veg – til Stølen vår!!
Etter et lite stykke kommer vi til Broen. Her er det fremdeles en god del sauer som blir jaget over om våren, og hjem igjen om høsten.
Det er lett å følge stien, – det er bare å gå etter de små vardene.
Det stiger ganske mye i starten.
Her er “Hvileberget.” Vi må alltid ha oss en rast her etter en bratt brekke opp hit.
Gjennom Passet…
Det er så mange vakre detaljer i naturen. Plutselig ligger det en hvit, vakker stein og skinner foran meg.
Og ser en etter, er det mange vakre blomster…
…og planter som karrer seg fast.
Fjellet har selv laget veg til oss.
Grønt og frodig.
Nå er vi ved Utsiktssteinen. Herfra kan vi se ned på Stølen.
Den ligger der som en liten prikk omtrent midt i bildet.
Fremdeles noen småpytter…
…og bekker som skal passeres.
Nesten fremme. Bare siste bakken igjen.
Og her er den; vår vesle, vakre Støl!!
Vinduene er godt beskyttet med skodder. De må av.
Litt avislesing og kryssordløsing i benken.
Og selvfølgelig litt kaffe – til Olav!
Tradisjoner er viktig, og på stølen er det standard med pannekaker og bacon til kvelds.
Nam, – gjett om vi koser oss 🙂
Tid for kortspill. Alle som er med oss hit må lære å spille Amerikaneren – enten de vil eller ikke!!
Jeg slapper av med sudoku.
Olav måtte gå ned før oss søndagsmorgen for å hente Maria.
Snaddermat!
Kakao med sjokladedipp..
Og nugatti og syltetøy… God frokost 🙂
Tannpussing i bekken.
Også på Stølen har IKEA gjort sitt inntog, men så er de jo flinke på det som handler om oppevaring!
Kjøkkenkroken.
Denne tørkeristen bar vi opp i fjor.
I denne benken er det plass til to, og under har vi kasser til sengetøyet. Dit kommer ikke musene til!
En solcelledrevet lampe er OK å ha på lur om lyset skulle svikte.
Praktiske kroker til klærne henger på døren.
Mer IKEA!
Litt ludo før hjemreis.
Og jeg har koooost meg med dette 🙂
Så var kroken på igjen for denne gang…
…og skoddene tatt for vinduene.
Vi kommer nok snart igjen.
Jeg gikk over myra…
For å se Veslefossen som har sunget for meg i natt.
Det var ikke mange blåbærene å se!
Men MYE einerbær.
Vann er alltid vakkert!
Her på toppen møtte jeg jentene igjen.
Velkomstporten
Vi passerer mange slike småvann på turen vår.
Stadig nye varder jeg ikke har lagt merke til tidligere.
Være kan godt være stygt når du sitter inne i stuen, men kommer du deg ut så er det ofte ikke så ille som en trodde!
Det vakreste bunadsbelte kan ikke måle seg med naturens kunstverk.
Herr Luster står fremdeles! Han har stått som et minnesmerke så lenge jeg har gått her.
Så var vi ved Bekkefossen ved Merkesgjelet igjen. Det er her fjellet vårt begynner.
Enda en diamant!
Mat smaker alltid god ute.
Lady måtte settes fast, men hun fikk litt hun også.
Det går fint å bruke en kvist som kniv.
Litt ekstra drivstoff…
Vi koste oss med mat på Hvilestenen før den siste nedturen.
Noen ting er så selvfølgelig at en skulle tro det var unødvendig å måtte si noe om det, men slik er det ikke alltid. De fleste av oss spiser når vi er sultne, men noen må mer eller mindre tvinges til å få i seg mat.
Vi blir ikke mette av å kikke i butikken på alt som er der. Heller ikke av å kjøpe maten med oss hjem. Om andre spiser og forteller oss hvor godt der er, så hjelper heller ikke det oss noen verdens ting!! Om vi har både skuffer og skap fulle av mat, men bare lar den bli der - hva skjer med oss da?? Vi kan ha mat rundt oss på alle kanter og likevel dø av sult.
Dessverre er jeg redd at akkurat dette er i ferd med å skje med mange av oss som er kristne i dag. Livene våre er så overfylt av alt mulig, både på godt og vondt - at vi ikke har tid til å spise - av Guds ord!
I Salme 34:9 leser vi:
SMAK OG SE AT HERREN ER GOD!!
