Tell dine velsignelser: Seiersplassen

Nå har jeg skrevet et lite stykke hver dag i desember. Hva er det som driver meg til å gjøre det, og hvem er det egentlig jeg skriver til?

Jeg vil svare på det siste spørsmålet først. Jeg trenger egentlig bare èn leser, og den ene er meg selv. Ved å telle velsignelsene mine, retter jeg søkelyset på alt som er godt i livet mitt. Det er så lett for å ha så mye fokus på det som er vondt og vanskelig, at en glemmer å se alt det gode en også har. Samtidig. Det ene borttar ikke nødvendigvis det andre.

Når natten nærmer seg, og jeg skal plukke meg en bukett av dagens hendelser, da er det som om jeg står foran en stor hage. Der er det både vakre blomster, ugress og tistler. Da er det litt opp til meg selv hva jeg velger å ta med i buketten min. Det jeg leter etter, det vil jeg også finne. Leter jeg etter det gode, da finner jeg det gode, og leter jeg etter det vonde, da finner jeg det vonde. Selv på de tyngste dagene, er det en liten rose å ta med seg.

Nå har jeg talt noen av mine velsignelser. Fremdeles er det mange flere. Til mer jeg ser etter, til mer finner jeg. Noen av velsignelsene jeg har tatt med her, er flyktige. Forbigående. De gir glede for en stund, og så er de borte. Noen kommer, og noen går. Også det som kan virke som det mest trygge, solide og stabile i livet, kan lett forsvinne. Bare tenk på hva mange har opplevd som følge av krigen vi nå er vitne til.

Dette leder meg inn på det første spørsmålet: Hva det er som driver meg til å skrive. Svaret er at jeg vil så gjerne vise frem, holde opp, og gjøre kjent, det absolutt eneste uforanderlige vi kan finne. Jeg trenger å få vise det frem for meg selv, ved å si: "Se her, slik er det! Det er ikke noe å lure på."

Dersom jeg ønsker å vite hva en liter melk koster, da går jeg bort dit melken står og ser etter. Står det ikke der, spør jeg en i betjeningen, og kan heller ikke de svare, så tar jeg med meg kartongen til kassen. Svaret er å finne, og når jeg har funnet det, da lurer jeg ikke lenger. Den koster det den koster. Jeg står ikke i kassen og forhandler om prisen. Vil jeg ha den, betaler jeg det den koster, tar den med meg og går.

Men prisen på melk er ikke uforanderlig. Det eneste som ikke endrer seg, er Guds Ord. Det står fast til alle tider. Dette Order rommer ufattelig mye, og det største av alt, er barnet vi venter på. Barnet som ble menneske. Han som kom og ble en av oss. Han som er prøvd i alle ting, og derfor kan ha medlidenhet med oss i all vår nød. Han som levde det livet vi var kalt til å leve, men som vi ikke kunne klare. Han som frivillig tok på seg straffen for VÅRE synder. Han som ikke bare smakte døden, men som ble forlatt av Gud, for at vi skulle kunne bli funnet av ham. Han som SEIRET og stod opp igjen. Han som for opp til himmelen, Han som går i forbønn for oss, og som gjør i stand et sted der for oss. Han som kjærlig kaller på oss og rekker sin hånd ut til frelse. Han som VIL at ALLE mennesker skal bli frelst. HAN forandrer seg ikke. HAN skifter ikke mening fra den ene dagen til den andre.

Han er den som står på seierspallen. Han står der om du vil ha ham der eller ikke, og en dag skal vi alle bøye kne for ham. I dag er dagen hvor vi kan få si til ham: "Kom inn i stallen min. Det er ikke stort og flott. Det er både mørkt, kaldt og skittent her. Trangt er det også. Det er bare krybben som er ledig, men om du kan ta til takke med slike usle kår enda en gang, da vil jeg så gjerne at du skal komme inn til meg."

Og det er til deg og meg Jesus vil komme. Han trenger ikke et palass. Akkurat slik du er, akkurat nå, er det Jesus vil møte deg. Jeg skulle så inderlig ønske at dette ikke bare ble ord for deg. Ord du kan lese og gå forbi.

Til deg som har blitt funnet av Guds store Nåde, kjære søster og bror, tenk for en lykke vi har fått del i! Og til deg som enda ikke har åpnet døren for ham som står utenfor og banker, til deg vil jeg si: Bare lukk opp!

Ja, det er dette som driver meg til å skrive. Å få vise deg litt av hvilke store velsignelser som er i vente for alle Guds barn. Det er jul! Det er høytid og glede, for barnet er kommet, og vi kan få stemme i sammen med englene:

Ja, min Jesus står øverst på seierspallen, og han er den eneste uforanderlige velsignelsen i livet mitt!