Olav måtte ha bilen i dag, så jeg tok buss til Knarvik sammen med jentene. Det går fint å ta bussen TIL jobb, men ikke like enkelt å komme seg hjem igjen. Da går den ikke forbi oss, så da må jeg gå fire kilometer fra hovedvegen og hjem. Det orker jeg ikke. I dag var heldigvis svigermor så snill at hun kom og hentet meg. Middag hadde hun også laget klar: Lapskaus. Og ikke en hvilken som helst lapskaus! Farmors egen lapskaus, og den er den beste i hele verden. Også jentene og venninnene deres synes det er stas å få bli med og få lapskausmiddag hos farmor. Om det er maten eller den gode stemningen rundt bordet som er best er ikke godt å si.

Jeg møtte Miriam på bussen. Hun var lettet over at mattetentamen hadde gått så bra. "GeoGebra er bare helt genialt," sa hun fornøyd. "Det er bare å skrive inn hvilken formel en vil ha i et felt helt nede, og så kommer det frem!" "Det er enkelt når en kan det og vet hva en skal gjøre," svarte jeg, som nesten ikke har peiling på dette i det hele tatt. Det føles litt skremmende at jentene har blitt så store at de kan mer enn meg. Mye mer på enkelte felt.

Nei, - nå får jeg komme tilbake til historien igjen. Historien om Henriette og Henrik. Alt dette andre er egentlig bare vas. Snikk, snakk. Løse tråder. Pausefyll... Vel, vel. Jeg skriver bare jeg, så får du som leser velge hva du vil lese og hva du vil hoppe over.

.........

Det var helt stille i klasserommet etter at jeg var ferdig med å lese. Selv om de hadde ledd litt undervegs, småfnist og skult flaut på hverandre da jeg kom til den delen der Ildtopp stod naken,  "Det var kanskje ikke akkurat dette dere hadde ventet?" spurte jeg. "Neeei," svarte Lasse. "Ikke akkurat..." Jeg burde hatt en samtale med dem om hvor viktig tilskuerrollen er når noen blir mobbet, men det var ikke tid til det i dag. Vi har snakket om det før også, men det er viktig å ta det opp igjen med jevne mellomrom. Hele tiden. Men i dag var det studentene som skulle i ilden igjen, så de måtte få slippe til, og de gjorde en glimrende jobb.

Rakel hadde med seg egne bilder fra Thailand hvor hun viste frem Buddhistiske templer, munker og nonner på storskjerm. Under arbeidsøkten etterpå satt de så stille og fint og arbeidet at jeg nesten ble litt misunnelig.

Ingvild forklarte hva ARVEORD var i norsktimen. Visste du at "lørdag" kommer fra det norrøne ordet Laugardagr? Det var ingen i min klasse som viste det, og heller ikke at "Å lauge seg" betydde å vaske seg. Så ble vi alle en kunnskap rikere i dag også.

Timene gikk fort, og innen klassen hadde stormet ut til storefri, hadde jeg ikke rukket å få nye lapper med ord på. I mat og helsetimene er det også alltid travelt, men da de kom til oppvasken, fikk jeg tid til å snakke litt med de på gruppen som er fra min klasse. Vi ble enige om at det er på tide at de blir litt kjent med hverandre nå; Henriette og Henrik.

"Hva skal de snakke om da," spurte jeg. "Kan de ikke bare snakke litt om det alle snakker om," undret Emma: "Om været?" Sander var enig. "Det er jo det alle snakker om når de ikke vet hva annet de skal si," føyde han til. "Ikke dumt," sa jeg, og tenkte at det skulle jeg få til. "Hva mer skal de snakke om da?" spurte jeg så. "Det må være noe som er realistisk ut fra sammenhengen, - noe som kunne ha skjedd på ordentlig." Sander kom med et svar han tydeligvis likte godt selv. Emma var enig. "Hjelp," tenkte jeg. Ingvild, som stod ved siden av, så på meg med et flir. "Det skal bli spennende å se hvordan du takler dette," lo hun mot meg. Plutselig stod monsteret bak meg igjen med sin kneggende og nedlatende latter. Jeg feide ham fra meg med Pippi's kjente ord:

______________________

Henriette gikk bort til ham. Stien var akkurat passe bred til at de kunne gå ved siden av hverandre. Først sa de ingen ting. Hva skulle de vel si? Hva snakker vel to om som aldri har snakket sammen før, der den ene nettopp har fått seg en smell i hjertet og den andre har forsøkt å lappe sammen en knust samvittighet?

"Det er kaldt," sa Henrik. "Ja," svarte Henriette. Så sa de ikke mer. Ikke før de hadde kommet ut av skogen. Nå var det bare ned en bakke, rundt en sving og opp en bakke igjen så var de framme ved skolen.