Dette vil jeg oppfordre deg til i dag: Ta deg tid til Guds ord! Sett deg med bibelen på fanget - og LES! Noen ganger trenger vi grovbrød, andre ganger gjør det godt med en sjokoladebit. Både middag og dessert, surt og søtt, og litt tran innimellom - hører med for å holde oss i god form. Slik også med Guds ord. Det inneholder så mye, og vi trenger å ta til oss alt! Ikke bare plukke ut det som passer oss best!
Jeg ber ofte: "Gud, gi meg i dag det jeg trenger.... " Det er ikke alltid slik at det jeg trenger er det som smaker best. På samme måte som vi trenger et kosthold som dekker alle våre behov for vitaminer og mineraler, så trenger vi også å ta til oss av hele Guds ord.
I dag kom jeg hjem fra en tur på stølen, vårt lille paradis på jord. Å få gå slik i fjellet er noe av det aller, aller kjekkeste jeg vet. Det er så mektig og vakkert... Så for meg blir det i dag denne kjente, kjære salmen som skal få fylle hjerte og sinn:
121 En sang ved festreisene.
Jeg løfter mine øyne mot fjellene.
Hvor skal min hjelp komme fra?
2 Min hjelp kommer fra Herren,
himmelens og jordens skaper.
3Han vil ikke la din fot vakle,
din vokter vil ikke blunde!
4Se, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
5 Herren er din vokter,
Herren er din skygge
ved din høyre hånd.
6 Solen skal ikke skade deg om dagen,
heller ikke månen om natten.
7Herren skal bevare deg fra alt ondt.
Han skal bevare ditt liv.
8 Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.
Hentet fra bibel.no
Det andre verset, er vårt - mannen min og meg - sitt spesielle vers. Det har vi inngravert i ringene våre;
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
Og han har ikke skuffet! Ikke en eneste gang. Det har nok til tider sett ut som om han var langt borte, men i etterpå-klokskapens lys, har vi fått sett at han var der hele tiden.
Ta deg tid du også - i dag - til å smake og se at Herren ER god!!
Flere har etterlyst disse plakatene på nynorsk. Her er de som PDF filer. Dersom jeg legger dem ut i Word-dokument, er det lett for at det blir rot dersom dere åpner dem i en annen versjon av programmet enn det jeg bruker. (På bildet ser du dem på bokmål.)
Når andre tar helg, er det full rulle hos oss. I dag våknet jeg tidlig av FEIL lyd ute; nemlig lyden av regn. Selv om det var meldt, var det litt trist likevel. Slåtten utsatt enda noen dager...
Jeg gikk ned og skrev dagens innlegg: "Pass deg for GRESSET - det SKYTER." Når jeg forsøker å formidle kunnskap, bruker jeg alltid litt tid på å sette meg ekstra inn i det jeg skriver om. Selv om jeg kan det fra før, så vil jeg at det skal være så korrekt som mulig. Dermed gikk det litt mer tid enn normalt til dette i dag.
Etter frokost ble jeg med mannen opp på beite for å se over strømgjerdene der. Han holder på med vedlikehold av en redskapsbod, så da fikk jeg tatt den i øyesyn med det samme. Da vi kom opp stod det også to andre der og betraktet arbeidet hans, nemlig to kyr som absolutt ikke hørte til der - på beste bøen! Dagens første trim ble satt i gang for både to- og firbente.
Da de - noe motvillig - var kommet på plass, fikk jeg telefon om at "videomannen" var på veg. Hvem det var og hva det gjelder røper jeg ikke nå. Det kommer om litt... Men iallefall,- full fart ned, - og selvfølgelig hadde tre kyr benyttet seg av å gå gjennom porten vi hadde latt stå åpen da vi kjørte opp. Ny trimtur, og denne gangen måtte jeg ut i det lange, våte gresset for å komme foran dem og få jaget dem på plass. Det gikk det også, men klærne mine var ikke av den vanntette typen, så jeg stod ganske dryppende ved porten da jeg lukket den bak kyrne.
Så bar det hjem i en viss fart. Jeg fikk på meg tørre klær til oppdraget. Da det var gjort, var det å komme seg opp på beite igjen for å fullføre jobben. Først gikk jeg langs hele strømgjerdet bare for å se at det stod skikkelig. Det hender rett som det er at hjorten river det ned, så det må ha tilsyn med jevne mellomrom.
Så skulle sauene få litt mer å beite på, så da var det å flytte og ordne med gjerde til dem. Den ene strømnoten hadde floket seg så sammen at jeg brukte lang tid på å nøste den ut og å finne ut hvor den begynte og sluttet. Slikt som skjer...
Ned til lunch, og nå venter huset på en "oppsjaining," og når DET er gjort kommer dagens høgdepunkt: En tur i fjellet sammen med hele familien!!
