...er ikke så enkelt alltid! De tre koppelammene er nå avvendt, og går på beite for seg seg selv. Vi forsøkte å få dem sammen med resten av flokken, men de forstod ikke helt at de skulle henge med dem. I kveld gikk jeg for å se til dem, og to dukket snart opp. De kom springende i håp om at jeg hadde med en liten melketår til dem, men den gang ei. Men sistemann? - eller dame - var ikke å se.
Med et par hyggelig telefonbesøk - som jeg kaller hyggelige pratestunder på telefonen med familie og venner - fikk jeg pest meg gjennom et par beiter på let etter vesle Sebra. Det var deilig å gå ute i det vakre REGNET! Den gode lukten av sommerregn etter tørke er noe av det beste som finnes! Beitene har begynte å bli brune, så hver eneste dråpe var kjærkommen. 
Da jeg kom over en liten knaus, så jeg plutselig rett inn i øynene til en hjort bare få meter bortenfor - og det endatil jeg pratet i telefonen og pustet som en hval. Hun kikket på meg med ørene på stilk før hun hoppet elegant bortover mot skogen. Jeg rakk ikke å ta bilde av henne, men jeg fikk snudd meg og tatt dette bilde av garden vår - verdens navle!
Sebra var søkk borte. Til slutt måtte jeg gi opp. På veg hjem stanset jeg på kjøkkenet til svigermor for å høre om hun hadde sett noe. Det er så trivelig å ha et svigermorkjøkken å kunne svinge innom i hverdagen. Hun hadde observert en hvit, brekende pelsdott ved gjerdekanten tidligere på dagen. Ut på et siste forsøk, - og der var hun 🙂 Selv om det bugner av mat på beitet, stod hun og nappet i stråene på andre siden av gjerdet. Ikke lett å få øye på dette vesle kreket gjemt i et hjørne mellom blomster og gress. 
Etter en snartur innom frukthagen - som består av to plommetrær bakom traktorgarasjen - fikk jeg konstantert at det blir et magert plommeår i år. Det var flere grener uten fruktknupper på enn med. Bare noen få grønne kuler var å se innimellom. Her leker kveldslyset seg mellom bladene. 
I dag har jeg tatt avskjed med elevene for sommeren. Nå er vi klare både store og små til noen gode sommerferieuker. Det har vært en spesiell vinter og vår for meg. Nå gleder jeg meg til late, gode dager - og til å få tid til å putle med småting her hjemme som jeg ønsker å gjøre. Litt malearbeid blir det nok også om været holder, - og det får vi jo håpe!