"Hva heter du," spurte Henrik. "Henriette," svarte hun og så opp på ham. Henrik var høy. Minst et hode høyere enn henne. "Det er nesten det samme som mitt," svarte han litt overrasket. "Liker du det?" "Jeg vet ikke," svarte hun ærlig. "Jeg har ikke tenkt over om jeg liker det eller ikke. Det er bare navnet mitt." Henriette skvatt til. Hvem var det som snakket? Hvem var det som brukte munnen hennes til å forme så mange ord med? Hun gikk der ved siden av skolens mest omsvermede gutt og snakket som en foss. Spørsmålet hadde kommet så overraskende på henne. Hun skulle bare tenke svaret inni seg, men så kom noen og skrudde lyden på "on," og så bare strømmet de ut, - som fra en høytaler...

"Jeg heter forresten Henrik," sa Henrik og smilte til henne. Han har et pent smil, tenkte Henriette og smilte tilbake. "Liker du navnet ditt da?" spurte hun. Enda flere ord! Med lyd på! "Ja, nå gjør jeg det. Etter at jeg fant ut hva det betyr: Hjemmehersker!" Henriette lo. En liten, vakker, lys og klingende latter. "Er du det da? En som hersker hjemme?" "Ja så klart," gliste han tilbake. Han løftet opp armen for å vise frem musklene sine før han skubbet henne lett i siden så hun nesten havnet i grøften.

Så sa de ikke noe særlig mer. Smerten i Henriettes hjerte var nesten borte. Rødmen fra Henriks kinn hadde bleknet. Skrittene var lett. De var bare to som gikk der sammen, på veg til skolen og småpratet.

Ett stykke lenger bak hadde fem par øyne klistret seg fast i ryggene deres. Det var Lise med halen sin.

________________

Sorry Sander! Jeg fikk ikke til å flette inn noe med "Å lage mat," slik som du foreslo. Jeg hadde tenkt at de kunne si noe slikt som: "Hvilke fag liker du best, - " og så skrive om Mat & Helse og noe der om å lage mat, men så tenkte jeg at de måtte jo presentere seg for hverandre først, - og da tok det plassen. Det får bli slik i dag. Har ikke tid til mer nå. Må faktisk få gjort litt husarbeid også, og få pyntet litt til advent. Det er en skam å si, men adventsstjernen har ikke kommet frem enda. Vi var på Jæren i helgen, og jeg rakk det ikke før vi dro. Nå er det virkelig på tide at det skjer noe mer i huset enn å ta inn og ut av oppvaskmaskinen.

.....

Dagens glede:

Vi i personalet har alltid nissevenner før jul. Vi trekker hvem vi skal være hemmelig nissevenn for, og så "nisser vi i veg." To ganger har jeg fått hyggelige overraskelser på plassen min denne uken, og jeg kjenner at det gjør meg så glad! Hva jeg har gjort mot min nissevenn kan jeg ikke fortelle her. Jeg vil jo ikke røpe meg. 

Dagens røverkjøp:

Da jeg i kveld kjørte for å hente Maria og Miriam som hadde vært på besøk hos noen venner, kom Miriam med to store matposer i hendene. "Hva i all verden har du der," spurte jeg nysgjerrig. "Det er supersalg på Rema 1000, sa hun. En pakke grøt koster 1krone, 1,5liter julebrus koster 3,50, en boks pepperkaker 1krone.... " "Hvorfor det," undret jeg. "Aner ikke," svarte hun, men jeg måtte jo kjøpe litt når det var så billig." Selvfølgelig klarte heller ikke jeg å dy meg. Inn på butikken med meg, og kurven ble full. For alt dette betalte jeg 130kroner!!

Det gjorde godt å handle så billig uten å ha dårlig samvittighet for det. Selv om dette er et rent tapsprosjekt for Rema 1000, så er de så store at alt i alt så tjener de på det likevel. Det trekker kunder... Kylling Baligryte, Betasuppe og Tomatsuppe var også på supersalg. 

Dagens kalendergave:

Jeg hadde litt dårlig samvittighet for at jeg hadde kjøpt muffinsformer til jentene som jeg hadde lyst på selv, - så i dag fikk de en stor pose med sure smågodterier. Fysj og fæsj sier jeg, og kjenner sursmaken i munnen bare jeg tenker på det. De fikk ha med seg litt på tentamen. Slike dager er det lov med noe som kan få opp humøret litt eller sette hjernecellene på pause om det blir litt mye stress.

Dagens arbeid:

Rydding, rydding, rydding og rydding! Om jeg har blitt ferdig? Spørsmålet er vel heller om det er praktisk mulig å noen gang bli ferdig! Når en har tatt runden og ryddet over alt, så har det rukket å bli rot igjen der en startet. Og slik går spiralen.

Følg med på Bondekonens facebookgruppe for å få vite hva som skjer videre....