Tell dine velsignelser: Lottogevinsten

Jeg har ofte sagt til elevene mine, at å bo i Norge er som å vinne i lotto hver eneste dag. Vi lever i et av verdens rikeste og beste land. Vi blir ivaretatt fra vugge til grav. Gratis grunnskole, og gratis helsetjenester til langt opp i tenårene, og mengder av ulike gode velferdsordninger. Selv om alt ikke fungerer optimalt for alle, så har vi likevel mange gode system og ordninger som de fleste andre land bare kan drømme om!

I fjor hadde jeg et døgn hvor jeg var innlagt for å få smertelindring grunnet dobbel prolaps i ryggen. Helt fra første kontakt med legekontoret og til jeg reiste hjem igjen, ble jeg møtt med den alle beste hjelp og omsorg.

Jeg kom inn på sykehuset like før middagen skulle serveres. Medisinen hadde fremdeles ikke fått tid til å dempe smertene noe særlig før en hyggelig, ung student kom inn og lurte på om jeg var klar for mat. Vel, - akkurat da var det noe av det siste jeg tenkte på, men hun stod der så fint og forklarte hvor viktig det var å spise, - og la stor vekt på at en også fortere ble frisk da. Så begynte hun å ramse opp hva hun kunne tilby. Dersom jeg ikke ville ha det som var dagens middag, kunne hun lage både det ene og det andre til meg på kjøkkenet. Det var ingen grenser for hva jeg kunne få. Listen ble etter hvert så lang at jeg til slutt bare måtte si: "Jeg kan godt ta en liten porsjon med dagens rett." Lykkelig snudde hun på hælene, og et øyeblikk etter var hun på plass med maten, - og jeg hadde ikke hjerte til annet enn å spise.

Jeg har etter hvert fått en del erfaring med ulike instanser innen helsevesenet, og jeg kjenner på en stor og inderlig takknemlighet til alle sammen. Jeg har blitt sett, hørt, ivaretatt og vist både omsorg og respekt hele vegen. Selv om det finnes unntak, tror jeg de fleste andre også opplever det slik.

Yngste datteren vår var uheldig og brakk foten i et skitrekk for noen år siden. Først ble hun hentet med pulk, og deretter kjørt med ambulanse til sykehuset. Da hun var ferdig gipset sa hun til meg: "Vet du hva jeg tenkte på mens jeg lå og ventet på pulken?" "Nei," svarte jeg. "Jeg tenkte: Så heldig jeg er som er født i Norge, for jeg vet at jeg vil få hjelp!"

Jeg syntes dette var sterke ord fra en ung tenåring. Midt i smertene var hun trygg, for hun visste at hjelpen ville komme.

Ja, vi er virkelig rikt velsignet vi som får lov til å bo i Norge, men med denne velsignelsen følger det også ansvar. Vi skal ikke misbruke godene vi har fått, og vi skal dele det vi kan.