Om jeg misunner dere som kan sitte med et strikketøy i hendene en lørdags formiddag? Nei, jeg gjør ikke det. Selv om det kan være litt FOR travelt innimellom, så er det så mye glede i dette livet og arbeidet vi holder på med at jeg ville ikke byttet det bort mot noe annet!
Visste du at gress kan skyte? Joda, det er helt sant!! På denne tiden bør du være forsiktig når du er ute og går, for nå "smeller" det vilt i bøene og på engene!! Men hva betyr det at "Gresset skyter?"
Jo, det betyr at akset, - den øverste delen av gresset som er fylt av små frø, har blitt synlig over bladet. Dette er et veldig viktig tidspunkt for bonden, for når gresset begynner å skyte, da er det tid for høsting. Dersom en ikke får gresset i hus til rett tid, mister det mye av næringsverdien sin.
Jeg ble kjent med Olav før mobilen sin tid. Vi var kjærester i brevskrivingens tidsalder, noe som må ha vært for omtrent hundre år siden.... Vel. Selv om jeg er fra Jæren, kommer jeg ikke fra gard. I de fleste brevene jeg fikk fra Olav skrev han ett eller annet om gresset.
"Det blir mye gress dette året..." - "Vi får ikke slått gresset enda fordi..." - "Nå er vi i gang med slåtten, og det ser ut som om siloene skal bli fulle i år også...."
Det undret meg at han var så opptatt av dette gresset. Var det SÅÅ viktig da? Jeg hadde ikke bodd lenge her på garden før jeg forstod at GRESSET er noe av det aller viktigste for bonden. Å få nok gress og å få høstet til rett tid er to av de viktigste faktorene for boden. Iallefall for oss melkebønder. Dersom en av disse to slår feil, at vi får for lite fòr eller får dårlig kvalitet på fòret, må vi kjøpe mer mat til dyrene - enten i form av mer kraftfòr eller gress fra andre bønder. Og mer penger brukt - betyr mindre lønn!! Så enkelt er det!!
Og nå skyter gresset! Akset står høyt, og det er virkelig på tide å få det i hus. Nå har vi hatt to flotte dager med sol, og likevel har vi ikke slått inn ett eneste strå. Er vi helt tullete? Var det bare så enkelt at vi kunne kjøre utpå med de store tunge maskinene med det samme solen gløttet frem, men det går ikke her. Det er nemlig en grunn til at vi heter Myhr til etternavn!
Vi har myrjord. Det betyr at etter en periode med regn vil bakken være full av vann. Det tar tid å få vannet til å renne ut i grøftene som ligger som et spindelvevnett under bakken. Kjører vi utpå for tidlig ødelegger vi markene. Jorden rundt grøften blir så tett pakket sammen at de kan bli ødelagt. Og så er det lett for at en kjører jorden svart og at en lager dype hjulspor etter seg. Først må bakken tørke opp, og så kan vi høste.
Men etter de to fine soldagene, kom det regn igjen i natt.... Da skjønner du hva det betyr: Ingen slått i dag heller. På ny må vi vente... Yr sin side er i flittig bruk her hos oss. Gjerne flere ganger for dagen. Det er i veldig stor grad været som bestemmer hva vi skal jobbe med. Nå håper vi at det blir slik det er meldt til neste uke, for da får vi berget gresset i hus
Det er SVÆRT VIKTIG at elevene har en bevissthet om HVORDAN de lærer!! Jeg laget i fjor til en plakat som vi har hengende i klasserommet. Denne henviser jeg til ofte. For eksempel når elevene står klar ved plassen sin, som avslutning på dagen. Da ber jeg dem snu seg mot sidekameraten og snakke om hvordan de har arbeidet i dag, - hvilke metoder de har brukt og hvilke de synes var mest nyttig.
Jeg var innom et trykkeri og fikk den kopiert opp i A1 format , men den fungerer også fint i A3. Jeg legger ved begge plakatene som er på bildet. Den ene er litt mer ryddig enn den andre. Selv har jeg valgt den mest "rotete." Det kommer litt an på hvordan elevgruppen er. Noen trenger visuell ro, og da er den første best.
...om han skulle komme på døren din!! De siste somrene har vi fått besøk av bokselgere som kommer fra ulike deler av verden. Det er unge studenter som får sommerjobb hos Norsk Bokforlag for å tjene penger slik at de kan studere. Jeg fikk meg en fin prat med denne karen som jeg har lyst til å dele med dere.
Yared studere til lærer i Filippinene. Der går han på en internasjonal skole, med elever fra 99 ulike land. Selv kommer han fra Tanzania, og så snart han er ferdig med studiene skal han tilbake til hjemlandet for å jobbe der. Det er tredje sommeren han arbeider i Norge, - og han snakker ufattelig godt norsk til å ha vært her så kort tid!!
På en blanding av norsk og engelsk forteller han:
Det første som skjer når vi kommer til Norge, er at vi må på sykehuset for å gjennomgå en grundig helsesjekk. Deretter må vi på politistasjonen. Der skal pass og sertifikat bli godkjent. Så skal vi registreres hos skattemyndighetene. Norsk Bokforlag hjelper oss med ett sted å bo og bil som vi får leie. Norske myndigheter har gitt beskjed til bokforlaget at de må gi oss sine beste bøker, slik at vi har mulighet til å selge godt når vi er her. Vi får også med oss bankterminal, slik at kunden kan handle selv om de ikke har kontanter hjemme.
Vi er her i tre måneder. Når vi er ferdig, betaler vi skatt til norskemyndigheter, husleie og for bil og diesel. Så får vi en viss prosent av salget som lønn. Det er denne lønnen som gjør det mulig for oss å studere. Jeg er her sammen med to andre. En av dem studerer til lege.
Jeg var heldig som ble plukket ut til å få lov til å reise til Filippinene for å studere, men så snart jeg er ferdig, vil jeg reise hjem for å jobbe. På noen skoler kan det være 1000 elever, og bare fire lærere, så dersom du reiser til Tanzania, vil du få jobb som lærer med EN gang!!
Jeg kjøpte den ène boken, en flott bok fra Norge med mange vakre bilder, og lite tekst i. En flott bok både å ha selv eller å gi i gave. Nå skal de ha noen dager til her i distriktet. Etterpå skal de til Masfjorden. Vi har hatt besøk av disse flotte, unge mennene flere år på rad. De er alltid svært høflige og vennlige. Jeg oppfordrer alle til å ta godt imot dem når de kommer! Det er ikke snakk om tigging, - de gjør en jobb som gir dem mulighet til selv å hjelpe sitt eget land.
Vær med på å gjøre dette kjent, og å oppfordre på din egen side til å hjelpe de som kommer hit på denne måten, - at de må tjene så mye at de kan reise tilbake til studiene sine og fullføre det de har begynt på 🙂
Lykke til Jared Nkoswe 🙂 Ønsker deg alt godt for fremtiden 🙂
Dette ble den viktigste boken vår i fjor, og selvsagt fortsetter vi i år! Elevene husker MYE bedre det de har lært når de selv må sette ord på det. I denne boken skriver vi ned ord og uttrykk vi har lært på skolen, eller også hele setninger. Disse skal de så hjem og forklare. Vi snakker alltid grundig gjennom dem på skolen først. Likevel er det ikke alle som får til å gi en god forklaring hjemme første gangen. Da må de finne ut av det enten hjemme eller på skolen dagen etter, og forklare på ny.
Vi hadde dette oppe på foreldremøte, for dette involverer dem i stor grad. Boken har hatt stor suksess! Foreldrene følger i mye større grad med på hva barnet deres holder på med på skolen, for i den står det ting fra alle fag, også de som de ikke har lekse i. Anbefaler dette på det sterkeste!!l
I vedlegget ligger både en fremside som kan brukes til å klistre utenpå bøkene, og en forklaring til foreldrene som vi limte på innsiden. Håper flere kan ha nytte av dette.
Hei igjen. Disse oppgavene skal vi starte med hos oss - i 5. - 7. klasse. Vi deler elevene inn i aldersblandet grupper med ca 5 i hver. Gruppene velger èn oppgave om gangen. For hver oppgave kommer de til en lærer som kvitterer både inn og ut.
Det er til sammen 8 oppgaveark. Det er ikke et mål at alle skal ha gjort alt. Det vil være lærere rundt på forskjellige steder som følger med på at dette går bra. Noen elever har en-til-en oppfølging, men ellers går gruppene litt på egenhånd.
Still gjerne spørsmål om det er noe du lurer på.
Oppgavene ligger vedlagt som både Word og PDF filer på både bokmål og nynorsk
Disse kalvene er ca 9 mnd gamle. Er været godt, får de gå ute helt til begynnelsen av oktober. Her hos oss blir kalvene født om høsten. Når vi da tar dem inn i fjøset, vil de fleste være rundt ett år gamle. Vi kaller dem da for kviger, og de vil bli inseminert i løpet av november og desember.
M
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.